GLEMTE Å STOPPE PÅ STASJONEN

Illustrasjonsfoto: LM Arkiv/Sturla Strand

Dette er historien om hva vi morgenreisende i min pendlertid opplevde innover til Oslo da lokfører glemte å stoppe på en av stasjonene. Og lokføreren var ikke svensk. (Eller var det likevel dét han eller hun var…?)

Hauketo var ikke en stasjon der mange gikk av og på ”Mossetoget”. De fleste brukte da som nå ”Ski-lokalen”. Den som stopper på alle stasjoner mellom Ski og Oslo.

Men behovet var nå så stort at NSB et par år tidligere hadde lagt inn Hauketo som siste stasjon på ordinære avganger for strekningen Moss – Oslo – Spikkestad.

Før det, så var Kolbotn siste mulighet til å komme seg av før Oslo S. Om man altså ikke tok ”Ski-lokalen”.

DENNE MORGENEN – for oss i det nye, flotte togsettet som gikk temmelig nøyaktig på rutetid 08.00 fra Sonsveien stasjon alle arbeidsdager – ja, da skjedde det at togfører rett og slett glemte å stoppe. Nettopp på Hauketo. Og dét med god margin, for å si det sånn.

Ja, toget var kommet én kilometer eller så forbi stasjonen da det ble klart for togfører hva som hadde skjedd.

Toget stoppet, og en stemme lød snart i høyttalerne.

Togfører (som ikke er lokfører) beklaget på det sterkeste, og tilføyde for ordens skyld at kjøreledelsen på Oslo S ikke hadde gitt dem lov til å rygge tilbake til Hauketo.

Tvert imot så inntraff nå noen minutters stilleståing mellom stasjonene. Det gjaldt å komme i rutetid mot Oslo igjen.

NESTE STOPP er Ljan; den lille stasjonen der det altså bare var ”Ski-lokalen” som stoppet, vanligvis.

Og følg med nå: På Ljan fikk da de uheldige som bare skulle til Hauketo, omsider komme av toget. For så å måtte vente på første lokaltog fra Oslo som ville bringe dem tilbake.

Og de som sto på Hauketo og så at toget deres bare dundret forbi –  de måtte jo vente på neste tog fra “Ski-lokalen”.

Så innviklet kunne det bli en onsdagsmorgen i juni.

STEMMEN TIL MARIT ÅSLEIN “GIKK BAKLENGS”

Det må ellers konstateres at datasystemene ikke hadde tatt helt over, enda de nye togsettene  var spekket med dem.

Men systemene prøvde noen ganger så godt de kunne – både å ta over og å ha det moro på de reisendes bekostning.

Noen dager var det sånn at ”stemmen”, som var koordinert med inforuta i taket, den “gikk baklengs”.

Det artet seg slik at når du hadde kjørt fra Sonsveien stasjon, så sa både stemmen – som virkelig var NRKs Marit Åslein, fant vi ut – og inforuta, at ”Neste stasjon er K a m b o.”

Men det er jo Vestby, det vet vi alle.

Og så videre. Men de reisende hadde lært seg å trekke på skuldrene og ta det kult. Vi var fortsatt datateknologien overlegne, sånn sett.

Men temperaturen, som måles fortløpende, var den riktig? Det sto 10,7 plussgrader hver morgen når vi gikk ombord på Sonsveien de første dager i denne juni måned.

Eller var dette egentlig temperaturen på Kambo stasjon, siste før Sonsveien?

Ikke godt å vite. Egentlig.

But who cares? Ordentlig sommervarme skulle det visst ikke bli på en god stund dette året.

St.