H og Frp valgets store tapere i Vestby – Sp mest fram foran Rødt

Ikke før i formiddag forelå de endelige tall fra stortingsvalget 2021 – tallene som går inn i protokollen som senere, med unntak for eventuelle nødvendige omtellinger e.l. – danner grunnlaget for den formelle gjennomgang og godkjenning før resultatet går inn i valghistorien. I VESTBY KOMMUNE ble det avlagt 9917 stemmer, herav 4532 forhåndsstemmer (45,7 %). Frammøteprosent: 77,4

Sp ble en klar vinner i Vestby, med en framgang på 3,1 prosentpoeng – til 9,69. Dette plasserer Sp som Vestbys fjerde største parti foran kommunestyrevalget om to år.

Størst  – og dét  i alle fire valgkretser – ble nok en gang Ap, med en framgang på 0,9 % til 27,19.

Nest størst i Vestby – til tross for en nedgang på 4,4 % – ble igjen H, med 24,55 % av stemmene, fulgt av Frp som gikk tilbake med hele 5,2 % og endte på 10,85 %. De to partiene er “parhester” i Vestby kommunestyre.

Nest største framgang fra valget i 2017 hadde Rødt. Med 2,3 % flere stemmer enn sist, så ble det 4,61 % som resultat.

SV økte oppslutningen fra Vestby-velgerne med 1,1 % fra forrige stortingsvalg, og landet på over 7-tallet: 7,30 %.

Som i en rekke andre kommuner landet rundt, bidro Vestby-velgerne til at V endte over sperregrensen. Med 5,61 % av stemmene her, ble det en framgang på 0,7 %.

MDG er relativt godt “innarbeidet” i den sørligste av Follo-kommunene i Viken valgkrets i Akershus, og med én representant i Vestby kommunestyre. 5,14 % av  stemmene nå, er et halvt prosentpoeng bedre enn ved stortingsvalget i 2017.

Utenom H og Frp, så var det bare KrF som hadde tilbakegang i Vestby. Ikke mer enn 0,3 %, men viktigst: Vestby-velgerne gjorde at andelen KrF-stemmer lokalt falt til under 2-tallet – til 1,82 %.

KrFs nedgangstider i Vestby

Fram til starten på den relativt store “folkevandringen” til Vestby på begynnelsen av 1970-tallet, hadde KrF et relativt godt politisk fotfeste i bygda, og med betydelig forankring i både Den norske kirke og bl.a. pinsemenigheten.

Innflytterne, der de fleste kom fra urbane miljøer i Stor-Oslo, endret en god del på det politiske landskapet slik det framsto ved kommunevalgene på 70-, 80- og 90-tallet.

KrFs representasjon i styrer, råd og utvalg ble jevnt svakere, og etter hvert en kamp med “samling i bånn” for å beholde den representasjon man hadde i kommunestyret. I dag har de bare én plass der.

Valget om to år kan bli et skjebnevalg. Fallet til under sperregrensen i stortingsvalget mandag ble i kommentarer tolket og forklart opp mot den nasjonale status: Svak eller manglende organisasjonsmessig forankring i regioner utenom “de kristne beltene” sør og nordvest i landet.

Konklusjonen fra valgforskere: KrF – et av landets eldste partier – kan være på vei ut av norsk politikk på riksnivå.

(Avsluttet versjon.)