![\"\"](\"http:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2021\/02\/Sildeballett_600.jpg\")
<\/p>\n<\/p>\n
Det siste tabl\u00e5et i Son Kystkulturenters Vandreteater i 2013 b\u00f8d p\u00e5 syngende fabrikkarbeidersker som lovpriser produktene fra Soon Hermetikfabrikk.<\/span><\/em><\/p>\n En liten flokk Kopervik-jenter dro gjennom 16-17 av mellomkrigs\u00e5rene til Soon Hermetikfabrikk for \u00e5 hjelpe til i produksjonen. 11 av dem, derav hele fem s\u00f8stre Eilertsen, fant seg ektemann og satte bo i det lille ladestedet. Mindre kjent er at det ogs\u00e5 gikk en liten \u201demigrasjon\u201d den andre veien; det var sonskarer som slo ned i Kopervik.<\/strong><\/span><\/p>\n (Fra LM 28.07.13) (Republisert 17.10.23) Tekst og foto: Svein-H. Strand<\/span><\/p>\n I 1923 ble Thomas Ids\u00f8e, opprinnelig fra Stavanger, hentet fra Kopervik for \u00e5 bestyre Soon Hermetikkfabrikk, som var startet i 1916. Sammen med ham fulgte endel unge jenter fra Kopervik for \u00e5 styrke staben av fagarbeidere i Soon.<\/span><\/p>\n Behovet for arbeidskraft i fiskehermetikkindustrien varierte da som n\u00e5 med sesongen. De f\u00f8rste \u00e5rene deltok Kopervik-jentene bare i sommersesongen, i forbindelse med nedleggingen av brisling.<\/span><\/p>\n N\u00e5r leveransene av brisling stanset om h\u00f8sten, sto en igjen med produksjon av ansjos og gaffelbiter, og Kopervik-jentene vendte hjemover. Kj\u00e6restene fra Son fulgte dem ombord i Vestlandsb\u00e5ten i Moss. Det hendte nok mer enn \u00e9n gang at styrmannen m\u00e5tte jage sonskarene i land f\u00f8r avgang!<\/span><\/p>\n OVERVINTRERE<\/span><\/strong><\/p>\n Men etter hvert ble fem-seks av jentene ogs\u00e5 engasjert til produksjonen av gaffelbiter og ansjos utover h\u00f8sten og vinteren. Dette gjaldt alle Eilertsen-s\u00f8strene, eller \u201dEilertsen-jentene,\u201d som de ble kalt. De ble \u201dovervintrere,\u201d og fant seg kj\u00e6rester i Son.<\/span><\/p>\n Den aller f\u00f8rste som kom var Bertha Eilertsen. Hun ble med Ids\u00f8 som hushjelp, men fikk senere arbeid p\u00e5 fabikken. Til sommersesongen 1926 kom en annen gruppe Kopervik-jenter. Jentene kom over i varierende antall hvert \u00e5r. Noen nye kom s\u00e5 sent som i perioden 1935-1939.<\/span><\/p>\n I en normal sommersesong kunne det v\u00e6re 10-12 stykker. Noen ganger flere, andre ganger f\u00e6rre. For \u00e5 gi et bilde av hvor viktig Kopervik-jentene var for produksjonen, m\u00e5 det nevnes at fabrikken med stort og sm\u00e5tt sysselsatte mellom 60 og 70 kvinner og menn i brislingsesongen. Staben ble s\u00e5 redusert til 18 pluss noen hjelpearbeidere gjennom h\u00f8sten og vinteren.<\/span><\/p>\n FRAM TIL KRIGEN<\/span><\/strong><\/p>\n Kopervik-perioden varte helt fram til 1939-1940. Den siste som kom var trolig Gunhild Johansen (pikenavnet vites ikke).<\/span><\/p>\n Krigsutbruddet snudde opp ned p\u00e5 det meste i Son som i landet for \u00f8vrig. I tillegg hadde en utvidet automasjon n\u00e5dd bransjen, og ved Soon Hermetikfabrikk ble det installert automatisk r\u00f8ykeri og ansjosfalsemaskin.<\/span><\/p>\n Automasjon n\u00e5dde imidlertid ikke leggerskene.<\/span><\/p>\n