![\"\"](\"https:\/\/web.archive.org\/web\/20120501093856im_\/http:\/\/www.lokalmagasinet.no\/ipub\/media\/lovb1sk_600.jpg\")
Foto: Sturla Strand \u00a9 Copyright<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n
Foto: Sturla Strand \u00a9 Copyright<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n
Intervjuet ble opprinnelig publisert i gamle Vestby Avis, H\u00f8stmagasinet 1984, sammen med fotografier som ikke lenger er\u00a0 tilgjengelige i originalkopier.Intervjuet republiseres her med velvillig tillatelse fra journalist Einar Galaaen.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n
\u00a0Ekteparet Ragnhild og Alf L\u00f8vberg d\u00f8de begge i 1986.<\/em> (Fra LM 22.04.09) (Republisert 14.12.22 og 02.07.23) (Tekst: Einar Galaaen) Hukommelsen glipper av og til. Men hva gj\u00f8r vel det n\u00e5r man har to tykke b\u00f8ker med avisutklipp om sitt eget liv og en livsledsagerske som husker det meste. N\u00e5r man i tillegg kan fylle dagen med det som hjerte og hjerne brenner for akkurat n\u00e5, da er ikke 84 \u00e5r det samme som \u00e5 v\u00e6re gammel. L\u00f8vberg st\u00e5r i telefonkatalogen oppf\u00f8rt som maler. For en huseier kan det f\u00f8re til ubehaglige misforst\u00e5elser.<\/strong> Det er en hvit, flekkete malerfrakk man f\u00f8rst legger merke til n\u00e5r L\u00f8vberg \u00f8nsker velkommen i arbeidsrommet sitt med utsikt over Oslofjorden n\u00e5r h\u00f8stgule blader faller av tr\u00e6rne i den frodige og lune hagen.<\/p>\r\n Personen L\u00f8vberg f\u00e5r en fort til \u00e5 glemme antrekket. Malerfrakken blir til en detalj p\u00e5 notatblokken, stikk i strid med L\u00f8vbergs egen metode for sansing og senere skildring i farge og form.<\/strong><\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n\r\n\r\n – Jeg maler aldri det jeg ser, bare det jeg har sett. Skisseblokk bruker jeg ikke. Jeg stoler p\u00e5 hukommelsen. Dette gatebildet fra Palma, som jeg holder p\u00e5 med n\u00e5. er jeg sikker p\u00e5 gir et riktig bilde av stedet. Men mange uvesentlige detaljer har naturligvis falt bort, sier L\u00f8vberg. Hans malerier har sl\u00e5tt an. L\u00f8vberg selger godt, selv om han ikke maler for \u00e5 selge. Hvor mange malerier det er blitt gjennom et langt liv aner han ikke. Men han har ikke produsert bilder en gross.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n – Ville jeg, kunne jeg ha reist Europa rundt i min ungdom og levd av \u00e5 male bondeg\u00e5rder og selge bildet til bonden p\u00e5 g\u00e5rden. Men det var ikke det jeg ville, sier L\u00f8vberg. L\u00f8vbergs karriere begynte 6. juni 1915. Den f\u00f8rste tegningen hans henger p\u00e5 veggen i arbeidsrommet. Et forfallent lite hus, tegnet av en 16 \u00e5r gammel gutt.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n \u2666 – Far var fiolinist, men ogs\u00e5 en dyktig tegner. Han l\u00e6rte meg perspektiv og likte den f\u00f8rste tegningen min s\u00e5 godt at jeg fikk utdanne meg som maler, sier L\u00f8vberg. Etter to \u00e5r p\u00e5 tegneskole kom L\u00f8vberg inn ved Akademiet under ledelse av Christian Krogh og Halfdan Str\u00f8m.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n \u2666 Siden ble det Marcel Gromaire i Paris, utstillinger, stipendier og mange utenlandsreiser. – Wildenvey var en morsom mann. Han og jeg byttet p\u00e5 \u00e5 skrive en spalte i Stavernsposten. Der skulle vi v\u00e6re dristige. Vi skrev anonymt og hengte ut oss selv for publikum. En gang refererte jeg fra en kunstnerfest i denne spalten, som ble kalt \u201cBr\u00e5nytt\u201d. Der skrev jeg at det bare var maleren Alf L\u00f8vberg som slapp unna; han var s\u00e5 omt\u00e5ket at lensmannen ikke s\u00e5 ham.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n
Bildet til denne publiseringen er fra fotograf<\/em>
Sturla Strands arkiv fra Son-milj\u00f8et p\u00e5 1980-tallet.<\/em>
Tilretteleggelse for Lokalmagasinet.no ved Are Strand<\/em><\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n
<\/strong>
Den siste av de ekte norske bohemer, Alf L\u00f8vberg, maler fortsatt sine karakteristiske bilder, spiller piano, eller g\u00e5r tur i Son og omegn. Over jul flykter han og kona, danskf\u00f8dte Ragnhild, fra norsk vinter til mildere klima og sydlandske milj\u00f8 i Spania.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n
\u2666 – Det er f\u00e5 av oss som maler bilder som bruker tittelen kunstmaler. Vi kaller oss selv og andre for malere. En dag for noen \u00e5r siden fikk jeg en telefon fra en mann som ville ha malt huset sitt. Jeg var ikke avvisende, men da han spurte om hvor mye jeg skulle ha for arbeidet, slengte han p\u00e5 r\u00f8ret uten \u00e5 si adj\u00f8. Jeg antydet en pris p\u00e5 mellom 30 og 50 000 kroner, sier Alf L\u00f8berg med et underfundig smil.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\nMALERFRAKKEN
<\/strong><\/h5>\r\n\r\n\r\n\r\n
<\/strong><\/p>\r\n\r\n\r\n\r\nSELGER GODT
<\/strong><\/h5>\r\n\r\n\r\n\r\n
<\/strong>
\u2666 Nei, L\u00f8vberg har skapt seg en stil som g\u00e5r p\u00e5 tvers av str\u00f8mningene han har levd i. Maleriene hans st\u00e5r p\u00e5 egne bein.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\nDEN F\u00d8RSTE TEGNINGEN<\/strong><\/h5>\r\n\r\n\r\n\r\n
<\/strong><\/p>\r\n\r\n\r\n\r\nAKADEMIET ETTER TEGNESKOLE
<\/strong><\/h5>\r\n\r\n\r\n\r\n
Han ble med i bohemgjengen, og husker Wildenvey som en personlig venn.<\/strong><\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n\r\n\r\n