![\"\"](\"https:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/cropped-cropped-cropped-cropped-cropped-lmlogo-e1640691300821.jpg\")
(Publisert 30.01.24) (Fra Aksjonsgruppa) Notat vedr\u00f8rende kommunens planer om utbygging av \u00d8rajordet i Son. <\/b>Til: Medlemmene i Plan- og milj\u00f8utvalget i Vestby kommune med kopi til de som er gruppeledere for de politiske partiene i kommunen.<\/p>\n
Dato:<\/b> 22.01.2024<\/p>\n
Fra:<\/b> Aksjonsgruppa for bevaring av \u00d8rajordet (AB\u00d8)<\/p>\n
<\/p>\n
Plan- og milj\u00f8utvalget i Vestby kommune (PLM) vedtok i m\u00f8te 28.08.2023 \u00e5 sende f\u00f8lgende vedtak over til kommunestyret. Kommunestyrem\u00f8te 04.09.2023 vedtok enstemmig at saken skulle utsettes, etter forslag fra ordf\u00f8rer Tom Anders Ludvigsen (AP):<\/p>\n
AB\u00d8 har f\u00e5tt innsyn i ny dokumentasjon som utbygger har lagt til grunn for videre behandling av saken.<\/p>\n
Vi har \u00e5 anf\u00f8re at grunnlaget politikerne i Vestby er blitt forelagt, er mangelfullt og svarer ikke p\u00e5 kravene som politikerne PLM stilte i vedtak 28.8.23 og som kommunestyret enstemmig vedtok 4.09.23.<\/b><\/p>\n
<\/p>\n
Ad 1: Det er ikke gjennomf\u00f8rt nye grunnunders\u00f8kelser innenfor planomr\u00e5det i henhold til Plan- og milj\u00f8utvalgets vedtak 28.08.2023. Sikkerhetsutfordringene vedr\u00f8rende utbygging p\u00e5 \u00d8rajordet er, fra utbyggers side, p\u00e5 ingen m\u00e5te tilfredsstillende utredet.<\/b><\/p>\n
Grunnteknikk AS har laget en rapport for kvalitetssikring av tidligere utf\u00f8rt arbeid knyttet til omr\u00e5deskredfare, datert 10.10.2023. Se vedlegg.<\/p>\n
Ordlyden i oppdragsbestilling til Grunnteknikk AS fra utbygger Signaturhagen er ikke kjent, men oppdraget synes ikke \u00e5 v\u00e6re utf\u00f8rt i samsvar med hva som ble angitt i saksprotokoll fra m\u00f8te i Plan- og milj\u00f8utvalget 28.08.2023. If\u00f8lge saksprotokoll forutsettes gjennomf\u00f8ring av nye grunnunders\u00f8kelser innenfor planomr\u00e5det f\u00f8r planforslaget endelig vedtas. Det er opplyst i notatet at Grunnteknikk AS ikke har inspisert \u00d8rajordet – med andre ord at vurderingene deres bare har v\u00e6rt utf\u00f8rt som skrivebordsarbeid.<\/p>\n
Det er ikke utf\u00f8rt nye grunnunders\u00f8kelser, og h\u00e5ndtering av grunnforholdsproblematikk kan synes generelt overfladisk.<\/b> Det gjelder s\u00e6rlig hvordan stabilitet kan p\u00e5virkes av erosjon i elveleie og langs elvebredder, som igjen er p\u00e5virket av v\u00e6rforhold (som ekstremv\u00e6r). Grunnteknikk AS har bare verifisert og kvalitetssikret at tidligere grunnunders\u00f8kelser er i tr\u00e5d med NVEs kvikkleireveileder 1\/2019.<\/p>\n
Sikkert svar p\u00e5 om planlagt bebyggelse p\u00e5 \u00d8rajordet trygt kan opparbeides forutsetter grundigere unders\u00f8kelser og vurderinger enn hva som tidligere er utf\u00f8rt og som er godkjent av Grunnteknikk AS.<\/p>\n
Begrunnelse for denne konklusjonen er gitt i vedlagt notat fra ingeni\u00f8rgeolog Asbj\u00f8rn Halvorsen, p\u00e5 oppdrag av AB\u00d8.<\/p>\n
Vi minner ogs\u00e5 om Vestbys kommunedelplan for klima og energi 2018-2029,<\/a> vedtatt 12.02.2018. Her understreker kommunen sitt eget ansvar knyttet til sikkerhet og risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyser (ROS-analyser) innenfor geografiske omr\u00e5der relatert til klimaendringer:<\/p>\n \u00abPrognosene for endringer i nedb\u00f8r og temperatur, samt hendelser i kommunen og Norge generelt de siste \u00e5rene, gj\u00f8r at det er n\u00f8dvendig \u00e5 jobbe med klimatilpasning p\u00e5 lokalt niv\u00e5. Det jobbes med utarbeidelse av helhetlig ROS for Vestby kommune. I denne ROS-analysen skisseres en rekke ulike scenarier for hendelser i Vestby, og et av disse er storm i Indre Oslofjord. ROS-analysen avdekker risiko knyttet til klimarelaterte hendelser. ROS-analysen peker ogs\u00e5 p\u00e5 en rekke konsekvensreduserende tiltak, blant annet at kommunen m\u00e5 tilpasse seg klimaendringene og integrere arbeid med dette i planarbeid og kommunale ansvarsomr\u00e5der. Dette omfatter ogs\u00e5 at det b\u00f8r gj\u00f8res en vurdering av kvaliteten p\u00e5 eksisterende reguleringsbestemmelser, sett i lys av varslet havniv\u00e5stigning med stormflo.\u00bb<\/i><\/p>\n Stortingsmelding 26 Klima i endring \u2013 sammen for et klimarobust samfunn (2022\u20132023)<\/a> viser til at klimaet er i endring og at konsekvensene rammer hele samfunnet. I denne stortingsmeldingen presenteres innsats og tiltak for \u00e5 forberede og tilpasse natur og samfunn til klimaendringene, og skape et klimarobust samfunn.<\/p>\n P\u00e5 side 64 vises det spesifikt til bevaring av elvesletter, som \u00d8rajordet: \u00abDet finnes flere naturbaserte l\u00f8sninger som kan v\u00e6re egnet til \u00e5 redusere flom- og skredrisiko og samtidig bedre milj\u00f8tilstanden i vassdrag. Den viktigste metoden er god arealforvaltning. Vegetasjon b\u00f8r settes igjen langs bekker og st\u00f8rre vassdrag og i bratt terreng for \u00e5 forebygge flom- og skredrisiko. Det er viktig \u00e5 bevare eller restaurere natur som blir naturlig oversv\u00f8mt og fungerer som naturlige buffere mot flom, som v\u00e5tmark og elvesletter. Effekter av ulike tiltak b\u00f8r sees i sammenheng, for eksempel innenfor et nedb\u00f8rfelt, for \u00e5 vurdere hvordan man best kan utnytte arealet og samtidig ta hensyn til \u00f8kt risiko for flom og skred\u00bb.<\/em><\/p>\n Stortingsmeldingen viser eksplisitt til \u00abelvesletter\u00bb, som \u00d8rajordet.<\/p>\n AB\u00d8 kan ikke se at kommunen har tatt hensyn til intensjonen og f\u00f8ringene som er angitt i stortingsmeldingen, og heller ikke til kommunens eget ansvar knyttet til sikkerhet og risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyser (ROS-analyser) innenfor geografiske omr\u00e5der relatert til klimaendringer, slik det er nedfelt i Kommunedelplanen for klima og energi.<\/b><\/p>\n <\/p>\n Ad 2:<\/b> Rapportene beregner at om lag 5.000 biler vil passere hvert d\u00f8gn gjennom Son sentrum i sommerhalv\u00e5ret etter de planlagte utbyggingene. Dette vurderer AB\u00d8 som en formidabel og kritisk \u00f8kning av trafikken.\u00a0<\/b><\/p>\n Den siste rapporten fra Ramb\u00f8ll dokumenter ikke noe annet enn \u00e5 sammenligne de to trafikktellingene. AB\u00d8 minner om at rapporten fra 2018 avdekker en rekke kritiske forhold knyttet til \u00f8kt trafikk som f\u00f8lge av planlagte utbygginger nord for Son sentrum. Den nye rapporten lar v\u00e6re \u00e5 problematisere disse forholdene.<\/p>\n Rapporten Ramb\u00f8ll har laget p\u00e5 oppdrag av utbygger, datert 03.01.2024 konkluderer med at:<\/p>\n \u00ab\u00c5rsd\u00f8gntrafikk (\u00c5DT) i gitte snitt gjennom Son sentrum, beregnet ut fra korttidstellinger gjort i desember 2017 og november 2023 viser sm\u00e5 variasjoner i trafikkmengden. En korttidstelling vil alltid v\u00e6re forbundet med noe usikkerhet, men at resultatene fra de to tellingene er s\u00e5 like og godt innenfor tilfeldig usikkerhetsmargin gir en indikasjon p\u00e5 at beregnet \u00c5DT basert p\u00e5 de gamle tellingene fra 2017 ligger p\u00e5 et ok niv\u00e5.\u00a0<\/i>Forskjell p\u00e5 gammel og ny telling vil gi helt marginale og neglisjerbare utslag p\u00e5 kapasitet og trafikksikkerhet i vegnettet. Konklusjonene fra trafikkanalysen i 2018 er derfor styrket av de nye trafikktellingene.\u201d<\/i><\/p>\n Rapporten er basert p\u00e5 tidligere rapport fra Ramb\u00f8ll, datert 26.01.2018, som omfatter trafikkanalyse av de samlede trafikale konsekvensene av en rekke utbygginger nord i Son, herunder \u00d8rajordet.<\/p>\n Denne rapporten viser til at kommunens planlagte utbygginger nord for Son vil medf\u00f8re en trafikkvekst p\u00e5 2.150 bilturer i d\u00f8gnet gjennom Son. Over brua i Son med 215 bilturer i makstimen i et gjennomsnittsd\u00f8gn. Og 2.360 bilturer i d\u00f8gnet med 236 bilturer i makstimen for et sommerd\u00f8gn.<\/p>\n AB\u00d8 har tidligere vist til en rekke usikkerhetsmomenter knyttet til rapporten fra 2018. Dette gjelder blant annet \u00e5rsvariasjoner <\/b>i trafikkst\u00f8rrelsen. Som det fremg\u00e5r av rapportene, er Son et omr\u00e5de der \u00e5rsvariasjonene i trafikk er st\u00f8rre enn de fleste andre steder i landet.<\/p>\n Vi er s\u00e6rdeles kritiske til at trafikkanalysen er basert p\u00e5 m\u00e5linger relatert til vinterm\u00e5nedene november, desember og januar. Son er \u00e5 anse som Oslofjordens siste og eneste «s\u00f8rlandsby» med tilh\u00f8rende kritisk trafikkmengde i sommerm\u00e5nedene.<\/p>\n Trafikktellingen i 2018 ble foretatt i andre uke av desember, mens den siste m\u00e5lingen i 2024 ble foretatt i f\u00f8rste uke av januar. Dette er en tid p\u00e5 \u00e5ret med minst trafikk gjennom Son. I sommerhalv\u00e5ret \u00f8ker trafikken drastisk og mangedobles. Estimatene Ramb\u00f8ll har tatt h\u00f8yde, gir et tallsnitt p\u00e5 1,8 i sommerhalv\u00e5ret. Tallet er satt etter sammenligninger med trafikken i Hvaler, Tj\u00f8me og Spangereid. Sammenligningstallene er sv\u00e6rt usikre og sier ingenting om lokale trafikale utfordringer. I Son gjelder dette s\u00e6rlig gjennomgangstrafikken i Son sentrum, men ogs\u00e5 broen (bere \u00e9n bil i bredden) over S\u00e5naelva.<\/p>\n Rapportene har ikke tatt h\u00f8yde for \u00f8kt trafikk som f\u00f8lge av oppstarten av den nye b\u00e5tfabrikken til Gold Fish, p\u00e5 vestsiden av S\u00e5naelva. Fabrikken har ogs\u00e5 gjort beslag p\u00e5 en st\u00f8rre del av den opprinnelige opplagsplassen til Sonskilen B\u00e5thavn ved bygging – noe som f\u00f8rer til at private b\u00e5ter m\u00e5 fraktes med bil til og fra Sonskilen B\u00e5thavn som f\u00f8lge av begrenset opplagsplass i vinterhalv\u00e5ret.<\/p>\n Hverken veien gjennom Son eller brua over S\u00e5naelva er dimensjonert for \u00f8kt trafikk av dette omfanget. Flaskehalsen gjennom Son sentrum vil medf\u00f8re fremtidige k\u00f8dannelser og stans i trafikken<\/b>. Dette har store milj\u00f8messige konsekvenser, men utgj\u00f8r ogs\u00e5 en stor risikofaktor for trafikanter og ikke minst fremkommelighet for redningskj\u00f8ret\u00f8y og kollektivtrafikk<\/b>. Vi minner om brannfaren knyttet til den tette trehusbebyggelsen og viktigheten av god fremkommelighet for redningskj\u00f8ret\u00f8y.<\/p>\n Ramb\u00f8ll viser til at broa utgj\u00f8r en fremtidig flaskehals hvor det kan oppst\u00e5 fremtidige k\u00f8dannelser, og foresl\u00e5r trafikklys som et avb\u00f8tende tiltak<\/b>. Dette kan ogs\u00e5 f\u00f8re til redusert fremkommelighet for busstrafikken, eller at Ruter ikke kan kj\u00f8re over brua og benytte snuplassen ved \u00d8rajordet. I s\u00e5 fall vil dette bety redusert kollektivtilbud for beboerne<\/b> i det planlagte byggefeltet p\u00e5 \u00d8rajordet og beboere nord i Son.<\/p>\n Ad 3:<\/b> Utredningene og kartlegging som skal gi anbefalinger og betingelser med hensyn p\u00e5 fremmede arter, skadegj\u00f8rere og egenskapene til jorda f\u00f8r en eventuell flytting av matjord er mangelfulle og ikke tilfredsstillende.<\/b> Dette gjelder s\u00e6rlig forhold knyttet til flytting av matjord og bevaring av produksjonskvalitet.\u00a0<\/b><\/p>\n Swaco Norge AS har laget en matjordplan ved regulering p\u00e5 oppdrag av utbygger, datert 03.01.2024.<\/p>\n If\u00f8lge Swaco\u2019s rapport er det registrert floghavre og h\u00f8nsehirse p\u00e5 omr\u00e5det. Dette gir en del begrensninger i muligheter for flytting av matjord <\/b>iht. Forskrift om floghavre \u00a7 8. H\u00f8nsehirse er hittil ikke regulert, men har vel s\u00e5 stort skadepotensial for landbruk som floghavre og vil derfor kunne gi begrensninger ved flytting av matjord.<\/p>\n Rapporten inneholder en beskrivelse av planens ber\u00f8rte arealer med dyrka mark og alternativer ved h\u00e5ndtering. Det er ogs\u00e5 gitt en generell beskrivelse ved eventuelt reetablering av matjord dersom dette skulle v\u00e6re aktuelt. F\u00f8r igangsettelse for flytting av dyrkamark, skal det utf\u00f8res en jordsmonnskartlegging, og anbefalinger fra denne m\u00e5 f\u00f8lges. Matjordplanen m\u00e5 godkjennes av Follo Landbrukskontor.<\/p>\n Rapporten gir to anbefalte alternativer til h\u00e5ndtering av matjord<\/b>. Det ene er at matjorden blir benyttet til nydyrking eller til forbedring av jordsmonn p\u00e5 en annen eiendom innad i kommunen. Det andre alternativet er at matjorda blir benyttet som ressurs p\u00e5 egen tomt. Uavhengig av alternativene for benyttelse av matjord, vil prosjektet p\u00e5se at det vil bli etablert et omr\u00e5de for nydyrking i Vestby kommune i samme st\u00f8rrelse som areal ber\u00f8rt av planomr\u00e5det.<\/p>\n Swaco viser til rapport fra BioFokus (2018-20) Kartlegging av naturverdier i tre reguleringsomr\u00e5der i Vestby kommune.<\/i><\/a><\/p>\n Rapporten fastsl\u00e5r at det er registrert edell\u00f8vskog med h\u00f8y biologisk kvalitet i nordvestlig hj\u00f8rne av jordet. Denne, sammen med kantsonen i nord\u00f8stlige hj\u00f8rnet, skal bevares og tas hensyn til.<\/p>\n Av svartlistede og fremmede arter er det i samme rapport registrert; Skvallerk\u00e5l og Fagerfredl\u00f8s innenfor tiltaksomr\u00e5det. Sistnevnte er klassifisert med sv\u00e6rt h\u00f8y risiko (SE).<\/p>\n Det rapporten fra Swaco ikke nevner, er at kartleggingen av naturverdiene i rapporten fra BioFokus ikke omhandler det aktuelle reguleringsomr\u00e5det hvor \u00d8rajordet inng\u00e5r. <\/b>Derimot omhandler rapporten de tre omr\u00e5dene som er plassert henholdsvis utenfor Vestby sentrum, langs Erikstadveien og ved Kol\u00e5s.\u00a0<\/b><\/p>\n At utbygger likevel velger \u00e5 legge til grunn den nevnte rapporten, viser med all tydelighet at Vestby kommune og utbygger ikke har foretatt n\u00f8dvendig og lovp\u00e5lagt kartlegging av det aktuelle planomr\u00e5det p\u00e5 \u00d8rajordet.<\/b><\/p>\n AB\u00d8 vil ogs\u00e5 nevne at Stiftelsen BioFokus i 2017, p\u00e5 oppdrag fra Frost Utvikling, foretok en kartlegging av et 40 dekar stort omr\u00e5de i Son for biologiske kvaliteter. Dette var spesielt knyttet til Saltbuveien og omr\u00e5det rundt. Det ble gjort flere funn av r\u00f8dlistearter b\u00e5de karplanter og biller. Ikke minst den lille er sommerfuglen Humlevikler<\/em>. Dette er en sv\u00e6rt sjelden art i Skandinavia, og i Norge er den registrert bare i Son. Tilsvarende unders\u00f8kelser er ikke gjort i omr\u00e5dene rundt \u00d8rajordet og langs S\u00e5na.<\/p>\n I f\u00f8lge Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)<\/a>\u00a0\u2013 lov av 19. juni 2009 nr. 100, som er den mest sentrale loven innen naturforvaltning har offentlige myndigheter og private en aktsomhetsplikt overfor naturmangfold ved utbygging. \u00a7 6 oppstiller en generell aktsomhetsplikt overfor naturmangfold, som gjelder for b\u00e5de offentlige myndigheter og private. De s\u00e5kalte \u00abmilj\u00f8rettslige prinsippene\u00bb i \u00a7\u00a7 8 til 12 omfatter kunnskapsgrunnlaget (\u00a7 8), f\u00f8re var-prinsippet (\u00a7 9).<\/p>\n AB\u00d8 mener at Vestby kommune i dette tilfellet ikke har gjort nok for \u00e5 oppfylle intensjonen og kravene i Naturmangfoldloven \u2013 og dermed bryter loven.<\/b><\/p>\n Vi minner ogs\u00e5 om Vestbys kommunedelplan for klima og energi 2018-2029<\/a>, der \u00abVestby kommune skal bidra til at jord- og skogbruket i kommunen kan opprettholde og utvikle produksjonen av mat, dyrefor og trevirke med b\u00e6rekraftige og klimavennlige driftsmetoder.\u00bb<\/p>\n Norge har gjennom FNs naturavtale<\/b> fra 2022 forpliktet seg til \u00e5 verne 30 prosent av naturomr\u00e5dene innen 2030. Endringer i bruk av jord og land er blant de st\u00f8rste truslene mot naturmangfoldet. Dette er en avtale heller ikke Vestby kommune kan v\u00e6re likegyldig til. <\/b>En naturlig konsekvens av avtalen vil v\u00e6re \u00e5 bevare \u00d8rajordet som jordbruksomr\u00e5de.<\/p>\n Regjeringen har signalisert at den vil sette natur som en ramme for all politikk. I \u00e5r legger Regjeringen fram en stortingsmelding om hvordan Norge vil f\u00f8lge opp den globale naturavtalen. Dette blir en nasjonal handlingsplan for natur. Samtidig lanserer Regjeringen en kommunesatsing med st\u00f8tte til \u00e5 gjennomf\u00f8re planvask av arealplaner og generelt styrke naturmangfoldet.\u00a0<\/b><\/p>\n AB\u00d8 mener at kommunen ikke har ivaretatt hensynet til vern av natur og naturmangfold innenfor planomr\u00e5det, slik kommunen er forpliktet iht kommunale, nasjonale og internasjonale planer, lover, regler og avtaler.<\/p>\n Vestby kommune er i dag forpliktet til \u00e5 gjennomf\u00f8re<\/b> en grundig planvask. <\/b>Dette innbefatter ogs\u00e5 planvask av arealdelen i kommuneplanen f\u00f8r denne godkjennes. En naturlig konsekvens av dette vil v\u00e6re at planomr\u00e5det \u00d8rajordet tilbakef\u00f8res til jordbruksareal og at planene om bygging av boliger skrinlegges.<\/p>\n AB\u00d8 er ikke mot boligutbygging i kommunen, men skulle \u00f8nske at man valgte steder som gjorde mindre inngripen for mennesker, jorda, naturmangfold og som tok hensyn til risiko knyttet til klimaendringer. Vi minner ogs\u00e5 om Sons unike milj\u00f8messige, kulturelle og historiske verdi og arv, og at Fylkeskommunen har vedtatt og gitt indre Son status som verneverdig. Planomr\u00e5det \u00d8rajordet og nedre del av S\u00e5naelva med dens bredder og elveslette er en del av denne arven og m\u00e5 derfor bevares.<\/p>\n Vi hilser med glede kommunens fellesstrategi for jordvern med Follokommunene. Det hadde v\u00e6rt fint om politikerne kunne vedta arealn\u00f8ytralitet slik Nordre Follo har gjort i sin kommuneplan. Vi har ogs\u00e5 lest oss igjennom temaplanen for Naturmangfold som kommunen har lagt ut p\u00e5 sine hjemmesider. Sistnevnte er sv\u00e6rt viktig, slik vi ser det, og ikke minst sett i lys av NRK sitt fokus p\u00e5 naturvernsp\u00f8rsm\u00e5l det siste halv\u00e5ret. Med nedhogst av urskog, flathogst, nedbygging av matjord og drastisk nedgang av ulike arter.<\/p>\n Vi kjenner til flere utsatte arter i og rundt S\u00e5na-vassdraget som burde v\u00e6rt kartlagt bedre enn det er i dag. Dette gjelder ogs\u00e5 arter i og rundt overgang sj\u00f8 til elv, slik at brakkvannsomr\u00e5det med sitt artsmangfold kan leve videre. Fuglelivet, (herunder skarv og hegre) som fikk d\u00e5rligere levek\u00e5r ved etableringen av golfbanen, og kultivering av naturen rundt, har flyttet seg til jordene og langs ved S\u00e5na.<\/p>\n