![\"\"](\"https:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/familie-dame-barn-pc.jpg.thumb_.768.768.jpg\")
<\/p>\n<\/p>\n
Mor viser datter hva en Pc kan brukes til – for store og sm\u00e5. <\/em>(Illustrasjonsfoto\/stock.exchng)<\/p>\n (Publisert 20.05.24) (Redigert fra wikipedia, del 2) Mange spr\u00e5k, inkludert norsk, har b\u00e5de kj\u00f8nnsspesifikke ord og kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale ord, der det spesifikke kan v\u00e6re deskriptivt<\/em>. Et eksempel er «bror» og «s\u00f8ster». Begge refererer til en unik posisjon. Det vil si at det kan v\u00e6re flere br\u00f8dre og s\u00f8stre; men posisjonen i slektstreet er gitt og angir kj\u00f8nn.<\/strong><\/p>\n SAMTIDIG har vi ordet «s\u00f8sken» som ogs\u00e5 plasserer personen p\u00e5 rett sted, men som ikke tar hensyn til kj\u00f8nn. Det samme gjelder «fetter» og «kusine» innenfor\u00a0 betegnelsen «s\u00f8skenbarn». P\u00e5 norsk strekker muligheten for kj\u00f8nnsangivelse seg utover til s\u00f8skenbarn.<\/p>\n