{"id":24491,"date":"2024-06-03T20:53:12","date_gmt":"2024-06-03T18:53:12","guid":{"rendered":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=24491"},"modified":"2024-06-03T20:55:32","modified_gmt":"2024-06-03T18:55:32","slug":"blant-de-forste-norske-som-levde-av-a-vaere-forfatter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=24491","title":{"rendered":"Blant de f\u00f8rste norske som levde av \u00e5 v\u00e6re forfatter"},"content":{"rendered":"
\n
\"\"
Tegning av Nils Kj\u00e6r. (LM Arkivfoto)<\/figcaption><\/figure>\n

(Publisert 03.06.24) (Redigert fra no.wikipedia) Nils Kj\u00e6r (f\u00f8dt 11. september 1870 i Holmestrand<\/a>, d\u00f8d 9. februar 1924) var forfatter, essayist og litter\u00e6r kritiker. Han var en av de f\u00f8rste i norsk litteraturhistorie som levde av forfatterskapet sitt uten \u00e5 ha fast yrkesmessig tilknytning noe sted.<\/strong><\/p>\n<\/div>\n

\n
\n
\n
\n

Kj\u00e6r vokste opp i Holmestrand som s\u00f8nn av skipper Nils Henrik Kj\u00e6r (1833\u20131873) og Christine Smestad (1837\u20131915), og ble gift i 1896 med l\u00e6rer og oversetter Fredrikke Margrete \u00abMaggen\u00bb Dons<\/a> (1872\u20131956).<\/p>\n

I 1893 stiftet han, sammen med Erik M\u00f8inichen Lie<\/a> og Jens Thiis<\/a> Den norske Forfatterforening<\/a>.<\/p>\n

Kj\u00e6r var en hyppig gjest p\u00e5 en rekke av Kristianias kaf\u00e9er. Kretsen rundt Kj\u00e6r ble kalt \u00abetter-bohemene\u00bb. Han mest kjente verk er skuespillet Det lykkelige valg<\/i> fra 1913, en satirisk komedie om m\u00e5lsaken, avholdssak, bedehuskristendom og politisk spill.<\/p>\n

Kj\u00e6r er ellers kjent for sine skarpsindige epistler, k\u00e5serier og reisebrev, i tillegg til sine mange litteraturkritikker i hovedstadsavisene. Han fikk tilnavnene \u00abHuggormen\u00bb og \u00abGullpennen\u00bb, og var en kjent person i sin samtid.<\/p>\n

Kj\u00e6r d\u00f8de i sitt hjem \u00abPj\u00e5ken\u00bb i Son, 52 \u00e5r gammel.<\/p>\n

Finn Hald leser «Julibrev fra Son»:[1]<\/a><\/p>\n

<\/span>Carl N\u00e6rup:<\/span><\/h2>\n\n\n\n\n
Nils Kj\u00e6r har aldri pr\u00f8vd \u00e5 hevde sig ved sin tyngde og kvantum, den dystre, sakelige videnskabelige grundighet synes ikke \u00e5 v\u00e6re hans m\u00e5l, hvad han s\u00f8ker og finner er kvalitet, det er kvintessensen, det ferdigformede og fullkomne, en svunnen sommers eventyr- og lykkestemning, dens sol og sang og duft, samlet i sum, utkrystet og krystalisert, p\u00e5 et par sider skj\u00f8nn og sindig prosa, hundrede dagers velv\u00e6re og velbefinnende, sm\u00e5 bekymringer og store tilfredsheter, sublimert og koncentrert til et lite ordspillende, farvefunklende, billedglitrende, yppig facittert og tilslepet essay.Han var v\u00e5rt sprogs f\u00f8rste skribent, gullpennen, mesterh\u00e5nden, den fullkomne artist, den f\u00f8dte poet og ordkunstner, som allerede i begynnelsen skrev bedre enn de andre og siden til stadighet bedre enn de beste.<\/td>\n<\/tr>\n
(Fra vennen Carl N\u00e6rups nekrolog)<\/em><\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

 <\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n

\n
<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n
\n
\n
\n
\n
<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n