![\"\"](\"http:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/andrea-renser-garn.jpg\")
<\/p>\n<\/p>\n
Det f\u00f8rste garnet er tatt opp. Ikke mye \u00e5 rope hurra for, konstaterer Vasco. Kameraten Andrea tar ut skjell og sm\u00e5 skalldyr fra et av garnene. <\/span><\/em>Foto: Svein-H. Strand \/ digitalisert fra dias <\/span><\/span><\/p>\n Vasco kom som avtalt denne morgenen og banket p\u00e5, presis klokka seks, smilende lastet med kruttsterk espresso. \u2013 Due, signore! To kopper \u2013 ned med dem; ingen frokost f\u00f8r vi er tilbake! <\/span>Her skulle man v\u00e6re v\u00e5ken og skjerpet, og vi m\u00e5tte straks avg\u00e5rde til fiskeb\u00e5ten f\u00f8r morgenen ble formiddag. <\/span><\/span>Garn ventet p\u00e5 \u00e5 bli trukket! Vasco biv\u00e5nte smilende espressoens virkning p\u00e5 meg, allerede etter halvannen kopp. Basta!<\/em><\/span><\/p>\n (Tidl. publisert 21.03.21)<\/p>\n Det hadde seg s\u00e5nn at familien v\u00e5r i 1977 leide en leilighet i Castiglione della Pescaia, rett over gata for pensjonatet der Vasco regjerte og vi spiste alle v\u00e5re m\u00e5ltider. Under middagen kvelden f\u00f8r hadde jeg tatt imot hans spontane invitasjon til \u00e5 bli med i barca-en hans.<\/span><\/p>\n N\u00e5 da. Avanti \u2013 til havna i Castiglione della Pescaia!<\/span><\/p>\n S\u00e5 sitter jeg en eventyrlig vakker julisommermorgen bakerst i en enkel, velbrukt \u00e5pen fiskeb\u00e5t mens den donk-donk-donker oss nordover langs det kanskje vakreste av den vakre Toscana-kysten. Vasco, kameraten Andrea og jeg.<\/span><\/strong><\/p>\n Jeg ser flatt land og pinjeskoger f\u00f8r de slake \u00e5sene p\u00e5 Maremmaen overtar et stykke bak. <\/span><\/p>\n Knapt et vindpust er \u00e5 kjenne, og den totale morgenstillhet hersker da vi passerer hotel Riva del Sole med svensk dominans. Ikke engang en tidlig svensk morgenbader er \u00e5 se.<\/span><\/p>\n Det snakkes lite og dempet i b\u00e5ten. Vasco Palmieri st\u00e5r ved roret og har kj\u00f8rt i samme \u00e6rend utallige ganger f\u00f8r. L\u00f8nnsomhetsmarginene p\u00e5 hans pensjonat er sm\u00e5 – og sesongen for mer enn innkvartering p\u00e5 rommene, pluss litt frokost, er fire m\u00e5neder kort selv her i Midt-Italia.<\/span><\/p>\n Litt matauk til kj\u00f8kkenet m\u00e5 til. Men hvor mange ganger har barcaen tatt ham til garnene p\u00e5 en gryende dag som denne, tro?<\/span><\/p>\n Vi n\u00e6rmer oss karakteristiske Le Rochette. En liten middelalderborg med t\u00e5rn kneiser p\u00e5 den store klippens h\u00f8yeste punkt.<\/span><\/p>\n Dunk-dunk. Og s\u00e5: Punta Ala! Regionens lekre havsresort med serviceanlegg, villaer og leilighetstilbud for de velbesl\u00e5tte. Her huserer n\u00e5 Roger Moore med sin italienske madam, og han er som snarest observert p\u00e5 handletur med bil i Castiglione.<\/span><\/p>\n \u2013 Kommer vi snart til garnene, Vasco?<\/span><\/em><\/p>\n Vasco peker i retning Capo Civinini med enda en morgentom strand innenfor. Nordvest utenfor der ser vi snart b\u00f8yene. Andrea gj\u00f8r seg klar; tar p\u00e5 seg sitt fargerike, lettstelte fiskeforkle.<\/span><\/p>\n Vi er nesten halvveis til Follonica, Grosseto-regionens nordligste by. Garnene er skuffende tomme for det viktigste \u2013 st\u00f8rre fisk \u2013 men her er da litt av diverse sm\u00e5saker til supper og kraft.<\/span><\/strong><\/p>\n Jeg vil ikke dumme meg ut og sp\u00f8rre hvorfor garnene settes s\u00e5pass langt nordover. De vet nok hva de gj\u00f8r, og at havet \u2013 selv p\u00e5 gode fiskeplasser \u2013 ikke alltid byr p\u00e5 den gode fangst.<\/span><\/p>\n P\u00e5 hjemveien har vi litt bris i en formiddag som n\u00e5 veldig raskt blir varmere.<\/span><\/p>\n Klokka er bare 10 og en fristende frokost st\u00e5r p\u00e5 bordet da jeg smilende slutter meg til familien. Det blir en lang dag for meg. Etter frokost skal vi g\u00e5 den korte veien gjennom de gamle gatene ned til den finkornete stranda p\u00e5 Bagno Laura for \u00e5 ha v\u00e5re soltimer og kj\u00f8le oss ned i det klare vannet.<\/span><\/p>\n