{"id":26727,"date":"2025-03-17T23:16:16","date_gmt":"2025-03-17T22:16:16","guid":{"rendered":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=26727"},"modified":"2025-03-17T23:16:16","modified_gmt":"2025-03-17T22:16:16","slug":"solveig-lystad-viktig-og-beskjeden-motstandskvinne","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=26727","title":{"rendered":"Solveig Lystad – viktig og beskjeden motstandskvinne"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a><\/p>\n\n\n\n
Solveig Lystad, gift Johansen, f. 23.03.1916, d. 22.01.2000, med ballblom i favn. Faren, Parelius Lystad, var fra husmannsplassen Straum ved Fustvatnet i Vefsn. Bildet er tatt ca. 1955 og gitt av datteren Siv.<\/em><\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

(Publisert 17.03.25) Norges krigshistorie er f\u00f8rst og fremst blitt viet mennene. Mindre kjent er det at blant motstandsfolkene var det ogs\u00e5 ogs\u00e5 mange kvinner som gjorde motstandsarbeid side om side med menn. Mange av disse kvinnene fikk verken \u200emedalje eller annen heder.\u00a0<\/strong><\/p>\n

En av dem er Solveig Lystad (f\u00f8dt 23. mars 1916 i Arendal, d\u00f8d 22. januar 2000 i Oslo). Hun var aktiv i motstandsarbeid under andre verdenskrig, og satt b\u00e5de p\u00e5 Grini i Oslo og i Ravensbr\u00fcck, Tyskland.<\/p>\n

Solveig vokste opp med foreldre og tre s\u00f8sken. Faren, Parelius Lystad, var fra husmannsplassen Straum ved Fustvatnet i Vefsn. Han var eldste s\u00f8nn i en s\u00f8skenflokk p\u00e5 ti.<\/p>\n

Moren, Johanna Kristine Lystad, var fra Arendal. Hun var enebarn. Johanna Kristine giftet seg med Ivar Hagbart Johansen i 1957. Paret fikk datteren Siv (f. 1958).<\/p>\n

Da Lystad reiste til Australia sammen med tidligere motstandsfolk i 1990, ble hun tatt ut fra paraden. Fordi «det ikke s\u00f8mte seg» \u00e5 ha kvinner med i en prestisjefylt parade p\u00e5 ANZAC-dagen som er 25. april.<\/em><\/p>\n

Lystad kom til Grini i juli 1942 og ble fange nummer 3597. Hun jobbet som nykommer i vaskeriet.<\/p>\n

HARD MEDFART FIKK HUN i Ravensbr\u00fcck, med fangenummer 24139. Da hun ble frigitt, veide hun 36 kilo fordelt p\u00e5 sine 161 cm.<\/p>\n

Lystad fikk i 1999 tilkjent erstatning fra Siemens p\u00e5 5000 DM (da om lag 22\u00a0000 kroner) som kompensasjon for at hun under sitt krigsfangenskap arbeidet i Siemensfabrikken i Ravensbr\u00fcck.<\/p>\n

28. mars 2001, \u00e5ret etter at hun d\u00f8de, kom erstatningen fra den tyske stat, den ogs\u00e5 p\u00e5 5000 DM. Datteren Siv overf\u00f8rte umiddelbart bel\u00f8pet til Norges R\u00f8de kors.<\/p>\n

Pensjonert oberst Britt Tove Berg Brestrup brukte egne midler til \u00e5 gi ut boka om Solveig Lystad i 2020; Usynlig i krig og fred. Motstandskvinnen Solveig Lystad<\/i>.<\/p>\n

Boka beskriver den introverte og tause kvinnen som mente hun bare gjorde det enhver ville ha gjort. Kvinnen som underkommuniserte sin egen krigsinnsats. Og som fikk Deltakermedaljen sendt i posten 50 \u00e5r etter krigen.<\/em><\/p>\n

Ingen seremoni, ingen reell hyllest av \u00e5 drive den farlige motstanden som sendte henne til tortur, fangenskap p\u00e5 Grini og s\u00e5 til kvinneleiren Ravensbr\u00fcck.<\/p>\n

HUN BLE BISATT 27. januar 2000 fra Vestre Aker kapell i Oslo, med bare f\u00e5 personer til stede.<\/p>\n

(Kilde: no.lokalhistoriewiki)<\/p>\n

 <\/p>\n