(Publisert 27.04.25 Endret 10:37) Pavens sykdom, d\u00f8d og begravelse har v\u00e6rt en toppsak i nyhetene, og preger mange av oss uansett trosretning. Ikke minst i Moss, med mange katolsk troende. Fra 1. januar 1989 ble St. Mikael kirke i Moss en selvstendig menighet, for katolikker i \u00d8stfold (Moss, Rygge, R\u00e5de, V\u00e5ler og Hob\u00f8l) og Akershus (Vestby: Son og H\u00f8len).<\/p>\n
St. Mikael er en katolsk soknekirke. Den ble innviet 29. september 1998 i et tidligere banklokale i en bygning i R\u00e5dhuskvartalet. Kirken erstattet kapellet som St. Mikael menighet hadde brukt siden opprettelsen i 1989. <\/p>\n
Altertavlen er et kunstverk skapt av Marek Sobocinski og framstiller korsfestelsen, med Jomfru Maria og Johannes under korset. Han har ogs\u00e5 designet kirkebenkene, alteret, sokkelen for tabernakelet, d\u00f8pefonten og kirkens korstoler. <\/p>\n
I skipets to sider finner vi en mesanin som rommer et orgel og et kor. Langs veggen er det fem veggmalerier malt av Ewa Maria Sobocinska. Motivene p\u00e5 maleriene er fem norske helgener: St. Hallvard, St. Eystein, St. Olav, St. Sunniva og St. Torfinn. <\/p>\n
Disse helgenene er enkle \u00e5 identifisere p\u00e5 grunn av attributtene og scenene fra deres liv som er framstilt. <\/p>\n
I 1983 tok prester ansvar for menighetene i \u00d8stfold. Pater Famula Omi begynte i 1980 i Halden, og i 1983 Fredrikstad sammen med Moss. <\/p>\n
Kapellet m\u00e5tte ombygges til st\u00f8rre kirkerom, noen av leilighetene til menighetslokaler. Konfirmasjon og 1. kommunion har foreg\u00e5tt i Fredrikstad. <\/p>\n
Fra 1986 begynte man i St. Mikael kapell, men etter hvert m\u00e5tte man leie andre steder, hvis det var altfor trangt. Etter pater Famula OMI kom pater Kowal OMI og han var den f\u00f8rste katolske soknepresten i Moss. <\/p>\n
30. oktober 1989 ble pater Eugeniusz Machnica OMI utnevnt som sokneprest. <\/p>\n
I begynnelsen av 90-\u00e5rene ble Jel\u00f8y kirke leid til konfirmasjoner og 1. kommunion.
\nEtter hvert ble kapellet i Ryggeveien 24 for trangt, og man m\u00e5tte begynne \u00e5 lete etter litt st\u00f8rre plass. <\/p>\n
I 1974 ble pater Johan J. van Vugt sokneprest i Fredrikstad med ansvar ogs\u00e5 for Moss. Sammen med St. Josephs-s\u00f8strene fors\u00f8kte de \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre aktiviteter utenom katekese.<\/p>\n
I 1977 fikk pater Jacob Boekemam, som prest til Fredrikstad, ogs\u00e5 ansvar for Moss. I menigheten var det flere nasjonaliteter, og det ble feiret messe b\u00e5de p\u00e5 ungarsk, kroatisk og vietnamesisk. <\/p>\n
I DISSE \u00c5RENE kommer mange vietnamesere til Moss og tar p\u00e5 alvor ansvaret for kirken. Kapellet blir mer og mer selvstendig med eget menighetsr\u00e5d, regnskap og etter hvert ansvar for driften.<\/p>\n
I 1980 kom de to Carl Borromeus S\u00f8strene st. Avita, som var menighetensassistent, og st. Gudulina. De tok ansvar for menigheten, s\u00f8kte flere medlemmer som enn\u00e5 ikke var registrert, og bes\u00f8kte familier. Da st. Gudulina reiste hjem til Nederland kom st. Christin. Men da hun fylte 75 \u00e5r, reiste ogs\u00e5 hun tilbake til hjemlandet. <\/p>\n
Deretter kom s\u00f8ster Ansgaria, som flyttet til Hamar, og til Moss kom st. Maragretho, som har gjort mye, s\u00e6rlig p\u00e5 den musikalske side. Men hun ble syk og m\u00e5tte tilbake til Nederland. <\/p>\n
I mellomtiden kom st. Puline, som fortsatt jobber i menigheten, og i 1995 st. Agnes, deretter st. Stefani. Og sist, men ikke minst, st. Adriani. De to siste har ikke vanlig jobb i menigheten, men hjelper med religionsundervisning. <\/p>\n
I dag har Carl Borromeus-s\u00f8strene det eneste klosteret p\u00e5 Jel\u00f8y i Moss.<\/p>\n
MENIGHETENS LIV<\/p>\n
Menigheten, der liturgi, diakoni, og katekese utgj\u00f8r hj\u00f8rnesteiner, er som et sammensveiset fellesskap. Katolske kristenliv, rotfestet i kirkelig praksis og spesielt i feiringen av s\u00f8ndager, gir liv og mening til deres samlinger.<\/p>\n
Mangfoldet blant menighetens medlemmer, med forskjellige bakgrunner og kulturer, gir kirken sin rike variasjon. Man ser det som deres oppgave \u00e5 verne om og fremme hver enkelts kultur, slik at det beriker og gagner fellesskapet som helhet.<\/p>\n
Som et mindretall i samfunnet, har de funnet styrke i den tette tilknytning til hverandre. Den n\u00e6re samh\u00f8righeten i menigheten gj\u00f8r det enklere \u00e5 bli kjent med hverandre, og det styrker fellesskapet.<\/p>\n
MENIGHETENS DRIFT og forvaltning er basert utelukkende p\u00e5 de enkelte medlemmene. De opprettholder alle kirkelige aktiviteter gjennom frivillige bidrag. B\u00e5de i form av \u00f8konomisk st\u00f8tte gjennom kirkebidrag og gaver ved spesielle anledninger, samt praktisk deltakelse gjennom dugnader. Denne selvforvaltningen gir en unik f\u00f8lelse av eierskap til fellesskap – og skaper en b\u00e6rekraftig modell for menighetslivet. <\/p>\n
(Redigert fra omtale i no.wikipedia)<\/p>\n
Views: 55<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
(Publisert 27.04.25 Endret 10:37) Pavens sykdom, d\u00f8d og begravelse har v\u00e6rt en toppsak i nyhetene, og preger mange av oss uansett trosretning. Ikke minst i Moss, med mange katolsk troende. … <\/p>\n