{"id":27320,"date":"2025-06-21T17:27:28","date_gmt":"2025-06-21T15:27:28","guid":{"rendered":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=27320"},"modified":"2025-06-22T02:22:57","modified_gmt":"2025-06-22T00:22:57","slug":"fra-khrono-om-journalist-utdanningen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=27320","title":{"rendered":"Se 50 \u00e5r med utdanning av journalister"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a><\/p>\n

(Publisert 21.06.25) (Opprinnelig publisert i Khrono.no 19.11.2015 – Sist oppdatert der 20.11.20) (Dette er en redigert versjon av denne.) Det \u00e5 opp\u00f8ve evne til fagkritikk var et n\u00f8dvendig element hvis utdanningen i journalistikk skulle bli noe mer enn en yrkesskole, skriver f\u00f8rsteamanuensis Birgitte Kjos Fonn i denne kronikken i anledning journalistutdanningens 50 \u00e5rsjubileum.<\/strong><\/p>\n

Den norske journalistutdanningen ble etablert som offentlig utdanning h\u00f8sten 1965. I 2015 hadde utdanningen dermed 50-\u00e5rsjubileum, noe som ble markert med seminar her ved H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 19. november. HiOA huser i dag det som var den f\u00f8rste – og som fortsatt er den st\u00f8rste – journalistutdanningen i landet.<\/p>\n

I forbindelse med 50-\u00e5rsmarkeringen har undertegnede skrevet utdanningens historie. Samtidig er det i \u00e5r 20 \u00e5r siden en offentlig fotojournalistutdanning ble etablert, ogs\u00e5 den som del av det som i 1995 het H\u00f8gskolen i Oslo (HiO). Min kollega, h\u00f8yskolelektor Anders Graver Knudsen, har skrevet et manus om fotojournalistutdanningens historie, som er redigert inn i boken 50 \u00e5r med journalisutdanning \u2013 en historie om akademiseringen av et yrkesfag.<\/p>\n

Da vi skulle g\u00e5 i gang med \u00e5 skrive utdanningens historie, var det mange temaer som pekte seg ut. Hvordan var utdanningen i en tid da avisene fortsatt brukte cicerom\u00e5l og det fantes \u00e9n tv-kanal? Hva slags studenter har s\u00f8kt seg til utdanningen opp gjennom \u00e5rene? Hvordan f\u00f8rte skoleetableringen i Oslo h\u00f8sten 1965 til knoppskyting i andre landsdeler? <\/p>\n

ALLE DISSE SP\u00d8RSM\u00c5LENE er ber\u00f8rt i boken, men det var ett sp\u00f8rsm\u00e5l som pekte seg naturlig ut, og det var akademiseringen av journalistikken. Akademiseringen, og sp\u00f8rsm\u00e5let om forholdet mellom teori og praksis, l\u00f8per som en r\u00f8d tr\u00e5d gjennom hele utdanningens historie.<\/p>\n

Journalistikk hadde alltid v\u00e6rt et yrke uten krav til utdannelse. Fram til det hovedsakelig bransjefinansierte, ett\u00e5rige Journalistakademiet ble etablert i 1951, besto tilbudet stort sett av brevkurs. I dag er det journalistutdanninger i de fleste landsdeler, og flere masterutdanninger. <\/p>\n

BARE DENNE UTDANNINGEN – her ved H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus – har over 200 studenter, egen master og 70 prosent f\u00f8rstekompetanse blant de ansatte. Akademiseringen har samtidig v\u00e6rt ul\u00f8selig knyttet til selve fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 skaffe journalistikken et faglig fundament. S\u00e5 det var derfor naturlig \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan gikk dette til?<\/p>\n

BOKEN ER ET FORS\u00d8K p\u00e5 \u00e5 finne fram noen hovedtrekk, basert p\u00e5 arkivmateriale, intervjuer, l\u00e6reb\u00f8ker, presseklipp og annen litteratur. Arbeidet er konsentrert om utdanningens formative fase. Det er naturlig \u00e5 si at dens lange formative fase g\u00e5r fram til rundt \u00e5r 2000. Da skjedde flere ting som har gjort det naturlig \u00e5 sette et skille der. At journalistikk fikk en slags endelig anerkjennelse som akademisk fag gjennom at det ble opprettet et eget hovedfag i samarbeid med Universitetet i Oslo, var sv\u00e6rt viktig. <\/p>\n

OMTRENT SAMTIDIG ble det vi i dag kjenner som Bologna-prosessen igangsatt, noe som har forandret det h\u00f8yere norske utdanningssystemet en gang for alle. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt naturlig \u00e5 sette et slikt skille for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 g\u00e5 for dypt inn i samtidstrekk vi ikke vet om vil bli st\u00e5ende p\u00e5 lengre sikt. <\/p>\n

Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt et poeng \u00e5 ikke g\u00e5 for mye inn i en periode der vi, som ansatte ved utdanningen i dag, selv har v\u00e6rt en del av. Etter \u00e5rtusenskiftet er utviklingen derfor bare skissemessig oppsummert.<\/p>\n

Prosessen med \u00e5 akademisere journalistikken har p\u00e5g\u00e5tt i alle fall siden 1960-tallet. <\/p>\n

OMSTILLINGSTID<\/strong><\/p>\n

NORSK JORNALISTSKOLE ble til i en omstillingstid for norsk presse. Det hadde v\u00e6rt mange \u00e5r med avisd\u00f8d, kringkastingen utfordret avisene, det kom ny og utfordrende teknologi. Fra pressens side ble det sagt at bransjen sto overfor store endringer, som ikke engang skjedde fra \u00e5r til \u00e5r, men fra m\u00e5ned til m\u00e5ned.<\/strong> <\/p>\n

RESULTATET BLE etter hvert at staten valgte \u00e5 yte pressen hjelp, og denne hjelpen kom b\u00e5de i form av en offentlig finansiert utdanning og noe senere i form av direkte og indirekte pressest\u00f8tte. <\/p>\n

Samtidig var det utdanningssystemet vi har i dag i st\u00f8peskjeen. Journalistskolen ble etablert noen f\u00e5 \u00e5r f\u00f8r distriktsh\u00f8yskolene, men det faktum at distrikts-h\u00f8yskolesystemet ble til, hadde stor betydning for skolens videre utvikling, og var helt klart en viktig grunn til at utdanningen ble akademisert.<\/p>\n

Allerede i Journalistakademiets tid hadde det v\u00e6rt n\u00e6re forbindelser til universitetet. Journalistakademiet var drevet av Carl Just, et kjent navn i norsk journalistikkhistorie, ikke minst fordi han var mannen bak et popul\u00e6rt brevkurs i journalistikk.<\/em><\/p>\n

CARL JUST S\u00c5 P\u00c5 universitetsverdenens kunnskap som helt avgj\u00f8rende for journalistikken. Han var opptatt av at journalistene trengte kunnskaper om statsforfatning, politisk historie, internasjonal politikk, n\u00e6ringsliv, litteraturhistorie, musikkhistorie \u2013 i det hele tatt et bredt spekter av allmenndannelse, p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5. Universitetets l\u00e6rerkrefter var viktige innslag p\u00e5 Akademiet.<\/p>\n

MEN JUST \u00d8NSKET IKKE SELV \u00e5 akademisere journalistikken. Dette kom blant annet fram da det p\u00e5 slutten av 1950-tallet var snakk om \u00e5 knytte Journalistakademiet til det nye presseforskningsinstituttet ved Universitetet i Oslo. Dette var noe Norsk Presseforbund var interessert i. <\/p>\n

Et slikt grep ville ha styrket b\u00e5de journalistikkens faglige grunnlag og dens anseelse, men det ble ikke noe av. Da presseforsknings-instituttet ble etablert i 1958, var det blitt besluttet at Akademiet skulle fortsette p\u00e5 egen kj\u00f8l.<\/p>\n

JUSTS OPPFATNING VAR at journalister m\u00e5tte l\u00e6re et bestemt sett med ferdigheter samt ha en akademisk allmenndannelse – men at journalistikk i seg selv ikke hadde noe med vitenskap \u00e5 gj\u00f8re. Han mente ogs\u00e5 at en eventuell videre spesialisering m\u00e5tte g\u00e5 veien om de eksisterende universitetsfagene.<\/p>\n

Arbeidet med \u00e5 f\u00e5 i stand en norsk journalistutdanning begynte for alvor i 1962. I nabolandene var slike utdanninger allerede i gang, og dette \u00e5ret ble filologen og journalisten Jon D\u00f8rsj\u00f8 ansatt ved Akademiet for \u00e5 lage en plan for en offentlig utdanning \u2013 p\u00e5 oppdrag fra Presseforbundet og Norske Avisers Landsforbund. <\/strong><\/p>\n

D\u00f8rsj\u00f8 laget en plan som et godt stykke p\u00e5 vei var bygd p\u00e5 det Just hadde gjort ved Akademiet. Men han s\u00e5 ogs\u00e5 utdanningen i sammenheng med det som var begynt \u00e5 bli omtalt som det nye utdanningssamfunnet, og han ga tidlig uttrykk for at journalistikk etter hvert kunne bli et universitetsfag.<\/p>\n

I 1964 satte s\u00e5 Kirke- og undervisningsdepartementet ned et utvalg for \u00e5 utrede en statlig journalistutdanning. Dette utvalget, hvor pressen var representert, bygget i stor grad sitt arbeid p\u00e5 planen til D\u00f8rsj\u00f8 og Just.<\/p>\n

I utvalget var det ett viktig stridssp\u00f8rsm\u00e5l, og det var om de ansatte ved skolen skulle ha egen tid til fagoppbygging p\u00e5 linje med de universitetsansatte. Dette gikk pressens representanter inn for, og de fikk medhold da saken kom til Stortinget. <\/p>\n

Presseorganisasjonene understreket at det var n\u00f8dvendig \u00e5 gi skolen rom til ogs\u00e5 \u00e5 bygge opp fagets teoretiske grunnlag, som ble definert som presseetikk, kildekritikk, pressehistorie, presselovgivning og -struktur \u2013 pluss internasjonal nyhetsformidling. <\/p>\n

I Stortinget ble det ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 pressens samfunnsmakt. Alt dette var viktige deler av det grunnlaget utdanningen senere ble bygd p\u00e5.<\/p>\n

Denne diskusjonen om l\u00e6rerstabens vilk\u00e5r og fagets innhold viser at b\u00e5de pressen og Stortinget allerede i 1965 s\u00e5 et slektskap mellom den kommende journalistutdanningen og universitetet. Men det var samtidig slik at ledersjiktet i presseorganisasjonene var mer positivt innstilt til akademisk utdanning enn mange journalister og redakt\u00f8rer ute i redaksjonene.<\/p>\n

UTDANNINGSSKEPSIS<\/strong><\/p>\n

Ute i yrket fantes en bred utdanningsskepsis – og akademikerskepsis. Professor i journalistikk ved H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus, Rune Ottosen, har beskrevet utdanningsskepsisen blant journalister som langt p\u00e5 vei en forsvarsstrategi, noe som hadde sammenheng med at utdanningsniv\u00e5et blant journalister var blitt s\u00e6rlig lavt etter krigen. <\/p>\n

Men utdanningsskepsisen har \u00e5penbart ogs\u00e5 v\u00e6rt en grunnleggende str\u00f8mning i journalistyrket, og det var faktisk et internasjonalt fenomen, noe kilder fra mange land, fra Sverige til USA, viser. <\/p>\n

Journalistikk ble gjerne oppfattet som et talent, en medf\u00f8dt egenskap, noe som ikke kunne l\u00e6res ved en skole. Disse synspunktene preget ogs\u00e5 diskusjonen da Norsk Journalistskole ble til.<\/strong><\/p>\n

\u00abAtt slopa\u00bb<\/p>\n

Men n\u00e5 skulle det alts\u00e5 opprettes en skole, og den skulle l\u00e6re bort journalistikk. Til tross for skepsisen, ble journalistikk etter hvert et akademisk fag. Det var en utvikling i flere faser, og den fulgte av en rekke forskjellige forhold, b\u00e5de av strukturell og faglig art. Mitt arbeid med historien har v\u00e6rt et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne ut hva disse ulike strukturelle og faglige forholdene var, hvordan de spilte sammen, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te faget utviklet seg.<\/p>\n

Utviklingen av faget krevde oppbygging av to n\u00f8ye sammenvevede sett med kunnskaper. Det handlet om \u00e5 utvikle kunnskap om hvordan faget kunne ut\u00f8ves. I tillegg var det n\u00f8dvendig med kunnskap om faget, alts\u00e5 teoretiske kunnskaper om journalistikk.<\/p>\n

Modellen som ble lagt til grunn da skolen ble til, besto av et stort faglig mangfold. Som ved Akademiet skulle det handle om deskarbeid og reportasjeopplegg, om titler og ingresser, om typografi og foto. I tillegg skulle studentene ha innblikk i de relevante universitetsfagene, som statsvitenskap, historie, \u00f8konomi, spr\u00e5kfag osv. <\/p>\n

I begynnelsen ble undervisningen i disse emnene hovedsakelig gjort av l\u00e6rerkrefter fra universitetet, men allerede fra starten av var det ogs\u00e5 ansatt l\u00e6rere som hadde ansvar for s\u00e5kalt teoretisk journalistikk. <\/p>\n

Det betydde samfunnsfag, men slik forarbeidene hadde forutsatt, betydde det ogs\u00e5 at de skulle bygge opp kunnskap om presseetikk, kildekritikk, pressens samfunnsrolle osv. L\u00e6reb\u00f8ker p\u00e5 norsk fantes ikke, bortsett fra at Just hadde samlet brevkurset sitt mellom to permer. Faget m\u00e5tte bygges fra bunnen.<\/strong><\/p>\n

I invitasjonen til seminaret 19. november heter det at boken er en jubileumsbok. Til tross for navnet, kan ikke en jubileumsbok bare jubilere. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 et godt bilde av historien \u00e5 vise de manglene som fantes ved utdanningen fra f\u00f8rste stund. Allerede fra 1965 dukker det opp arkivmateriale som vitner om en skole som var underfinansiert, underbemannet og hadde altfor lite av det utstyret som trengtes. Det gjorde ogs\u00e5 at fagoppbyggingen gikk sakte de f\u00f8rste \u00e5rene, og det var n\u00f8dvendig med fantasi og improvisasjon for \u00e5 skape en brukbar undervisningssituasjon.<\/p>\n

Lokalene var heller ikke spesielt egnet. De f\u00f8rste \u00e5rene holdt skolen til p\u00e5 en barneskole i Gamlebyen, s\u00e5 l\u00e5 den midt i Trondheimsveien, deretter havnet den i gamle fabrikklokaler p\u00e5 Frysja, og til slutt over et bakeri p\u00e5 Sk\u00f8yen. <\/p>\n

Da det i 1968 ble \u00e5pnet et nytt og flott undervisningsbygg med alt n\u00f8dvendig utstyr ved journalistutdanningen i G\u00f8teborg, beskrev et av styremedlemmene ved Journalistskolen lokalene i Oslo som en husmannsplass i sammenligning. B\u00e5de problemer med lokaler, utstyr og generell finansiering fulgte skolen i alle \u00e5r. <\/p>\n

Den f\u00f8rste rektoren skal ha analysert det slik at skolen ble til for sent til \u00e5 hevde seg i konkurransen om Kirke- og undervisningsdepartementets budsjett etter hvert som det h\u00f8yere utdanningssystemet ble raskt utbygd. Tidligere HiO-direkt\u00f8r \u00c5sulv Fr\u00f8ysnes har pekt p\u00e5 at hele Oslo-regionen i mange \u00e5r tapte kampen om departementets budsjettmidler. <\/p>\n

Lokaliseringssp\u00f8rsm\u00e5let til journalistutdanningen ble ikke endelig l\u00f8st f\u00f8r skolen ble underlagt HiO i 1994. Innlemmingen i HiO hjalp ogs\u00e5 lenge p\u00e5 utstyrssituasjonen, men i dag ser vi at utstyr igjen er et problem.<\/p>\n

Et sv\u00e6rt interessant trekk ved fagutviklingen handler imidlertid om hvordan det allerede fra tidlig av ble gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 integrere praktiske og teoretiske emner. Jon D\u00f8rsj\u00f8, som ogs\u00e5 ble rektor ved Norsk Journalistskole, var \u00e5penbart inspirert av rektoren ved journalist-utdanningen i Stockholm, Lars Furhoff. <\/p>\n

\u00d8konomen Furhoff var en pioner i nordisk sammenheng, som ganske enkelt hadde satt seg fore \u00e5 skape et nytt akademisk fag. Men det betydde samtidig at det nye journalistikkfaget m\u00e5tte legge seg tettere opp til det som vi p\u00e5 h\u00f8yskolespr\u00e5ket i dag kaller praksisfeltet, enn hva som var vanlig i en del akademiske fag. <\/p>\n

Dermed begynte Furhoff, if\u00f8lge den svenske id\u00e9historikeren Elin Gardestr\u00f6m. tidlig \u00e5 kutte i innslagene fra de etablerte universitetsfagene – det han litt respektl\u00f8st kalte professorforelesningene. <\/p>\n

Han fors\u00f8kte \u00e5 integrere universitetsfagene i journalistikken – og p\u00e5 den m\u00e5ten bygge ned skillet mellom teori og praksis. Samfunns\u00f8konomi ble for eksempel gjort om til prosjektstudier av \u00f8konomiske forhold med samfunnsbetydning, slik som boligmangel i Stockholm.<\/strong><\/p>\n

Fra Sverige ble det rett og slett hentet et nytt begrep – \u00abatt slopa\u00bb, som betydde \u00e5 kutte ut \u2013 alts\u00e5 kutte ut eller ned p\u00e5 de eksisterende universitetsfagene. I realiteten betydde dette begrepet ikke at de etablerte akademiske fagene ble fjernet, men de ble fors\u00f8kt spleiset med journalistisk praksis. <\/p>\n

OGS\u00c5 I OSLO ble flere av de etablerte akademiske fagene inkludert i mer prosjekt- og problemorienterte arbeidsformer med journalistisk relevans.<\/p>\n

N\u00e5r man studerer journalistutdanningens historie, er det ganske enkelt ikke alltid lett \u00e5 skille det som kan kalles teori og det som kan kalles praksis fra hverandre. Allerede p\u00e5 1970-tallet kan vi se resultatene av denne pedagogikken i flere bevarte studentarbeider. <\/p>\n

Studentene begynte tidlig \u00e5 anvende innsiktene fra andre akademiske fag, og p\u00e5 flere m\u00e5ter. De tok i bruk b\u00e5de samfunnsvitenskapelige og historiske metoder og spr\u00e5kvitenskapelige analyseverkt\u00f8y – b\u00e5de for \u00e5 unders\u00f8ke forskjellige samfunnsfenomener journalistisk, og for \u00e5 gj\u00f8re sm\u00e5 forskningsoppgaver om journalistikk. <\/p>\n

STUDENTENE UNDERS\u00d8KTE blant annet forholdet mellom lokalpolitikk, medier og offentlighet i ulike deler av landet. Det f\u00f8rste forskningsarbeidet vi kjenner til som ble gjort ved utdanningen om kj\u00f8nn og journalistikk, ble ogs\u00e5 gjort av et par studenter, som midt p\u00e5 1970-tallet gikk videre p\u00e5 statistikk fra den dav\u00e6rende Maktutredningen.<\/p>\n

Jon D\u00f8rsj\u00f8 ble etter hvert en aktiv talsmann \u2013 ogs\u00e5 i nordisk sammenheng \u2013 for at grensene mellom yrkesoppl\u00e6ringen og de etablerte universitetsfagene m\u00e5tte brytes ned. Dette var imidlertid ikke bare en intern journalistikkfaglig visjon. Det m\u00e5 ses i sammenheng med inspirasjonen fra en lignende utvikling internasjonalt, men ogs\u00e5 med utdannings-eksplosjonen og distriktsh\u00f8yskole-systemet som var under utbygging i Norge.<\/p>\n

Samtidig som Journalistskolen ble etablert, ble det meislet ut et helt nytt system for det som ble kalt postgymnasial utdanning i Norge. Det ble bygd ut et helt nytt skoleslag i Norge \u2013 et nett av h\u00f8yskoler landet over som skulle gi studerende ungdom et alternativ til universitetene. <\/p>\n

Disse studiene skulle v\u00e6re kortere og mer yrkesrettet enn ved universitetet, men samtidig skulle b\u00e5de studenter og ansatte lett kunne bevege seg mellom l\u00e6restedene. Journalistskolen var ikke en del av dette systemet, men ble snart plassert p\u00e5 lik linje med distriktsh\u00f8yskolene. <\/p>\n

FORMELT BETYDDE DETTE blant annet at journalistikk kunne gi fritak for andre fag i en cand.mag.-grad, og det betydde at forskning ble en langt mer selvf\u00f8lgelig del av de ansattes oppgaver. De ansatte fikk ogs\u00e5 adgang til \u00e5 s\u00f8ke om opprykk til f\u00f8rsteamanuensis.<\/p>\n

Den kunnskapen studentene utviklet allerede p\u00e5 1970-tallet, var viktige bidrag for \u00e5 bygge opp faget. Men den var i stor grad basert p\u00e5 l\u00e6remidler fra andre fag, eller kunnskap som var formidlet muntlig. <\/p>\n

Publikasjoner fra l\u00e6rernes h\u00e5nd begynte med f\u00e5 unntak ikke \u00e5 komme f\u00f8r rundt 1980. De f\u00f8rste prosjektene skolen selv kalte forskning ble etablert i 1979. I l\u00f8pet av 1980- og 1990-tallet ble det imidlertid arbeidet fram l\u00e6remidler p\u00e5 alle de viktigste fagomr\u00e5dene, og forskningen i faget vokste.<\/p>\n

N\u00e5r en liten utdanning skulle bygges opp fra bunnen, med sm\u00e5 ressurser og liten faglig forankring, ble det i stor grad enkeltpersonene som utviklet faget. Noe av ambisjonen med boken min har v\u00e6rt \u00e5 lete fram igjen de stiene som ble g\u00e5tt opp p\u00e5 veien til et akademisk fag. <\/p>\n

H\u00f8yskolefaget journalistikk ble langt p\u00e5 vei skapt ut fra et utgangspunkt i de fagene l\u00e6rerne selv var utdannet i, eller at l\u00e6rerne hentet inspirasjon fra andre universitetsfag og integrerte dette i journalistikken. Filologene sluset filologien inn i faget, samfunnsviterne sluset samfunnsvitenskapen inn. <\/p>\n

KILDEKRITIKKEN VAR i stor grad influert av historiefaget. Presseetikken ble delvis bygd opp med verkt\u00f8y fra jusstudiet. I tillegg kom selvsagt kunnskapen om selve den journalistiske praksis. P\u00e5 alle felt er forholdet mellom undervisning, praksis, teoriutvikling og forskning tett sammenvevd.<\/p>\n

I tillegg ble utdanningen ogs\u00e5 preget av at den ble etablert like f\u00f8r det store oppr\u00f8rs\u00e5ret i 1968, men det viktigste er at den ble det p\u00e5 en litt annen m\u00e5te enn det som er den vanlige fortellingen om det radikale ungdomsoppr\u00f8ret \u2013 selv om den fortellingen ogs\u00e5 er med. <\/p>\n

Det viktigste er at utviklingen p\u00e5 1970-tallet aksentuerte betydningen av fagkritikk som en vesentlig del av akademisk virksomhet.<\/p>\n

MAN KAN SI MYE om samfunns- og maktkritikken p\u00e5 1970-tallet, men det viktigste for v\u00e5rt form\u00e5l er at p\u00e5 universitetene artet den seg ogs\u00e5 som fagkritikk. Denne akademiske fagkritikken smittet over p\u00e5 Journalistskolen, p\u00e5 flere m\u00e5ter. <\/p>\n

Det nye journalistikkfaget var som sagt tverrfaglig. Spr\u00e5kfagene, de nye samfunnsvitenskapene, historiefaget, jussen \u2013 alt dette var med p\u00e5 \u00e5 konstituere det nye h\u00f8yskolefaget journalistikk. Det er dermed sannsynlig at det nye faget b\u00e5de ble influert av den generelle samfunnskritikken og maktkritikken i perioden, og av fagkritikken som vokste fram i de fagene som inngikk i det nye journalistikkfaget. <\/p>\n

I tillegg utviklet journalistikkfaget sin egen fagkritikk. Det \u00e5 opp\u00f8ve journalistene til en fagkritisk, rett og slett selvkritisk og i praksis pressekritisk holdning, ble ansett som en n\u00f8dvendig del av journalistikkundervisningen hvis skolen skulle bli noe mer enn en yrkesskole.<\/strong><\/p>\n

Denne fagkritiske b\u00f8lgen falt sammen med det som vi kaller journalistenes profesjonali-seringsprosess. 1970-tallet var perioden da ideen om journalistisk uavhengighet slo gjennom i Norge for alvor. <\/p>\n

I revisjonen av V\u00e6r Varsom-plakaten i 1975 ble det sl\u00e5tt fast at journalistenes nye oppgave f\u00f8rst og fremst var \u00e5 tjene publikum \u2013 blant annet gjennom \u00e5 avdekke skjeve maktforhold i samfunnet. <\/strong><\/p>\n

Ogs\u00e5 tidligere var journalistikk av mange oppfattet som et offentlig gode \u2013 det viser blant annet uttalelsen fra den nye skolens styreleder, professor dr. juris Anders Bratholm, under \u00e5pningen av Norsk Journalistskole i 1965: Han beskrev journalistene som \u00abhele folkets l\u00e6rere\u00bb. <\/p>\n

Men 1970-tallet betydde starten p\u00e5 den prosessen vi i dag kjenner som oppl\u00f8sningen av partipressen, noe som p\u00e5 det tidspunktet skapte forventninger om en ny og sterk journalistisk uavhengighet med et tydelig samfunnsoppdrag. Tidens credo var at journalistikken skulle v\u00e6re til for publikum, ikke for eierne.<\/p>\n

Lignende synspunkter avspeiler seg ogs\u00e5 i annet materiale fra utdanningen i de ti\u00e5rene som er studert. Utdanningen hegnet om idealer som journalistisk integritet, etisk og kildekritisk bevissthet, kunnskap om og forst\u00e5else av journalistikkens samfunnsoppdrag.<\/p>\n

Igjen kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 se litt p\u00e5 inspirasjonen fra svenske Lars Furhoff. Furhoff var en sosialliberaler som var opptatt av pressens rolle som en \u00e5pen markedsplass for meningsbrytning \u2013 av hensyn til publikum og demokratiet. <\/p>\n

Han var kritisk til partipressen, men like kritisk til det som begynte \u00e5 komme av kommersielle eiere. Han hadde ingen tro p\u00e5 at kommersielle eiere ville redde journalistikken \u2013 det f\u00f8rte bare til at det ble mer og mer lik journalistikk i alle medier, mente han. <\/p>\n

HANS L\u00d8SNING P\u00c5 DETTE var at journalistene m\u00e5tte ta makten over journalistikken \u2013 av hensyn til b\u00e5de faget og publikum. Inspirasjonen til utdanningen i Oslo kom dermed fra mange hold, b\u00e5de fra praksis og andre utdanninger.<\/p>\n

I tillegg kommer det faktum at et akademisk grunnlag i seg selv har v\u00e6rt regnet som viktig for yrker og faggrupper som \u00f8nsker \u00e5 profesjonalisere seg. Allerede i 1972 ble denne tendensen beskrevet i den f\u00f8rste boken om profesjonssosiologi p\u00e5 norsk: En typisk framgangsm\u00e5te for yrker som \u00f8nsket \u00e5 oppn\u00e5 samme status som de klassiske profesjonene, var \u00e5 skaffe seg et akademisk grunnlag.<\/p>\n

LANGVARIG PROSESS<\/p>\n

Prosessen med \u00e5 akademisere journalistikken har p\u00e5g\u00e5tt i alle fall siden 1960-tallet. Det kan ses som en prosess som pressen selv opprinnelig tok initiativ til. Deretter er det tatt utdanningspolitiske valg som har akademisert journalistikken videre, skritt for skritt, etter hvert ogs\u00e5 med det resultat at universiteter og h\u00f8yskoler har n\u00e6rmet seg hverandre mer og mer.<\/p>\n

ET VIKTIG POENG i s\u00e5 m\u00e5te er at utdanningen ikke ble til i et vakuum, verken nasjonalt eller internasjonalt. <\/p>\n

Den nasjonale, akademiske tiknytningen var f\u00f8rst representert av Institutt for presseforskning ved Universitetet i Oslo. S\u00e5 kom det medielinje i Volda, og det utviklet seg et medieforskermilj\u00f8 i Bergen.<\/strong><\/p>\n

Presseforskningen var opprinnelig dominert av samfunnsvitere som var kvantitativt orientert og ikke s\u00e5 opptatt av journalistfaglige problemstillinger. Utover p\u00e5 1980-tallet ble samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver p\u00e5 presseforskningen forent under navnet medieforskning. <\/p>\n

Det vokste til et stort og viktig felt, og denne tverrfagligheten \u00e5pnet ogs\u00e5 et rom for mer utvikling av kunnskap om journalistikk, b\u00e5de i og utenfor journalistikkstudiene. <\/p>\n

Humanistene var mer orientert mot \u00e5 studere medienes innhold enn den tradisjonelle samfunnsvitenskapelige presseforskningen hadde v\u00e6rt, og m\u00f8tepunktene mellom journalistikk og den universitetsbaserte medieforskningen ble flere. Dermed ble det bygd opp mer kunnskap om journalistrollen, om spr\u00e5k, om journalistiske normer osv.<\/p>\n

OGS\u00c5 INTERNASJONALT har medieforskningen g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re et noks\u00e5 lite felt til et viktig og anerkjent felt – og det har gagnet det noe mindre journalistikkfeltet. Dessuten har det hele tiden v\u00e6rt et n\u00e6rt forhold til alle de andre nordiske journalistutdanningene, ikke bare den svenske. Samarbeidet ble utviklet mer og mer etter som journalistutdanningene vokste og flere nye personer og perspektiver kom til.<\/p>\n

H\u00f8yskole<\/strong><\/p>\n

Skolen som ble etablert under navnet Norsk Journalistskole i 1965 fikk etter hvert navnet Norsk Journalisth\u00f8gskole, og sto p\u00e5 egne ben fram til 1994. Da ble den lagt inn under HiO, H\u00f8gskolen i Oslo. <\/p>\n

Fra slutten av 1980-tallet ble det etablert nye journalistutdanninger ved flere h\u00f8yskoler i landet. Journalistikk ble et popul\u00e6rt yrke, og ogs\u00e5 ved universitetene \u00f8kte interessen for \u00e5 satse p\u00e5 undervisning i mediefag \u2013 gjerne med praktiske komponenter.<\/p>\n

Et viktig nytt skritt ble tatt rundt 1990, da Universitetet i Oslo og Journalisth\u00f8gskolen begynte \u00e5 legge planene for et felles hovedfag i journalistikk.<\/strong> <\/p>\n

Ideen kom egentlig fra Norsk Journalistlag, som hadde g\u00e5tt inn for \u00e5 f\u00e5 etablert et hovedfag i journalistikk allerede p\u00e5 landsm\u00f8tet i 1989. Presseorganisasjonene hadde merket seg at journalistutdanning for lengst var blitt en vanlig utdanning, og det \u00e5 arbeide for \u00e5 styrke utdanningen ble en del av deres politikk.<\/p>\n

Utdanningspolitikken har ogs\u00e5 de siste ti\u00e5rene hatt betydning for utviklingen, men p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at det er lettere \u00e5 se retningen f\u00f8rst i ettertid. P\u00e5 slutten av 1980-tallet ble det nedsatt et utvalg ledet av senere utdanningsminister Gudmund Hernes, som f\u00f8rst og fremst hadde til hensikt \u00e5 rydde opp i det som var blitt et litt uoversiktlig utdanningspolitisk landskap etter 20 \u00e5r med utbygging.<\/p>\n

Dette hadde betydning p\u00e5 to m\u00e5ter. For det f\u00f8rste ble det igangsatt et arbeid for \u00e5 samle skoler som befant seg i samme geografiske omr\u00e5de. H\u00f8gskolen i Oslo, i dag H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus, var resultat av denne prosessen. <\/p>\n

For det andre ble det utviklet planer om arbeidsdeling og samarbeid mellom de ulike institusjonene gjennom et system som het Norgesnettet. Det ber\u00f8rte direkte det samarbeidet som allerede var i gang mellom Universitetet i Oslo og Journalisth\u00f8gskolen. <\/p>\n

I Hernes-utvalgets tid var imidlertid fortsatt planen at disse institusjonene skulle utfylle hverandre, ikke bli mer lik hverandre. Men parallelt med dette foregikk alts\u00e5 et arbeid for \u00e5 etablere et hovedfag i journalistikk.<\/p>\n

Fra slutten av 1990-tallet begynte ogs\u00e5 norske utdanningspolitikere \u00e5 orientere seg mot Europa, og mot prosessen som senere har f\u00e5tt navnet Bologna-prosessen. En del av de utdanningspolitiske valgene som ble tatt f\u00f8r Bologna-prosessen ble satt i gang, er reversert siden. <\/p>\n

Tilpasningen til det felles europeiske utdanningsmarkedet har bidratt til \u00e5 bygge ned skillene mellom de opprinnelige yrkesutdanningene og de tradisjonelle akademiske fagene mer og mer. <\/p>\n

H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus \u00f8nsker selv i dag \u00e5 bli universitet. Det er i \u00f8yeblikket uklart n\u00e5r det skjer, men uansett er flere journalistutdanninger rundt om i landet allerede lagt inn under universitetene. I \u00f8yeblikket er det l\u00e6restedets status som avgj\u00f8r om norsk journalistutdanning er en universitetsutdanning eller ikke.<\/p>\n

Dette er status i 2015 for det som het Norsk Journalistskole og som ble \u00e5pnet p\u00e5 Gamlebyen skole h\u00f8sten 1965. Det begynte som et brevkurs, ble en privat skole, og ble s\u00e5 en offentlig utdanning. Det er fortsatt en praktisk utdanning, med det er ogs\u00e5 en akademisk utdanning. <\/p>\n

Dette er resultatet av en rekke valg som er tatt gjennom 50 \u00e5r. I tillegg har selvsagt historien grepet inn, med kulturelle og politiske endringer som ingen hadde forutsett. Slik er all historie – og slik er den 50 \u00e5r lange historien til den norske journalistutdanningen. <\/p>\n

Views: 173<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

(Publisert 21.06.25) (Opprinnelig publisert i Khrono.no 19.11.2015 – Sist oppdatert der 20.11.20) (Dette er en redigert versjon av denne.) Det \u00e5 opp\u00f8ve evne til fagkritikk var et n\u00f8dvendig element hvis … <\/p>\n

Les merSe 50 \u00e5r med utdanning av journalister<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1,112],"tags":[],"class_list":["post-27320","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-aktuelt","category-bokomtale"],"yoast_head":"\nSe 50 \u00e5r med utdanning av journalister | Lokalmagasinet.no<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=27320\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nn_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Se 50 \u00e5r med utdanning av journalister | Lokalmagasinet.no\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"(Publisert 21.06.25) (Opprinnelig publisert i Khrono.no 19.11.2015 – Sist oppdatert der 20.11.20) (Dette er en redigert versjon av denne.) Det \u00e5 opp\u00f8ve evne til fagkritikk var et n\u00f8dvendig element hvis ... Les merSe 50 \u00e5r med utdanning av journalister\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=27320\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Lokalmagasinet.no\" \/>\n<meta property=\"article:publisher\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/sveinharald.strand.1\" \/>\n<meta property=\"article:author\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/sveinharald.strand.1\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2025-06-21T15:27:28+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2025-06-22T00:22:57+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Pressekonferanse13.12.2021Foto_SMK_Regeringen.no_.jpeg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1010\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"785\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Svein-Harald Strand\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:creator\" content=\"@LMExtra\" \/>\n<meta name=\"twitter:site\" content=\"@LMExtra\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Written by\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Svein-Harald Strand\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Est. reading time\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"20 minutt\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/?p=27320#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/?p=27320\"},\"author\":{\"name\":\"Svein-Harald Strand\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/2e8d221708d3aaf6f577275b5bba4310\"},\"headline\":\"Se 50 \u00e5r med utdanning av journalister\",\"datePublished\":\"2025-06-21T15:27:28+00:00\",\"dateModified\":\"2025-06-22T00:22:57+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/?p=27320\"},\"wordCount\":4040,\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/#organization\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/?p=27320#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/02\\\/Pressekonferanse13.12.2021Foto_SMK_Regeringen.no_-300x233.jpeg\",\"articleSection\":[\"Aktuelt\",\"Bokomtale\"],\"inLanguage\":\"nn-NO\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/?p=27320\",\"url\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/?p=27320\",\"name\":\"Se 50 \u00e5r med utdanning av journalister | Lokalmagasinet.no\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/?p=27320#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/?p=27320#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/02\\\/Pressekonferanse13.12.2021Foto_SMK_Regeringen.no_-300x233.jpeg\",\"datePublished\":\"2025-06-21T15:27:28+00:00\",\"dateModified\":\"2025-06-22T00:22:57+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/?p=27320#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nn-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/?p=27320\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nn-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/?p=27320#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/02\\\/Pressekonferanse13.12.2021Foto_SMK_Regeringen.no_.jpeg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/02\\\/Pressekonferanse13.12.2021Foto_SMK_Regeringen.no_.jpeg\",\"width\":1010,\"height\":785},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/?p=27320#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Se 50 \u00e5r med utdanning av journalister\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/\",\"name\":\"Lokalmagasinet.no\",\"description\":\"Fra fortid og n\u00e5tid. Med st\u00e5sted i det n\u00e6re. Siden 2002.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nn-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/#organization\",\"name\":\"Lokalmagasinet.no\",\"url\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nn-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2021\\\/03\\\/cropped-cropped-cropped-cropped-cropped-cropped-lmlogo-e1640691300821.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2021\\\/03\\\/cropped-cropped-cropped-cropped-cropped-cropped-lmlogo-e1640691300821.jpg\",\"width\":72,\"height\":118,\"caption\":\"Lokalmagasinet.no\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\"},\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/www.facebook.com\\\/sveinharald.strand.1\",\"https:\\\/\\\/x.com\\\/LMExtra\"]},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/2e8d221708d3aaf6f577275b5bba4310\",\"name\":\"Svein-Harald Strand\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nn-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/c487434bdf6cd7c12e4a88877ae4b12c38d22b7ad64292b49d33ed7503bb7ce1?s=96&d=mm&r=g\",\"url\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/c487434bdf6cd7c12e4a88877ae4b12c38d22b7ad64292b49d33ed7503bb7ce1?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/c487434bdf6cd7c12e4a88877ae4b12c38d22b7ad64292b49d33ed7503bb7ce1?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Svein-Harald Strand\"},\"description\":\"(F. 26.12.1945) Redakt\u00f8r, journalist og informasjonsarbeider siden 1968. ||| I 1963: Redaksjonell praktikant i 8 m\u00e5neder p\u00e5 full tid i Helgeland Arbeiderblad i hjembyen Mosj\u00f8en. ||| Arbeidende pensjonist med hjemmekontor fra 2008 (AFP) og videre som folkepensjonist til n\u00e5.\",\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/\",\"https:\\\/\\\/www.facebook.com\\\/sveinharald.strand.1\",\"https:\\\/\\\/x.com\\\/LMExtra\"],\"url\":\"https:\\\/\\\/lokalmagasinet.no\\\/?author=6\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Se 50 \u00e5r med utdanning av journalister | Lokalmagasinet.no","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=27320","og_locale":"nn_NO","og_type":"article","og_title":"Se 50 \u00e5r med utdanning av journalister | Lokalmagasinet.no","og_description":"(Publisert 21.06.25) (Opprinnelig publisert i Khrono.no 19.11.2015 – Sist oppdatert der 20.11.20) (Dette er en redigert versjon av denne.) Det \u00e5 opp\u00f8ve evne til fagkritikk var et n\u00f8dvendig element hvis ... Les merSe 50 \u00e5r med utdanning av journalister","og_url":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=27320","og_site_name":"Lokalmagasinet.no","article_publisher":"https:\/\/www.facebook.com\/sveinharald.strand.1","article_author":"https:\/\/www.facebook.com\/sveinharald.strand.1","article_published_time":"2025-06-21T15:27:28+00:00","article_modified_time":"2025-06-22T00:22:57+00:00","og_image":[{"width":1010,"height":785,"url":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Pressekonferanse13.12.2021Foto_SMK_Regeringen.no_.jpeg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Svein-Harald Strand","twitter_card":"summary_large_image","twitter_creator":"@LMExtra","twitter_site":"@LMExtra","twitter_misc":{"Written by":"Svein-Harald Strand","Est. reading time":"20 minutt"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=27320#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=27320"},"author":{"name":"Svein-Harald Strand","@id":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/#\/schema\/person\/2e8d221708d3aaf6f577275b5bba4310"},"headline":"Se 50 \u00e5r med utdanning av journalister","datePublished":"2025-06-21T15:27:28+00:00","dateModified":"2025-06-22T00:22:57+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=27320"},"wordCount":4040,"publisher":{"@id":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/#organization"},"image":{"@id":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=27320#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Pressekonferanse13.12.2021Foto_SMK_Regeringen.no_-300x233.jpeg","articleSection":["Aktuelt","Bokomtale"],"inLanguage":"nn-NO"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=27320","url":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=27320","name":"Se 50 \u00e5r med utdanning av journalister | Lokalmagasinet.no","isPartOf":{"@id":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=27320#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=27320#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Pressekonferanse13.12.2021Foto_SMK_Regeringen.no_-300x233.jpeg","datePublished":"2025-06-21T15:27:28+00:00","dateModified":"2025-06-22T00:22:57+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=27320#breadcrumb"},"inLanguage":"nn-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=27320"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nn-NO","@id":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=27320#primaryimage","url":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Pressekonferanse13.12.2021Foto_SMK_Regeringen.no_.jpeg","contentUrl":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Pressekonferanse13.12.2021Foto_SMK_Regeringen.no_.jpeg","width":1010,"height":785},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?p=27320#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Se 50 \u00e5r med utdanning av journalister"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/#website","url":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/","name":"Lokalmagasinet.no","description":"Fra fortid og n\u00e5tid. Med st\u00e5sted i det n\u00e6re. Siden 2002.","publisher":{"@id":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nn-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/#organization","name":"Lokalmagasinet.no","url":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nn-NO","@id":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/cropped-cropped-cropped-cropped-cropped-cropped-lmlogo-e1640691300821.jpg","contentUrl":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/cropped-cropped-cropped-cropped-cropped-cropped-lmlogo-e1640691300821.jpg","width":72,"height":118,"caption":"Lokalmagasinet.no"},"image":{"@id":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/#\/schema\/logo\/image\/"},"sameAs":["https:\/\/www.facebook.com\/sveinharald.strand.1","https:\/\/x.com\/LMExtra"]},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/#\/schema\/person\/2e8d221708d3aaf6f577275b5bba4310","name":"Svein-Harald Strand","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nn-NO","@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/c487434bdf6cd7c12e4a88877ae4b12c38d22b7ad64292b49d33ed7503bb7ce1?s=96&d=mm&r=g","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/c487434bdf6cd7c12e4a88877ae4b12c38d22b7ad64292b49d33ed7503bb7ce1?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/c487434bdf6cd7c12e4a88877ae4b12c38d22b7ad64292b49d33ed7503bb7ce1?s=96&d=mm&r=g","caption":"Svein-Harald Strand"},"description":"(F. 26.12.1945) Redakt\u00f8r, journalist og informasjonsarbeider siden 1968. ||| I 1963: Redaksjonell praktikant i 8 m\u00e5neder p\u00e5 full tid i Helgeland Arbeiderblad i hjembyen Mosj\u00f8en. ||| Arbeidende pensjonist med hjemmekontor fra 2008 (AFP) og videre som folkepensjonist til n\u00e5.","sameAs":["https:\/\/lokalmagasinet.no\/","https:\/\/www.facebook.com\/sveinharald.strand.1","https:\/\/x.com\/LMExtra"],"url":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/?author=6"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/27320","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=27320"}],"version-history":[{"count":17,"href":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/27320\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":27704,"href":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/27320\/revisions\/27704"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=27320"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=27320"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/lokalmagasinet.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=27320"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}