![\"\"](\"https:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/lmlogo1_25.jpg\")
(Publisert 29.08.25) (K\u00e5seri) (Minneord) Noen dager er bare triste og leie. Som n\u00e5r du p\u00e5 din mobil f\u00e5r en melding fra en kusine om at en tante er g\u00e5tt bort. En familiemessig ekte tante var hun ikke. Karin var gift med broren til min mor. Karle, eller Kalle, som vi sa. Han gikk bort i 1997. De hadde ingen barn, livsarvinger som det st\u00e5r i et brev vedlagt meldingen. Og n\u00e5 skal boet gj\u00f8res opp. <\/p>\n
Det blir et privat booppgj\u00f8r, og vi er mange som skal ta del i dette.Ja, vi er s\u00e5pass mange – og flere er yngre enn oss s\u00f8skenbarn – at jeg har tatt p\u00e5 meg oppgaven med \u00e5 lage «et lite skriv». Dette for \u00e5 fortelle litt om hva Karin og Kalle var for oss. Som ektepar. <\/p>\n
Intern r\u00e5dslaging om hvordan jeg best kunne gj\u00f8re dette, endte med at at jeg her, mange ganger endret – legger ut det som ble et k\u00e5seri. <\/p>\n
For meg selv var Karin og Kalle f\u00f8rst og fremst et viktig holdepunkt da jeg to ganger bodde sammen med dem i en blokkleilighet i Oslo. F\u00f8rste gang var jeg kommet til Oslo for \u00e5 f\u00e5 meg en jobb – helst i en avis. Husker at Karin ringte til et par mindre aviser for \u00e5 h\u00f8re om de kunne trenge en som meg. <\/p>\n
Det ble mange trivelige – og ofte sene – kvelder, der vi pratet om mangt og mye.<\/p>\n
Og det var ikke minst trivelig n\u00e5r de kom p\u00e5 bes\u00f8k hos oss hjemme i Mosj\u00f8en. For Karins del var det kanskje bare \u00e8n gang, da de kom kj\u00f8rende nordover med en Morris Minor. Da var vi ogs\u00e5 noen dager p\u00e5 hytta ved Fiplingvatnet, der jeg tror hun likte seg sv\u00f8rt godt. <\/p>\n
Kalle var i en periode relativt ofte hjemme hos oss i Mosj\u00f8en. Han hadde da jobboppdrag med \u00e5 inspisere vassdragsutbygging lengre nord. Han var ingeni\u00f8r i Vassdragsvesenet, som det het den gang, utdannet ved ingeni\u00f8rh\u00f8gskolen i G\u00f8teborg. Da fikk han ogs\u00e5 anledning til \u00e5 bes\u00f8ke sin mor p\u00e5 Lindset, kort vei som det var fra Mosj\u00f8en.<\/p>\n
Da Eirin og jeg giftet oss i Son i 1967, s\u00e5 var Karin og Kalle blant de mange gjestene. Noen \u00e5r senere var vi p\u00e5 bes\u00f8k hos dem i Oslo, og det ble nok sent da ogs\u00e5, for vi overnattet der og hadde mye \u00e5 prate om p\u00e5 toget hjem etter samv\u00e6ret med tante og onkel. <\/p>\n
Eirin og Karin hadde mange felles interesser innenfor blant annet tekstiler, design og kl\u00e6r. Karin var leder p\u00e5 Norsk Kunstindustriskole f\u00f8r hun gikk av med pensjon. <\/p>\n
Siste gang vi var sammen, Karin og jeg, var i sammenkomsten etter Kalles begravelse. De hadde da i ganske mange \u00e5r bodd i en stor og flott gammel trevilla p\u00e5 en tomt mellom Mosseveien og jernbanen – med raus utsikt til fjorden. <\/p>\n
Karin hadde lagt opp til et minnesamv\u00e6r av f\u00f8rste klasse. Ikke minst med tanke p\u00e5 mat og drikke. Kalle var vinelsker og hadde en vinsamling opparbeidet gjennom mange \u00e5r. Jeg er en vinelsker selv. Men noen samling er jeg nok ikke i stand til \u00e5 ha, for \u00e5 si det s\u00e5nn. Det blir p\u00e5 det meste to-tre flasker av god \u00e5rgang, til spesielle anledninger.<\/p>\n
Da er jeg kommet til veis ende i mitt «lille skriv». Bare dette til slutt:<\/p>\n
TUSEN TAKK FOR MANGE FINE MINNER – OG HVIL I FRED. <\/p>\n