![\"\"](\"https:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/Alfred-H.-Naerup.jpg\")
<\/p>\n<\/p>\n
(Publisert 04.09.25) I \u00e5rene rundt 1930 var det flere hus i Son som var til salgs. Men det var ikke alltid lett \u00e5 finne kj\u00f8pere – selv for et hus i Strandgata som hadde strandrett. Men omsider kom det da en og banket p\u00e5, en eldre mann. Det er her N\u00e6rup kommer inn i bildet, foged N\u00e6rup, Han bodde i det lille huset som enn\u00e5 st\u00e5r der, nord i Strandgata, og som naturlig nok blir benevnt N\u00e6ruphuset av soningene.<\/strong><\/p>\n EN FOGD VAR en offentlig tjenestemann som hadde omtrent de samme oppgavene som en fylkesmann i moderne tid. N\u00e6rup i Son var den siste gjenlevende av fogdene og avsluttet sin tjeneste for det offentlige i 1928.<\/p>\n Etter en tid viste det seg at han b\u00e5de var bra formuende og gavmild. En ny folkeskole for ladestedet var under planlegging, som byggeprosjekt med ferdiggj\u00f8ring i 1932. Og burde det ha et folkebad i kjelleren – selv om \u00f8konomien i kommunen mildt sagt var svak?<\/p>\n S\u00e5 skjedde det at N\u00e6rup tok p\u00e5 seg \u00e5 betale alle kostnader for badet. Senere opprettet han et legat p\u00e5 15.000 kroner «til fordel for enker etter fiskere og sj\u00f8folk og deres barn under 14 \u00e5r.»<\/strong><\/p>\n N\u00e6rup fikk to s\u00f8nner, og de styrket farens legat slik at det ble p\u00e5 25.000 kroner, etter at de hadde innbetalt 5.000 kroner hver.<\/p>\n GODTWALD, RADIO OG LUFTSKIPET NORGE<\/p>\n I disse dager blir det markert at det er 100 \u00e5r siden vi fikk radio i Norge. Og en av N\u00e6rup-br\u00f8drene, som tok navnet Gotwaldt etter sin mor, var i 1925 b\u00e5de med i planleggingen av dette og utga boka Radioamat\u00f8ren. Den ble faktisk oversatt til alle europeiske spr\u00e5k, puss p\u00e5 kinesisk og japansk. <\/p>\n Gotwald var ogs\u00e5 med i luftskipet «Norge», som radiooperat\u00f8r, sammen med Roald Amundsen da det fl\u00f8y over Nordpolen. Gotwaldt tok ogs\u00e5 over huset etter sin far, mens den andre s\u00f8nnen overtok det som ble hetende N\u00e6rup-huset. N\u00e6rup ble boende i huset i Strandgata de siste \u00e5rene av sitt liv. <\/p>\n Mange n\u00e5levende i Son vil nok huske N\u00e6rups s\u00f8nn – som ble boende der helt til han kom p\u00e5 gamlehjemmet. Som innflytter i Son i 1967, husker jeg som det var i g\u00e5r den originale skikkelsen med stokk som gikk sin daglige tur gjennom gatene i Son. <\/p>\n MER KOMMER om foged N\u00e6rup. For sannelig er hans navn ogs\u00e5 \u00e5 finne blant de som s\u00f8rget for at Son fikk seg et lite musikkorps, som debuterte 17. mai 1927. <\/p>\n Det st\u00e5r \u00e5 lese i \u00d8yvind Ottersens bok «Son-prating», som ogs\u00e5 dette innlegget er basert p\u00e5.<\/p>\n Svein-Harald Strand<\/strong><\/p>\n TILF\u00d8YELSE – HENTET FRA INTERNETT<\/strong><\/p>\n Alfred Hagbarth N\u00e6rup (f\u00f8dt 14. juli 1850 p\u00e5 Kongsberg, d\u00f8d 21. juni 1938 i Son) var jurist og embetsmann. N\u00e6rup var s\u00f8nn av s\u00f8lvverksforvalter Hans J\u00f8rgen N\u00e6rup (1809-92) og Hanna Ernestine f. Gottwaldt (1810-92). Han ble student i 1868 og tok juristeksamen i 1873.<\/strong><\/p>\n N\u00e6rup arbeidde f\u00f8rst som sorenskriverkontorist p\u00e5 sine hjemtrakter i Numedal (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte \u00e5r ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i Finansdepartementet, f\u00f8rst som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble N\u00e6rup ansatt som sekret\u00e6r hos Skogdirekt\u00f8ren. Denne stillinga hadde han til 1895, da totningen Kristian Adolf Fauchald tok over.<\/p>\n 17. MAI 1897 ble N\u00e6rup konstituert som fogd i Totens fogderi, da Hans Sverre Sommerfeldt gikk av med pensjon etter \u00e5 ha v\u00e6rt fogd i 37 \u00e5r. Fogdekontoret l\u00e5 p\u00e5 Gj\u00f8vik, og fogden var samtidig politimester og magistrat i byen. <\/p>\n I N\u00e6rups tid var Gj\u00f8vik i sterk vekst fordi Gj\u00f8vikbanen ble bygd, og magistraten skreiv entusiastisk om byens framgang, som han mente mangla sidestykke ellers i landet.<\/p>\n Etter at han slutta som fogd i 1903, var Alfred N\u00e6rup bosatt utenlands for \u00e5 studere revisjonsvesen. I 1910 bodde han imidlertid p\u00e5 N\u00f8tter\u00f8y i Vestfold.<\/p>\n N\u00e6rup var medlem av flere direksjoner, og var dessuten med p\u00e5 \u00e5 grunnlegge bedrifter, blant annet mj\u00f8lkefabrikken p\u00e5 Kapp i \u00d8stre Toten. Som Gj\u00f8vik-fogd bodde N\u00e6rup i byg\u00e5rden til Ulrik Graff, som var en annen av initiativtakerne til fabrikken. Alfred N\u00e6rup skreiv ogs\u00e5 mye i avisene, blant annet om skogsaken, revisjonsvesen og utbygginga av Norefallene i Numedal.<\/p>\n