![\"\"](\"https:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2021\/02\/soningen_400.jpg\")
<\/h6>\n(LM Arkivfoto\/Svein-H. Strand)<\/p>\n
En sen v\u00e5rkveld sitter jeg og speider utover sj\u00f8en fra nordspissen av Jel\u00f8y. Vannet er mykt som fl\u00f8yel og speiler de fiolette uv\u00e6rsskyene p\u00e5 himmelen i nord. Sola har sunket ned bak Bev\u00f8ya, men p\u00e5 den andre siden av den store bukta, i nord, skinner den fortsatt med sitt gylne lys p\u00e5 det gr\u00f8nne, skogdekte landskapet \u2013 der langstrakte b\u00f8lgende h\u00f8ydedrag kulminerer i den mektige Vard\u00e5sen, som ligger som et urtidens festningsverk der landet st\u00f8ter mot den brede fjorden.<\/em><\/strong><\/p>\n Av EDMUND SCHILVOLD Bor det noen<\/strong> mennesker der p\u00e5 den andre siden, i solnedgangens fortryllende land? Finnes det intelligent liv der? Ved f\u00f8rste \u00f8yekast er jeg fristet til \u00e5 konkludere med at nei, der eksisterer bare den jomfruelige naturen, og kanskje en og annen g\u00e5rd.<\/p>\n Men s\u00e5<\/strong>, innerst inne i en vik p\u00e5 den andre siden, blir jeg var en gruppe hvite master, og s\u00f8r for dem oppdager jeg en klynge hus \u2013 noen av dem kommer bare s\u00e5 vidt klar av vannet, mens andre sitter festet til bergrabber og skr\u00e5ninger. Jeg stusser \u2013 hva kan det v\u00e6re for et folkeslag som lever p\u00e5 et sted som ligger s\u00e5 alene, og s\u00e5 trangt og rart plassert?<\/p>\n Jeg hadde<\/strong> nesten glemt det, men jeg husker det idet jeg, nord for mastene, f\u00e5r \u00f8ye p\u00e5 Garnt\u00f8rka, det lange, r\u00f8de bygget fra en svunnen tid \u2013 det er soningene, en av de mange sm\u00e5 stammene som bebor Oslofjordens avsidesliggende bukter, men, i motsetning til mange andre, sivilisert av europeere fra kontinentet alt for flere hundre \u00e5r siden.<\/p>\n Jeg vet ogs\u00e5<\/strong> at jeg sitter p\u00e5 historisk grunn \u2013 det var nemlig p\u00e5 denne Jel\u00f8ys ytterste nakne spiss at fiskere p\u00e5 vei hjem til Son benyttet anledningen til \u00e5 lufte sine edlere deler, og til \u00e5 gj\u00f8re det som m\u00e5tte gj\u00f8res. Likevel betenkte jeg meg ikke da jeg satte meg ned her \u2013 det har tross alt v\u00e6rt springflo mange ganger siden sist Dritaren ble aktivt brukt.<\/p>\n Ikke s\u00e6rlig<\/strong> sivilisert, denne oppf\u00f8rselen til fiskerne, kan man hevde, men fiskere har aldri v\u00e6rt en spesielt sivilisert mennesketype \u2013 de har alltid v\u00e6rt naturbarn.<\/p>\n T<\/strong>a min<\/strong> salige<\/strong> grandonkel Knut, for eksempel. Han var en av de siste gamle soningene, selv om han opprinelig var fra Nordland, og han var fisker i hjerte, sjel og sinn, selv om han ikke var fisker av yrke. Hvor mange ganger han gikk rundt Bev\u00f8ya med sin gulnede 17-fots Rana med solbleket r\u00f8d kalesje vet jeg ikke \u2013 jeg vet bare at det var mange.<\/p>\n Foto fra gjestebrygga sent i mars: <\/em>Svein-H. Strand Grandonkel Knut<\/strong> levde et enkelt, men godt liv. Han fant, som mange andre av hans samtidige, store gleder i de n\u00e6re ting. N\u00e5r han la ut fra havna i Son, like f\u00f8r soloppgang i juni, mens stjerner enn\u00e5 var synlige p\u00e5 himmelen, og satte kursen mot fiskeplassene p\u00e5 vestsiden av Jel\u00f8y, da fantes det neppe noen lykkeligere mann p\u00e5 denne jord.<\/p>\n I<\/strong> makrelltida,<\/strong> som kunne vare fra mai til august, var han ofte blant de mange fiskerne fra Son som samlet seg i farvannet s\u00f8r\u00f8st for Bev\u00f8ya \u2013 ved Munkestein. Det sies at de bandt b\u00e5tene fast i hverandre slik at ingen skulle kunne stikke av og forstyrre fisket f\u00f8r alle var enige om at de var ferdige \u2013 og det kunne ta en stund.<\/p>\n S\u00e5 l\u00e5 de der,<\/strong> med sn\u00f8re i h\u00e5nda, og kanskje en pipe i munnen og en dram i glasset, og pratet og sp\u00f8kte og hoiet og ertet \u2013 og hadde det helt storartet \u2013 mens damene var hjemme i Son og stelte huset.<\/p>\n Selv var jeg<\/strong> med Knut ut en gang tidlig p\u00e5 90-tallet, et av de siste \u00e5rene det var st\u00f8rre ansamlinger av b\u00e5ter ved Munkestein. Det kan vel ha v\u00e6rt en femten \u2013 tjue farkoster som duppet p\u00e5 vannet da vi kom dit \u2013 tidlig, tidlig p\u00e5 morgenen.<\/p>\n Jeg hadde insistert<\/strong> p\u00e5 \u00e5 ta med fiskestang og snelle, og ble selvf\u00f8lgelig ledd ut \u2013 hva i all verden skulle jeg med det? Alle gamlekara brukte h\u00e5ndsn\u00f8re, og noe annet var bare t\u00f8ys. Vel, jeg fikk i hvert fall ros for kastelengdene. Men gamlekara tok ti makreller for hver av mine. Det varte ikke lenge f\u00f8r jeg var over p\u00e5 h\u00e5ndsn\u00f8re, jeg \u00f3g.<\/p>\n D<\/strong>isse veteranene<\/strong> fra Son ville ha ristet p\u00e5 hodet over b\u00e5tene som n\u00e5 g\u00e5r ut fra Son. B\u00e5de lengden, motorene, og alt det fancy utstyret. Ekkolodd? GPS? Dypdorg? De hadde sine sett av med og sine faste plasser, og dro mer fisk enn noen synes \u00e5 gj\u00f8re n\u00e5. \u201dEr Bilerompa mot jordet p\u00e5 Filtvet? Ser du Garnt\u00f8rka gjennom Bev\u00f8ysundet? Stopp! Stopp!\u201d<\/p>\n I dag<\/strong> ligger sj\u00f8en ved Munkestein ensom og stille selv midt p\u00e5 sommeren. Kanskje kommer det en b\u00e5t eller to rekende n\u00e5r gamlekara alt ville ha v\u00e6rt vei hjemover med dunkene fulle av fisk. B\u00e5ter med 100 eller 200 hestekrefter feier nedover fjorden mot F\u00e6rder, uten \u00e5 ense stedene der gamlekara tilbrakte flere \u00e5r av sine liv. De store makrellstimene er bare gamle fortellinger. De store flokkene av sj\u00f8fugler som fulgte dem likes\u00e5. En epoke er over.<\/p>\n Mye er forandret<\/strong> i Son ogs\u00e5. Noe kanskje til det bedre. F\u00f8r kunne man i verste fall bli kastrert med gev\u00e6r, helt uten forvarsel, om man kom jentene for n\u00e6r. For soningene voktet sine d\u00f8tre vel.<\/p>\n LM Arkivfoto\/Sturla Strand<\/em><\/p>\n Den av dem<\/strong> som var mest p\u00e5 vakt, var kanskje kunstmaleren Carl Johannes Andreas Adam D\u00f8rnberger. Da en u\u00f8nsket beiler kom roende for \u00e5 bes\u00f8ke datteren, bestemte D\u00f8rnberger seg for at den freidige mannen m\u00e5tte gjelles, som det het den gang, ellers ville datteren aldri v\u00e6re trygg.<\/p>\n S<\/strong>\u00e5 han siktet<\/strong> og skj\u00f8t, sannsynligvis med \u201dKitty\u201d eller \u201cKittys bror\u201d, som var de to pistolene han pleie \u00e5 ha liggende i lommene. Vel, han traff, men ikke genitaliene. Den arme kontorsjefen fikk sitt banes\u00e5r, men i rettssaken som fulgte ble D\u00f8rnberger frikjent \u2013 han hadde jo skutt for \u00e5 gjelle, ikke for \u00e5 drepe. Men mye<\/strong> av det som var bra er i ferd med \u00e5 bli mindre bra. Det er etter undertegnendes mening en skam at navnet Soon ble komprimert til Son \u2013 akkurat slik det fortatt er en skam at Christiania ble omd\u00f8pt til Osjlo.<\/p>\n Akk, Soon<\/strong> \u2013 bare ordet er nok til \u00e5 vekke assosiasjoner til en annen tid \u2013 bare navnet vekker assosiasjoner til en annen og mer romantisk tid. En tid med bedre kunst, mer fyll og mindre skatt. En tid da H\u00f8lenselva, eller S\u00e5na, som den kalles av poeter, fl\u00f8t bredere og klarere enn n\u00e5 \u2013 ikke bare fordi b\u00f8ndene drev mindre korndyrking og h\u00f8stpl\u00f8ying, men fordi man i H\u00f8len drakk s\u00e5 rikelig at elva til tider fikk en vesentlig forbedret vannf\u00f8ring. For det som kommer inn, m\u00e5 komme ut, som det heter, og tro ikke at det som kom inn var vann.<\/p>\n Den beste tiden<\/strong> for padling p\u00e5 elva skal, takket v\u00e6re samlaget i H\u00f8len, ha v\u00e6rt sene sommerkvelder, i helgene. Da var det nemlig ikke bare de innf\u00f8dte i H\u00f8len som drakk, da kom det folk dit fra Son ogs\u00e5. I denne H\u00f8lens storhetstid var det nemlig knapt med skjenkesteder i Son, selv om det er vanskelig \u00e5 tro dette n\u00e5r man ser Son i dag.<\/p>\n Foto av H\u00f8lenselva i trolsk modus: <\/em>Sturla Strand Bega man seg<\/strong> ut p\u00e5 elva, kunne man risikere \u00e5 treffe p\u00e5 mannen som i sin tid ble kalt \u201dNorges gullpenn\u201d \u2013 den skarpsindige ordkunstneren Nils Kj\u00e6r, som i sitt \u201dJulibrev fra Son\u201d foreviget blomstringen og drikkingen ved S\u00e5na, slik den var ved begynnelsen av forrige \u00e5rhundreskifte.<\/p>\n Noen<\/strong> vil<\/strong> nok si at Son kunne ha trengt b\u00e5de en D\u00f8rnberger og en Nils Kj\u00e6r i dag, til \u00e5 forsvare stedets egenart mot k\u00e5te og lettsindige beilere fra Vestby. Men for \u00f8yeblikket har man ingen av delene. Spesielt ikke etter at Hans Chr. Aakre og tilh\u00f8rende seilb\u00e5t ble sendt i eksil.<\/p>\n Man kan<\/strong> ikke annet enn undre seg over hva soningene er villige til \u00e5 finne seg i. Ville Boston ha akseptert \u00e5 bli styrt fra Springfield. Neppe. Men Son aksepterer \u00e5 bli styrt fra Vestby \u2013 denne historiel\u00f8se husklyngen som ligger langt ute p\u00e5 korn\u00e5kerpr\u00e6rien, langt fra b\u00e5de Son og sj\u00f8en, og som lenge ikke var stort mer enn en slitt perrong for somletog p\u00e5 vei til Ski eller Moss.<\/p>\n Nei,<\/strong> Son hadde nok hatt det bedre som en egen kommune, med Brevik i s\u00f8r og H\u00f8len og Laksa i nord som yttergrenser, og slik kunne det ogs\u00e5 ha blitt, om folket hadde f\u00e5tt sin vilje \u2013 for folkeavstemningen forut for sammensl\u00e5ingen av Son og Vestby i 1964, resulterte i et overveldende flertall for fortsatt selvstendighet. Men det brydde ikke myndighetene seg noe om.<\/p>\n Foto fra Son havn nord: <\/em>Svein-H. Strand I dag<\/strong> kan vi beskue resultatene \u2013 vi har f\u00e5tt \u201dSon fengsel\u201d, ogs\u00e5 kjent som Son Havn Nord \u2013 samt et hotell som ser ut som det er bygd av legoklosser, og en skole som likner p\u00e5 en millit\u00e6rleir. Klubben er revet, og det skj\u00f8nne friluftsomr\u00e5det p\u00e5 Laksa er bare en h\u00e5rsbredd fra \u00e5 bli lagt under betong og asfalt.<\/p>\n
\n<\/u><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2021\/02\/brygge_motlys_600.jpg\")
<\/p>\n
\n<\/strong><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2021\/02\/sonfrasjoen2_600.jpg\")
<\/p>\n
\n<\/strong><\/p>\n![\"http:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2021\/02\/julibrevfoto.jpg\"](\"http:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2021\/02\/julibrevfoto.jpg\")
<\/p>\n
\n<\/strong><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/10.jpg\")
<\/p>\n
\n<\/strong><\/p>\n