![\"FRAM](\"http:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/felemakertorp1_750.jpg\")
<\/p>\n<\/p>\n
En fele er p\u00e5begynt i Spinnerig\u00e5rdens kjeller. Interessert tilskuer er Christian Batchelor. Bildet her er ikke fra den originale kopien. Dessverre var det bare avisutgaven som var for h\u00e5nden. Bildet er s\u00e5 skannet direkte fra oppslaget p\u00e5 forsiden der. Kvaliteten p\u00e5 reportasjens andre bilde, p\u00e5 overgangen fra f\u00f8rste til siste side, var dessverre ikke god nok p\u00e5 et aviseksemplar som er blitt noe slitt med \u00e5rene.<\/em><\/p>\n Er det en kunst \u00e5 lage feler \u2013 ja, s\u00e5 har Spinnerig\u00e5rden i Son ganske ubemerket f\u00e5tt en ny kunstner. Siden i fjor h\u00f8st har 65-\u00e5rige \u00d8yvinn Torp residert i kjelleretasjen i ledige stunder. Vi finner ham i en krok med provisorisk lyskilde, snekkerbenk, notisblokk og n\u00f8vendig verkt\u00f8y for denne avanserte geskjeft.<\/strong><\/p>\n Selv dr\u00f8mmer han knapt om \u00e5 sette kunstneretiketten p\u00e5 seg. Og for ikke \u00e5 skape uorden i det lokale kunstnerregister som – if\u00f8lge en herv\u00e6rende avis –\u00a0 for tiden teller n\u00f8yaktig 14 personer medregnet forfattere, s\u00e5 kaller vi ham rett og slett felemaker.<\/p>\n D\u00e9t er det i alle fall ingen andre i Son som kaller seg, tror vi. Uomtvistelig er Torp den eneste som lager feler<\/em>. Dronningen blant instrumentene, som helst kalles fiolin n\u00e5r det konserteres i kjole og hvitt \u2013 om det da ikke skulle dreie seg om en hardingfele.<\/p>\n \u2013 Dronningen blant dem er det n\u00e5 uansett, mener felemaker Torp.<\/p>\n Hvordan g\u00e5r det til at man begynner \u00e5 lage feler \u2013 og hvordan lager<\/em> man en?<\/p>\n For Torp var det visst mye av en tilfeldighet at han begynte \u00e5 sysle med slikt, i 1938. Men han legger ikke skjul p\u00e5 at det var en sterk dragning mot selve instrumentet som fikk ham til \u00e5 finne fram verkt\u00f8yet og de n\u00f8dvendige tresorter \u2013 og klemme ivei med f\u00f8rste modell.<\/strong><\/p>\n Den teori han ikke selv l\u00e6rte seg igjennom praksis, leste han seg til i en bok av den norske felemakeren Ivar Orestad.<\/p>\n Og han l\u00e6rte mye av en annen habil felemaker som han kom i personlig kontakt med og senere samarbeidet med. Nemlig den n\u00e5 viden kjente felemaker og sambygding, John Anfinsen i Vestby.<\/p>\n Anfinsen har solgt sine instrumenter til Amerika og Persia, og er en av de f\u00e5 profesjonelle p\u00e5 omr\u00e5det her i landet.<\/strong><\/p>\n Men \u00d8yvinn Torp, f\u00f8dt i Oslo og nylig passert 20-\u00e5rs grensen for \u00e5 kunne han regnes som \u201cekte soning\u201d, han har ikke laget feler «p\u00e5 si» i 35 \u00e5r n\u00e5.<\/p>\n Etter to \u00e5r ga han seg, av forskjellige grunner. F\u00f8rst og fremst p\u00e5 grunn av krigen. Og etter krigen var det forst\u00e5elig nok andre ting enn en kj\u00e6r hobby det ble ofret tid og krefter p\u00e5.<\/p>\n \u00c5rene gikk, og det kom ingen feler fra Torps begavede h\u00e5nd. To fingre fikk han \u00f8delagt ogs\u00e5.<\/p>\n Men s\u00e5 tok han mot til seg, og satte i gang i en krok hjemme i Son. Han beviste for seg selv at han stadig kunne lage dronninger til \u00e5 spille p\u00e5.<\/strong><\/p>\n Og da det b\u00f8d seg en anledning til \u00e5 f\u00e5 et rede i Spinnerig\u00e5rden, ja da var det liksom at det l\u00f8snet helt for felemaker Torp.<\/p>\n DR\u00d8M G\u00c5TT I OPPFYLLELSE<\/strong><\/p>\n \u2013 Det er som en dr\u00f8m som har g\u00e5tt i oppfyllelse for meg, sier han.<\/p>\n \u2013 Siden jeg sluttet i 1940, har det ikke g\u00e5tt en dag uten at jeg har hatt lyst til \u00e5 begynne igjen. Jeg har tenkt og tenkt p\u00e5 hvordan fela b\u00f8r lages. Har pr\u00f8vd \u00e5 rekonstruere det hele i hodet; pr\u00f8vd \u00e5 resonnere meg fram til hemmeligheten – til n\u00f8kkelen.<\/p>\n \u2013 Har noen funnet den, tror du?<\/p>\n \u2013 Ingen<\/em> finner den, later det til. Har noen gjort det, har vedkommende i s\u00e5 fall tatt hemmeligheten med seg i graven. Men vi har jo hatt genier som har lagd uetterlignelige feler, og som i dag blir spilt p\u00e5 av verdens fremste fiolinister. De m\u00e5 utvilsomt ha arbeidet i hemmelighetens grensegate for \u00e5 kunne prestere en slik serie instrumenter, filosoferer Torp.<\/p>\n – Men \u00e5 si at de fant en formel som andre begavede felemakere kunne brukt med samme resultat \u2013 nei du, det er noe annet! Jeg tror heller det var de geniale skaperevner, kombinert med en h\u00f8yt utviklet teknikk, som gjorde utslaget. For \u00e5 si det s\u00e5nn: At det finnes en n\u00f8kkel man kan bruke i byggingen, det er min personlige oerbevisning.<\/p>\n \u2013 Denne forskjellen vi snakker om med hensyn til kvalitet, hva best\u00e5r den egentlig i?<\/p>\n \u2013 Akustikken, stort sett. Lufthvirvlene m\u00e5 v\u00e6re harmoniske. Det gjelder \u00e5 finne middelfrekvensen mellom bunn- og topplata.<\/strong><\/p>\n \u2013 Hvordan g\u00e5r du s\u00e5 fram for \u00e5 finne denne frekvensen?<\/p>\n \u2013 For det f\u00f8rste bygger jeg modellen etter eget hode, jeg kopierer aldri. Og s\u00e5 er det finarbeidet, arbeidet med de enkelte delene – de som skal gj\u00f8re instrumentet levende og harmonisk, etter min smak og f\u00f8lelse.<\/p>\n BEDRE OG BEDRE<\/strong><\/p>\n \u2013 Resultatet?<\/p>\n \u2013 Det viser i alle fall om jeg i tillegg har hatt flaks<\/em>, noe jeg regner som det tredje element i skapelsesprosessen. Dette m\u00e5 en amat\u00f8r p\u00e5 omr\u00e5det, som jeg jo er, ha en god del av.<\/p>\n \u2013 Hvordan har det s\u00e5 v\u00e6rt med flaksen p\u00e5 Torp-felene?<\/p>\n \u2013 Jeg synes selv de er blitt bedre og bedre, stort sett. Der kommer vel erfaringen inn. Men s\u00e5 kan plutselig \u00e9n \u201cdumpe ned\u201d i kvalitet. Og der kommer alts\u00e5 flaksen inn, eller rettere uflaksen. Et godt bevis for at dette innvirker p\u00e5 resultatet, er den aller f\u00f8rste fela jeg laget. Den ble faktisk veldig bra, men stygg<\/em>! En amat\u00f8rmusiker p\u00e5 Furnes kj\u00f8pte den.<\/p>\n \u2013 Formen p\u00e5 instrumentet, betyr den mye?<\/p>\n \u2013 Formen er av sekund\u00e6r betydning for selve tonen. Men formen kan gi forskjellig tonefarge<\/em>. \u00c8n tone kan jo v\u00e6re like bra som en annen. Her snakker vi om smak og behag.<\/strong><\/p>\n \u2013 Hva betyr mest da, tror du?<\/p>\n \u2013 At felemakeren har intuisjon for klang og tone! \u00c5 bygge feler er en f\u00f8lelsessak.<\/p>\n \u2013 Og s\u00e5 kommer treverket inn i bildet?<\/p>\n \u2013 Ja, men treverket skal formes i din vilje. S\u00e5 f\u00f8lelsen kommer inn hele veien her. Personlig opplever jeg at jeg b\u00e5de f\u00f8ler og h\u00f8rer susen i treverket<\/em>. En viktig egenskap ved den ferdige, gode fela, er forresten at den er lettspilt<\/em>. Tonene skal sprette fram med \u00e9n gang!<\/p>\n \u2013 Men det var selve treverket…?<\/p>\n \u2013 Til bunn bruker jeg ahorn<\/em>, en l\u00f8nn fra Mellom-Europa som har hard ved. Til lokk bruker jeg gran, men jeg har ogs\u00e5 brukt furu. S\u00e5 er det sargen, eller sidestykkene, hvor jeg bruker ahorn med \u201cflammer\u201d i veden. \u201cFlammene\u201d innvirker s\u00e5vel p\u00e5 klangen som p\u00e5 utseendet. Men n\u00e5r det gjelder bunnen, s\u00e5 kan resultatet bli ypperlig ogs\u00e5 om man bruker bj\u00f8rk i stedet for ahorn. I alle fall m\u00e5 treverket i bunnen v\u00e6re hardere enn det man bruker i lokket.<\/p>\n \u2013 Strengene, da?<\/p>\n \u2013 De betyr noe, men kan ikke gj\u00f8re en d\u00e5rlig fele bedre.<\/p>\n \u2013 Andre ting som spiller inn?<\/p>\n \u2013 Fela m\u00e5 for all del ikke males. Den skal ha en\u201dlett\u201d lakk. Noen sverger til bestemte lakktyper, men jeg tror uansett at lakken betyr sv\u00e6rt lite – i alle fall for klang og tone.<\/p>\n \u2013 Men musikalsk m\u00e5 vel felemakeren v\u00e6re?<\/p>\n \u2013 En som er komplett umusikalsk ville neppe gi seg i kast med \u00e5 bygge et slikt instrument. Selv har jeg ikke drevet det til mer enn \u00e5 spille \u201cJa, vi elsker\u201d og \u201cGubbanoa\u201d. Men jeg m\u00e5 vel v\u00e6re musikalsk. Jeg er i alle fall veldig v\u00e1r p\u00e5 tonen i fela.<\/p>\n SOM DE GAMLE MESTERE GJORDE<\/strong><\/p>\n \u2013 Du nevnte at du laget dem etter din smak og f\u00f8lelse, men du har kanskje forbilder?<\/p>\n \u2013 Jeg vil helst lage dem som de gamle mestre gjorde dem. Det klarer jeg selvsagt ikke, men det er da noe \u00e5 strebe imot! Jeg pr\u00f8ver \u00e5 forene de enkelte s\u00e6rtrekk, etter min smak. De tre store er Amati, Stradivarius og Guarnerius, fastsl\u00e5r Torp.<\/strong><\/p>\n \u2013 En Amati har myk, klar tone, men ikke kraftfull. En Stradivarius har rundere, fyldigere tone, og en Guarnerius en mer kraftfull tone. Sistnevnte egenskap foretrekker de fleste ut\u00f8vere p\u00e5 instrumentet i dag, later det til. De peneste linjer<\/em> har en Guarnerius, synes jeg. Det er da ogs\u00e5 den typen felene mine likner mest p\u00e5 i formen.<\/p>\n \u2013 Og hva n\u00e5 da, Torp?<\/p>\n \u2013 Ja, dette med felene kan jo bli til noe. Jeg g\u00e5r mot pensjonsalderen. Men det st\u00e5r og faller p\u00e5 om noen kan f\u00e5 interesse for dem. Jeg h\u00e5per i alle fall jeg kan f\u00e5 ha dette som en hobby. I dag er det en fascinerende hobby som gir meg b\u00e5de glede og spenning. Desto mer jeg holder p\u00e5, desto mer oppdager jeg hva jeg ikke vet. Eller det kan v\u00e6re ting jeg ser m\u00e5 gj\u00f8res bedre neste gang.<\/p>\nTekst og foto: Svein-H. Strand, fra Moss Dagblad, juli 1974. (Republisert 17.04.24 med noen spr\u00e5klige endringer.)<\/h5>\n