![\"\"](\"https:\/\/lokalmagasinet.no\/wp-content\/uploads\/2021\/02\/Humlevikler_wikip.jpg\")
<\/p>\n<\/p>\n
Den eneste observasjon av denne sv\u00e6rt sjeldne<\/em> sommerfuglarten Humlevikler er gjort p\u00e5 Stavnessletta.<\/em><\/strong><\/p>\n Uttalelse fra Naturvernforbundet i Vestby, datert 10. januar 2008<\/p>\n F\u00f8rst vil vi vektlegge temaet landskap som trolig ikke vil bli detaljert omtalt av de ulike temagruppene. Vi velger derfor \u00e5 gj\u00f8re et nummer av det her, og vi minner samtidig om innlegget p\u00e5 diskusjonsforumet p\u00e5 nettet som ogs\u00e5 omhandler landskapets betydning for Sonsomr\u00e5det.<\/strong><\/p>\n 1. LANDSKAPSVURDERINGER OG KRITISKE FAKTORER RELATERT TIL SONSOMR\u00c5DET<\/strong><\/p>\n SONSOMR\u00c5DET er preget av en kraftig forkastningssone, med markante nord\/sydorienterte \u00e5srygger og mer forsiktig b\u00f8lgende dalbunner i mellom. Det er viktig at Sonsomr\u00e5dets s\u00e6regne landskapsforhold opprettholdes. Vi skiller mellom storskala- og sm\u00e5skalalandskapet. En definisjon er f\u00f8lgende: Sm\u00e5skalalandskapet er der vi er, mens storskalalandskapet er mer det vi ser p\u00e5 avstand.<\/p>\n Storskalalandskapet:<\/strong><\/p>\n Det er viktig \u00e5 se sammenhengen i landskapet, der \u00e5sryggenes kontinuitet ikke brytes ved vesentlige landskapsinngrep som flatehogst, etablering av boligfelt, n\u00e6ring med mer. Det er dokumentert at skogkledte omr\u00e5der, s\u00e6rlig forh\u00f8yninger, ogs\u00e5 demper st\u00f8y.<\/p>\n ET SV\u00c6RT VIKTIG eksempel p\u00e5 dette er h\u00f8ydedraget fra Grevlingen til fylkesgrensa mot \u00d8stfold. Ved en eventuell nedbygging av dette omr\u00e5det, vil st\u00f8yp\u00e5virkningen fra E6 mot deler av Sonsomr\u00e5det, som for eksempel Store Brevik, bli \u00f8ket i forhold til dagens situasjon. Den visuelle opplevelsen av \u00e5sryggen er heller ikke ubetydelig, og som aktivitetstilbud for beboerne er dette omr\u00e5det helt klart med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke livskvalitetene.<\/p>\n Det er viktig at fylkesgrensa her ogs\u00e5 markerer en byggegrense for \u00e5 hindre skadeomfanget ved nedbygging. Andre h\u00f8ydedrag som kan nevnes her er Laksa og omr\u00e5dene rundt Stavnes (Kol\u00e5s).<\/p>\n LAKSA har en s\u00e6rlig stor visuell betydning for Son. Omr\u00e5dene rundt Stavnesforsenkningen er s\u00e5rbare, fordi s\u00e5 mye av totalh\u00f8yden her utgj\u00f8res av skogens egenh\u00f8yde. Ved felling her, vil ca. 20 m h\u00f8ye tr\u00e6r kunne utgj\u00f8re opptil 50 % av h\u00f8ydedragets visuelle totalh\u00f8yde, og dette er kritisk i et landskap som trenger en klar definisjon.<\/p>\n Ogs\u00e5 mer \u201dflate\u201d partier i landskapet har krav p\u00e5 en seri\u00f8s vurdering ut i fra kriteriene nevnt ovenfor.<\/p>\n EKSEMPEL HER er omr\u00e5det ved S\u00f8ndre Brevik g\u00e5rd<\/em>, som i dag utgj\u00f8r et av de fineste landskapsrommene vi har i Sonsomr\u00e5det. Ved en nedbygging av dette omr\u00e5det, vil de ordnede linjene\/formene i landskapet (dyrket mark, skogbryn), brytes ned, og vi f\u00e5r en mindre harmonisk totalopplevelse.<\/p>\n Et annet eksempel er Stavnesbekken<\/em>, som forel\u00f8pig er meget vakkert markert med sin randvegetasjon. Brudd p\u00e5 denne linjen vil ikke fungere bra her.<\/p>\n Sm\u00e5skalalandskapet:<\/strong><\/p>\n N\u00c6ROMR\u00c5DER har ofte stor visuell, pedagogisk og leksorientert betydning for barn, samt for bevaring av det biologiske mangfold. Dette er ofte omr\u00e5der som er knyttet opp mot de store landskapsdragene, men som likevel skiller seg litt ut.<\/p>\n Eksempler p\u00e5 dette er den vernede dammen p\u00e5 Husjordet og v\u00e5tmarka innerst i Sonskilen. Dette omfatter ogs\u00e5 rett og slett alle enkelttr\u00e6r som skiller seg ut ved sine spesielle visuelle, biologiske kvaliteter og som stedsdannere for mennesker og dyr.<\/p>\n Omr\u00e5dene p\u00e5 S\u00f8ndre Brevik har spesielt mange edell\u00f8vtr\u00e6r (eik, lind, ask) som b\u00f8r sette dette omr\u00e5det i en s\u00e6rstilling. I tillegg kommer vernesonen med svartor i S\u00f8ndre Brevik-bukta som et eksempel p\u00e5 at det er mulig \u00e5 sikre et sm\u00e5skalalandskap mot utbygging.<\/p>\n 2. TRAFIKK<\/strong><\/p>\n o Vi minner om gode erfaringer fra andre byer og tettsteder (eks. Krager\u00f8) hvor g\u00e5gater, enveiskj\u00f8ring, innfartsparkering med mer er blitt en suksess b\u00e5de for innbyggere, turister og n\u00e6ringsliv.<\/p>\n o Tettsteder har alltid et nettverk av stier og tr\u00e5kk som over tid har blitt dannet. Barnetr\u00e5kk er relevant \u00e5 se til da barn og unge har andre \u00f8nsker og preferanser enn oss voksne hva forflytning til fots eller per sykkel ang\u00e5r.<\/p>\n o Naturvernforbundet i Vestby st\u00f8tter tunnel-alternativet og g\u00e5r imot forslagene om omkj\u00f8ringsveier. Etablering av innfartsparkering er et godt forslag. \u00d8ra er relevant i s\u00e5 m\u00e5te, men vi finner ingen grunn til \u00e5 etablere boliger og n\u00e6ring p\u00e5 \u00d8rajordet (innenfor RPR for Oslofjorden).<\/p>\n o Kollektivtilbudet m\u00e5 bedres (vi viser til v\u00e5re tidligere innspill i sakens anledning). Forslag om en bysykkel-ordning b\u00f8r f\u00f8lges opp.<\/p>\n o Flere gang- og sykkelveier b\u00f8r etableres.<\/p>\n o Innf\u00f8ring av milj\u00f8gater (Kol\u00e5sveien m.fl.) og stenging av sentrum for trafikk i sommerhalv\u00e5ret og p\u00e5 l\u00f8rdager tvinger seg frem. B\u00e5tfolket og turister som kommer til Son er ikke spesielt opptatt av \u00e5 ha med seg bilen inn i sentrum. Flere signaliserer at de vil ha fred og ro.<\/p>\n o Etablering av n\u00e6ring og boliger m\u00e5 legges n\u00e6r trafikale sentre og knutepunkter hvor det samtidig er kollektivpunkter (RPR Samordnet areal og planlegging).<\/p>\n o Ny bydel Sj\u00f8hagen er uten trafikale kollektiv l\u00f8sning bortsett fra til Kambo. Det holder ikke!<\/p>\n 3. VERN\/ESTETIKK\/HISTORIE o Viktige tr\u00e6r, gr\u00f8ntomr\u00e5der og gr\u00f8nn strukturer m\u00e5 bevares. Dette har relevans for boligbygging, n\u00e6ring og veier. Vestby kommune har p\u00e5tatt seg et spesielt ansvar for \u00e5 ivareta store eiker og edell\u00f8vskog. Dette inkluderer ogs\u00e5 viktige landskapsformer og kulturlandskap.<\/p>\n o Utarbeide en biologisk mangfold plan for Sonsomr\u00e5det.<\/p>\n o Sonsomr\u00e5det kan v\u00e6re \u201dflinkest\u201d i Vestby kommune p\u00e5 utvalgte omr\u00e5der. Forslag til omr\u00e5der er:<\/p>\n o Bevaring av kulturlandskap<\/p>\n o Bevaring av gr\u00f8nnstrukturer og markaomr\u00e5der<\/p>\n o Vegetasjon og st\u00f8yskjerming<\/p>\n o 100 m-skoger<\/p>\n o Bekker, elver og kantvegetasjon<\/p>\n o Eiker og edell\u00f8vskog<\/p>\n o V\u00e5tmarksomr\u00e5der<\/p>\n o Biologisk mangfold generelt (for eksempel er eneste observasjon av sommerfuglarten Humlevikler<\/em> gjort p\u00e5 Stavnessletta). Son Golfklubb og Naturvernforbundet kan samarbeide om skj\u00f8tsel og oppf\u00f8lging av mulige lokaliteter. Det kan sette Son p\u00e5 kartet.<\/p>\n 4. N\u00c6RING\/SENTERUTVIKLING o N\u00e6ring\/senterutvikling b\u00f8r ikke finne sted verken p\u00e5 \u00d8ra (kulturlandskap, H\u00f8lenselva), Laksa (Markaomr\u00e5de) eller p\u00e5 Brevik (kulturlandskap). P\u00e5 Sletta passer det best med trafikkbelastet n\u00e6ring. Mest egnet til n\u00e6ring er omr\u00e5dene som er eksponert for E6. For eksempel langs E6 ved deponi Grimsrud. Vi foresl\u00e5r at dette utredes til erstatning for nye omr\u00e5der p\u00e5 \u00d8ra og Brevik.<\/p>\n 5. MARKA\/FRILUFTSLIV o Vi viser til arbeidet til B\u00e6rekraftige Follo og etablering av Marakagrenser i Follo. Sonsomr\u00e5det er en viktig del av Follomarka.<\/p>\n o Kvalitative n\u00e6romr\u00e5der m\u00e5 bevares, ref. 100 m-skoger og n\u00e6rfriluftslivsomr\u00e5der. Eksempler er Vard\u00e5sen p\u00e5 Laksa, Kol\u00e5s, Grevlingen, omr\u00e5det mellom De\u00f8r Skog og H\u00f8len m.fl.<\/p>\n o Kambo-bebyggelsen m\u00e5 stoppes f\u00f8r den g\u00e5r over i Vestby og \u00f8delegger for nettopp denne typen n\u00e6rfriluftslivsomr\u00e5der. Omr\u00e5dene er ogs\u00e5 viktige ut fra hensynet til st\u00f8yskjerming.<\/p>\n o Fra Son til \u00d8dem\u00f8rk er det n\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 krysse fire (4) barrierer (veier, jernbane) f\u00f8r en er fremme i Mossemarka \u2013 det er hindre nok! \u00d8dem\u00f8rk er definitivt en del av Sonsomr\u00e5det, noe eksisterende tur og l\u00f8ypenett bekrefter.<\/p>\n 6. KULTUR\/IDRETT o Uorganisert idrett er viktig for \u00e5 f\u00e5 folk ut i naturen. Lysl\u00f8ypa i Son er et godt eksempel p\u00e5 betydningen av dette. Det b\u00f8r v\u00e6re en balanse mellom midler til friluftsform\u00e5l og organisert idrett.<\/p>\n 7. MARITIM UTVIKLING o Maritim virksomhet er viktig i Son, men det m\u00e5 v\u00e6re i balanse med andre verdier. Eksempelvis verneinteresser som v\u00e5tmarker, fugle og dyreliv og ikke minst fiske. Videre b\u00e5topplag og bensinstasjon inn mot Stavnessletta er forkastelig ut fra dette forholdet. Sm\u00e5b\u00e5ter b\u00f8r ha prioritet fremfor store b\u00e5ter i en kommunal b\u00e5thavn s\u00e5 lenge det ikke kan v\u00e6re plass til alle.<\/p>\n
\n<\/strong><\/p>\n
\n<\/strong><\/p>\n
\n<\/strong><\/p>\n
\n<\/strong><\/p>\n
\n<\/strong><\/p>\n