Lokal bokutgivelse som innskudd på HISTORIENS STORE KONTO

(Publisert fredag 05.11.21. Korrigert for feil mandag 08.11.21)

(Tekst og foto: Svein-H. Strand) Hun har jobbet og jobbet, sjekket og sjekket – i folketellinger, kirkebøker, Statsarkivet, Byarkivet i Oslo og i emigrantlister. Blant annet. For ikke å glemme: Egne notater nedskrevet gjennom mange år. Det var mildt sagt mye fakta å ettergå – eller å finne – til boka hun skulle skrive.

Persongalleriet var ganske stort, alt i alt, selv om hovedpersonene ikke var flere enn to: En onkel og hans kone.

Berit Elisabet Botnedal (bildet) ville i tillegg fortelle historien om en stor, gammel eiendom – Alicenborg – som kneiser så fint på høyden rett øst for det sentrale Son. Og uhuu – spøker det der? Les selv i  boka.

Eiendommen het forresten Woldebråten fram til 1914, da Georg Wedel Jarlsberg (1865-1935) som fersk soning søkte og fikk vedtatt et formelt navnebytte, kan hun fortelle. Og hvor mange vet dette i dag?

Vi sitter på en kafé i det nære. Berit har med seg et ferskt eksemplar av boka, og sier rett ut at hun ville forske litt på menneskene i sin nære familie.

Dette bestemte hun seg for å gjøre etter at hun i 2015 bokdebuterte med “SON – barndommens paradis”.

– Det var – og ble – et veldig spennende arbeid, som hun sier.

Blant annet viste det seg at hennes svigermor faktisk var født ett år tidligere enn familien trodde. Fødselsåret står også feil på gravstøtta hennes.

– Etterslekten bør jo vite hva som er sant om sånne ting, bemerker Berit, som i boka har ofret et eget kapittel om denne merkverdighet.

Her er baksiden av bokomslaget.

Hovedpersonen i boka var jo heller ikke “hvemsomhelst”, må det kunne tilføyes.

– Georg Wedel Jarlsberg – greven – var mildt sagt en fargerik person – ja, en eventyrer! 23 år gammel reiser han til Argentina og er bare en snartur hjemme i løpet av fire år.

Senere i livet er han i ti år norsk konsul og sekretær i Wien.

Det var greven. Men så var det hun som var gift med fetteren Fritz, Alice. Hvem var hun egentlig? Hun som ble hetende Alice Wedel Jarlsberg (1861-1913).

Hvor mye kunne hun faktisk spores – så langt tilbake som til siste del av 1800-tallet?

Det ble så mye sporingsarbeid at dette også speiles i tittelen på den ferske 136 siders boka: “På sporet av Alice”, og med undertittelen “Historien om Alicenborg”.

Men noen kunstneriske friheter har forfatteren tillatt seg.

– Jeg har latt Georg “fortelle” litt da, bemerker hun fort over kafébordet i Hagestua.

ALICE-FJELLET PÅ SYDPOLEN

For å si det som i overskriften jeg valgte til denne saken: Et innskudd på historiens store konto. Og ikke bare lokalt.

Ja, se – på Sydpolen har Alice sannelig fått oppkalt et fjell etter seg: Mount Alice Wedel Jarlsberg.

Oversikten over litteratur og andre kilder forfatteren har lagt til grunn, spenner over en hel side, og avslutter det som må kunne sies å være en bemerkelsesverdig historiefortelling.

Til slutt bare litt om Georgs fetter Fritz Wedel Jarlsberg, som på den tiden var eier av velkjente Skaugum gård i Bærum.

Men hans nye kone ønsket ikke å bo på denne gården langt utpå landet.

Så Fritz bestemte seg da for å gi gården som bryllupspresang til kronprinsparet Olav og Märtha.

Men kronprinsen insisterte på at det skulle betales! Dette gjaldt kongefamiliens anseelse og renomé, må vite. Eiendomsverdien var jo satt til 550 000 kroner.

Det endte med et kompromiss, der Fritz måtte akseptere å motta en firedel av dette.

LES OGSÅ: Alice på Alicenborg – som hun var og mye mer

Å skrive en bok om barndomsparadiset ble nærmest en plikt