Avdeling med kvinnelige israelske soldater 1965. FOTO fra magasinet LIFEs arkiv på nett.
OKTOBER 1964.
JØDINNEN OG JEG PÅ VEI TIL VÅPNENE
Det begynte sånn
at jeg kom kjekt
ombord i toget
og ved siden av deg var en fin plass
Du var så søt og blid
snakket engelsk
Hei, hvor skal du alene
med sørgående dagtog
på Nordlandsbanen
en strålende
tidlig oktoberdag
Og hvor har du vært
Hjem til Israel
etter to måneder
hos samefolket
det flotte folket
Duverden
JEG
– å jeg skal til våpnene
for å lære
å beskytte landet
sa jeg
eller noe sånt
Ett år i “forsen”
som vi sa, ha ha
DU DA
Skal også til våpnene
TO år i “forsen”
sa hun
To pliktår ved våpnene
for den unge jødinnen
jeg sikkert ikke tilfeldig
delte plass med
Ja vi hadde lært om Israel
som trengte alle
sine unge til våpnene
kvinner som menn
omgitt av farer som de var
i sitt hellige land
landet FN gav dem
1948
Mitt land
trengte bare unge menn
og var bare truet
av russerne
1965
Så vidt vi kunne se i alle fall
men hvem vet
Bare at våpnene ventet
på oss begge
gode å ha som de er
bare ikke atombomben kommer
Nok om det
Toget kjørte og kjørte
og vi pratet og pratet
men ingen ting om våpen ingen ting om våpen
Tror vi pratet om alt
og ingen ting
Og vi sov
skulder mot skulder
Og vi våknet
skulder mot skulder
Så pratet vi igjen
litt om alt
men ingen ting om våpen ingen ting om våpen
Og vi dormet
skulder mot skulder
eller var det nesten
kinn mot kinn
Reisen hundre mil på skinner
var som skapt for oss
på vei til våpnene vi måtte lære
Vi måtte jo skilles og i Oslo ga du meg
tenk din lykketing
din sjuhodete jødiske lysestake
som din takk for følget
Bare takk takk
og klem klem
hadde jeg å gi
så dumt
Men jeg glemmer deg altså
aldri
Shalom! For deg og din nasjon
og dine palestinske brødre og søstre
SVEIN-HARALD STRAND
Juni 2010
Views: 78