Månadsarki: september 2023

Bilde på bilde

Et lite galleri lørdag kveld

Views: 260

Aktuelt

Kommunalt AS i symbiose med Nav

(Fra LM 13.04.2012) (Reporter Svein-H. Strand) Næringstjenester AS, stiftet i 1995, er Vestby kommunes lite kjente heleide selskap som lever i total symbiose med Nav. Overskuddet var i fjor på snaue 50.000 kroner etter drøye en og en kvart million i tilskudd fra kommunen og nær 3,6 millioner fra staten. Her produseres det tennbrikker og ytes makuleringstjenester, noe som i fjor innbrakte 1,7 millioner kroner i rene salgsinntekter.

Foto fra hjemmesiden Naringstjenester.no

Før arbeids- og velferdsreformen var bedriften en gren innenfor Aetat-systemet. Det er nemlig en arbeids-markedsbedrift med 36 ansatte, herav varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) for 29 yrkeshemmede personer.

Hele driften hviler på en avtale med NAV Tiltak Akershus og et vedtak i kommunestyret om å opprette slike arbeidsplasser.

Bedriftens årsberetning og årsmelding for 2011, og strategiplan for 2012-2014, vitner om en veldrevet bedrift som siden 2010 har holdt til i nye lokaler på Deli industriområde.

Men i bunnen ulmer et prinsipielt skisma i forhold til Nav, bl.a. om hvordan tilskuddene skal beregnes. Eller mer presist: Om en skal telle årsverk, slik Nav forlanger, eller antall personer i tiltak.

LM kommer tilbake med mer foran formannskapets behandling av saksframlegget for årets generalforsamling. Bare dette så lenge, fra strategiplanen:

– Uten salg av tiltaksplasser til Nav, finnes det ikke økonomisk grunnlag for en videre drift.

(Republisert 30.09.23)

Views: 89

Aktuelt, Lokalpolitikk, Næringsliv

Mye om Nav hos INP

Underkjenner diagnoser av spesialisthelsetjenesten? (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

(Publisert 29.09.23) Industri- og næringspartiet (INP) i Vestby har i programmet en overraskende stor avdeling om Nav. I de seks punktene heter det blant annet: «Vi vil ha et sterkere, mer Nav, med utvidet etablererstøtte for grundere og små bedrifter, for de som ikke har mulighet til å arbeide på tradisjonelt vis og havnet utenfor arbeidslivet av en grunn.»

I et annet punkt:

«Vi vil ha et godt utrustet Nav som effektivt kan redusere det byråkratiet som ofte oppleves som et hinder for nyskaping, innovasjon og utvikling av nye arbeidsplasser eller næringer.»

PARTIET VIL OGSÅ: «Gi flere spesialtjenester med flere oppgaver, finansiert av Staten. Et sterkere Nav betyr kortere tjenestevei, med samlokalisering av tjenestene som skal være i nærheten av der folk bor».

Og de: «mener lokalt kjennskap til det lokale arbeidsmarked er helt avgjørende. Næringslivet i Vestby er Navs største «kunde og skal være etatens fremste samarbeidspartner.»

TIL SLUTT denne kraftpakken:

«Vi opplever dessverre at mange blir skadet i jobbsituasjon og får varige yrkesskader. På landsbasis opplever brukere av Nav, at Nav har egne spesialister som underkjenner diagnoser gitt av spesial-helsetjenesten. Denne form for eget overprøvingsorgan vil vi til livs.»

SE OGSÅ: https://lokalmagasinet.no/?p=18999

Views: 146

Aktuelt

Sjeldne hermetikk-etiketter fra SOON

(Fra Herison.no, april 2016) Den rutinemessige sjekk av e-post gjennom dagen har sine relativt sjeldne stunder av ren og skjær glede. Som når man åpner en melding fra Preben Jørgensen på Sola, energisk samler av etiketter fra norsk hermetikkindustris storhetstid. Og finner vedlegg med bilder av etiketter fra vidgjetne Soon Hermetikfabrikk. Varianter som våre øyne hittil ikke har skuet.

 

Her ser du den tredje etiketten vi fikk tilsendt. «Fineste skinn og benfri appetittsild.» Og nå har vi samlet alle tre på ett brett. Tenk om friske smaksprøver også hadde vært mulig å trylle fram…

Her en etikett til ansjosproduktet Nippe-bit fra midten av 1920-årene. Som etiketten så tydelig forteller i datidens designsignaler, er det varianten tilsatt agurk som byr seg fram. 

Så veldig gjerne vi skulle smakt denne gaffelbitvarianten med CITRON… 

Opprinnelig publisert i Lokalmagasinet.no juni 2012, her endel omarbeidet.

(Republisert 28.09.23)

Views: 107

Aktuelt

Fortsatt kokevarsel

(Publisert 28.09.23) Vestby kommune melder at det fortsatt er kokevarsel til alle abonnenter på det kommunale drikkevannsnettet. Varselet er gitt på bakgrunn av resultater fra en rutineprøve. Alt drikkevann bør fosskoke i ett minutt før det blir brukt til drikkevann.

– Det er gjort funn av E.coli bakterier i prøvesvaret. Det var ikke høye verdier, men høye nok til at det anbefales koking. Det er gjort tilsvarende funn i Moss. Vi deler jo samme drikkevann fra Vansjø, sier leder ved resultatområde Kommunalteknikk, Tor Gustav Hovland.

– Prøven vi tok tirsdag kveld ble levert inn til analyse, og det ble tatt nye prøver onsdag. Vi har fått svar på noen av de første prøvene, og vi venter fortsatt på flere prøvesvar. Hvis vi får ett godt prøvesvar, skal vi etter reglene ta en prøve til før vi kan slippe opp kokevarselet. tilføyer Hovland

Views: 37

Historisk, Kunst, Nordland

Ble kunstner, så politiker, ordfører og apoteker i Son

Blant de kjente kunstnerne som Mosjøen og Vefsn har fostret er maleren Thorolf Holmboe (1866-1935). Mindre kjent er hans yngre bror, maleren, tegneren og illustratøren Othar Holmboe (1868-1928). I Tromsø ble han utdannet som farmasøyt. Senere slo han seg ned i Son. Her virket han også som politiker; han ble ordfører – og apoteker. Og han malte altertavlen på Såner kirke – Sons soknekirke som brant ned til grunnen natt til Kr. Himmelfartsdag i 1995. To jenter fra et satanistisk miljø sto bak udåden.

Av Svein-H. Strand

Her er Othar Holmboes poster til jubileumsutstillingen i Kristiania 1914.

Familien flyttet til Tromsø der han ble utdannet farmasøyt (1887). Sammen med sin far Othar Ervigius var han som ung med med på å starte Tromsø Kunstforening.

Othar Holmboe var, som sin bror, elev ved Den kongelige Tegneskole og Kristian Zahrtmanns maleskole i København.

Han debuterte i 1898 – på selveste Høstutstillingen – med naturalistiske landskapsmalerier som de fleste av sine kolleger på den tiden.

Maleren hadde ingen stor produksjon, men gjorde etter hvert et lite levebrød av å være karikaturtegner.

Etter århundreskiftet gjorde han som mange andre kunstnere på den tiden: Flyttet til Son for å bo og arbeide der hele eller deler av året.

Hos Holmboe i Labobakken i Son, med storartet utsikt til Sonskilen og innløpet til Mossesundet, vanket blant andre forfatteren Nils Kjær (1870-1924). Kjær var først bare sommergjest i Son, men kjøpte senere, få år før sin død, den gamle fiskerboligen Pjåken i Sør-Son.

Det var ikke mye avholdssak som preget kunstnermiljøet i Son på den tiden. Noen fuktige lag ble det sikkert med Kjær og andre kjente begersvingere.

Kanskje nøt både den ene og den andre særdeles godt av å ha en utdannet apoteker i sin midte når bakrusen herjet som verst?

Uansett er det et faktum at Othar Holmboe virkelig praktiserte sitt fag i Son – ved å drive et apotek.

Yngstemann av de to Holmboe-kunstnerne hadde allsidige talenter – for se om han ikke også kastet seg ut i lilleputtbyens politiske liv. En karriere som førte ham til vervet som Son kommunes ordfører i årene 1911-1916.

Amund Helleland tegnet av Othar Holmboe.

Men kunstneren Othar Holmboe, da? Joda, han både tegnet og malte videre i sin tid i Son.

Og han takket ja da det trengtes lokale kunstner-krefter til å utsmykke sognekirken, nye Såner kirke som hadde stått ferdig og ventet på en altertavle siden 1880.

DENNE ARTIKKELEN er basert på faktaopplysninger fra en rekkekilder. Til slutt litt fra den norske utgaven av Wikipedia:

Othar Holmboe hadde et bredt interessefelt, illustrerte bl.a. Gabriel Scotts «Lillehavns mysterier» (1898), og utga biografien «Foged Jens Holmboes efterkommere», Bogtrykkeriet Concordia (1890).

Holmboe tegnet også plakatserier som NSBs Norge – Midnatsolens Land (1905) og Mustads Margarin (1905).

Han er biografert i pamfletten Thorolf og Othar Holmboe, Tromsø Kunstmuseum (1996).

(Oppr. publ. i Lokalmagasinet.no i 2007 uten illustr.; hadde da ikke vært tilgj. på nett siden 2003; republ. i utvidet versjon på Herison.no des. 2014.)

 

Views: 125

Historisk

I oldefars kjølvann opp Telemarks-kanalen

(Av Reidar Johansen, Son) Den første godsruta Kristiania – Dalen åpnet da kanalløpet mot Dalen ble åpnet i 1892. Det var Sons-gutta med godsdampskipet «Tinnsjø» fra Son som lå og vaka ved Ulefoss og ville opp Ulefoss sluser.
Da DS «Tinnsjø» klappet til kai i Dalen, var ruten Kristiania – Dalen åpnet.
Tinn Dampskipselskap med sine båter har rot i Son. Kølabua på Sauholmen er selskapets Kullbod, flyttet fra Tankodden på Laksa da tankene til Aker Verft ble påbegynt i 1916.
Ikke lenge etter lå DS “Klæg” klar ved Ulefoss med kurs opp slusene mot Dalen. Min oldefar C.H. Johansen var fyrbøter på DS “Klæg”.
Nå var det min tur i oldefars kjølvann, drøyt 100 år etter. Og tilknytningen til Son er der fremdeles. Den gang og fram til midten av 1900-tallet var Tinn Dampskibsselskab bemannet med soninger. Nå med MS “Henrik Ibsen”, som har samme eier som Son Spa og Dalen Hotel. Og maskinisten ombord bor i Son. Nå som dengang.
Den var strigla, nylakkert og fin ,”Henrik Ibsen”, der den ankom Ulefoss sluser klar for ny sesong. Og for en fantastisk reise gjennom et gedigent landskap i ei skute med tilhørighet til Son!
(Republisert 28.09.23)

Views: 81

Aktuelt

Minneord om Lasse Løw

(Publisert 26.09.23) Av Pål Engeseth og Jens Trondsen, henholdsvis avtroppende gruppeleder og foreningsleder i Vestby Høyre

På vegne av det politiske Vestby og oss i Vestby Høyre, vil vi få si noen ord til minne om Lasse Løw, som dessverre gikk bort så altfor tidlig. Lasse kom inn i politikken og engasjerte seg i det meste lokalt. Han var opptatt av barn og unges oppvekstsvilkår og hvordan vi har det rundt oss og med hverandre. Lasse hadde et stort hjerte for alle rundt seg.

I hverdagen var Lasse å se i Hvitsten hvor han var kjent som en lokalkjent og engasjert sambygding, som var med på dugnader og aktiviteter for å løfte sitt lokalmiljø. Han var en av stifterne til Hvitsten Trommekorps og aktiv deltager for å opprette Hvitsten grendehus.

Lasse ble i 2022 styreleder for Stiftelsen Kultursenteret Vestby Prestegård. Han har i mange år vært aktiv i Hvitsten kirke og i inneværende periode medlem både i Vestby felles menighetsråd, og Vestby kirkelige fellesråd som representant fra Hvitsten. Lasse kan beskrives som hel ved, en du vil ha med deg i krigen, og som en du kan stole på.

Lasse har vært aktiv i Høyres lokalforening over en årrekke, og møtte i kommunestyret fra 2012 til 2015 for Vestby Høyre og representerte oss i utvalget for skole, oppvekst og kultur.

For de to periodene mellom 2015 og 2023 var han med som varamedlem i kommunestyregruppen, hvor han deltok på alle møter han kunne, og representerte Høyre i ulike utvalg.

For valg og nominasjoner til inneværende periode 2023-2027, var han med i nominasjonskomiteen hvor han fikk prate med mange av våre nye kandidater, og påvirke hvordan listen vår skulle sammensettes. På nominasjonsmøtet fikk han også selv en plass på listen av Høyres medlemmer.

Valget denne gang ga Lasse en varaplass til kommunestyret, en plass vi er sikre på at han hadde fått utnyttet til det beste for de saker han var forkjemper for.

Vi vil gjerne takke Lasse på vegne av innbyggerne i Vestby for hans innsats for lokalsamfunnet og for oss i politikken.

Hvil i fred.

Views: 346

Historisk, Matkultur

Arkiv etter de tidligere meieriene i bygda?

(Fra LM 06.10.13.) (Republisert 26.09.23) Paul Sporsheim, Vestby lokalhistoriske arkiv, har fått en henvendelse fra Akershusmuseet, som prøver å skaffe seg en oversikt over meieriene i Akershus. De vil også utgi en publikasjon på nyåret. Vestby lokalhistoriske arkiv har foreløpig ingen slike arkiv etter meieriene i Vestby (inkl. tidligere kommuner Soon og Hølen). Soon Meieri var landets siste privatdrevne meieri da driften ble avviklet i 1960.

 

 

 

 

 

 

I Meierigården (bak) holdt Soon Meieri, landets siste private meieri, til fra slutten av 1800-tallet og helt fram til 1960. I dag huser gården Galleri Soon og Galleri Soon Café. (LM arkivfoto)

– Vet dere noe om slike arkiv, spør Sporsheim i en e-post.

Og han spør videre: Hvis det ikke finnes noe komplett materiale, finnes det da:

1) Arkivdeler; dvs. protokoller, korrespondanse ol som dokumenterer noe av virksomheten i originalform?

2) Fragmenter; bilder av meierer, løse dokumenter, historier som kan si noe om meierer?

3) Andre ting som som kan fortelle noe om meierihistorien i nåværende Vestby kommune?

Arkivaren har i forveien fått kjennskap til blant annet Vestby Landbukslags bok fra 1993, «Levende bygd gjennom 100 år». Der står det litt om bygdemeieriene i både Garder, Son, Hvitsten og Vestby.

 – Men jeg er helst ute etter originalt arkiv. Det er flere kommuner i Akershus som har bevart meieriarkiv, så det er fortsatt mulig å oppdrive – også orignalarkiv, understreker Sporsheim.

REGNSKAPSBOK FOR SOON MEIERI

I en e-postrunde fredag ble det raskt avklart at Son Kystkultursenter har en regnskapsbok for Soon Meieri fra 1937-1938. Denne skal nå leveres til Vestby lokalhistorisk arkiv for behørig registrering og kopiering.

Det var på slutten av 1800-tallet at Hilma Grønbeck opprettet og drev meieriutsalg i Son. Virksomheten ble overtatt av sjømann Bertinius A. Lie, muligens i 1890, og han utvidet i 1924 med et tilbygg. I 1905 ble det levert 130.00 kilo melk. Meieriet begynte da også å produsere litt smør og ost.

SISTE EIER ALF LIE OVERTOK I 1937

Sønnen Alf Lie overtok så Soon Meieri i 1937. Det ble nå tatt imot 500.000 kilo melk i året fra 20-30-bønder, og meieriet ble enda mer påkostet.

Sammen med kona Kari, opprinnelig fra Hølen, drev Alf Lie meierivirksomhet med tilhørende butikk fram til 1960.

Butikken med diverse meieriprodukter drev de to helt til 1978.

Soon Meieri var som nevnt landets siste privatdrevne meieri. I 2. etasje i Meierigården holdt også Son Telegraf og telefon til – fra 1867 og helt fram til automatiseringen kom i 1975. I denne gården fra 1700-tallet, tidligere kalt Iversgården, er det altså mye historie!

Navnet Iversgården fikk den etter en storskipper, Henrik Iversen, som var eier i noen år på 1800-tallet. Han var farfar til båtkonstruktøren Jac. M. Iversen, som drev stort med båtbygging i Son.

Kilde for historiske data: Soon og Omegns Vel/Soon Leksikon. > Vestby Landbrukslag: Levende bygd gjennom 100 år.

– Jeg har to regnskapsbøker til

(Mandag 07.10.13) – Regnskapsboka for Soon Meieri som LM skriver om var det jeg som ga, sier Reidar Johansen.

– Jeg har to til av samma slaget. Hver av dem er for tre år. Jeg sikret meg bøkene da den første eieren av Meierigården etter at Alf Lie gikk bort i 1999, Dan Sundby, ryddet i lofts-etasjen. Der gikk det mye rett i konteineren, humrer Johansen.

Sundby stiftet Son Eiendom AS, som på kort tid kjøpte en rekke sentrumseiendommer i Son. Son Eiendom AS ble en del av Sundby-Gruppen, men fikk senere lokalt eierskap.

Views: 335

Bystatus, Kulturminner

Son bystyre i 1955

Son bystyre slik det var i perioden fram til 1955. 17 representanter – herav tre kvinner – og en kontorsjef, som det het da. I venstre bildekant ser vi såvidt litt av et pyntet juletre. Siste møte i perioden – desember 1955? Det må vi tro, ut fra at alle er i finstasen. Og møtet ble nok holdt i Son skole, som også hadde rom for kommuneadministrasjonen. For senere publisering prøver vi å skaffe navnene til alle. Her bare: Randi Fredriksen er nummer to i første rekke. Midt i første rekke: Ordfører Henry Gulliksen. (Bildet er stilt til disposisjon av Gunnar Egil Kristiansen.) (Fotograf: Ukjent.)

(Publisert 21.01.23 og 25.09.23) Nyttårsaften 1963 var en vemodig dag for de aller fleste i den gamle Hollenderstaden Son, lengst sør i Akershus fylke. Ved midnatt var Son ikke lenger egen kommune, men en del av nye Vestby kommune. Den tidligere nabokommunen med grenser nesten helt til bykjernen i Son.

I den rådgivende folkeavstemmingen hadde rundt ni av ti stemt nei. Men til ingen nytte. Dengang som i dag var det overordnede myndigheter som fattet endelige beslutninger i slike saker.

I dag er det jo rart å tenke på at lille Son, et såkalt ladested, hadde en organisasjon i henhold til minstekravene i det nasjonale lovverket. Med formannskap og bystyre som styrende folkevalgte organer.

Fra 1. januar 1964 var Son ugjenkallelig en del av Vestby – en herredskommune, som det het. Og med administrasjonslokaler i et nytt herredshus i «stasjonsbyen», halvannen mils vei nordover i Follo-regionen.

Soningene var blitt lovet å få ha litt administrativt personell tilgjengelig i det nære. Hva det ble med dette, kan jo være både interessant og lærerikt å se på i en senere artikkel.

St.

 

Views: 595

Aktuelt

Neste år: Sortere matavfall for seg

Neste år skal folk i Vestby og de andre kommunene som er med i selskapet MOVAR begynne å kildesortere også matavfall. I dag sorteres fire fraksjoner: Restavfall, papp og papir, glass, plast.

(Republisert 24.09.23) Dette er en historisk milepel, og vi hitsetter litt om dette fra hjemmesiden til MOVAR:

Din innsats med å kildesortere matavfall vil gi mange positive effekter for miljøet og klimaet, både på kort og på lang sikt. Det gjør også at MOVAR kan gjenvinne mer av restavfallet ditt.

Helt konkret og kort fortalt kan ditt matavfall brukes til flere formål:

  • Biodrivstoff – en fornybar energikilde som kan erstatte fossilt drivstoff
  • Biogass – en fornybar energikilde til produksjon av varme og elektrisitet
  • Kompost / organisk gjødsel – der næringsstoffene i matavfallet kan erstatte kjemisk fremstilte gjødselprodukter i landbruket

Matavfall inneholder verdifulle naturressurser

Norge er blant landene i verden med det høyeste forbruket. Hvert år bruker vi opp tre ganger så mye råvarer hentet fra naturen, som naturen selv klarer å produsere.

Når du kildesorterer matavfallet ditt, kommer en stor andel av disse verdifulle ressursene tilbake i kretsløpet i stedet for å ende opp på et forbrenningsanlegg.

Sender du matavfallet tilbake i kretsløpet, bidrar du til at færre råvarer må hentes opp fra naturen, at verdifulle ressurser kan gjenbrukes og å redusere utslippene av klimagasser.

Det beste er å redusere matsvinnet

DET ALLER BESTE tiltaket for miljøet og lommeboka er å kaste mindre mat. Omtrent halvparten av restavfallet vårt er matavfall. Halvparten av dette igjen, er mat som er spisbar.

I Norge kaster hver innbygger i snitt 42,5 kilo spisbar mat hvert år. Det betyr at over 216 000 tonn spiselig mat havner i restavfallet der det brennes opp. Omtrent 30 % av de globale klimautslippene kommer fra matproduksjon.

Innsatsfaktorer i produksjonen av maten – som råvarer, energi og transport – belaster miljøet og klimaet unødvendig og negativt når spisbar mat havner i avfallet.

Les også: De beste tipsene for å redusere matsvinn hjemme (NRK.no) 

Alle produserer matavfall

Selv om du er flink til å unngå matsvinn, produserer du allikevel matavfall. Her er noen eksempler: kaffegrut, fruktskrotter, frukststeiner, skall fra frukt og grønnsaker, rekeskall, eggeskall, kjøttbein, fett/matolje og mat som har gått ut på dato.

Sortering av matavfall, vil også gi

økt gjenvinning av plast

Kildesortering av mat er et ledd i en større plan for å hente ut og gjenbruke vesentlig mer av ressursene i alle typer avfall i årene fremover.

I dag kildesorterer innbyggerne i Østfold 28 % av plasten som er i omløp. Om noen få år kan opp mot 85 % av denne plasten bli sortert ut og gjenbrukt.

I 2026 STÅR ET NYTT ettersorteringsanlegg for restavfall -Østfold Avfallssortering, klart til å ta i mot og sortere restavfallet ditt. Uten matavfall i restavfallet, blir det vesentlig enklere å sortere ut og gjenvinne mer plast, metall og andre verdifulle ressurser som havner i restavfallet.

Views: 190

Aktuelt

De 20 innleggene på topp nå

(Publisert 30.09.23) Dette er de 20 innleggene som har flest visninger så langt i år, da vi har hatt tilsammen 106.565 visninger. Dette tallet er generert av 30.514 brukere.

1  Glemte å stoppe på Sonsveien stasjon View analytics | 604 visits
2 Norges viktigste sone for sjeldne og truede arter View analytics | 236 visits
3 – Forunderlig og glemt bibliotek View analytics | 201 visits
4 Får Vestby sin første kvinne som ordfører? View analytics | 157 visits
5 Valg-snadder dagen derpå View analytics | 140 visits
6 Fem – av ti – partier får ett mandat View analytics | 129 visits
7 Men H fikk 38,3 % i 2011! View analytics | 112 visits
8 Når Bygdelista og INP er like store View analytics | 111 visits
9 Randi Fredriksen – pionér i en politiker-familie View analytics | 104 visits
10 35 bilder fra byen midt i Norge og Helgeland View analytics | 89 visits
11 Hva har skjedd med KrF? View analytics | 74 visits
12 Dominerte ved brygga View analytics | 53 visits
13 Nynorsking på heiltid View analytics | 49 visits
14 Hva vil politikerne med Son? View analytics | 45 visits
15 Ingen ville ha H og Frp i posisjon – står nå alene! View analytics | 45 visits
16 INP fikk flere stemmer enn Rødt, Bygdelista og KrF View analytics | 43 visits
17 Son-entusiast med kunnskap og vilje View analytics | 42 visits
18 Høyre såvidt størst – MDG på vippen View analytics | 41 visits
19 “Reserven” Ørajordet View analytics | 36 visits
20 Våre beste bilder? View analytics | 34 visits

 

Views: 43

Historisk, Lokalpolitikk

2003: – Høyre bare ute etter å knekke ryggen min

Ludvigsen taler. Igjen. Noen flere enn dette, men ikke veldig mange, var samlet i Glenneparken under 1. mai-markeringen i det dårlige været som det ble i 2023. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)

(Fra LM oktober 2003) (Republisert 22.09.23) – Høyre er bare ute etter én ting, å knekke ryggen på Ludvigsen. Det sier Vestby-ordfører Tom Anders Ludvigsen (Ap) i et intervju med Moss Avis.

Han mener det ikke er Arbeiderpartiets avtale med Fremskrittspartiet som setter Vestby-politikken i vanry, men ”spillet som Vestby Høyre driver med”.

– Dette er politikken uverdig, mener Ludvigsen.

20 ÅR SENERE må det kunne tilføyes at det uvanlige samarbeidet i posisjon forløp rimelig bra, med Trygve Thorsen fra Frp som varaordfører.

Men lenka til intervjuet i Moss Avis hadde visst tatt kvelden for mange år siden. Det går nok an å få tak i det på annen måte. Men det ble det ikke tid til i dag.

Ludvigsen ble valgt til ordfører i 1999 med støtte fra Fremskrittspartiet og Venstre etter 12 år med Høyre-ordfører. Han ble gjenvalgt i 2003 med støtte fra Frp, som fikk varaordføreren.

– Ludvigsen har vært en omstridt ordfører som i flere saker har fått kommunestyret mot seg, kan vi lese i Wikipedia, som tilføyer.

– Ved valget i 2007 fikk han flest personlige stemmer, men forhandlingene etter valget førte til at John A. Ødbehr fra Høyre ble ordfører fra 2007. Dette skjedde i et valgteknisk samarbeid mellom Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

 

 

Views: 71

Aktuelt

76 kvinner og 93 menn på Stortinget

Karen Platou og medlemmer av Stortingets lønnsnemnd,1919-1921. (Foto fra lokalhistoriewiki.no/Nasjonalbibliotekets bildesamling)

(Publisert 22.09.23) Apropos kvinner i styrende organer: Den første kvinne med fast representasjon i Stortinget, Karen Platou (H), ble valgt inn i 1921.

Det var ti år etter at Anna Rogstad kom inn som første kvinnelige vararepresentant.

Stortingsvalget i 1921 var det femte etter at de første kvinnene fikk stemmerett og ble valgbare her i landet.

I perioden 2021-2025 sitter 76 kvinner og 93 menn fast på Stortinget. Om vi regner med vararepresentantene, er antallet kvinner og menn likt.

Det betyr ikke at det fulgte en strøm av kvinner i Platous fotspor. Fram til 1933 fikk bare åtte nye kvinner fast plass.

Først etter andre verdenskrig økte kvinneandelen langsomt, men jevnt.

Likevel var andelen kvinner oppe i én av ti først på 1970-tallet, og ikke før i 1985 var én av fire stortingsrepresentanter kvinner.

 

(Tilrettelagt av Svein-H. Strand – fra Lokalhistoriewiki.no)

Views: 64

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
0