(Publisert 30.11.23) LMs statistikk rundt driften er verdt en titt en gang i blant – ikke minst ved et månedsskifte. Og her er de ti mest leste sakene i november.
(Publisert 29.11.23) (Kommentar) Det er ikke akkurat noe jubileum, men likevel: At det i disse dager er tre år siden Lokalmagasinet.no begynte å publisere på WordPress-løsningen, er det all grunn til å markere. Av en rekke mulige WP-temaer var det GeneratePress som ble valgt.
Som jo alle faste lesere vet, så hadde vi en svært trøblete start. Hvor mye av dette som skyldtes temaet, skal være usagt. Men en «krisestab» ble nedsatt, og vi var også innom et par andre WP-temaer for å få et best mulig grunnlag for å stake ut veien videre. Med GenereratePress.
Tiden gikk, og for lite stoff ble publisert. Problemene gikk rett og slett på arbeidslysta løs. Brukere i det norske WP-miljøet ble kontaktet og rådspurt, og her var det heldigvis hjelp å få.
I mai 2021 (!) kunne vi fortelle leserne:
En uavhengig analyse av LMs nye publiseringsløsning avdekket «utfordringer med nettsiden». Den viktigste var at, sitat: «WordPress er satt til https, samtidig som domene/hosting ikke har et SSL-sertifikat.»
Og videre:
«Det er dette som gjør at nettleseren merker siden som utrygg og gjør det vanskeligere for brukerne å få tilgang. Dessverre er det mange som har opplevd og fortsatt opplever dette.»
Uten at det står rett ut i analysens Del 1, så var det åpenbart at problemet primært gjaldt for brukere på mobile plattformer.
Del 2 – utført av en uavhengig nettrobot – påpekte at «siden ikke er optimalisert fra et On-Page SEO-perspektiv.»
For oss som ikke er fortrolig med dataspråket: On-Page-SEO er viktig for å sikre at søkemotorer kan forstå innholdet på siden riktig. Som å hjelpe med å rangere dette etter relevante søkeord.
Når det gjelder URL-lenkene våre ble det påpekt at 13 prosent av dem sender brukeren til andre nettsteder.
Og dette var kraftig kost: Noen av URL-ene «ser ikke ut til å være vennlige for mennesker eller søkemotorer.»
Avsnittet Brukervennlighet og ytelse fulgte opp med å slå fast at siden hadde problemer med brukervennlighet «på tvers av enheter».
Dette var en gjennomgang av de sentrale funnene i analysen, som ble levert av to BI-studenter etter avtale.
SE ELLERS lenke i menyen, til utvalgte bilder i anledning våre tre år på WordPress.
ILLUSTRASJONSFOTO. Karen Platou og medlemmer av Stortingets lønnsnemnd,1919-1921. (Foto fra lokalhistoriewiki.no)
(Publisert 27.11.23) (Utdrag frå artikkel om Grunnlova) I 2012 oppretta presidentskapet på Stortinget eit utval for å utarbeide nye språkversjonar på moderne bokmål og nynorsk utan å endre på innhaldet i Grunnlova. Same år leverte Grunnlovsspråkutvalet ein rapport med forslag til nye grunnlovstekstar, som formelt vart sett fram av ei tverrpolitisk gruppe stortingsrepresentantar.
Då grunnlovsforslaget vart behandla av Stortinget våren 2014, var det brei semje om behovet for å modernisere språket i Grunnlova.
Fleirtalet i kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte at språkrevisjonen var eit demokratiseringsprosjekt som skulle føre Grunnlova tilbake til folket.
Sjølv om det var semje om at grunnlovsspråket måtte moderniserast, var det politisk usemje om kva språknorm bokmålsversjonen skulle følgje.
Grunnlovsspråkutvalet hadde føreslått ein grunnlovstekst på moderne administrativt-juridisk bokmål. Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg folkeparti ville derimot ha ein meir konservativ språkvariant på bokmål.
Sidan grunnlovsendringar krev 2/3 fleirtal, var det ikkje tilstrekkeleg fleirtal for bokmålsversjonen til Grunnlovsspråkutvalet.
Resultatet vart at Stortinget 6. mai 2014 vedtok Grunnlovsspråkutvalets nynorskversjon og ein meir konservativ boksmålsversjon som hadde blitt føreslått separat.
Grunnlovsspråkutvalet hadde utarbeidd bokmåls- og nynorskversjonar med felles struktur og med modernisert terminologi. Bokmålsversjonen Stortinget vedtok, var derimot modernisert i mindre grad.
Konsekvensen er at det no er visse skilnader i struktur og terminologi mellom nynorsk- og bokmålsversjonen. Til dømes sa Grunnlova § 26 fram til 2014 at kongen kunne «indgaa og ophæve Forbund».
Bokmålsversjonen nyttar framleis «forbund», medan nynorskversjonen nyttar «folkerettslege avtaler», som er det vanlege omgrepet i dag.
Eit anna døme er § 100, som inntil 2014 sa at «Ytringdfrihed bør finde sted». I 1800-talets juridiske språk vart «bør» forstått som eit påbod.
Bokmålsversjonen nyttar framleis «bør», som i dagens juridiske språk er misvisande. Her er nynorskversjonen meir juridisk presis når den seier at «Ytringsfridom skal det vere».
(Publisert 07.05.23) (Kommentar: Svein-H. Strand) I en felles klagesak til Pressens Faglige Utvalg – mot 32 Amedia-aviser – blant dem Moss Avis, Vestby Avis, Østlandets Blad og Akershus Amtstidende her i vår region – ble samtlige felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 og 4.14. Klagen gjaldt saken om en kvinne som brøt ut av Jehovas vitner.
(Fra LM 07.05.23)(Republisert 27.11.23)
DETTE SKJEDDE i årets januar-møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU). I rekken av fellelser i dette møtet, var denne neppe verre enn noen av de andre.
Men hva det er grunn til å merke seg, er at omtrent hver tredje av de over 90 avisene i Amedia-gruppen ble felt i denne klagesaken.
HVORFOR? Jo, de hadde publisert den samme saken, noe som daglig skjer i denne avisgruppen. Men de har hver sin redaktør og hver sin redaksjon.
Og har de ikke også hver sin redaksjonsdesk med redigerere som blant annet gjennomgår og kontrollerer alle manuskripter i produksjonslinjen?
Joda – med litt forbehold for dager med lav bemanning, naturligvis.
OG MED DETTE som utgangspunkt, må det være grunn til å spørre om så mange aviser virkelig er i dårlig form. Samtidig. Rent presseetisk.
Uten at det er sagt i forbindelse med selve klagebehandlingen i PFU: I så fall er det sannelig bekymringsverdig!
Som avslutning på denne kommentaren – hva kan være mer korrekt enn å vise hva det står i de to Vær Varsom-punktene som felte 32 aviser på én gang:
3.2.Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.
4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.
(Publisert 26.11.23) I august var Øystein Parelius Hatle (bildet) ferdig som hospitant og museumshåndverker gjennom prosjektet Ungt tradisjonshåndverk. Tre måneder seinere er den 20 år unge smeden i ferd med å etablere egen smie i Rollag. Riksantikvaren står allerede på kundelisten.
(Redigert pressemelding, med foto) – Det er akkurat slike historier vi ønsker å høre fra tidligere hospitanter, sier prosjekt-koordinator i Ungt tradisjonshåndverk, Christine Sundbø. Hun håper at nyetableringen blir lagt merke til blant potensielle oppdragsgivere i området.
Øystein Parelius Hatle er en av hittil 16 unge håndverkere som har fått seks måneders praksis på museum gjennom prosjektet.
Den unge smeden kom til Maihaugen i vinter, med ferskt svennebrev fra Odda. På museet fikk han mengdetrening i smiing og anledning til å fordype seg.
Og kanskje aller viktigst – han fikk gode kontakter! På Maihaugen traff han for eksempel folk fra bygningsvern på NTNU-universitetet, noe som har resultert i konkrete oppdrag.
Han ble også leid inn til å smi foran Nasjonalbiblioteket i Oslo i høst. Og via prosjektkoordinator Christine Sundbø fikk han tips om gründerkurset som opplæringskontoret Trhå har satt i gang for unge tradisjonshåndverkere. Her deltar nå Øystein på samlingsbasis.
Øystein har skjønt at han må gripe muligheter som byr seg, og i høst slo han til og fikk kjøpt utstyr etter en annen håndverker.
Nå er han i ferd med å etablere egen smie i romslige lokaler i Numedal næringspark. Han ønsker primært å jobbe med tradisjonshåndverk, men er åpen for alt, fra å lage rekkverk til kaffebord, hengsler, beslag og restaureringsjobber.
Gjennom den etablerte smeden Steven Carpenter på Kongsberg kan det også bli oppdrag. Og selveste Riksantikvaren har allerede bestilt en jobb som må gjøres på stavkirken i Rollag. Der skal det lages ny nøkkel til ei dør.
– Vi ønsker Øystein lykke til med egen virksomhet, sier prosjektkoordinator Christine Sundbø. Målet med prosjektet Ungt tradisjonshåndverk er å få flere unge til å gjøre som Øystein – å satse på tradisjonshåndverk som yrkesvei.
Sundbø oppfordrer museer og unge håndverkere (18 – 25 år) til å ta kontakt for å høre mer om mulighetene i prosjektet.
Under solnedgangen på bildet, som er tatt tidlig på 1900-tallet, kan vi skimte Langøya mellom Tofteholmene til høyre og Bevøya til venstre.
(Av Reidar Johansen, Son) Tvers over fjorden rett utenfor Holmestrand, og godt synlig fra Son, ligger Langøya. På slutten av 1800- tallet ble den oppkjøpt av A/S Christiania Portland Cementfabrik.
(Fra LM 10.06.22) (Republisert 25.11.23)
ØYA INNEHOLDT store mengder kalkstein som sementfabrikken begynte å utvinne fra 1895.
SIDEN DA er millioner av tonn kalkstein tatt ut i de to store dagbruddene på øya. Denne produksjonen har etterlatt seg to gigantiske hull på øya.
LITT LENGRE SYD for oss i Son, på Kambo, lå et stort kalkbrenningsanlegg. Sammen med flere andre anlegg i Norge brant det kalksteinen som ble benyttet til sement i byggeindustrien.
SEILSKUTER FRA SON gikk da i fast rute mellom Langøya og Kambo med kalkstein.
(Opprinnelig publisert på Facebook i desember 2010)
(Fra LM 14.02.22) (Republisert 25.11.23) Årsmøtet i Vestby Arbeiderparti vedtok enstemmig å støtte gjenåpning av Rygge flyplass. Lokallaget vedtok også enstemmig å si nei til en tredje rullebane på Gardermoen, og å gå inn for at Viken fylke oppløses.
Ane Nordskar ble enstemmig valgt som leder etter Martin Ludvigsen. Fram til årsmøtet var Nordskar nestlederi to år. Nye i styret er Gunn Lyngvær (nestleder) og styremedlemmene Siri H. Eggen og Per Arne Jacobsen.
Gjenvalgt med ulike funksjoner: Marit Børstad, Audun Arly Lund, Tariq Eide, Martin Ludvigsen og Mona Ludvigsen.
Gjenåpning av Rygge sivile Flyplass er fortsatt i det blå, til tross for massiv interesse fra potensielle brukere i en stor region med forgreninger over grensen til Sverige.Pluss interesserte fra bl.a. store land som Spania og Storbritannia. (LM Arkivfoto)
Av Tor-Magnus Seglsten, administrator for gruppa «Vi som ønsker Rygge Flyplass gjenåpnet»
(Republisert i LM 25.11.23) I 2021 ga velgerne Stortinget et mandat om å tjene folket de neste fire år, og i det minste være tillitsvalgte for den regionen som viste dem tillit. Rygge sivile Flypass hadde da – som nå – et skrikende og opplagret behov for at flyplassen gjenåpnes for sivil trafikk.
FLYPLASSTERMINALEN var lagt ut til salg og corona var på hell. I løpet av noen få dager hadde 3400 av oss gått sammen. Vi håpet at nye drivere skulle se at de kan forvente motiverte supportere. Supportere som stiller opp med støtte og som med glede inngår et samarbeid når den tid kommer.
Gruppa på Facebook vokste fort, og det lot til å være en massiv tilslutning av medlemmer både innenlands og fra Sverige, Polen, Spania, Storbritannia, Baltikum, og andre EU-land.
Men for å friste de rette kjøperne og de rette flyselskapene, så trengtes politikernes hjelp.
Håpet var at de på tverrpolitisk basis kunne gå sammen om å jobbe for at denne landsdelen får gjenopprettet sin flyplass. Og helst slik at statseide Avinor jobbet med – og ikke mot – prosjektet.
Ja, kanskje Avinor er den rette kjøper og lufthavndriver denne gang?
Kjære mediehus:
Det sies at dere er den fjerde statsmakt, og med slikt følger både plikter og ansvar. I hvert fall for de av dere som sokner til Østfold, Akershus, Oslo, Båhuslen – ja faktisk hele Østlandet, i utvidet betydning.
Fra tidligere vet vi at flyplassen ble kåret til landets beste, og internasjonalt ble den kåret til nest billigste i Europa.
Slikt må da virkelig være noe å bygge på, nå som vi må sette alle kluter til for å gjenopprette en så viktig sak for folk og næringsliv!
Derfor håper vi at media bidrar til å bringe saken om gjenåpning fram i lyset. Gjerne på en måte som frister pengesterke til å satse videre på flyplassdrift – og som frister flyselskap til å ha Rygge som lufthavn.
Kjære milliardærer:
Det hevdes at det finnes 400 av dere bare her i landet, og noen av dere må da være fristet av å kjøpe en flyterminal som på så kort tid oppnådde det beste ryktet blant reisende?
Her tilbys en nybygget flyterminal som så vidt er innkjørt, og det er vel ikke så ofte at den rette kjøper kan påregne at det følger en egen supporterklubb med på kjøpet? Folk er reiselystne som aldri før.
Så realiser da noen av de høyt kursede verdipapirene på børsen – og plasser pengene i denne flyterminalen som ligger der klar til bruk!
Kjære flyselskap:
En hel landsdel venter på dere. Vi kommer til å juble den dagen dere lander hos oss her på Rygge. Og enda gladere blir vi når dere letter for å ta oss med på tur, enten det er til Syden, til fotball i England, eller til andre destinasjoner innen- eller utenlands. Kanskje med en gjestearbeider som pendler.
HYBLER TIL BETJENINGEN. For de av dere som etablerer base på Rygge, så skal vi rydde både i kjeller og loft for å skaffe hybler til deres betjening som trenger et sted å bo – eller bare en overnatting i ny og ne.
Vi ønsker at en ny driver av lufthavnen skal ha flere ben å stå på, så derfor kan vi trygt si at denne gang er alle flyselskap velkomne. Vær nå positive når terminaldriverne for lufthavnen tar kontakt!
Det var onsdag, og uvanlige morgenlyder var å høre i nabolaget. Og har du sett på maken: Et profesjonelt team var i gang med å trimme den høye og vide gamle lindetregruppen bak Thornegården! Sannsynligvis for første gang på over 200 år.
(Fra LM 04.11.21.) (Republisert 24.1.23)
Her var det profesjonelle arborister fra tre land i sving – bokstavelig talt for de to der oppe: En dansk og en svensk, som svingte og heiste seg fra gren til gren. Elegant opp og ned – og bortover de største grenene.
Hele tiden trygt festet til seletøy og rep og gode grep mens de lettet trærne for atskillige kilo som dels ble saget av, dels ble røsket bort som bøss med en fri neve.
Fagfolk som disse vokser ikke på trær, for å si det sånn. Er du arborist, da er du nesten helt sikkert utdannet i England – i alle fall ikke i Norge!
Men hit kommer de heldigvis for å jobbe når det er sommer eller høst, alt etter oppdragets og treets art.
Og se, nede på bakken var denne dagen en engelskmann i arbeid med å putte nedfallsgreiner i ulik størrelse inn i en fresende maskin. Øyeblikket etter hadde den gjort om alt til flis som ble spydd ut i en lang stråle.
(Kåseri) (Fra LM juli 2004) (Republisert 22.11.2023) Ordførerens tale til vår olympiske mester Siren Sundby da hun ble tatt imot hjemme i Son, har ført til at mange unge er blitt nysgjerrige på den såkalte Janteloven, blir vi fortalt.
– Du er Jantelovens dødare! jublet jo ordføreren til stor applaus fra de unge. Siren må ha gjort en dritbra jobb mot en dritdum lov, i tillegg til å ta olympisk gull, tror de. I alle fall noen av dem.
Og noen skynder seg til biblioteket før ordføreren og hans like stenger den for godt, for å finne ut hva denne Janteloven er for noe.
Spør de etter Norges Lover, så hjelper Ada eller Lisbeth dem i stedet med å finne en roman fra 1933 av Aksel Sandemose:
”En flyktning krysser sitt spor”. Janteloven der har ti bud.
De fleste husker bare det første budet: ”Du skal ikke tro at du er noe.” De andre budene er variasjoner over det samme temaet.
Det de fort finner ut, er at ordføreren ikke har skjønt at Janteloven gjelder overalt og til alle tider.
Nærmest som en naturlov – som faktisk også kan virke positivt inn på mennesker, leser jeg i en tolkning i Norsk Skoleforum. Altså hvis den blir brukt litt moderat.
Blant annet derfor er det ingen som ”dødar” Janteloven – verken på svensk eller på norsk! Kanskje særlig ikke i Son.
Likevel har du klart å ta OL-gull, Siren! Kanskje var det dette ordføreren mente å si?
Men hvorfor sa han det ikke? FOR EKSEMPEL:
Kjære Siren. Som vi alle vet, så gjelder Janteloven over alt og til alle tider. Men du har ikke vært spesielt plaget av denne loven. For i Son, og senere andre steder, så alle helt klart at du var et enestående talent som kunne komme veldig langt. Derfor fikk du super støtte av alle som var i stand til å hjelpe deg. Ingen var ekle av misunnelse og prøvde å få deg til å tro at du var mindre talentfull enn det du var. Det skulle da også bare mangle. Til slutt var det bare opp til deg selv, og littegrann flaks – det så vi jo – om du også skulle bli gullmedaljør aleine i jolla di under en olympiade.
OG SIREN, DA. Hva skulle hun tro, der hun sto og tok imot hyldesten? Jantelovens dødare – jeg?
Herr ordfører! Jeg tillater meg å sitere fra det 10. Jante-budet:
”Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.” Særlig ikke om Janteloven, for den kan vi.
En ekkel tanke svinger innom helt til slutt: Var det en annen ”lov” ordføreren egentlig tenkte at Siren hadde tatt knekken på, nemlig: ”Ingen blir profet i eget land.”?
Nei, også det blir feil, liksom. Aforismer og sånne greier er ikke lett.
Kanskje hjelper det atskillig å gå på biblioteket såpass ofte at du husker når du var der sist? Avisene spør iblant folk om ting som dette.
De som styrer og steller kan også få sånne personlige, litt nærgående spørsmål. Også fra Moss Avis, bare de er relevante nok.
Derfor er ordførerens bibliotekfrekvens nå ualminnelig godt kjent. Og takk for det!
For å lage en positiv vri på saken: Her har ordføreren et skikkelig stort potensial. Det kan bare gå én vei. Bibliotekets Venner i Son tar ham sikkert mer enn gjerne i sin favn!
«BIBLIOTEKETS DØDARE» er vel ikke det han ønsker å bli husket som?
Enveiskjøring eller gjennomkjøring forbudt – rengjøres må det uansett i Storgata gjennom Son sentrum. Her i regi av Soon og Omegns Vel våren 2014. (LM Arkivfoto)
(Fra Herison.no 25.05.14) Nyheter ligger fortsatt ikke inne konseptet for Herison.no. At noen nyhetssaker også blir historie, er noe vi alle vet. Det endrer likevel ikke på dette.
► Men vi har jo noe som heter offentlige dokumenter. Og i strømmen av saksframlegg med mer fra blant annet Vestby rådhus, kommer det en gang i blant noe som må sies å ha sin plass i stedshistorien – urørt av journalistisk hånd.
► I tråd med det demokratiske fundament for vår offentlige forvaltning, ønsker vi å gjøre noe av dette godt tilgjengelig for allmennheten i sin helhet og som originale dokumenter. Men vi legger lista høyt og starter i dag med rådmannens saksframlegg om framtidig bruk av Son sentrum: (Lenka virker ikke her. Red. anm.) «Trafikkavvikling, parkering samt bruk og utleie av kommunalt utleieareal» som dokumentet heter. Det er i nedlastbart pdf-format, på ikke mindre enn 13 sider.
Dokumentet gir en god pekepinn på viktigheten, men også på en høy grad av detaljering, rundt det lille sentrum i den tidligere «enklaven», ladestedet Son. At saken fikk et overraskende utfall da den kom til kommunestyret 19. mai dette året, er en annen sak.
Men typisk nok for en sak der meningene er svært delte både blant politikerne og folk flest: Den offentlige protokollen fra den politiske saksbehandlingen er en lang «harang» til å være et snauhugget offisielt referat. Det gjelder både den forberedende behandling i formannskapet og den endelige behandling i kommunestyret (denne lenka virker, og går til hele protokollen fra møtet 19. mai).
(Fra LM 03.11.18) Med 2317 besøk i gjennomsnitt per dag satte LM i oktober «ny pers» med god margin. De til sammen 71.827 besøkene tilsvarer en økning på hele 51 prosent sammenliknet med det som da var svært gode tall i samme måned i fjor.
Tallet på nedlastede sider har gjennom sommeren og høsten hatt en svært stor økning i takt med at flere har oppdaget LMs rikholdige arkiv, godt hjulpet av forhåndsvisninger på sosiale medier. Det gjelder ikke minst Facebook-siden Her i Son som nå har passert 800 følgere.
I oktober ble det registrert til sammen 532.700 side-visninger. Disse visningene fordelte seg på 6600 unike sider som har URL-adresse («lenkestreng») til Lokalmagasinet.no.
I disse tallene ligger det naturlig nok besøk fra søkemotorer som oppdaterer seg. I serveren ligger det nå rundt 8000 URLs som er i «visningsmodus» på internett. Et mindre antall sider er til enhver tid «skrudd av» for visning, av ulike grunner.
(Publisert 19.11.23) (Oppdatert 13:35) I Galleri Soon kan du nå og fram til jul se malerier og grafikk av Maud Angelica Behn. Hun er det eldste barnet til prinsesse Märtha Louise og Ari Behn og det eldste barnebarnet til kong Harald og dronning Sonja, og ble 20 år i april.
I pressemeldingen fra galleriet kan vi lese at hun har utforsket forskjellige stiler og temaer i sitt arbeid, og at hennes verk «viser en personlig og unik estetikk».
– Hennes kunstverk kan være både figurative og abstrakte, og de utforsker ofte følelser, identitet og forbindelsen mellom mennesker og natur, heter det videre.
Kunstneren, som også er lyriker. er utdannet fra Steinerskolen i Oslo.
Maud Angelica har definitivt gått nærmere sin fars fotspor. Hun jobber aktivt med kunst og både tegner og maler, og har også gitt ut en bok med poesi og sine egne illustrasjoner.
Maud Angelica Behn ble nasjonal kjent for talen hun holdt i sin fars begravelse, og hun ga senere ut sin første bok.Hun er nummer fem i arverekken til Norges trone, etter sin mor.
(Publisert 18.11.23) Odd Birkelands kryddersild (og andre sildeprodukter) var en «høydare» i produksjonen på den tidligere fabrikken Viking Canning Co. Ltd. i Son. På det meste ble den også eksportert til «sildelandet» Sverige. Arne Hestenes anmeldelse i Dagbladet i 1974, sier kanskje det meste.
(Publisert 18.11.23) – Jeg synes det er fantastisk artig at vår lokale strikkekultur viser seg å være så interessant for folk langt utenfor Norge. Og at japanere med en sterk strikkekultur, kjøper bøker på norsk i flere år og så velger å oversette til japansk, er jo utrolig artig, sier forfatter Anne Bårdsgård.
(Redigert pressemelding) – På Bygdemuseet i Selbu kommer det asiatiske damer ens ærend for å se på strikkeutstillingen. Det er også utrolig morsomt! For ti år siden begynte jeg for alvor å samle på selbumønster. Da ante jeg ikke at det var en så rik kulturarv som det viste seg at det var. Jeg trodde ikke det var veldig mange som var interessert i dette. Men så fikk jeg anledning til å skrive en bok som jeg kunne ønsket og fått selv da jeg begynte å strikke, sier hun.
– Grafiske mønstre finnes jo overalt. Men at det treffer så mange, det var en stor og gledelig overraskelse for meg.
– Hvordan er de asiatiske turistene blitt kjent med Bygdemuseet i Selbu og strikkeutstillingen der?
– De sporer det opp på mange forskjellige måter. Senest var det en som hadde bestilt boka, på norsk, og fant ut at Selbu var et reisemål – så interessert er de faktisk.
Museumsforlaget inngikk avtale med det japanske forlaget Graphic-sha Publishing i fjor, og nå lanseres den japanske utgaven av Selbuvotter. Graphic-sha er et renommert forlag som utgir bøker innen blant annet design, kunst og arkitektur.
– Jeg synes det er fascinerende at det japanske forlaget har valgt å beholde de norske overskriftene og selbudialekten i boka, og satt inn japansk tekst i mindre skrift under. En grunn kan være at de ønsker å ta vare på selbuvottenes opprinnelse og originalitet, sier forlagssjef Laila Andreassen.
Boka Selbuvotter har vært en bestselger i Norge siden den utkom i 2016. Anne Bårdsgårds grundige presentasjon av vottetradisjonen i Selbu i tekst og mønster, gjorde at boka raskt ble en bibel for mønsterstrikkere.
Bårdsgård har siden da holdt en rekke foredrag. Nylig formidlet hun denne norske kulturarven for amerikanske strikkere på strikkecruise med Hurtigruten.
For noen år siden ble boka oversatt til engelsk for lesere i USA og Europa. En dansk utgave er det også blitt. Oppmerksomheten har også vært stor i andre land, og den norske utgaven har lenge blitt solgt i en japansk nettbutikk for strikkebøker.
(Publisert 16.11.23) Lokalmagasinet.no hadde i går 2428 besøk – et av de beste besøkstallene siden vi startet på WordPress-plattformen for tre år siden.
Dermed passerte vi også 95000 besøk så langt i år. Dette er det besøkende fra nesten 28000 unike IP-adresser som har generert.
Vi benytter anledningen til å si at det den siste tiden har pågått et ganske tidkrevende arbeid med å utbedre mulighetene for å dele våre innlegg på sosiale medier. Spesielt for lesere som ikke skal dele fra mobiltelefonen.
Selv har vi erfart at det er ekstra problematisk å få delt et innlegg på tidligere Twitter, som nå heter X etter at nye eiere overtok. Dette gjelder også når vi bruker vår nye Android mobiltelefon.
Og redaktøren går fortsatt til månedlig behandling hos osteopat|fysioterapeut for ryggproblemene som startet i mai. November-dagen er tilfeldigvis i dag.
Ha en fortsatt fin torsdag!
St.
Views: 45
Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.
(Publisert 30.11.23) LMs statistikk rundt driften er verdt en titt en gang i blant – ikke minst ved et månedsskifte. Og her er de ti mest leste sakene i november.
OG MED DETTE som utgangspunkt, må det være grunn til å spørre om så mange aviser virkelig er i dårlig form. Samtidig. Rent presseetisk.
Enveiskjøring eller gjennomkjøring forbudt 
Tallet på nedlastede sider har gjennom sommeren og høsten hatt en svært stor økning i takt med at flere har oppdaget LMs rikholdige arkiv, godt hjulpet av forhåndsvisninger på sosiale medier. Det gjelder ikke minst Facebook-siden Her i Son som nå har passert 800 følgere.
(Publisert 18.11.23) – Jeg synes det er fantastisk artig at vår lokale strikkekultur viser seg å være så interessant for folk langt utenfor Norge. Og at japanere med en sterk strikkekultur, kjøper bøker på norsk i flere år og så velger å oversette til japansk, er jo utrolig artig, sier forfatter Anne Bårdsgård.
(Publisert 16.11.23) Lokalmagasinet.no hadde i går 2428 besøk – et av de beste besøkstallene siden vi startet på WordPress-plattformen for tre år siden.