To tegninger, én 1. mai-taler

Morgenmøte i redaksjonen en tilfeldig dag i gamle Vestby Avis. Gave til VA-redaktøren ved 10 års-jubileet i 1984.

(Tegning: Per Øistein Mørdre, Moss Avis.)

Tegning laget etter flyfoto av det sentrale Son rundt 1950. Siden da har det vært få endringer i den bymessige strukturen. Det burde derfor være lett å orientere seg for dem som kjenner Son. Men en stor endring er jo den store bygningen nede til venstre: Den vid-gjetne hermetikkfabrikken som blant annet produserte sardiner i boks – en stor eksportvare til en rekke land.
Og bortenfor: Torget – halvt omkranset av husrekka med Spinnerigården og Sjøboden, og så Thornegården. Ellers: Daværende Son skole er ikke til å ta feil av t.h. midt på bildet. I det lille huset litt nedenfor skoleplassen – på Nøtteløkka – bor i dag en viss redaktør i det nære.

Birgit Skarstein. Den beste og flotteste 1. mai-taleren som vi noen gang har hørt i Son? Kanskje dét, du! Året var 2014, og talen ble holdt på Son torg fordi det pågikk utbedringsarbeider i Glenneparken. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

Les merTo tegninger, én 1. mai-taler

Views: 104

Folkevalgtes lederskap, styring og kontroll

Vestby rådhus fra 1960-tallet rommer fortsatt mesteparten av kontorene til kommunens administrasjon. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

(Publisert 29.04.23) (Kronikk: Svein-H. Strand) Det er valgår igjen – 11. -12. september: Kommunestyrevalg i Vestby og valg på nytt fylkesting for fire nye år.  Og hva gjør de egentlig, de folkevalgte i Vestby kommunestyre?

KORTVERSJON: Vedtar, vedtar ikke, utsetter eller endrer innstillinger fra underliggende organer som må avgjøres av kommunestyret. Først og fremst framlegg fra rådmannen som har vært forhåndsbehandlet av de ni medlemmene i formannskapet, der partiene i kommunestyret er representert.

Men kommunestyret er ikke minst en arena for fri politisk drøfting av det som står i dokumentene – som ikke alltid konkluderer med en innstilling. For eksempel hvis det er en utredning fra rådmannen om status på driften innenfor et saksfelt.

Men hva med lederskap, styring og kontroll? Her er et utdrag fra et tidligere innlegg av signaturen M.Skjerstad:

STYRINGSROLLEN handler om de folkevalgtes lederskap, styring og kontroll når det gjelder kommunens oppgaveløsning. Det tilsier at da kan man ikke tillate seg å bli diktert betingelser av utbyggere og enkeltpersoner. Her handler ryddighet om de store linjene.

Administrasjon har «plikt til å adlyde politiske signaler» Men myndighetsplikten har sine grenser. Lover og regler skal følges.

Det er også et tankekors å lese i Vestby Avis 17.2.2017 at det politiske miljø ikke tar Kontrollutvalget på alvor.  Kontrollutvalget er det eneste utvalget i en kommune som er lovpålagt.

Kontrollutvalget hadde innstilt til kommunestyret om at to forvaltningsrevisjons-rapporter skulle behandles. En om korrupsjonsarbeid og en om demenspasienter.

På kommunestyremøtet stemte flertallet for at disse rapportene bare skulle bli «tatt til etterretning» uten diskusjon. Representanten fra Kontroll-utvalget mente det var skandaløst.

Ordfører Tom Anders Ludvigsen uttalte til Vestby Avis følgende:

«Kommunestyret får alle papirer og setter seg godt inn i alle saker. At han mener at representantene ikke gjør det, får stå for hans regning. At kommunestyret ikke alltid er enig med kontrollutvalget, betyr ikke at vi ikke setter oss inn i sakene.»

Vi kommer nok til å se mere av udugelig saksbehandling i fremtiden. Kommunen hadde tjent på å gå inn i en stor kommune; da hadde man fått slettet tette bånd til både den ene og den andre, og man har fått en mer korrekt saksbehandling, understreket Skjærstad i innlegget.

Views: 51

A/L SOON SMÅRUSELAG

Det fiskes faktisk med både stenger og ruser. Og store ting kan skje med stanga hos Soon Småruselag. Her er Per Jørgen Wittusen i full konsentrasjon.


En reportasje av Edmund Schilvold. Bilder velvilligst utlånt fra lagets fotosamling.

(ARKIVSAK FRA 2011) I selveste hjertet av Son eksisterer det en forening som bare aksepterer menn som medlemmer, som ikke bryr seg om demokratiske spilleregler, og som – på toppen av det hele – ennå skriver navnet sitt med to o-er. Men la oss berolige leseren – den er ikke så skummel som den kanskje høres ut som. På baksiden av den T-skjorta er det et bilde av en stor og lang torsk, samt teksten ”Min er størst!”.

– Vi er fire som vi kaller ”røde”, som bestemmer alt. Og så er det 16 ”grønne”. De har talerett, men ikke stemmerett. Kommer det fra den andre siden av bordet. Så bryter latteren løs. Hva i alle dager er det de snakker om?

Vi sitter og drikker kaffe med to representanter for A/L Soon Småruselag, Jan Skogen og Øivind Engh. To godt voksne herrer som begge sitter i foreningens styre. Hvilket innebærer, blir vi forklart, at de er ”røde”.

De er enige i at foreningen må sies å ha en noe original oppbygning. For er man først blitt ”rød”, det vil si medlem av styret, ja, så er man ”rød” til sin død. Med mindre man melder seg ut av foreningen, eller blir utvist.

Så de ”grønne”, de vanlige medlemmene, kan risikere å måtte vente en stund på å få bestemmelsesrett. For noen kan nok ventetiden bli for lang. For dette er et lag for dem som har levd en stund.

TAK PÅ 20 MEDLEMMER

Det er ikke lett å slippe inn i ruselaget heller. For det første opererer den med et tak på 20 medlemmer, og for det andre er det allerede en venteliste. Gjennomtrekken er dessuten minimal. De som først er kommet inn, går sjelden ut igjen. Når det fra tid til annen blir en ledig plass, er det gjerne fordi et av medlemmene har takket for seg, i mer enn én forstand.

Jan Skogen og Øivind Engh forsvarer imidlertid den strenge innmeldingspolitikken ved å henvise til plassproblemer.

Det er begrenset med plass på båten, sier de, og når damene til herrene i ruselaget én enkelt gang i året får lov å slippe til på et møte, er det også begrenset med plass på verandaen de pleier å benytte.

Båten? Ja, laget har faktisk en «egen» båt – den ombygde passasjerferja «Rongevær», som stilles til disposisjon for laget av medlemmet ”skipper Tom”.

Med denne 41-foteren drar ruselaget fire ganger i året ut på fisketur på fjorden – vanligvis til kjente og kjære fiskeplasser i området sør for Bile vest for Nordre Jeløy.

Dermed er vi inne på det som utgjør mye av foreningens eksistensberettigelse, nemlig fiske. Foreningen fisker med både stenger og ruser, og stiller i den forbindelse klare krav til sine medlemmer.

– Det er flere kriterier du må oppfylle. At du liker fisk – hvis ikke kan du bare glemme å være med – at du kan være med på fire fisketurer i året – noe som må bekreftes skriftlig av frue eller samboer – og at du kan ta deg fri når vi skal sette og ta opp ruser, sier Engh.

FÅR FRI NÅR PLIKTEN KALLER

Hørte vi riktig? Ja, bekrefter han, medlemmets bedre halvdel må faktisk signere høytidelig på et skjema der hun bekrefter at hun er villig til å gi mannen sin fri når ruseplikten kaller.

Møter man ikke opp, nytter det i hvert fall ikke å skylde på håpløse kvinnfolk, med andre ord.

Hjemover i full fart etter nok en storartet dag i småruselaget.

Men hva er det egentlig som skjer på disse fisketurene? Er det virkelig bare fisk det fiskes etter?

I ORDNEDE FORMER

Når tjue karer i flere år har dratt på fisketurer sammen, forventer man nesten at de i hvert fall har noen saftige historier å fortelle.

Men Skogen og Engh bedyrer at turene alltid har funnet sted i ordnede former, og at de mange karene aldri har funnet på noen sprell det er verdt å fortelle om. Vi vet ikke helt om vi skal tro dem eller ikke.

– Fisket begynner alltid klokka ni om morgenen, og varer til halv to, og så er det møte, og middag kl. tre.

– Dere er siviliserte sånn sett?

– Utad så sier vi det, smiler Skogen. (Fortsettes under bildet.)

På landjorda igjen, med dagens fangst fra ruser og stenger. Bytter ledertrøya bærer i dag?

Det er et element av konkurranse på fisketurene. I så henseende finnes det to kategorier – ”Største fisk” og ”Flest fisk”. Den av karene som får den største fisken, får retten til å bære en særskilt T-skjorte inntil han eventuelt blir slått av en annen på neste tur.

DE DOBLE BETYDNINGER

Dermed er vi inne på et ganske vesentlig aspekt ved ruselagets kultur, nemlig bruken av ord og utrykk med doble betydninger. Vi overlater tolkningen av eksempelet over til leserens fantasi, og går videre til lagets navn.

– Vel, det heter jo Soon Små-ruuuse-lag, da, sier Engh antydende.

Han forteller at laget har en annen fin T-skjorte også, en som alle medlemmene i utgangspunktet er pålagt å bruke når laget har møte – hvilket de gjerne har i andre etasje på Son Kro. På baksiden av den skjorta er det et bilde av en ruse. Det er ”Bakrusen”, får vi høre.

Symbolbruken trekkes bokstavelig talt enda lenger når møtene innledes og ruselaget heiser sitt flagg og synger sin nasjonalsang. ”Flagget” er nemlig en liten ruse. Når møtene begynner, går rusen til værs, med andre ord.

Men Skogen bedyrer at forholdene er like siviliserte på møtene på kroa som på turene på blåmyra – det offisielle programmet avsluttes alltid klokka fem, slik at ingen skal kunne skylde på at de ikke kommer seg hjem fordi laget holder på til langt på kveld.

Likevel blir det visstnok en del tid å fordrive for medlemmenes damer – nok til at de har startet sin egen lille klubb, som de ganske enkelt har døpt Soon Småtruselag!

FÅR DAMEBESØK ÉN GANG I ÅRET

Som nevnt tidligere er det imidlertid én enkelt dag i året der ruselaget aksepterer damebesøk – det skjer på sommeren en gang, og da byr karene på selvlaget fiskesuppe.

2010 var for øvrig et år litt utenom det vanlige for ruselaget – 8. april fylte foreningen 15 år, og senere på våren var karene på jubileumstur til feriestedet Bergsholmen ved Håøya – den store øya ved Drøbaksundet.

– Blir det bare ”små ruser” da også?

– Selvfølgelig. Vi er kultiverte og skikkelige mennesker, lover Engh. Med et aldri så lite glimt i øyet.

Vi takker for det artige innsynet i en artig forening, ønsker lykke til videre, og avslutter med noen lagsfakta:

A/L Soon Småruselag

Stiftet i 1995 av:

Frank Aaberg

Jan Skogen

Øivind Engh

Per Olav Person

Styre:

Frank Aaberg

Jan Skogen

Øivind Engh

Per Wiik

Største fisk:

Torsk på 6,8 kilo

Views: 78

Trygdekontoret i gamle Son kommune gikk med underskudd i flere år

Det var ikke lett å være et lite ladested med svært begrensede skatteinntekter, og samtidig ha betydelige utgifter til lovpålagte utbetalinger som trygd. Ill.foto: Stock.Exchng

NEDENFOR: Fotografert fra ukebladartikkel om Son, på 1960-tallet. En Folkevogn kjører gjennom Spinnerigård-tranga. Begge de fredede gårdene Spinnerigården og Thornegården (t.v.) skriker etter ny kalk  på slitne kortvegger mot nord.

 

Av Svein-H. Strand

31. desember 1963 opphørte Son å være egen kommune. Idet midnattsklokka markerte at 1964 var født, var det gamle ladestedet blitt en del av herredskommunen Vestby. Mindre kjent er det at deler av det offentlige Son ble sammensluttet med administrasjonen i Vestby lang tid i forveien.

Allerede 1. januar 1962, altså hele to år i forveien, ble nemlig Son Trygdekontor nedlagt og gikk inn i Vestby Trygdekontor.

I et brev som gikk ut i midten av desember 1961 får medlemmene av Son Trygdekontor informasjon omkring den forestående sammenslutning med Vestby Trygdekontor. Og det står at den viktige endringen er rett rundt svingen: 1. januar 1962.

Den framskutte sammenslutningen var kanskje ingen dum idé. I brevet går det nemlig fram at Son Trygdekontor hadde gått med underskudd i flere år.

I en kommune med noen hundre sjeler var underskuddet neppe noen hemmelighet, og noen stor sak var det knapt for den vanlige mann og kvinne. Det viktigste var at pengene ble utbetalt. Så hadde du til livsopphold og boutgifter. Hvis du var medlem. Det vil si hvis du hadde, eller relativt nylig hadde hatt,  betalt arbeid med trygdetrekk i lønna.

Det var ikke lett å være et lite ladested med svært begrensede skattenntekter, og samtidig ha betydelige utgifter til lovpålagte utbetalinger som trygd.

Underskuddet måtte dekkes fra kommunekassa, fra skatteinntektene og ulike tilskuddsmidler fra staten.

Hvilke summer vi snakker om, i rene tall og relativt sett, skal vi se på i senere artikler. En aldri så liten anskuelsesundervisning i lokal samfunnsutvikling siden 1960-tallet.

Dette er den nære historie, der sikkert mange av leserne kan ha en referanse til seg selv eller sin familie. Selv kom jeg til Son i 1967, altså bare to år etter at «Stor-Vestby» oppsto.

I 1968 dekket jeg for første gang et møte i Vestby kommunestyre som journalist. Jeg skulle selvfølgelig ha vært og dekket den historiske begivenhet da siste møte i Son bystyre ble avviklet på Son skole. Og selvfølgelig første møte i nye Vestby kommune.

Men skjebnen hadde en litt dårlig timing for meg som journalist, når det gjelder å få dekket slike historiske milepæler. Dokumenter og avisartikler med mer finnes imidlertid, så følg bare med!

(Fra LM 20.04.08) (Litt endret versjon republisert 28.04.23)

Views: 143

Johan fant fem tusen år gammel ski!

 

 
 
Foto (c): Per E. Fredriksen, Vitenskapsmuseet
 

Verdens nest eldste og Norges eldste ski er rundt 5000 år gammel og ble funnet like nord for Mosjøen. Drevja-funnet, som det kalles, flyttet Norges skihistorie dramatisk bakover i tid: Det er dobbelt så gammelt som Øvrebø-skia fra Vest-Agder, som lenge ble regnet som Norges eldste. Drevja-funnet var lenge lite kjent og levde nærmest en anonym tilværelse i vitenskapelige kretser.

(Fra LM, februar 2003, via Wayback Machine)

(Republisert og litt endret, senest 27.04.23)


Av Svein-H. Strand / mosjoen.com

Av alle funn som har en sikker datering, er det bare en ski, funnet ved Umeå i Nord-Sverige, som er eldre enn Drevja-funnet. Den er ca 500 år eldre, forteller Steinar Sørensen ved Glomdalsmuseet i Elverum til mosjoen.com.

DATERINGEN av Drevja-funnet som Sørensen tok initiativet til og selv utførte med C14-metoden, fastslår at skifragmentene er fra en gang mellom 3343 og 2939 f. Kr.

De to godt bevarte delene på til sammen 65 cm danner bakparten av en ski, og ble funnet allerede i 1959.

Sørensen forteller at det dreier seg om ei ski laget av flaskved, motstykket til kalibrert kantved. Innslaget av kvist i trestykket er så stort at det trolig ikke har vært en glideski. 

– Tvert imot tyder dette på at skia har vært kledd med skinn for å gi enda mer feste, sier han. 


Skidelene ble funnet her like utenfor ytterdøra, 190 cm under bakken. (Foto: Øyvinn Hjorthen, Info Helgeland)

Johan Kleivhaug fant delene 190 centimeters under bakken da han holdt på med dreneringsarbeid ved huset sitt på Nyland i Holandsvika ved Vefsnfjorden. En drøy mil nord for Mosjøen, i daværende Drevja kommune.

FUNNET BLE GJORT i myrjord 34 meter over havet – men like over havnivå for 5000 år siden.

Takket være Kleivhaugs vurderingsevne ble trebitene tatt vare på og sendt videre til Vitenskapsmuseet i Trondheim.

DATERING UTFØRT FØRST I 1993

Den arkeologiske sensasjonen har fristet en relativt anonym museumstilværelse i mange ti år. Funnet har også vært lite omtalt. Dette skyldes først og fremst at dateringen ble utført så sent som i 1993. 

Men selv etter at det ble klart at vi står overfor et av de to eldste daterte skifunn i verden, har det vært beskjedent omtalt, også i vitenskapelige kretser.

VED VITENSKAPSMUSEET, en avdeling av Norges Teknisk Vitenskapelige universitet, er det førsteamanuensis Lars Stenvik som har det faglige ansvaret for Drevja-funnet.

Han forteller at klenodiet er utlånt til Sverresborg-museet/Trøndelag Folkemuseum i Trondheim, der det selvsagt er hovedattraksjonen i en permanent utstilling av gamle ski. 

I RELATIVT GOD STAND

– Hvilken stand var skidelene i da dere fikk dem?

– De måtte prepareres en del, men var i relativt god stand, sier Stenvik. 

Ski som er 4000-5000 år gamle er det ellers funnet bare noen få av, i Sverige, Finland og Russland. 


For å sette alderen i perspektiv: Den yngre steinalder regnes fra ca 2500 til ca 1500 f. Kr.

Etter det vi erfarer, har det i enkelte kretser vært sådd tvil om dateringen.

– Dette er det ingen grunn til, fastslår Steinar Sørensen.

– I C14-metoden måles mengden av radioaktiv utstråling fra stoffet karbon. Og metoden regnes som den sikreste vi har for å tidfeste arkeologiske funn av organisk materiale. 

 
Les mer:   Johan Kleivhaug   Lite omtalt   Skikonger   Andre funn   Kart

Views: 271

– Dette er Sons «Pompeii»!

LM-foto: Svein-H. Strand

(Fra LM 19.03.12.) (Republisert 26.04.23) – Funnene på Son Torg er så oppsiktsvekkende at man nærmest kan kalle det Sons «Pompeii», mener Ivar Gudmundsen, leder i Soon og Omegns Vel. – Man må også regne med å finne mer når resten av torget blir utgravd. Alt dette må ikke bare tildekkes etter at det er foretatt registreringer og oppmålinger. En justering av torgplanene må derfor vurderes. Vi får heller akseptere at ferdigstillelse av Son torg blir forsinket, sier Gudmundsen til Lokalmagasinet.no.
♦ Som mange andre anbefaler han sterkt at en større eller mindre del av det som nå er utgravd, ikke tildekkes.

– Funnene er oppsiktsvekkende, med brustein og husfundament fra 1500-1600-tallet. I tillegg er det funnet tømmerstokker, muligens rester av bryggeanlegg. På en glasspokal fra 1760-årene er Thornegården hovedmotivet. Torgområdet inngår i motivet, og det vises tydelig at deler av det som nå er Son Torg, var brulagt. Bildet er forøvrig gjengitt i Son Leksikon, påpeker Gudmundsen.


Et skikkelig stykke potteskår fra Son! Hollenderstaden Son! (LM-foto: Svein-H. Strand)

Views: 80

Pene trafikktall for LM så langt i år

(Ill.: LM Arkivfoto / stock.exchng)

(Publisert 25.04.23) Trafikktallene for Lokalmagasinet.no viste i formiddag at det så langt i år har vært 52.300 besøk. Og tallet på besøkende (brukere/IP-adresser) siden årsskiftet vil i løpet av dagen passere 12.700.

Allerede ved 11-tiden i dag viste serverens telleverk at 187 brukere hadde logget seg inn 452 ganger.

SÅ FINE TALL har vi naturlig nok ikke hver dag. Men det vi kan fastslå er at det som regel er en klar sammenheng mellom tallene og hva vi har publisert siste døgn.

At forhåndsvisninger på ulike sosiale medier genererer trafikk til nettavisa, kan vi også trygt slå fast. Men med tanke på tiden som går med til slik deling, så er Twitter-kontoen vår – LM Extra, opprettet i 2011 – for tiden ikke så mye i bruk som vi kunne ønske.

DERMED ER DET Facebook som er det sosiale hovedmediet, først og fremst redaktørens side med 5000 Fb-venner – det meste man kan ha. Noen dager ser vi at én eller flere venner har «hoppet av».

Men nesten til enhver tid står det noen på venteliste, så da er det bare å fylle på. Fb er konfigurert slik at venner får rask tilgang til nye dele-saker på sin dataenhet. Vi deler jo også endel ferske nyheter fra norske medier på redaktørens side.

TRE ANDRE Fb-SIDER har vi også, bl.a. Her i Son som over tusen «liker» eller «følger». Der deler vi LM-saker ettersom det passer, blant annet med tanke på hva saken handler om.

Det er jo faktisk ikke alt vi publiserer her i Lokalmagasinet.no som er hundre prosent lokalt. Dette gjelder først og fremst redigerte pressemeldinger om nye tema-bøker som har allmenn interesse, men også ferske innspill fra store organisasjoner.

Vår primære epostadresse står åpenbart på postlista til flere som verdsetter hvordan innleggene blir redigert og behandlet – som den ferskvare de som regel er.

P.S. Mer om våre tre ekstra Fb-sider en annen gang. Ha en fin tirsdagskveld!

Red.

Views: 47

Da «Hollender´n» flyttet til Holmestrand

Illustrasjon: LM Arkivfoto / Svein-H. Strand

(24.04.23) Denne saken har ligget lenge «på vent». Den er jo trist, og en nyhet er det jo heller ikke lenger: Hollenderseilasen skal ikke lenger arrangeres i Son.

Men sørgetiden over tapet av en 50 år gammel tradisjon – i selve Hollenderstaden – bør kanskje være over nå.

Og de som vil, ja de får her muligheten til å oppleve hvordan det var hos det nye vertskapet, Holmestrand Seilforening, da kontrakten ble signert.

SE VIDEOEN:

På leting etter en trøst, så får det være at det åpenbart er en dyktig forening som viderefører tradisjonen. Verdt å ta med seg er det absolutt også at veien over fjorden ikke er lang for «båt-soninger» som vil følge arrangementet og miljøet – i vår nærmeste by utenom Moss.

HVORFOR Son Seilforening mistet arrangementet? Det kan du lese ved å klikke på lenka nedenfor. Når artikkelen kommer opp, vil du se at det ligger lenke til to andre relevante artikler, publisert 16. oktober 2022.

NEI til Hollenderseilasen – men…

Views: 340

Birger Lund Gottwaldt – dobbelt pionér

(Publisert 20.04. 23) I vår historie om naboene i Son som var brødre med ulike etternavn, Nærup og Gottwaldt, var det lagt opp til oppfølgende stoff. Her er en redigert versjon av det vi har funnet på nett om han som bodde i huset der Strandgata svinger sørover.
Lenke til tidligere artikkel: https://lokalmagasinet.no/?p=13992

Birger Lund Gottwaldt. Foto 1950. Av: Ukjent/NTB Scanpix. Lisens: Begrenset gjenbruk

BIRGER LUND GOTTWALDT. Oppr. Nærup (I Kirkeboken Også Gottwaldt) Gottwaldt. Født 29. august 1880, Kristiania. Død 14. april 1968, Oslo.
Familie – Foreldre: Fogd Alfred Hagbarth Nærup (1850–1938) og Petra Alvilde Lund (1849–1921). Gift 16.12.1906 med Ruth Bruu (f. 9.6.1887), datter av grosserer Thorvald Bruu (1857–1913) og Cornelia Bull (1860–1942). Navneendring til Gottwaldt i 1901.

B. L. Gottwaldt var en av Norges mest kjente og allsidige marineoffiserer. Både innenfor radiotelefoni og på polarflygingens område regnes han som en av pionerene.

GOTTWALDT VOKSTE OPP i Kristiania og dro til sjøs 15 år gammel. Høsten 1898 begynte han på Sjøkrigsskolen. Han ble sekondløytnant i 1901 og premierløytnant 1904.

STUDIER I UTLANDET: Han hadde flere studieopphold i utlandet. 1904–06 var han i Berlin, ved Technische Hochschule, Charlottenburg. Her studerte han elektroteknikk, telegrafi-telefoni, signalvesen og radioteknikk. i 1906 fulgte studier i skipsbygging og artilleri ved Armstrong Whitworth & Co., Newcastle.

Senere fulgte studiereiser i Tyskland og Nederland. I 1912 ble han utnevnt til kaptein. Og i  1914 var han nestkommanderende på torpedodivisjonsbåten Valkyrien.

Fra 1907 var Gottwaldt tilknyttet Marinens minevesens radioavdeling, først som assistent og senere som avdelingsleder, en stilling han hadde til 1918. Han hadde da vært delegat til den internasjonale radiotelegrafikonferansen i London 1912. I årene 1920–24 var han à la suite (utenfor nummer) i marinen.

GOTTWALDT VAR MED på å starte firmaet Norsk Marconikompani i Oslo 1918 og var teknisk direktør der i perioden 1919–25. Selskapet var en av pådriverne for innføring av trådløs telefoni i Norge, særlig med tanke på handelsflåten, og Gottwaldt var medarrangør av den første offentlige demonstrasjon av det nye mediet i Norge (overføring mellom Kristiania og Horten) 12. februar 1920.

Han utga også en håndbok for radioamatører og innså tidlig hvilke muligheter som lå i den nye teknologien. 25. januar 1923 deltok han i Norsk Radioklubs og Telegrafverkets første demonstrasjon av virkelig kringkasting (eller broadcasting, som fremdeles var den alminnelige betegnelsen) her i landet.

I 1926 deltok Gottwaldt som radiooperatør i Roald Amundsens polflyging med luftskipet Norge. Ferden gikk fra Roma til Svalbard og videre til Teller i Alaska. Etter dette fulgte en aktiv periode som offiser, blant annet som nestkommanderende på panserskipene Norge og Tordenskiold i 1927.

 

HAN VAR SJEF på kommandofartøyet Heimdal 1929–30. Deretter var han sjef for Oscarsborg torpedo- og mineforsvar 1932–36, sjef på oppsynsskipet Fridtjof Nansen 1937, mineleggeren Olav Tryggvason 1937–38, samt sjef på panserskipet Norge under rekruttøvelsene.

Som sjef på Fridtjof Nansen tjenestegjorde han i oppsynsavdelingen i Nord-Norge og fiskerioppsynstjeneste ved Island. Gottwaldt ble kommandørkaptein 1935 og kommandør 1938. i 1938–40 var han sjef for øvelsesavdelingen, som bestod av mineleggeren Olav Tryggvason og jageren Sleipner. Han ble sjef for kommanderende admirals adjutantstab 1939. Samme år ble han sjef for marinens eskadreøvelser.

UNDER KRIGSHANDLINGENE etter det tyske overfallet 9. april 1940 var Gottwaldt sjef for Romsdalsfjord Sjøforsvarsavsnitt. Her tjenestegjorde han under vanskelige forhold fra 13. april. Fra 10. mai 1940 tjenestegjorde han i Tromsø og i Forsvarets overkommando. Han tok avskjed fra marinen 30. august 1945.

Gottwaldt var en av Roald Amundsens nære venner og medarbeidere. Sjøoffiserene hadde stor respekt for ham, både som fagmann og radioekspert og som kjenner av ishavsforholdene.

Han hadde en utpreget humoristisk sans og var full av gode historier som han kunne fortelle med glimt i øyet. Og han hadde store evner som tegner, ikke minst var han i stand til å lage svært treffende karikaturtegninger, noe som trolig kunne ha skaffet ham et levebrød i datidens vittighetsblader.

For sitt radiotekniske arbeide, både i og utenfor marinen, fikk Birger Gottwaldt 1926 Kongens fortjenstmedalje i gull. Samme år ble han ridder av St. Olavs Orden for gjennomføringen av polflukten med luftskipet Norge. I tillegg hadde han Deltagermedaljen og flere utenlandske ordener.

Verker

  • Elementær radiotelegrafi. Haandbok for praktiserende radiotelegrafister, 1915
  • Radio-amatøren. Haandbok for nybegyndere, 1923
  • medarbeider i R. Amundsen: Den første flukt over Polhavet, 1926

Kilder og litteratur

  • B. Keyser Barth: Norges militære embedsmenn 1929,1930
  • Sjømilitære Samfunds Kalender 1814–1964,1964
  • nekrolog i Aftenp.16.4.1968
  • nekrolog i Norsk tidsskrift for sjøvesen,1968
  • HEH 1964
  • Hvem Hva Hvor 1969, 1969
  • H. F. Dahl: Hallo-hallo!, bd. 1 i NRKs historie, 1975/1999
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din:

Views: 80

20 år siden drapet som rystet bygda

(Publisert 18.04.23) 20 år er gått siden drapet på den 16-årige Son-jenta Dereka Mikula som rystet hele bygda og var en sak norske riksaviser dekket bredt, med egne reportasjeteam i Son. Lokalmagasinet.no var bare noen måneder gammel og henvist til å dekke hendelsen fra sidelinjen. Nedenfor står det vi skrev om drapet og pågripelsen av 20-åringen fra Son som ble siktet (og senere dømt) for drapet.

KASTET STEIN PÅ PRESSEN
– Vi kunne ikke gå på do uten å ha tre fotografer i rævva, sier Vestby-ordfører Tom Anders Ludvigsen om reporternes oppførsel i felten etter drapet på Dereka Mikula i Son. Det skriver nettutgaven til Norsk Journalistlags fagblad Journalisten. Les hele saken her: www.journalisten.no I morgen framstilles den siktede 20-åringen på nytt i forhørsretten. Det kan bli fire nye uker i varetekt for at politiet skal bli ferdig med sin etterforskning. Deler av en barnestol som kan være drapsvåpenet ble nylig funnet i sjøen ved Tofte, på den andre siden av fjorden, rett vest for Sonstranda.
Publisert 22.04.03

ÈN SIKTET FOR DRAPET I SON
En 20 år gammel mann bosatt på Store Brevik ved Son ble tirsdag pågrepet og siktet for drapet på 16 år gamle Dereka Maria Rukan Mikula i Storgata 10 i Son natt til lørdag 15. mars. I forhørsretten i går ble mannen varetekstfengslet i fire uker med brev og besøkskontroll.

Mannen erkjente ikke staffeskyld, til tross for at det foreligger en uvanlig stor mengde tekniske beviser som knytter ham til åstedet. Han medgir imidlertid at han må ha vært der. Siktede var ruset da han kom til åstedet. Hvor ruset han var, og hvor mye han husker, ligger an til å bli et hovedpoeng i den videre rettslige behandling av drapssaken. Dette signaliserer forsvareren.

Views: 536

Oppdatert om oss i dag

(Publisert 16.04.23) Informasjon «om oss» og redaktøren er et naturlig fast følge for en nettavis som Lokalmagasinet.no. Oppdateringer er da nødvendige fra tid til annen. I dag har vi publisert vår fjerde oppdatering om dette på WordPress-plattformen. Et nytt avsnitt tar bl.a. for seg planene for å få ekstramagasinet Herison.no på nett igjen.

EN LENKE til denne versjonen har fått fast plass nesten øverst i høyre sidestolpe på forsiden. Der skal den ha fast plass  – og går til en side uten stolper, der det går an å breie seg litt. (Flere slike sider er planlagt.)

En stor del av innholdet er viet til LMs nære historie. Her er litt av det mest sentrale i så måte:

I MARS 2020 slo Covid 19-viruset ned i Norge, med nasjonale smitteverntilak som – sammen med våre tekniske problemer – kom til å prege hvordan og hva vi publiserte videre dette året.

Og 2021 var bare noen uker gammel da vi fikk et historisk tilbakeslag: Vår USA-baserte server med nær 9000 datafiler totalkrasjet.

PÅ TOPPEN AV det hele: Vår daværende leverandør, Info Helgeland Øyvinn Hjorthen, kunne i tillegg melde at backing-filene var i så dårlig teknisk forfatning at det ikke var mulig å flytte dem til sin nye serverplass, basert i Frankrike med tysk eier.

I skrivende stund (medio april 2023) er vi kommet svært langt i det omfattende arbeidet med å legge inn stoff til “nye” LM. Dette skjer på en teknisk løsning som bygger på den fleksible WordPress publiseringsplattformen.

LES ALT HER

Views: 45

Mens vi jobber bak kulissene

Her vil nok mange kjenne seg igjen. Signert tusjtegning trykket på kort, i begrenset opplag. Eirin Birkeland Strand var 16 år gammel da hun tegnet dette. Motivet hadde hun rett utenfor vinduet i familiens nye hus.

I hjertet av Hollenderstaden Son. «Stripa» i Storgata – her sett mot sør – er i dag blant landets fineste gamle gateløp, og burde kanskje vært fredet som sådan. Vedtaksfredet av Riksantikvaren er heldigvis forlengst trekløveret Spinnerigården (bak t.h.), Thornegården (på den andre siden av tranga) og Stoltenberggården (neste gård). Foran: Woldegården i flott fargekontrast.  (Foto: LM Arkiv)

«Smeltende sne» – et av de mange flotte vinterbildene fra Son, signert Karl Dørnberger i 1906. Vi er i starten på Kolåsveien. Huitfeldt-gården i midten, mens nærmeste hus forlengst er borte. Litt liten «dybdeskarphet» valgte Dørnberger på dette motivet. Likevel: Ingen tvil om at det er huset til fotograf og rammemaker Owe Bjune Baann vi ser. (Fra Nasjonalgalleriets samlinger.) NEDERST: Et eksempel på det kystnære naturmiljøet kort vei fra sentrum av Son. Vi ser fra bergene ytterst i Brevikbukta og over til Sauholmene. (Foto: Sturla Strand)

Views: 1189

Det historiske 9. april-bildet

ET HISTORISK BILDE: En avdeling tyske invasjonsstyrker har etablert seg på Son torg tidlig om morgenen 9. april 1940. Rutebåten «Oscarsborg» er blitt tvunget til å snu og ta med seg sårede fra «Blücher» etter avgang for Oslo. Nederst t.v. en sivilist i samtale med en offiser. Og t.h.: Kjøpmann Hansens lastebil er rekvirert og lasteplanet fylt av sekker, kanskje proviant som skal innover til Oslo sammen med de rundt 1000 soldatene. Trolig en infanteribataljon, som normalt består av opp mot 900 mann. Av disse ble et antall vaktsoldater med mer igjen i Son for å sikre viktige offisielle funksjoner som telegrafen med telefonsentral og Bogen-bussen med garasje og tilbehør. Son skole – der også kommunens administrasjon holdt til – var også en lokasjon som invasjonsstyrken tidlig sikret seg kontroll over. En maskingeværpost ble etablert i 2. etasje i bolighuset på Alicenborg. Der hadde posten god utsikt, og kunne også kommunisere med en tilsvarende post i Kleiva/Storgata. (Tekst: Svein-H. Strand)

Views: 106

Den historiske dagen på fiskebrygga

Lørdag 1. september 2012. Klokken er 15.00, og Tom Johansen hekter ned den velkjente salgsplakaten innenfor porten ved Storgata, med aller siste dagens tilbud.

En spesiell historie i det nære ble skrevet da Tom Johansen og kona Sissel lørdag takket for seg i fiskemottaket og utsalget ved brygga i Son. Med Lokalmagasinet.no eksklusivt til stede. Ansvaret for videre drift er overført til Johansens mangeårige samarbeidspartner Fjordfisk AS. Skagerakfisk SA brukte sin forkjøpsrett og er ny eier og utleier av anlegget. Med dette er det slutt på en over 60 år lang familiefestet driftslinje på fiskebrygga, en karakteristisk del i hjertet av gamle Son. Fiskeutsalget er nå stengt fram til neste sommer. Da skal Fjordfisk videreføre tradisjonene med sin egen vri.

Tekst og foto: Svein-H. Strand

Tom sluttet som fisker etter drøye ti år og overtok bruket på land da faren Johan Johansen (1917-1997) gikk inn i pensjonistenes rekker i 1989.

«Johan på Brygga», som faren med røtter i Fredrikstad gjerne ble kalt, hadde da vært bestyrer for Fjordfisks mottak her helt siden 1950. – Eller det kan ha vært 1951, tilføyer Tom.

Og når historien om dette skal reportasjeskrives såpass omfattende:

På et ganske lite bakrom solgte faren litt båt- og fiskeutstyr, husker også vi innflyttere med lang botid i Hollenderstaden. Det var også salg av bensin og diesel dernede, helt fram til nittitallet. Da satte strenge sikkkerhetsforskrifter punktum for et tilbud som siden har vært et stort savn blant båtfolket.

Ingen verdens ting, selv ikke vår medbrakte blomsterbukett, kunne dessverre lokke Sissel til å bli med på et reportasjebilde sammen med Tom. Men et bilde av de to sammen, til privat bruk, gikk heldigvis i boks.

Denne dagen markerte også, viste det seg, et 30 års-jubileum for ekteparets samarbeid om den daglige drift på bruket. Fem dager i uka året rundt, så sant de ikke har hatt sine velfortjente ferieuker.

Hun sier det ikke selv altså. Men det er jo lett å forestille seg at for Sissel, som mor og med oppgaver også på hjemmefronten, er dette en jobb som kan ha bydd på sine utfordringer. Så har det sikkert hjulpet å ha arbeidsplassen i få minutters gangavstand fra hjemmet.

– EN ORDINÆR SYDENFERIE

– Hva nå da? Jo – nå gleder de seg til nettopp en sydenferie. – En ordinær sydenferie, understreker Tom.

I tillegg til jobben i utsalget har det for ham gjennom årene vært ikke så rent få lange og fysisk slitsomme dager, kvelder og grytidlige morgener ved fiskemottaket. Hvor mange tonn med fisk som gjennom årene er blitt tatt i kasser over brygga og lempet inn i frysebilene som sto murrende og ventet, ja det kunne jo vært noe å vite.

Så nå skal han vel bare nyte tidligpensjonistlivet? Neidu, etter ferien har Tom – ennå bare 61 og et halvt år, understreker han – lyst til å se seg om etter annet arbeid.

– Men nei, du kommer ikke til å finne meg i en fiskebutikk, bedyrer han med et lite smil bak barten.

Fiskeutsalget på brygga ble startet først for ti-elleve år siden. Det er et av de få i sitt slag rundt Oslofjorden som har holdt stand. Kundekretsen har bare økt med årene, slik at det er blitt en akseptabel årsomsetning ved siden av inntektene fra fiskemottaket, forteller Tom Johansen.

FISKERBRØDRE

 

Også brødrene Ole Johan og Stein Arne har på sitt vis vært lenge med på laget, i egenskap av fiskere og leverandører av fjordens frukter. Den store fiskeskøyta «Soningen», av den gamle sorten i treverk, hadde inntil for få år siden hjemmehavn på fiskemottaket og var lenge et like karakteristisk trekk ved gamle Son som selve fiskeanlegget.

Stein Arnes moderne sjark «Jonas» gjør nok også jobben, men ruvet langtfra like mye der den lå ved brygga på den historiske dagen.

Det siste tunge tak på fiskebrygga rett før arbeidstidens slutt den aller siste dagen. Tom gir broder Stein Arne (t.h.) en håndsrekning med ei kasse bort til sjarken «Jonas».

BARNDOMSHJEMMET

For avtroppende «Tom på Brygga» var det også en spesiell dag med tanke på at det røde huset med leilighet i andre etasje også var hans barndomshjem, med mor Hildegard som myndig og kyndig uformell leder av hele greia.

– Hvordan var det å vokse opp her?

– Jeg fikk vel fisken inn i blodet, kan du si, humrer Tom så det nesten høres.

– Så hvordan føles det i dag?

– Jeg tenker i grunnen ikke så veldig mye rundt dette. Det er kanskje det beste.

En lang arbeidsdag med mottak og salg av fisk og fiskeprodukter er slutt for Tom «på Brygga» Johansen. (LM Arkivfoto)

Den nye eieren Skagerakfisk SA er salgsorganisasjon for fiskerne på hele Skagerak-kysten. Og det er ingen ubetydelighet de har overtatt for framleie til Fjordfisk AS med base i Utgårdskilen på Hvaler:

HJØRNESTEIN FOR FISKEMOTTAKET

Son er en hjørnestein for fiskemottaket i Oslofjorden. Det er på grunn av både anlegget med dypvannskai og den skjermede beliggenheten ved inngangen til indre del av fjorden, der bl.a. mesteparten av fangstene tas når det er makrelltid. Normalt leveres all makrell i Son.

Alt i alt er det i Son og Engelsviken utenfor Fredrikstad et titalls bruk som leverer fisk rett fra fangstplassene.

FJORDFISK får i tillegg leveranser fra rundt 30 Hvaler-båter rett til sitt eget anlegg i Utgårdskilen.

VERDIEN av anlegget i Son er alt i alt så stor at det også hviskes (NB: Ikke av Tom og Sissel!) om en videreutvikling av fiskekonseptet.

Så hvem vet – kanskje blir det også både bord og stoler der nede… Den hete konflikten med Vestby kommune omkring gangveiplanene her, ser ut til å være løst gjennom et grep som tar hensyn også til fiskernes behov i forbindelse med levering ved brygga.

Opprinnelig publisert i Lokalmagasinet.no i 2012.

Views: 310

2014: Historisk eierskifte

I Hotellbakken, som den ble kalt i forna dager: En sosial institusjon og et karakteristisk landemerke i gamle Son. Mon tro hvor mange tusen som har tatt veien inn hit gjennom 44 år under Elin og Bengt Knolls regime.

(Fra LM 01.09.14.) (Republisert 05.04.23) Det er et historisk eierskifte som finner sted i Son i dag, ja faktisk Sons-historie, da Thor Einar Johansen fra Vestby overtar Son Kro, med Merethe Eriksen som daglig leder. For å drive videre som i dag.

Den lokale sosiale institusjon av rang har i hele 44 år vært eid og drevet av ekteparet Elin og Bengt Knoll. På jevn og stø flerbrukskurs i alle år: A la carte restaurant fra formiddagen av, med både tradisjonelle innefaciliteter og utearealer med storslagen utsikt utover Sonskilen og strøka utafor. Pub i den eldste delen, fra 1600-tallet. Catering. 2. etasje med lokaler for møter og andre private tilstelninger.

Med få ansatte og Bengt i jobb også på kokkelinja ved Vestby videregående skole i en årrekke, noe han fortsetter med en stund til, er det en makeløs personlig arbeidsinnsats de to har nedlagt.

Det er derfor full dekning for å si at de med dette har avhendet sitt livsverk. Et livsverk som det er grunn til å kalle beundringsverdig.

♦ Apropos dekning: Vi ligger dessverre på etterskudd med denne saken, så vi snur det på hodet og satser på å være først med en reportasje etter eierskiftet og med en magasinvinkling som forhåpentligvis, på sitt vis, også kan gå inn i Son-historien. Raust med plass er allerede satt av på Herison.no.

♦ Inntil saken er i boks, gjenstår å takke vertskapet for så mye gjennom så mange år, gratulere med det som ser ut til å være et på alle måter godt salg og ønske til lykke med den nye tilværelsen.

Svein-H. Strand

Views: 143

Siste: IKEA vil til Sonsveien

(Publisert 01.04.23. Oppdatert 02.04.23) Vår APRILSPØK, med utgangspunkt i virkelige hendelser. Det har oppstått en stor endring i møbelgiganten IKEAs etableringsplaner i Vestby gjennom mange år. Den norske toppledelsen erkjenner nå at de kom i et tids- og kostnadsmessig uføre med etableringsplanene på Delijordet i Vestby sentrum. De har derfor kastet sine øyne på den uproduktive tomten ved Sonsveien stasjon, der fylkeskommunen for noen år siden sa nei til etablering av et privat kinosenter med blant andre Jørn Svendsen fra Son på eiersiden.

I en pressemelding som blir sendt ut i morgen medgir ledelsen, etter det vi erfarer, at de altfor sent innså de store utfordringene ved å etablere seg i et sentrumsområde – som også var under regulering. Og der jordvern-aspektet karakteriseres som, sitat «et kostbart og nærmest vitenskapelig jordflytteprosjekt med relativt usikkert utfall».

Videre er utgifter til forsterkning av trafikksystemet i ethvert sentrumsområde vanskelig å beregne når det er snakk om en etablering i denne størrelsen.

Det kunne rett og slett blitt en «kostnadsbombe», mener man nå i IKEA-ledelsen.

Daværende Vestby-ordfører John A. Ødbehr (H) er på påskeferie i Sverige og har ikke vært tilgjengelig for en kommentar i dag.

Ordfører Tom Anders Ludvigsen (Ap) og kommuneadministrasjonen skal ha blitt orientert om IKEAs nye planer allerede tirsdag denne uken.

Etter det LM forstår, kan det bli aktuelt å innkalle til en pressekonferanse på Spa-hotellet i Son mandag morgen, før påskerushet setter inn for alvor.

Views: 92

GOD PÅSKE til store og små!

Lokalmagasinet.no ønsker med dette GOD PÅSKE til store og små! Et bilde mange vil huske som påskeillustrasjon i tidligere år (Foto: Sturla Strand) NEDENFOR: Et bilde fra Son Kystkultursenter for noen år siden. (Foto: Svein-H. Strand)

(Publisert 01.04.23) (Oppdatert 12:03) Som tidligere holder vi hjulene i gang med oppdatering og vedlikeholdsarbeid gjennom hele påsken, men med kortere vakttider på helligdagene. Epost sjekkes daglig, og vi ber om at meldinger primært sendes til adressen post@lokalmagasinet.com («dått.com» her, altså) – ikke til redaktørens epostadresse. Her i publisereren ligger også et meldingsskjema (se i menyen) som kan brukes for spesielle behov.

Views: 89

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
0