Son-entusiast med kunnskap og vilje

(Tekst og foto: Edmund Schilvold)

Han er regnet for å være en betydelig kapasitet på by- og regionforskning og kommuneplanlegging. I 2008 bestemte den utflyttede soningen seg for å prøve å gjøre noe for å redde framtiden til tettstedet han vokste opp i. Dermed ble Vidar Vanberg sentral i arbeidet med å lage et best mulig grunnlagsmateriale for en kommune-delplan for Son – en delplan som det er betydelige forventninger til blant befolkningen i Son, for å si det forsiktig.

(Fra LM 28.03.08) (Republisert 21.08.23 og 31.01.24)

Mange håper at en juridisk bindende kommunedelplan skal bringe tettstedet ut av det uføret som førte til den beryktede Son Havn Nord-utbyggingen. Et prosjekt mer enn 3000 mennesker protesterte på via nettet – og som har skapt spenningsforhold mellom lokalbefolkningen og myndighetene som man normalt forbinder med helt andre land enn Norge.

MOT OG FAGLIG TYNGDE

Da Vidar Vanberg entret Son for å bidra til kommuneplanarbeidet, var det et lokalt klima av harme og oppgitthet. Fortvilte leserbrev var blitt skrevet og demonstrasjoner avholdt i gatene, og i de mer private sfærer var de som representerte makten i kommunen allerede blitt flådd levende.

Men de konkrete resultatene av protestene var heller få – inntil man samlet seg bak kravet om en egen kommunedelplan for Son.

Til slutt ga kommunen etter. Det ble etablert en plangruppe der de ulike interessene i Son var representert, en gruppe som skulle gi kommuneplanleggeren i Vestby et best mulig utgangspunkt for å lage en delplan som ivaretar stedets særpreg og lokalbefolkningens interesser.

Vanberg ble lederen for denne gruppen. Med seg brakte han en faglig tyngde som knapt noen har våget å bestride.

Foruten å ha hatt prosjektlederansvaret i prosjekter for blant andre Miljøverndepartementet, Næringsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Olje- og energidepartementet, Handelsdepartementet og Distriktenes Utbyggingsfond, har han store kunnskaper om Sons historie –  grundig tilkjennegjort ved en lang rekke kåserier.

Likevel, andre og mindre modige personer ville nok ha rygget tilbake ved tanken på en slik utfordring, som attpåtil involverte omfattende gratisarbeid på fritiden. Men Vidar Vanberg får det hele til å høres ut som en vanlig dag på jobben.

Han er ytterst diplomatisk i sine uttalelser, faktisk så diplomatisk at vi nærmest må lete etter uttalelser som kan egne seg som sitat i en artikkel.

STOR SPENNING


Idet vi setter oss ned på Son Kro, med utsikt til fjorden og friluftsområdene på Laksa og Vardåsen, er plangruppens rapporter nylig overlevert til kommunen.

♦ Vanberg sier det ikke direkte, men spenningen fram til det første utkastet til en kommunedelplan kommer på høring, vil være intens. Vil kommunen ta hensyn til det arbeidet plangruppen har gjort, eller vil det bli nok en runde med konflikter?

♦ Alle vet at det er nå framtiden til Son skal avgjøres. Vil Son bare bli en liten og neglisjert ”bykjerne” i en ny Vestby-metropol? Eller vil Son beholde i alle fall en del av de kvalitetene som har sjarmert så mange besøkende og gjort befolkningen så opptatt av sitt lokalmiljø?

IKKE AKKURAT SEDAT
Vidar Vanberg har fulgt utviklingen over svært mange år.

Han vokste opp i Son på 40- og 50-tallet, og har gode minner fra en trygg barndom på sted der ”alle kjente alle” og vennligheten var stor.

– Det var et sted man ble glad i, slår han fast.

På fritiden var han særdeles aktiv i den lokale idretten. Senere  ble det gymnas i Moss, og studier i realfag på Blindern, Universitetet i Oslo.

Så – midtveis i studiene – ble han tilbudt en stilling som forskningsassistent på NIBR – Norsk institutt for by- og regionforskning.

Vidar Vanberg har hovedfag i geografi og lektorkompetanse i geografi, matematikk og kjemi. I tillegg har han gjennomført en rekke videreutdanningskurs innen samfunnsplanlegging, herunder et ettårig studium på Nordisk institut for samhällsplanering, i Stockholm.

CV-en hans er altfor omfattende til at det er mulig å nevne stort av den her, men han framhever at han har hatt ansvaret for en lang rekke forsknings- og planleggingsprosjekter i ulike deler av landet, og at han har drevet omfattende undervisningsvirksomhet ved flere av landets høgskoler.

Han har også fartet land og strand rundt som foredragsholder. At mannen er energisk, er det ingen tvil om.

19 BØKER OM LYDHISTORIE
Som om ikke det overnevnte var nok, har han også drevet betydelig forsknings- og forfattervirksomhet i forbindelse med norsk musikk- og lydhistorie.

Lydhistorie er Vanbergs store hobby og lidenskap, og han har gitt ut 19 forskjellige bøker om emnet i perioden 1982–2007.

– Det var et felt som det var gjort lite på, forklarer han. – Det eldste lydopptaket vi har, er faktisk så gammelt som fra 1879. Det eldste som er i så god stand at det kan spilles av, er fra 1889, kan han fortelle.

I sine foredrag og kåserier har Vanberg flere ganger benyttet historiske opptak for å gjøre personene han omtaler mer levende.

For noen år siden hadde han en serie kåserier som gikk for fulle hus på Klubben i Son – og av til var det så fullt at folk måtte nøye seg med å stå utenfor.

I 1999 fikk han Soningprisen for sitt arbeid som lokalhistoriker og folkeopplyser.

STYRKET VELFORENINGEN

Sin rolle som forsker og fagmann i forbindelse med planlegging og utvikling, forsøkte han imidlertid å holde atskilt fra besøkene i Son.

– Jeg ønsket ikke å opptre som fagmann her på hjemstedet, påpeker han.

Men gjennom sin rolle i plangruppen ble han det likevel. En av de utløsende årsakene var Son Havn Nord. Man kom til at velforeningen måtte styrkes, og i løpet av relativt kort tid klarte man å øke medlemstallet med flere hundre prosent!

Dermed fikk man et langt bedre grunnlag for å stille krav til kommunen, og et av resultatene ble altså vedtaket om at Son skal få en kommunedelplan.

Foto: Sturla Strand

– Vi er ikke imot endringer, men det må skje på en gjennomtenkt og helhetlig måte. Son er blitt utpekt som et av landets best bevarte tettsteder, og det medfører et ansvar, påpeker Vanberg.

Det er blitt laget planer også tidligere, men de var ikke av bindende karakter for kommunen. Dermed avstedkom arbeidet ingenting. En kommunedelplan, derimot, er juridisk bindende, slår han fast.

IMPONERT OVER ENGASJEMENT
OG RESULTAT

Prosjektets legitimitet er nært knyttet til dets bredde og grundighet. Nærmere 70 personer fra alle interessegrupper var med på et av fjorårets møter, og av disse gikk 35 til videreføring av arbeidet.

De fikk en måned på seg til å lage en handlingsplan for hva som bør gjøres, på kort og lang sikt.

Videre har plangruppen tatt imot innspill via en egen nettside, samt fra skolene og fra lag og foreninger. Momenter som er blitt vektlagt er alder, geografisk spredning og kunnskaper om de ulike emnene.

Vanberg kaller resultatet imponerende. Han anslår at kommunen på denne måten har fått mellom to og tre årsverk levert som gratis, frivillig innsats.

– Jeg er stolt av soningene. Det har vært en utrolig disiplin og arbeidsvilje her i Son. Et imponerende engasjement! Andre steder hører en ofte at folk gjerne skulle bidratt, men at de ikke har tid. Her i Son har folk nærmest stått i kø for å få være med. Resultatene av dette tar jeg med meg til NIBR, sier han.

FORTSATT OPTIMIST

Han er fortsatt optimist på vegne av Son, men mener at man nå må tenke seg svært godt om før man setter i gang flere storutbygginger.

– Framtiden til Son har alle muligheter til å bli bra. Men skal den bli det, må man nå senke tempoet, konsolidere og se på hva man vil med stedet. Skal det bli en drabantby, eller skal noen av kvalitetene som vi i dag forbinder med Son bevares?

♦ Noen hovedpunkter som Vanberg mener det vil være avgjørende at man tar hensyn til, er redusert befolkningsvekst (Vestby kommune hadde i 2008 en av landets høyeste, og tettstedet Son vokste med 30 prosent fra 1999 til 2006), en helhetlig trafikkanalyse, samt forsiktighet når det gjelder bruk av områdets knappe gjenværende arealer.

– Det er ikke for sent – ennå, konkluderer Vidar Vanberg.

Views: 1107

Boliger på Ørajordet?

(Publisert 05.08.23) (Republisert 31.01.24) Igjen tenkes det å omdisponere Ørajordet nord for Son sentrum til boligområde. For å se dette området litt i perspektiv, har vi funnet fram en reportasje fra Herison.no (ikke på nett nå) fra 2016. Det må også nevnes at jordet allerede da var blitt tatt i bruk som snuplass for busser (se bilde) på lokale ruter (Moss, Sonsveien stasjon). Og et år fikk et cirkus med alskens vogner akkurat plass nok her. Så da Son sto på programmet, var det ikke på Brevik-feltet nesten i Moss at de slo leir dette året. (Bildet laster seg sakte inn.)

Oversiktsbilde tatt fra Kolåsveien fredag 9. september kl. 15:30. De neste bildene, unntatt det siste, er tatt tidlig om kvelden torsdag 8. september.

Dyrkede Ørajordet i total FORVANDLING

Fotopptak september 2016: Svein-H. Strand

Landbrukssjefen i Follo, Lars Martin Julseth, forutsetter at matjorda på Ørajordet «blir tatt vare på ved at den ikke blandes med undergrunnsjord». I uttalelsen fra 30. juni heter det videre at matjorda «bør brukes som jordforbedring på landbruksarealer i området.» Bildeserien her skal ses på denne bakgrunn, foruten at den er ment som historisk dokumentasjon.

Anleggsvei, grøft og jordplatå.

Jordplatå med spor etter anleggsmaskinens skjæring.

Anleggsvei, grøft og dyrket mark.

Rutebussenes snuhorn.

Grusbelagt før asfaltering. 

Asfalt, grøft og jord.

Grøfteskjæring og overvannsrør foran litt dyrket mark.

Views: 610

Om kommunens planer for utbygging av Ørajordet

(Publisert 30.01.24) (Fra Aksjonsgruppa) Notat vedrørende kommunens planer om utbygging av Ørajordet i Son. Til: Medlemmene i Plan- og miljøutvalget i Vestby kommune med kopi til de som er gruppeledere for de politiske partiene i kommunen.

Dato: 22.01.2024

Fra: Aksjonsgruppa for bevaring av Ørajordet (ABØ)

 

Plan- og miljøutvalget i Vestby kommune (PLM) vedtok i møte 28.08.2023 å sende følgende vedtak over til kommunestyret. Kommunestyremøte 04.09.2023 vedtok enstemmig at saken skulle utsettes, etter forslag fra ordfører Tom Anders Ludvigsen (AP):

  1. Før planforslaget endelig vedtas skal det gjennomføres nye grunnundersøkelser innenfor planområdet. Undersøkelsene skal gjennomføres av et uavhengig selskap, og skal gi svar på om planlagt bebyggelse trygt kan opparbeides.
  2. Før planforslaget endelig vedtas skal det gjennomføres nye trafikkmålinger. Nye trafikkmålinger skal legges til grunn for trafikksikkerhet – og trafikkavviklingstiltak som skal innarbeides i en eventuell detaljregulering, (det forutsettes at punkt 1 er svart ut og tilsier at området trygt kan bebygges).
  3. Før planforslaget endelig vedtas må utbygger gå i dialog med Follo landbrukskontor for å sikre en konkret og gjennomførbar matjordplan. (Basert på faglige vurderinger fra Follo landbrukskontor skal planen ta stilling til om jordflytting eller nydyrking anbefales, anbefales nydyrking skal det settes krav til nytt areals størrelse).»

ABØ har fått innsyn i ny dokumentasjon som utbygger har lagt til grunn for videre behandling av saken.

Vi har å anføre at grunnlaget politikerne i Vestby er blitt forelagt, er mangelfullt og svarer ikke på kravene som politikerne PLM stilte i vedtak 28.8.23 og som kommunestyret enstemmig vedtok 4.09.23.

 

Ad 1: Det er ikke gjennomført nye grunnundersøkelser innenfor planområdet i henhold til Plan- og miljøutvalgets vedtak 28.08.2023. Sikkerhetsutfordringene vedrørende utbygging på Ørajordet er, fra utbyggers side, på ingen måte tilfredsstillende utredet.

Grunnteknikk AS har laget en rapport for kvalitetssikring av tidligere utført arbeid knyttet til områdeskredfare, datert 10.10.2023. Se vedlegg.

Ordlyden i oppdragsbestilling til Grunnteknikk AS fra utbygger Signaturhagen er ikke kjent, men oppdraget synes ikke å være utført i samsvar med hva som ble angitt i saksprotokoll fra møte i Plan- og miljøutvalget 28.08.2023. Ifølge saksprotokoll forutsettes gjennomføring av nye grunnundersøkelser innenfor planområdet før planforslaget endelig vedtas. Det er opplyst i notatet at Grunnteknikk AS ikke har inspisert Ørajordet – med andre ord at vurderingene deres bare har vært utført som skrivebordsarbeid.

Det er ikke utført nye grunnundersøkelser, og håndtering av grunnforholdsproblematikk kan synes generelt overfladisk. Det gjelder særlig hvordan stabilitet kan påvirkes av erosjon i elveleie og langs elvebredder, som igjen er påvirket av værforhold (som ekstremvær). Grunnteknikk AS har bare verifisert og kvalitetssikret at tidligere grunnundersøkelser er i tråd med NVEs kvikkleireveileder 1/2019.

Sikkert svar på om planlagt bebyggelse på Ørajordet trygt kan opparbeides forutsetter grundigere undersøkelser og vurderinger enn hva som tidligere er utført og som er godkjent av Grunnteknikk AS.

Begrunnelse for denne konklusjonen er gitt i vedlagt notat fra ingeniørgeolog Asbjørn Halvorsen, på oppdrag av ABØ.

Vi minner også om Vestbys kommunedelplan for klima og energi 2018-2029, vedtatt 12.02.2018. Her understreker kommunen sitt eget ansvar knyttet til sikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) innenfor geografiske områder relatert til klimaendringer:

«Prognosene for endringer i nedbør og temperatur, samt hendelser i kommunen og Norge generelt de siste årene, gjør at det er nødvendig å jobbe med klimatilpasning på lokalt nivå. Det jobbes med utarbeidelse av helhetlig ROS for Vestby kommune. I denne ROS-analysen skisseres en rekke ulike scenarier for hendelser i Vestby, og et av disse er storm i Indre Oslofjord. ROS-analysen avdekker risiko knyttet til klimarelaterte hendelser. ROS-analysen peker også på en rekke konsekvensreduserende tiltak, blant annet at kommunen må tilpasse seg klimaendringene og integrere arbeid med dette i planarbeid og kommunale ansvarsområder. Dette omfatter også at det bør gjøres en vurdering av kvaliteten på eksisterende reguleringsbestemmelser, sett i lys av varslet havnivåstigning med stormflo.»

Stortingsmelding 26 Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn (2022–2023) viser til at klimaet er i endring og at konsekvensene rammer hele samfunnet. I denne stortingsmeldingen presenteres innsats og tiltak for å forberede og tilpasse natur og samfunn til klimaendringene, og skape et klimarobust samfunn.

På side 64 vises det spesifikt til bevaring av elvesletter, som Ørajordet: «Det finnes flere naturbaserte løsninger som kan være egnet til å redusere flom- og skredrisiko og samtidig bedre miljøtilstanden i vassdrag. Den viktigste metoden er god arealforvaltning. Vegetasjon bør settes igjen langs bekker og større vassdrag og i bratt terreng for å forebygge flom- og skredrisiko. Det er viktig å bevare eller restaurere natur som blir naturlig oversvømt og fungerer som naturlige buffere mot flom, som våtmark og elvesletter. Effekter av ulike tiltak bør sees i sammenheng, for eksempel innenfor et nedbørfelt, for å vurdere hvordan man best kan utnytte arealet og samtidig ta hensyn til økt risiko for flom og skred».

Stortingsmeldingen viser eksplisitt til «elvesletter», som Ørajordet.

ABØ kan ikke se at kommunen har tatt hensyn til intensjonen og føringene som er angitt i stortingsmeldingen, og heller ikke til kommunens eget ansvar knyttet til sikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) innenfor geografiske områder relatert til klimaendringer, slik det er nedfelt i Kommunedelplanen for klima og energi.

 

Ad 2: Rapportene beregner at om lag 5.000 biler vil passere hvert døgn gjennom Son sentrum i sommerhalvåret etter de planlagte utbyggingene. Dette vurderer ABØ som en formidabel og kritisk økning av trafikken. 

Den siste rapporten fra Rambøll dokumenter ikke noe annet enn å sammenligne de to trafikktellingene. ABØ minner om at rapporten fra 2018 avdekker en rekke kritiske forhold knyttet til økt trafikk som følge av planlagte utbygginger nord for Son sentrum. Den nye rapporten lar være å problematisere disse forholdene.

Rapporten Rambøll har laget på oppdrag av utbygger, datert 03.01.2024 konkluderer med at:

«Årsdøgntrafikk (ÅDT) i gitte snitt gjennom Son sentrum, beregnet ut fra korttidstellinger gjort i desember 2017 og november 2023 viser små variasjoner i trafikkmengden. En korttidstelling vil alltid være forbundet med noe usikkerhet, men at resultatene fra de to tellingene er så like og godt innenfor tilfeldig usikkerhetsmargin gir en indikasjon på at beregnet ÅDT basert på de gamle tellingene fra 2017 ligger på et ok nivå. Forskjell på gammel og ny telling vil gi helt marginale og neglisjerbare utslag på kapasitet og trafikksikkerhet i vegnettet. Konklusjonene fra trafikkanalysen i 2018 er derfor styrket av de nye trafikktellingene.”

Rapporten er basert på tidligere rapport fra Rambøll, datert 26.01.2018, som omfatter trafikkanalyse av de samlede trafikale konsekvensene av en rekke utbygginger nord i Son, herunder Ørajordet.

Denne rapporten viser til at kommunens planlagte utbygginger nord for Son vil medføre en trafikkvekst på 2.150 bilturer i døgnet gjennom Son. Over brua i Son med 215 bilturer i makstimen i et gjennomsnittsdøgn. Og 2.360 bilturer i døgnet med 236 bilturer i makstimen for et sommerdøgn.

ABØ har tidligere vist til en rekke usikkerhetsmomenter knyttet til rapporten fra 2018. Dette gjelder blant annet årsvariasjoner i trafikkstørrelsen. Som det fremgår av rapportene, er Son et område der årsvariasjonene i trafikk er større enn de fleste andre steder i landet.

Vi er særdeles kritiske til at trafikkanalysen er basert på målinger relatert til vintermånedene november, desember og januar. Son er å anse som Oslofjordens siste og eneste «sørlandsby» med tilhørende kritisk trafikkmengde i sommermånedene.

Trafikktellingen i 2018 ble foretatt i andre uke av desember, mens den siste målingen i 2024 ble foretatt i første uke av januar. Dette er en tid på året med minst trafikk gjennom Son. I sommerhalvåret øker trafikken drastisk og mangedobles. Estimatene Rambøll har tatt høyde, gir et tallsnitt på 1,8 i sommerhalvåret. Tallet er satt etter sammenligninger med trafikken i Hvaler, Tjøme og Spangereid. Sammenligningstallene er svært usikre og sier ingenting om lokale trafikale utfordringer. I Son gjelder dette særlig gjennomgangstrafikken i Son sentrum, men også broen (bere én bil i bredden) over Sånaelva.

Rapportene har ikke tatt høyde for økt trafikk som følge av oppstarten av den nye båtfabrikken til Gold Fish, på vestsiden av Sånaelva. Fabrikken har også gjort beslag på en større del av den opprinnelige opplagsplassen til Sonskilen Båthavn ved bygging – noe som fører til at private båter må fraktes med bil til og fra Sonskilen Båthavn som følge av begrenset opplagsplass i vinterhalvåret.

Hverken veien gjennom Son eller brua over Sånaelva er dimensjonert for økt trafikk av dette omfanget. Flaskehalsen gjennom Son sentrum vil medføre fremtidige kødannelser og stans i trafikken. Dette har store miljømessige konsekvenser, men utgjør også en stor risikofaktor for trafikanter og ikke minst fremkommelighet for redningskjøretøy og kollektivtrafikk. Vi minner om brannfaren knyttet til den tette trehusbebyggelsen og viktigheten av god fremkommelighet for redningskjøretøy.

Rambøll viser til at broa utgjør en fremtidig flaskehals hvor det kan oppstå fremtidige kødannelser, og foreslår trafikklys som et avbøtende tiltak. Dette kan også føre til redusert fremkommelighet for busstrafikken, eller at Ruter ikke kan kjøre over brua og benytte snuplassen ved Ørajordet. I så fall vil dette bety redusert kollektivtilbud for beboerne i det planlagte byggefeltet på Ørajordet og beboere nord i Son.

Ad 3: Utredningene og kartlegging som skal gi anbefalinger og betingelser med hensyn på fremmede arter, skadegjørere og egenskapene til jorda før en eventuell flytting av matjord er mangelfulle og ikke tilfredsstillende. Dette gjelder særlig forhold knyttet til flytting av matjord og bevaring av produksjonskvalitet. 

Swaco Norge AS har laget en matjordplan ved regulering på oppdrag av utbygger, datert 03.01.2024.

Ifølge Swaco’s rapport er det registrert floghavre og hønsehirse på området. Dette gir en del begrensninger i muligheter for flytting av matjord iht. Forskrift om floghavre § 8. Hønsehirse er hittil ikke regulert, men har vel så stort skadepotensial for landbruk som floghavre og vil derfor kunne gi begrensninger ved flytting av matjord.

Rapporten inneholder en beskrivelse av planens berørte arealer med dyrka mark og alternativer ved håndtering. Det er også gitt en generell beskrivelse ved eventuelt reetablering av matjord dersom dette skulle være aktuelt. Før igangsettelse for flytting av dyrkamark, skal det utføres en jordsmonnskartlegging, og anbefalinger fra denne må følges. Matjordplanen må godkjennes av Follo Landbrukskontor.

Rapporten gir to anbefalte alternativer til håndtering av matjord. Det ene er at matjorden blir benyttet til nydyrking eller til forbedring av jordsmonn på en annen eiendom innad i kommunen. Det andre alternativet er at matjorda blir benyttet som ressurs på egen tomt. Uavhengig av alternativene for benyttelse av matjord, vil prosjektet påse at det vil bli etablert et område for nydyrking i Vestby kommune i samme størrelse som areal berørt av planområdet.

Swaco viser til rapport fra BioFokus (2018-20) Kartlegging av naturverdier i tre reguleringsområder i Vestby kommune.

Rapporten fastslår at det er registrert edelløvskog med høy biologisk kvalitet i nordvestlig hjørne av jordet. Denne, sammen med kantsonen i nordøstlige hjørnet, skal bevares og tas hensyn til.

Av svartlistede og fremmede arter er det i samme rapport registrert; Skvallerkål og Fagerfredløs innenfor tiltaksområdet. Sistnevnte er klassifisert med svært høy risiko (SE).

Det rapporten fra Swaco ikke nevner, er at kartleggingen av naturverdiene i rapporten fra BioFokus ikke omhandler det aktuelle reguleringsområdet hvor Ørajordet inngår. Derimot omhandler rapporten de tre områdene som er plassert henholdsvis utenfor Vestby sentrum, langs Erikstadveien og ved Kolås. 

At utbygger likevel velger å legge til grunn den nevnte rapporten, viser med all tydelighet at Vestby kommune og utbygger ikke har foretatt nødvendig og lovpålagt kartlegging av det aktuelle planområdet på Ørajordet.

ABØ vil også nevne at Stiftelsen BioFokus i 2017, på oppdrag fra Frost Utvikling, foretok en kartlegging av et 40 dekar stort område i Son for biologiske kvaliteter. Dette var spesielt knyttet til Saltbuveien og området rundt. Det ble gjort flere funn av rødlistearter både karplanter og biller. Ikke minst den lille er sommerfuglen Humlevikler. Dette er en svært sjelden art i Skandinavia, og i Norge er den registrert bare i Son. Tilsvarende undersøkelser er ikke gjort i områdene rundt Ørajordet og langs Såna.

I følge Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) – lov av 19. juni 2009 nr. 100, som er den mest sentrale loven innen naturforvaltning har offentlige myndigheter og private en aktsomhetsplikt overfor naturmangfold ved utbygging. § 6 oppstiller en generell aktsomhetsplikt overfor naturmangfold, som gjelder for både offentlige myndigheter og private. De såkalte «miljørettslige prinsippene» i §§ 8 til 12 omfatter kunnskapsgrunnlaget (§ 8), føre var-prinsippet (§ 9).

ABØ mener at Vestby kommune i dette tilfellet ikke har gjort nok for å oppfylle intensjonen og kravene i Naturmangfoldloven – og dermed bryter loven.

Vi minner også om Vestbys kommunedelplan for klima og energi 2018-2029, der «Vestby kommune skal bidra til at jord- og skogbruket i kommunen kan opprettholde og utvikle produksjonen av mat, dyrefor og trevirke med bærekraftige og klimavennlige driftsmetoder.»

Norge har gjennom FNs naturavtale fra 2022 forpliktet seg til å verne 30 prosent av naturområdene innen 2030. Endringer i bruk av jord og land er blant de største truslene mot naturmangfoldet. Dette er en avtale heller ikke Vestby kommune kan være likegyldig til. En naturlig konsekvens av avtalen vil være å bevare Ørajordet som jordbruksområde.

Regjeringen har signalisert at den vil sette natur som en ramme for all politikk. I år legger Regjeringen fram en stortingsmelding om hvordan Norge vil følge opp den globale naturavtalen. Dette blir en nasjonal handlingsplan for natur. Samtidig lanserer Regjeringen en kommunesatsing med støtte til å gjennomføre planvask av arealplaner og generelt styrke naturmangfoldet. 

ABØ mener at kommunen ikke har ivaretatt hensynet til vern av natur og naturmangfold innenfor planområdet, slik kommunen er forpliktet iht kommunale, nasjonale og internasjonale planer, lover, regler og avtaler.

Vestby kommune er i dag forpliktet til å gjennomføre en grundig planvask. Dette innbefatter også planvask av arealdelen i kommuneplanen før denne godkjennes. En naturlig konsekvens av dette vil være at planområdet Ørajordet tilbakeføres til jordbruksareal og at planene om bygging av boliger skrinlegges.

ABØ er ikke mot boligutbygging i kommunen, men skulle ønske at man valgte steder som gjorde mindre inngripen for mennesker, jorda, naturmangfold og som tok hensyn til risiko knyttet til klimaendringer. Vi minner også om Sons unike miljømessige, kulturelle og historiske verdi og arv, og at Fylkeskommunen har vedtatt og gitt indre Son status som verneverdig. Planområdet Ørajordet og nedre del av Sånaelva med dens bredder og elveslette er en del av denne arven og må derfor bevares.

Vi hilser med glede kommunens fellesstrategi for jordvern med Follokommunene. Det hadde vært fint om politikerne kunne vedta arealnøytralitet slik Nordre Follo har gjort i sin kommuneplan. Vi har også lest oss igjennom temaplanen for Naturmangfold som kommunen har lagt ut på sine hjemmesider. Sistnevnte er svært viktig, slik vi ser det, og ikke minst sett i lys av NRK sitt fokus på naturvernspørsmål det siste halvåret. Med nedhogst av urskog, flathogst, nedbygging av matjord og drastisk nedgang av ulike arter.

Vi kjenner til flere utsatte arter i og rundt Såna-vassdraget som burde vært kartlagt bedre enn det er i dag. Dette gjelder også arter i og rundt overgang sjø til elv, slik at brakkvannsområdet med sitt artsmangfold kan leve videre. Fuglelivet, (herunder skarv og hegre) som fikk dårligere levekår ved etableringen av golfbanen, og kultivering av naturen rundt, har flyttet seg til jordene og langs ved Såna.

Vi har med stor interesse og glede lest kronikken til Klima og miljøminister Andreas Bjelland- Eriksen hos nrk.no, publisert 15.01.24. Det er en ytring det ikke er vanskelig å slutte seg til!

 

Til slutt gjentar vi at grunnlaget politikerne i Vestby nå er blitt forelagt er mangelfullt og svarer ikke på kravene som politikerne PLM stilte i vedtak 28.8.23 og som kommunestyret enstemmig vedtok 4.09.23. 

 

På vegne av Aksjonsgruppa for bevaring av Ørajordet og naturmangfold i Sånavassdraget.

 

Roald Høvring /s/ Elisabeth Erlandsen /s/

 

Vedlegg: Notat fra ingeniørgeolog Asbjørn Halvorsen datert 18.01.24.

 

Views: 254

Klimaendringer påvirker salget av polvarer

(Publisert 30.01.24) Vinmonopolet solgte 95,6 millioner liter i 2023, 1,8 prosent mindre enn året før. – Nedgangen er som forventet fordi salget fortsatt normaliserer seg etter pandemien. Full stopp i taxfree og grensehandel, samt betydelig redusert skjenking, førte til en historisk vekst under pandemien.

Det sier presseansvarlig i Vinmonopolet, Jens Nordahl. Målt mot 2019, som var siste normalår, er veksten på 16 prosent. Det som bidrar til å forklare veksten fra 2019 er folkevekst, redusert innreisekvote på vin fra 2021, men også færre reisende.

– I økonomisk usikre tider er det ikke uvanlig at forbrukerne flytter endel av konsumet til hjemmemarkedet. Også dette kan bidra til å forklare veksten sammenliknet med  2019, tilføyer Nordahl.

Et annet trekk ved 2023 er at alt med bobler stadig øker i popularitet. Dette gjelder både musserende, øl, sider og alkoholfrie alternativ,

Rødvin er fortsatt klart største kategori med 42 prosent av salget, men varegruppen hadde en nedgang på 2,2 millioner liter eller 5 prosent. Dette har vært en trend siden 2005 da rødvin nådde sin historiske topp med drøyt 58 prosent av salget, sier Nordahl.

Kategoriene som vokser over tid er de «lette og lyse» som hvitvin, musserende, rosévin, øl, sider og alkoholfritt.

– Vridningen mot kategorier med lavere sukker-, alkohol- og kaloriinnhold skyldes nok både trenden om å være bevisst på det man spiser og drikker, men speiler også klimaendringene. Varmere klima favoriserer salget av lette og lyse kategorier, sier Nordahl.

For første gang i historien ble det solgt mer enn én million liter alkoholfrie drikker i løpet av ett kalenderår. Kategorien vokste med 20 prosent og stoppet til slutt på drøyt 1,1 millioner solgte liter.

Views: 52

Kunstnerliv i Paris: Trange kår, kostbare kafévaner

Dørnberger – selvportrett fra 1907. I privat eie.

(Fra LM januar 2004) (Republisert 29.01.24) De hadde trange kår, men kostbare kafévaner, mange av de unge, lovende kunstnerne i Paris før århundreskiftet. Det norske talentet Carl Dørnberger var ikke noe unntak.

Av Svein-H. Strand

Han var snarere prototypen på den fattige kunststudent som med nød og neppe klarte å opprettholde livet, langt hjemmefra. Men Dørnberger prøvde å gjøre  det beste ut av situasjonen – og viste at han hadde både næringsvett og betydelig oppfinnsomhet.

Bare 19 år gammel kom han i 1883 til storbyen for å studere ved Academie Julian. Han ble tidlig bestevenn med den jevnaldrende finske maleren Axel Gallén, som også var kjent under navnet Gallén-Kallela. De to holdt sammen i tykt og tynt – ikke minst på rangel i boulevardenes mange skjenkesteder.

Sitt utsvevende natteliv til tross, så var de svært arbeidssomme begge to, og tok gjerne veien rett til atelieret om morgenen etter en lang natts fest.

Men en av sammenkomstene må ha vært noe utenom det vanlige.  Den siste skål ble ikke utvekslet selv da natten gikk over i en ny dag. Noen falt nok av etter hvert, men det ble faktisk ettermiddag før Dørnberger og Gallén bega seg på hjemvei.

FORVIRRET HANEN

Retretten foregikk ikke særlig lydløst. I nabolaget der de to kunststudentene bodde, fantes en myndig og samvittighetsfull utegående hane. Utallige ganger hadde den sett og hørt de to ranglefantene dra segstøyende forbi, mens den selv var i ferd med å utføre dagens vekkeplikter.

Men Dørnberger og Gallén i farta midt på blanke ettermiddagen! Det var noe som satte hanen i den aller største forvirring. Den vugget urolig fram og tilbake og lot vekselvis venstre og høyre bein henge i lufta noen sekunder, mens den jaaamret ut sine frustrasjoner.

Til slutt kom hanen til den slutningen at disse signalene på morgenstemning i gaten, ja de var virkelig altfor sterke til at de helt kunne overses. Dermed satte den i å gale av full kraft!

Og vi må tro at Dørnberger og Gallén fikk seg enda en god latterkule, før de henga seg til alvoret ved staffeliene. Skjønt:  Kanskje var det heller sengen skrittene ble styrt mot denne dagen?

Kunstmaler Karl Dørnerger røyker pipe og tar seg et glass med noe godt. (LM Arkivfoto)

Nattelivet kostet, og kaféregningene gikk mer enn én gang på bekostning av penger til fast føde neste dag.

Med andre ord: De hadde ikke alltid penger til frokost. Men de hadde så absolutt næringsvett, og var ikke redde for å improvisere en morgenkonsert dersom den finansielle status tilsa det.

Etter evne foredro de så noen glade viser – på norsk eller fransk – for parisiere på vei til arbeidet.

På en slik morgenkonsert, fortelles det, klarte de å få inn opptil 30 francs. Det var en hyggelig slump penger på den tiden, så publikum må ha vært godt fornøyde.

BØNNEBREVET SOM VIRKET

Men selv konsertinntektene strakk ikke alltid til når kafélivet skulle finansieres. Så ble det å ty til bønnebrev hjem.

– Men fra familiene kom det bare formaninger og gudsord i retur, som Bjørn Linnestad skriver i sin Dørnberger-bok.

Til slutt ble fortvilelsen så stor at Dørnberger lot all skam fare. Han sendte hjem et brev hvor han tegnet et overmåte dystert bilde av situasjonen. Han led angivelig av hungertyfus – og med hjernebetennelse på toppen av det hele! Økonomisk nødhjelp var derfor helt påkrevet…

En forskrekket familie kunne vanskelig gjøre annet enn å sende penger i all hast.

Det hører med til historien at Dørnberger signerte brevet med navnet til en legevenn. Slik fikk den alvorlige diagnosen et skinn av ekthet.

For sikkerhets skyld var legens forbønn skrevet på et ark hvor sykehusets navn var påtrykt. Det gjorde nok utslaget hos familien Gallén i Finland og mor Dørnberger i Norge.

Oppfinnsomheten ga faktisk så stort utbytte at de to vennene ”levde som millionærer til utpå vårparten”, for å bruke Linnestads ord.

UTELIGGING GA LUKSUSMIDDAG

Å  knipe inn på losjiutgiftene var et annet grep som finansierte kafélivet. Om våren flyttet de ganske enkelt utendørs i noen uker.

I parker og under Seinens broer gjorde de det beste ut av tilværelsen, sammen med byens faste uteliggere. Ikke så rart da at de unte seg en luksusmiddag eller to på en av byens absolutt beste spisesteder når utendørssesongen var over.

Men forståelig nok, så kunne ikke belønnelsens avnyting starte før de hadde gjennomgått en grundig fysisk renselse.

CHRISTIAN SKREDSVIG «RAPPORTERTE»

En av de beste kildene til å forstå norske kunstneres liv i Paris på denne tiden, er maleren Christian Skredsvig som flittig observerte og hørte både det ene og det andre under sitt eget studieopphold i metropolen.

I sin selvbiografiske roman ”Møllerens sønn” beskriver Skredsvig de to unge kunstnerne på en måte som både utfyller og – på sin måte – oppsummerer det som her er skrevet:

«De gik på livet med krum hals, hidset hverandre ved gjensidig beundring og søkte eventyr av resikableste art, land” Takanan og Dörner var muskuløse som unge brytere og lignet hverandre i miner og manerer og korte mørke mustascher.seknægter fra trediveårskrigen.

Men de var også intelligente, flittige og tok sine studier alvorligt. De såes aldrig i Montmartrekvarteret eller blandt landsmænd. Og Dörner hadde glemt sit norske morsmål, talte svensk-finsk. Takanan bandte på norsk.

Det lystige pariserliv var dem vel forunt. Senere kom alvorligere tider i rikt monn for begge ”landseknægter”.

LES OGSÅ:

DØRNBERGER: MALER OG MUSKETÉR: https://lokalmagasinet.no/?p=21572

Views: 147

Dørnberger: MALER OG MUSKETÉR

«Smeltende sne» – et av de mange glimrende maleriene med motiv fra vinter-Son som Karl Dørnberger laget. (LM Arkivfoto)

(Av Svein-H. Strand) Tenk deg at du er kunstmaler og tegner. For å klare å leve av det, må du ha en stor produksjon. Innimellom de arbeidene som viser hva du egentlig er god for, blir det derfor en god del ”venstrehåndsarbeid”. Men når du så skal verdsettes, blir du først og fremst vurdert etter de dårligste arbeidene dine.

(Fra LM januar 2004) (Republisert og litt endret 29.01.24)

Da forstår du litt av den skjebnen som rammet den norske kunstneren Carl Dørnberger (1864-1940).

Ikke før i de senere år er det blitt stuerent å ha en mer nyansert oppfatning av Dørnbergers kunst.

I dag er det til og med dem som mener at noen av maleriene hans var på høyde med det beste som ble laget i Norge i denne perioden. Og at uretten han måtte tåle blir desto større.

Carl Johannes Andreas Adam Dørnberger, som var hans (prakt)fulle navn, var uten tvil en sjeldent eksentrisk type – og fikk sannelig lide for dét.

Men for at vi skal forstå hvordan han ble mottatt og behandlet hjemme i Norge, er det noe som er enda viktigere å vite: Dørnberger var særdeles stridbar av natur.

Og ikke minst: Når det gjaldt hjertesakene (som var mange!) var han fullstendig kompromissløs – spesielt hvis han mente det gikk på æren løs!

Han var mildt sagt mye på kant med kolleger og anmeldere, særlig den siste halvdelen av sitt liv. Det sies at hans injurierende evner var betydelige!

Prisen var at de fleste toneangivende personer i det norske kunstmiljøet fikk ham til de grader ”i vranga” at de også underkjente ham som kunstner. Det har i stor grad også ettertiden gjort.

Fiendene hans gjorde altså grundig arbeid! Den ene omtalen bygger på den andre, osv.

SYV LINJER I LEKSIKON

Dørnberger ble født på Nøtterøy utenfor Tønsberg. Han ble tidlig elev av David Arnesen og Johan Jacob Bennetter. Senere, i Paris, var han elev av William Bourguereau.

Her er noen eksempler på hvordan ettertiden har vurdert Dørnberger:

I Aschehougs 20 binds ”Konversasjonsleksikon”, som kom ut i slutten av 1960-årene, blir han ofret bare syv linjer. Her får han betinget kreditt for de tidlige naturalistiske interiør- og figurbildene. De blir betegnet som ”ganske solide arbeider”.

”Senere”, heter det videre, ”særlig etter at han 1896 hadde slått seg ned i Son, dyrket han vesentlig et nokså rutinepreget snømaleri.”

Dette er i beste fall en ufullstendig beskrivelse. De fleste som har sett et større utvalg av hans malerier fra denne tiden vil nok ta sterkere i: Det er så misvisende at det må være skrevet uten de nødvendige kunnskaper.

I den korte teksten er også hans eksentriske vesen nevnt, og at den i sin tid skaffet ham ”atskillig publisitet”.

Vi får ikke vite at produksjonen i Son også omfatter det som noen mener er et av de friskeste portrettene i norsk malerkunst, ”Feieren”, og flere bilder fra Son og omegn hvor Dörnberger viser seg som en ypperlig kolorist!

Også noen av tegningene hans er svært gode arbeider, og det er med en tegning han er representert i Nasjonalgalleriet.

De aller fleste av arbeidene – kanskje alle som han solgte – har et felles trekk: I den håndverksmessige utførelsen utstråler de en skikkelighet som er ettertrykkelig, og de er preget av en meget god komposisjon.

Sammen med den fine fargebruken, gjør dette at bildene fra hans produksjon i Son jevnt over er svært tiltalende. En rekke av maleriene henger da også rundt om i private hjem –  ikke minst i Son.

 OGSÅ KROGH LAGET «VENSTREHÅNDSARBEID»

Kritikken mot Dørnberger som kunstner kan sammenfattes i disse fire punktene: Overproduktiv. Rutinepreget. Stereotyp i motivene. La for liten tid i arbeidet.

Noe sant er det i dette, mener Bjørn Linnestad som har skrevet en bok om kunstneren: ”Carl Johannes Andreas Adam Dörnberger. Maler og Musketér”

– Men tyngden i den andre vektskålen ble som oftest oversett, tilføyer han. Linnestad går ikke av veien for å trekke en sammenlikning med Christian Krogh:

– Også Krogh hadde en stor produksjon og mye ”venstrehåndsarbeid”. Han nyter likevel den lykke å bli vurdert etter sitt beste. Dørnberger er vanskjebnet etter sitt dårligste. Begge malte for sitt daglige brød. Det var langt mellom fyrstekakene, men det er likevel utekkelig å overse dem, mener Linnestad.

HOLDT PÅ Å DUNSTE BORT I ANEKTDOTER

Forfatteren syntes kort sagt at maleren altfor lenge hadde stått i skyggen av den stridbare musketéren.

– Mennesket Dørnberger var rett og slett i ferd med å dunste bort i anekdoter, sier han.

Mer og mindre sanne, populære vandrehistorier, får vi tilføye for egen regning.

Linnestads bok  ble utgitt av Vestby Kunstforening i 1989, da det var 125 år siden kunstneren ble født.

I boka får vi bli bedre kjent med mennesket Dørnberger gjenom et både interessant og spennende grep:

Forfatteren bringer inn og kaster mer lys over den fascinerende kjærlighetshistorien mellom Dørnberger og forfatterinnen Ragnhild Jølsen. Dette gir et kraftig løft til forståelsen av Dørnberger både som menneske og kunstner.

AVSPORET AV FORBUDT KJÆRLIGHET

Kjærlighetsforholdet kom ikke bare til å avspore en malerkarriere; det avsporte også et forfatterskap, mener Linnestad.

Under arbeidet med boken gikk han til en rekke offentlige og private kilder – også brev og fortrolige notater etc. som har vært i datteren Bullen Dørnbergers eie. (Bullen døde, 85 år gammel, samme år som boken kom ut.)

Utdragene fra disse brevene gir et gripende innblikk i et ulykkelig drama. Som Linnestad sier:

– De to elskende hadde det meste av omstendighetene imot seg. Carl hadde kone og toårig datter hjemme i Son (der han bodde fra 1896 og til han døde i 1940). Ragnhild var farget av det sosiale forliset som hennes slekt i Enebakk hadde gjennomgått. Hun tød til morfin, og ble stadig mer preget av det.

De har en kort, lykkelig tid sammen i Italia. Og Ragnhild blir gravid.

Så rammer sykdom begge to. Ragnhild får en febersykdom, Carl får både febersykdom og nyreblødning. På sensommeren reiser hun tilbake til Norge. Litt senere følger han etter.

I januar 1908 dør Ragnhild Jølsen hjemme i Enebakk, trolig av en overdose morfin, mens hun er nesten fullgått med barnet.

ISOLERT, ENSOM OG BITTER

Den utadvendte, glade og venneombruste kunstneren forvandles til en isolert, ensom og bitter mann.

På Høstutstillingen dukker han ikke opp igjen før i 1930-årene.

Han blir fengslet etter at han fra dampskipsbrygga i Son har skutt og såret datterens mye eldre beiler da denne kom roende mot brygga.

En planlagt utstilling blir likevel gjennomført, og den 19. november 1929 setter han disse linjene inn i Dagbladet:

”Jeg Sidder i Fængsel! Og hos Blomqvist hænger Skilderiene mine. Ærbødigst Dörnberger.“

Lagmannsretten blir for anledningen satt i Soon Hotel, og Dørnberger blir FRIKJENT!

– Det blødende farshjerte hadde beseiret leg og lerd, som det heter i Linnestads bok.

Ja, han var et usedvanlig menneske. Trofast i vennskap som i hat, som den samtidige Jappe Nilsen beskrev ham.

Carl Dørnberger og hans liv har mange trekk som gjør at jeg tør å si: Her ligger det en spennende oppgave og venter på et dyktig filmteam med et skikkelig budsjett!

Hvem tar utfordringen?

LES OGSÅ:

Kunstnerliv i Paris: Trange kår, kostbare kafèvaner

 

Views: 197

Unike nasjonale brosjer

(Fra LM januar 2014) (Republisert 25.01.24) Med 2014 har vi tatt fatt på grunnlovsjubileet, som skal markeres solid og relevant også her i det lokale. I den forbindelse er LM blitt tilbudt å publisere eksklusivt en serie med unike minnebrosjer som norske gullsmeder laget i den norske nasjonalromantiske perioden. Med det fjerde og femte bildet på plass fra 19. februar, med henholdsvis «Olav» (den hellige) og «Terje Wiken» som motiv, står de nå i omvendt kronologisk rekkefølge tilbake til 2. januar.

«Enige og tro intil Dovre falder»

Publisert 29.01.14. Da har vi fornøyelsen av å presentere den tredje brosjen i LMs eksklusive serie med «nasjonale brosjer» i anledning grunnlovsjubileet.

♦ Som alle kan se, så er denne rent motivmessig en innertier i så måte.

♦ Vi minner om at vi i samarbeid med eieren vil presentere ialt 50 brosjer gjennom jubileumsåret 2014.

Prosjektet begynner å vekke oppmerksomhet utover det lokale, og samlesiden er nå en av de mest nedlastede på Lokalmagasinet.no i januar.  

Brosjen «Sæterjentens søndag»

Publisert 16.01.14. Endret 17.01.14. Her er andre objekt i LM-serien «Nasjonale brosjer» som nylig ble lansert i samarbeid med eieren, i anledning årets grunnlovsjubileum «Sæterjentens søndag.»

♦ Det arbeides fortsatt med mer informasjon rundt hver brosje. Videre skal det lages en hensiktsmessig plattform for samhandling mellom leserne og eieren, med spørsmål og svar.

♦ Dette arbeides det for å få på plass før den tredje av i alt ca 50 brosjer publiseres.

♦ Denne startsiden har hatt hyggelig mange sidevisninger, og siden er også begynt å vandre som e-post-lenke.

Publisert 02.01.14. Med 2014 er vi også kommet til grunnlovsjubileet, som skal markeres solid og relevant også her i det lokale. I den forbindelse er LM blitt tilbudt å publisere eksklusivt en serie med unike minnebrosjer som norske gullsmeder laget i den norske nasjonalromantiske perioden.

♦ Vi har takket ja, samtidig som det endelige opplegget for presentasjon og informasjon rundt objektene ikke er klart. Det er snakk om et stort antall sølvbrosjer, og veien må nok bli litt til mens vi går.

♦ Eieren av den aktuelle samlingen har et overordnet ønske om en prosess der leserne deltar med kommentarer eller på annen måte, og at læring blir en del av utbyttet. Det understrekes at det ikke ligger noen som helst kommersielle hensyn bak publiseringen, og at ingen av objektene er for salg.

♦ Da har vi i alle fall sluppet nyheten. Og illustrasjonen ga seg selv. Et bilde fra samlingen, selvfølgelig! Med noen mynter som gir et inntrykk av størrelsen på de tre brosjene. Detaljene i slike brosjer er viktig informasjon, og vi publiserer bildet her med største oppløselighet til vårt design.

 

TILFØYD 25.01.24: Hvordan vi skal behandle resten av denne serien gjenstår å se. Den ble jo opprinnelig publisert med nye brosjebilder hver uke gjennom et helt år etter denne første publiseringen med flere bilder. Det beste valget kan være flere bilder av gangen som her. Red.

 

Views: 47

Gardemusikken 1965 – Rom 28 i 2015 og på Øvelse i 2018

Gardemusikken i Store Studio juni 1965, på innspilling til Janitsjarhalvtimen i NRK Radio.
Musikktroppen, H.M. Kongens Garde 1965 på en liten vinterøvelse mellom øvelsene i musikkbrakka i Gardeleiren på Huseby. Et sted i Sørkedalen? (Foto: Alf Nicolaisen)
Musikktroppen HMKG på feltøvelse i Sørkedalen 1965. (Fotograf:Alf Nicolaysen)
Gardekamerater på vei til 50-års jubileumsmarkering i Gardeleiren. Lennart Sandberg og Egil Aarum.
På OsloØvelse. Her Styltegåing på Norsk folkemuseum. Fotograf Nikken og Sandberg.
OsloØvelse. Kjell Egil Torgersen (RIP) stilte med Gardebelte.
Og her er Sandberg going steady på stylter. Kunne han ha styltegått helt til byen?
OsloØvelse. På vei til Mathallen møtte vi en høy og vakker dame. .
50 års-junileum i Gardeleiren. Aarum prøver et nytt signalhorn. Vår gamle troppssjef Nils Egelien (RIP) følger med, bak t.v.

 

 

Views: 120

Anonyme prøver å logge seg inn

(Publisert 22.01.24) For et nettsted uten forankring i et mediehus eller liknende er det en stor verdi å ha sitt tekniske apparat trygt forankret hos et vertskap som Nordic Hosting AS. Her er et godt eksempel på dette:

Hver dag året rundt avviser og registrerer sikkerhetssystemer forsøk på å logge seg inn i serveren vår. De opptrer anonymt, men IP-adressen deres blir registrert.

I løpet av fem timer i dag var det 18 forsøk på ulovlig innlogging ved hjelp av antatte passord som er hentet fra bl.a. våre epostadresser. Kreativiteten er stor, men verdien liten.

NÅR VI KLIKKER på IP-adressen, kan vi se hvor i verden den hører hjemme. Påfallende mange av de anonyme opererer fra land i det fjerne østen, med stater/distrikt i USA på andreplass.

Nå vet ikke jeg hva andre norske nettsteder opplever av sånne ting. Men det må jo tilføyes at andelen lovlige besøk/innlogginger fra utenlandske unike IP-adresser er forholdsvis liten hos oss.

Rett nok, så er det ikke et lite antall nordmenn som har emigrert, eller oppholder seg midlertidig i utlandet. Men vi tar for gitt at interessen for stoff «fra fortid og nåtid» i det nære her i Son – og litt ellers i Vestby – ikke er stor i denne gruppen generelt.

Uansett hvor dere er: Velkommen skal dere være! Før årets første måned er slutt har vi allerede hatt 7740 besøk fra 2058 IP-adresser.

Red.

 

Views: 48

Westby, Wisconsin, som vennskapskommune?

(Publisert 21.01.24) I gamle Vestby Avis hadde vi de aller siste årene som selvstendig avis hyggelig kontakt med en annen næravis: Ukentlig utgivelse, som oss. På torsdager, som oss. Og på toppen av det hele – sannelig ble den utgitt i en liten by i staten Wisconsin som heter Westby! Avisa: Westby Times.

Det ble etter hvert snakk om  vi kunne komme «over there» for å lage en reportasje. – You will be very well taken care of, som det hette i et brev. Ingen som helst grunn til å tvile på det. Bakgrunnen var at en gruppe bondekvinner – tror jeg det var – fra Vestby nylig hadde vært der og hatt det veldig gildt.

Tiltaket med vennskapskommuner og vennskapsbyer var forlengst etablert, og Vestby hadde fått vennskapskommune i Sverige og Danmark. Enn om vi fikk en også i USA – Westby, Wisconsin?

Tror jeg kom så langt som å poste dette som et forslag til det daværende kulturstyret. Noe vedtak ble vel aldri fattet. Men forslaget ble i alle fall omtalt i Østlandets Blad på Ski.

Tiden og årene går, men tanken om en vennskaps-kommune i noe av det norskeste «over there» må da være brukbar også i 2024?

Red.

Her er hva jeg fant om Westby etter å ha klikket på en lenke fra LM i 2003:

Westby is located in the rolling hills of the north-central part of Vernon County on a ridge between the Mississippi River’s Coulee Region and the Kickapoo River Valley at the intersection of HWY 14-61 & 27.

This area was populated with the Sac, Fox, and especially the Winnebago tribes. However, the Winnebago population started to decrease in this area after the Black Hawk War of 1832 in western Vernon County. On November 1, 1837, the Winnebago ceded all land east of the Mississippi to the United States.

Norwegian immigrants settled in the area in 1848. In 1867, Ole T. Westby built a general store here. Ole also served the Union in the Civil War. When the Chicago, Milwaukee and St. Paul Railroad completed its line from Sparta to Viroqua, it made Westby a station, and named it after Ole T. Westby.

The village was incorporated in 1896, and became a city in 1920. The current population of Westby is still mostly Norwegian. In fact, no nation, except Ireland, has provided the United States with as many immigrants in proportion to its population as Norway.

Today, Westby is a city for all seasons, the area offers over 200 miles of terrific trout streams as well as other recreational activities, including hiking, biking, golfing, canoeing, snowmobiling, cross-county skiing, hunting and ice fishing.

You’ll enjoy attending area auctions to hunt for antiques and bargains every weekend from Spring to Fall.

Come visit the largest Amish settlement in Wisconsin. Take a scenic bike or caradventure or and escorted tour off Hwy 27, east on County P and then turn north on County D (No Sunday sales or pictures, please.)

Area historical attrations include:

Country Coon-Prairie Church & Cemetery
This church was the First Lutheran Church in Western, Wisconsin. The present twin tower brick church was built in 1909. In 1986 it was placed on the National Registerof Historical Places. For tours, please call 608-634-4101 for more information or tours.

Norskedalen

Norskedalen Nature and Heritage Center is a 400 acre facility complete with amodern visitors center which houses: museum, library, gift shop, meetingfacilities, hiking trails, pioneer farmstead open for guided tours, arboretum, and shelter house. This nonprofit corporation is located in a wooded setting in Poplar Coulee, three miles north of Coon Valley, on County Road PI.

Norskedalen holds many seasonal cultural events and provides educational programming in numerous regional schools. We have an “Always On a Sunday” program at 2 p.m. Norskedalen is open year-round with seasonal hours of operation.

Norskedalen also owns and operates the Skumsrud Heritage Farm located 1/2 mile west of Coon Valley on HWY 14-61. This is an open air museum with eleven historic buildings in view, including the 1853 Skumsrud cabin which is on theNational Register of Historic Places.

This facility is open daily Memorial Day weekend through Labor Day. It is also the location of events, and scheduled classes in ethnic and pioneer crafts, such as woodcarving, rosemaling, knitting,
etc.

Groups of all ages welcome. We recommend groups of 10 or more, make reservations for the group rates and adequate staffing. For more information, please call 608-452-3424.

 

Views: 83

Kommunens hjemmesider friskmeldt

(Publisert 19.01.24) (Oppdatert 17:57) Hjemmesiden til Vestby kommune blir nå vist som den skal. Det var tidligere i dag forsinkelser med både kvalitetssikring og publisering av postlister og offentlige journaler.
De som trengte å få innsyn i konkrete saker, måtte da henvende seg om dette via kommunens epostadresse.

Den viktige postlisten inneholder en oversikt over inn- og utgående dokumenter som er journalført i arkivsystemet. Der kan du se alle dokumenter som er offentlige. Og du kan søke på saksnummer, på stikkord, på gårds- og bruksnummer eller på adresser.

Postlista publiseres på nett så snart den er kontrollert av arkivet; derfor er det normalt en forsinkelse på bare noen dager fra et brev er sendt eller motatt og til det publiseres på hjemmesiden.

Views: 44

Slutt på bankkort med bilde

ILL.FOTO: Fra Norsk Folkemuseum. Sparebank – leenge før bank- og ID-kortenes tid. (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

(Publisert 17.01.24) Har du fått nytt bankkort som skal brukes når det gamle snart ikke er gyldig lenger?

Det har jeg. Men i motsetnng til det gamle, kan det nye ikke brukes som ID-kort. Fordi det lille bildet og signaturen er borte.

Er det meningen at vi istedet skal skaffe oss de nye nasjonale ID-kortene? De som politiet utsteder?

Det er visst det. For min del må jeg ellers ha med meg passet hver gang jeg trenger å legitimere meg. «Lappen» er det jo ørten år siden jeg hadde.

Jeg spurte min sparebank om dette. Og kunderådgiveren svarte:

– Vi tilbyr dessverre ikke bankkort med bilde lenger. Bankkort uten bilde er tryggere for deg, og det finnes nyere og sikrere metoder for legitimasjon. Om du trenger legitimasjon anbefaler vi ID-kort, som du kan få hos passkontoret. 

Så sånn er det. Altså hos Politiet. Og hvordan får du det? Klikk på lenka i venstremargen, så skal du se.

St.

Views: 46

Garntørka-tiltak: Var søknadspliktig likevel

(Fra LM 27.02.12) (Republisert 17.01.24) Igjen har det skjedd: Private anleggstiltak som gir varige endringer i miljøet er utført uten tilfredsstillende prosess. Nå gjelder det en rekke tiltak som Sonskilen Båthavn AS i fjor høst gjennomførte på og rundt garntørka i Sonskilen. Alt basert på uformelle samtaler og e-poster. (Reporter Svein-H. Strand) BILDET: Noen hadde også snakket med en politiker, Høyres Pål Engeseth, leder i plan- og miljøutvalget. (LM Arkivfoto)

Etter at Laksa Velforening grep inn, kom en rekke myndighetspersoner i rådhuset til at tiltakene likevel, sitat: «samlet er så omfattende at de faller inn under plan- og bygningslovens kapittel om søknadsplikt.»

♦ Forholdet er summarisk nevnt i velforeningens uttalelse til reguleringsendringer for deler av Sonskilen. Uttalelsen er gjengitt i sin helhet i Lokalmagasinet.no og er blitt lagt mye merke til.

♦ LM har fått innsyn i dokumenter som viser at det nå er gitt frist til 31. januar i år med å sende en formell søknad i etterkant – for ombygging av garntørka og utskifting og flytting av brygger/molo. Med tiltak som forlengst er gjennomført, kan dette være en ren formalitet.

Tiltakene ble varslet til kommunen på e-post 25. oktober i fjor og satt i gang bare to dager senere.

VELFORENINGEN AKSJONERER

Velforeningen sendte et langt brev til bygningssjef Hans Chr. Fæste den 25. november, men hadde da allerede hatt uformell kontakt i rådhuset med spørsmål om dette ikke var søknadspliktige tiltak.

♦ 14. november sender nemlig rådmannens spesialrådgiver Roald Haugberg en e-post til velforeningens leder Bente Heuch der «alt som er» av rådhusets administrative myndighetspersoner i slike saker får kopi av brev til juridisk konsulent Nils Anders Søyland i rådmannens stab, plansjef Lars Grimsgaard og bygningssjef Hans Chr. Fæste

Kopi går også til havnesjef Roger Finstad på Son havnekontor og daglig leder Tor Gundersen i Sonskilen Båthavn AS.

♦ Haugberg viser her først til, sitat «samtale med plansjef Lars Grimsgaard om hvor vidt den nye bryggen ved Gælja er søknadspliktig eller ikke.» E-posten fortsetter:

«Nedenstående melding er så vidt jeg er kjent med, akseptert av bygningssjefen som søknadsfri utskiftning av eksisterende molo som skal flyttes inn i opptaksområdet og benyttes som bukserplass (eller kasseres).» Og videre:

«Eventuell videre diskusjon om saken må tas direkte med bygningsavdelingen. Havnesjefen, Søyland og jeg har uttalt oss kun om at løsningen er innenfor aktuell plansituasjon (godkjent kommunedelplan og bryggepremissene for denne) og ikke i strid med havneloven samt at saken må meldes til bygingsavdelingen.»

♦ Neste dokument i saken er et brev fra bygningssjefen til Son Båthavn AS datert, 30. november. Det er her det kommer beskjed om at tiltakene likevel er søknadspliktige, og at en fullstendig søknad må være sendt innen 31. januar 2012.

♦ – En søknad om godkjenning i ettertid skal forestås av et firma som enten er sentralt godkjent eller som kan godkjennes av kommunen etter søknad om lokal ansvarsrett, understrekes det i brevet fra bygningssjefen.

HEI HANS CHRISTIAN

Siste dokument er datert 4. desember. Noen har nemlig også snakket med en politiker, nemlig Pål Engeseth (H), leder i plan- og miljøutvalget. Engeseth skriver til bygningssjefen, sitat:«Hei Hans Christian. Regner med at du kan orientere litt om denne saken i forbindelse med 1. gangs behandligen av reguleringsplanen. For meg ser det ut som en har glodkjent på e-post et tiltak som er søkepliktig og det kan jo ikke være rett. Antar at du kan komme med en bedre forklaring.»

Views: 108

Boligene ved golfbanen – en sjelden skyllebøtte i 2014

Illustrasjonsfoto: Fra golfbanen i Son (LM Arkiv)

(Fra LM 30.01.14) (Republisert 16.01.24) Sjelden eller aldri har kommunens administrasjon og folkevalgte fått en skyllebøtte som den som nå er kommet fra Grete Moen Holst i Son.

(Reporter Svein-H. Strand) Hun ligger an til å miste deler av sin boligeiendom Kjøvangveien 5 gjennom ekspropriasjon. Et areal som Tor Gundersen har påstått at han eier, noe som er tilbakevist av jordstyret.

Årsaken til at arealet må avstås frivillig eller ved tvang, er at det skal bygges gang- og sykkelvei i tilknytning til de planlagte boliger og klubbhus ved Son Golfbane. Tiltakshaver er Tor Gundersen.

I en klage på detaljreguleringsplanen for boligene, godkjent av kommunestyret i november, hevder grunneieren at «det forblir skjult hvordan kommunen treffer sine beslutninger.» Og at «kommunen unndrar seg demokratisk og rettslig ansvar for konsekvensene av sine vedtak.»

Hun mener videre at «det totalt fraværende hensynet i kommunens administrasjon er ikke overraskende.» Dette «tatt i betraktning den tvilsomme og tendensiøse saksbehandlingen i forbindelse med etableringen av Son Golfbane.»

Grete Moen Holst sier også at det «hører ikke inn under kommunens oppgaver i planprosesser å aktivt legge til rette for langvarige nabokonflikter.»

LM oppdaterer denne saken, som skal behandles i plan- og miljutvalget 10. februar.

Etter alt å dømme blir det nok en klage i rekken av plan- og bygningsssaker fra Vestby som må avgjøres hos Fylkesmannen.

Views: 61

Sonshistorie – med Soonspillet

Her er 11 bilder fra redaktørens fotodekning av premieren på Håkon Quillers historiske spill i Glenneparken i 2011, 20 år etter at Soonspillet ble satt opp første gang, med et annerledes innhold. Kommer det noen gang tilbake?

Og så var det helt slutt. Med hornmusikk, selvfølgelig. En historisk forestilling, bokstavelig talt. Med både voksne og barn som skuespillere ble det en stor og krevende oppsetning på et lite sted. Og mange undres: Kommer Soonspillet noengang tilbake? Foto: Svein-H. Strand

Views: 372

– Ekstrem værfokus på Oslo

Vinterdag i Mosjøen. (Foto: Øyvinn Hjorthen)

(Publisert 14.01.24) Av Øyvinn Hjorthen, Info Helgeland. Når det er ekstremvær i Oslo, for eksempel sidevind og kaldgufs, så blir det slått stort opp. Men i Oslo står de offisielle målestasjonene fra Meteorologisk Institutt uhyre tett. Det er 44 ganger tettere mellom målingene i Oslo enn her på Helgeland.

Hadde vi hatt samme dekning her nord, hadde f.eks. kulderekordene vært adskillig lavere mange steder enn hva de er. Det viser mange uoffisielle målinger.

I Oslo kommune er det 38 offisielle målestasjoner fordelt på 426 kvadratkilometer, på Helgeland er det 37 slike målestasjoner på 18.839 kvadratkilometer.

På Helgeland er det faktisk tre kommuner som ikke har offisielle målestasjoner: Herøy, Dønna og Bindal. Det er ikke tvil om at det er en helt annen og mer utfordrende natur og værsituasjon her oppe enn i Oslo. Og en stor del av befolkningen her er avhengige av været i jobben eller ved transport.

Det er en oppgave for våre lokalpolitikere å trykke på for å få litt balanse i væroversikten fra statlige Meteorologisk Institutt. Og det bor faktisk over 83.000 i 19 kommuner på Helgeland.

(Fra mosjoen.com 06.01.23)

———————————————————

Været her nord har ikke skylda

Nok en gang har såkalte eksperter blandet kortene, de konkluderer med at fraflyttingen her nord skyldes været, uten å ha sett på den sammensatte forklaringen. Misbruk av statistikk er velkjent. I Danmark er det mest stork utenfor byene, der er også fødselsraten høyere. Skyldes det storken?

F.eks. er det særdeles få høyteknologiske arbeidsplasser her nord. I Trondheim jobber det omtrent tusen stykker med utvikling av mikroprosessorer, mens her i Mosjøen er det svært få som vet hva det er. Men vi har råbillige fritidshus sammenlignet med Østlandet, og praktiske korte avstander i nærområdene uten parkeringsproblemer. Og et usedvanlig trivelig og frilynt folk.

Men det er ikke nok. Stadig flere av de yngre tar høyere utdannelse. Når det ikke er arbeidsplasser nok her nord, så øker skjevheten og utflyttingen.

Jeg var for mange år siden en måned på kurs på indre Østlandet. Dødskjedelige flate skogsområder, og samme kjedelige været hver dag. Og jeg var også en gang på jobbtur i Seattle, den kalles i USA for “The Rainy City”. Jeg sjekket nedbørsstatistikken, og den var omtrent som i Mosjøen.

Men Seattle er en høyteknologisk by med mye trøkk – langt nord i USA. Her ligger hovedkontorene til Microsoft, Amazon og Boeing. Vær og temperatur har tydeligvis ikke noe å si.

De dagene den nord-norske sommeren slår til døgnet rundt i en spektakulær natur er magiske, det lever vi lenge på. Og det er en viktig grunn til at vi at vi bor her.

(Fra mosjoen.com 06.01.23)

Views: 68