Owe Bjune Baann til minne

Blid og forekommende, slik vi alltid vil huske Owe Bjune Baann. (Privat foto. Fra begravelsesbyråets Minnesider.)

(Publisert 26.11.22) En bauta i Sons næringsliv, Owe Bjune Baann, er gått bort etter lengre tids kamp mot kreftsykdom. Han ble 72 år gammel.

Han kom til Son med familien på 1980-tallet fra hjemtraktene i Telemark. For å jobbe i skoleverket som formingslærer. Og det huskes at han også arbeidet litt med keramikk.

En god del år senere fikk han så realisert tanken om  å bli næringsdrivende, og startet Rammemakeriet.

I hans butikk i den særpregede, verneverdige bygningen der Kolåsveien starter, var det alltid hjelp å få. Ikke minst når det var noe som hastet.

Men ikke bare dét. Som den dyktige fotograf han var, så var han alltid mannen å spørre når vi på kveldstid trengte fotohjelp her i redaksjonen.

Owe Bjune Baann ble begravet fra Son kulturkirke 22. november, med overføring til Strømbråten kirkegård.

Han vil bli sterkt savnet. Hvil i fred.

SVEIN-HARALD STRAND

Views: 1191

#lm20 Red. valg 8: Historien om Kolås

(Republisert 25.11.22) «Fra fortid og nåtid» har i snart 20 år vært Lokalmagasinet.no sitt slagord. Sånn skal det fortsatt være. Og vakta i dag har startet med at vi har lest WordPress-bloggen til Kolås Østre Veilag.

Det er med stor glede vi konstaterer at også små organisasjoner, som dette veilaget vitterlig er, tar i bruk internett til noe mer enn å formidle formaliteter og «ubetydeligheter» for dem som ikke tilhører målgruppen.

«Gården Kolås ble i 1884 kjøpt opp av Christian Toftes firma Son Iscompagnie. En bekk på eiendommen ble demmet opp slik at Kolåstjernet ble dannet. Det ble anlagt en renne fra tjernet til et stort ishus ovenfor Saltbua, og derfra en ny renne til Kolåsskjæret hvor skip lastet isen ombord. Mye av isen fra tjernet ble eksportert til London.» (Fra innledningen.) LES MER.

 

 

Views: 136

Rik lokal apotekhistorie – på sett og vis

I sortimentet til Hølen Apotek var, som vi ser, det tyske remediet frostspiritus (t.h.). Mot kalde hender!

FOTO: www.aasapotek.no

(Fra LM 14.07.08.) (Republisert og litt endret senest 30.05.22)

Før Apoteket i Son ble åpnet utpå sensommeren 2005, hadde det ikke vært noe apotek i hele kommunen siden Vestby Apotek i Vestby sentrum ble nedlagt engang på 1980-tallet.

Hele den raskt voksende kommunen ble da nesten på uforklarlig vis – i tider med forbud mot fri etablering av apotek – «underlagt» Ås Apotek.

Å levere resepter og hente medisiner fra «vårt» apotek kunne man imidlertid gjøre ganske lokalt, i skiftende forretninger. I Son: Sist hos Soon Blomster.

Bak historiene til våre lokale apotek ligger det mye som berører lokalhistorien generelt.

DA HØLEN VAR «APOTEKSENTERET»

Det har Ås Apotek tatt konsekvensen av, og på deres hjemmeside på internett ligger det mye interessant stoff, blant annet om da Hølen var «apoteksenteret» i distriktet.

Høølen ja! Stedet som hadde nåværende Vestby kommunes første polutsalg. Eller Samlaget, som det het den gang. (Soningane – kanskje bortsett fra, i en periode, den roglade og tørste forfatter Nils Kjær – de trengte da ikke noe slikt utsalg, de. For de smuglekjøpte jo nesten alt de behøvde av drikkevarer.)

Ja, når det kommer til enkelte nødvendighetsgreier, så skifter tidene for hvor saker og ting er å få kjøpt:

I  «Vestby sentrum», i Hølen, i Son. Pussige greier, hva?

Nei, denne kommunen har åpenbart aldri vært noen naturlig enhet etter at den landbruksdominerte herredskommunen Vestby først slukte Hølen – og så det kule ladestedet Son. Opprettet i 1837!

Det var så sent som 1. januar 1964 at dette skjedde. Dagen før var Son landets nest minste bykommune – tenk dét, dere!

Soningene har aldri skikkelig kommet seg etter denne fusjonen, som nesten alle stemte imot.

Her er det nok å vise til årelatingen som har skjedd når det gjelder nærvær av kommunale tjenestekontorer. Stikk i strid med det som ble lovet og forutsatt.

Til slutt: Bruk nå endelig Apoteket i Son så ofte som du kan. For eksempel hvis du har fått i deg for mye fra polet så langt unna som i Moss.

Ja, det er jo ikke til å holde ut å måtte reise dit (eller til Vestby, hallo!), selv om det er blitt selvbetjening også i disse butikkene.

Nei, kjære soninger av alle slag: Har vi fått vårt eget apotek, så skal vi selvsagt ha vårt eget POL også!

DETTE BLE DA atskillig mer enn lokal apotekhistorie, ikke sant? Jeg bare skrev, og det ene tok det andre, liksom.

Det er den plagen – blant andre plager – vi skrivere har…

POST SCRIPTUM. (Pol fikk vi omsider i 2016! Red. anm.)

Sveis

Views: 169

#lm20 Red. valg 3: A small town community

Son is a small town community in the southern part of the municipality of Vestby in Akershus (now Viken) county. The center of Son is situated by the Oslofjord, by Sonskilen, and features one of the fjords deepest harbors. In addition, Son comprises four residental areas: Deør Skog, Store Brevik and Øståsen. There are also smaller populational areas.

A majority of the municipality´s around 6000 inhabitants lives in the residental areas, with only one smaller population in the center. Son is also a popular and relatively exclusive leisure home area. Son borders to the city Moss 11 km in the south (only 3 km by road from it´s municipality border).

The small-boat harbor is among the most attractive of all in the Oslofjord, with many users from other parts of the region south of Oslo.

Soon Seilforening has long been among the areas most active sailboat associations, and it gained national attention with Siren Sundby`s Goldmedal in the 2004´s Summer Olympics (Women´s Single Handed Dinghy).

Son was an important timber trade harbor during the Dutch era. Partly timber chop wood from around Son, floated down the river, was shipped out. On several Dutch maps, the oldest one from 1582, the Oslofjord is named Zoen Water.

In 1604, Son was granted «ladested» (small seaport village) received city status with its own taxation rights. Several of the buildings in the center is from the great period that followed, among them Thornegården from 1641 and the estates Stoltenberggården and Spinnerigården. Spinnerigården is named after the Ove Meyer Tobacco spinnery. The Meyer Company stayed there to 1750. The buildings are preserved.

Early in the twentieth century Son became a place for artists. Famous people like Nils Kjær, Ludvig Karsten, Hermann Wildenvey, Ronald Fangen and the eccentric painter Carl Dørnberger are among those who settled there. Also today a number of wellknown artists resides in Son.

Views: 3052

#lm20 Rekorder slått ved 10 års-jubileet

(Fra LM 04.07.12) (Republisert 21.11.22) Lokalmagasinet.no vil allerede i løpet av juli passere 100.000 besøk i år. Første gang 100.000-merket ble passert var i 2009, og det var da blitt årets siste måned. Besøkstallet i første halvår av jubileumsåret 2012 – 90.500 – er nøyaktig 10 prosent høyere enn første halvår i fjor.

En beregning basert på månedstatistikk fra den løpende internasjonale Alexa-målingen indikerer at LM nå har ca 500 såkalt unike besøkende i snitt per dag. Som et unikt besøk regnes bare første besøk for dagen.

Serverloggen registrerte gjennom forrige måned 13.000 såkalt vellykkede forespørsler til domenet. Disse fordeler seg på nær 3700 ulike IP-adresser (datamaskiner). På besøkene ble det gjennomført 100.700 sidevisninger, som tilsvarer 7,7 sider i gjennomsnitt per besøk.

Så mange som 4800 ulike LM-sider ble vist på besøkene i juni, inkludert tekniske sider som brukes av redaksjonen.

♦ Det ble gjennom måneden generert besøk til LM-sider fra i alt ca 900 eksterne nettsteder. Mesteparten av denne trafikken kom som vanlig fra brukernes søk på søkemotorer, med Google som den suverent største «leverandør».

Lokalmagasinet.no lå i går på plass nr. 767 blant alle typer norske nettsteder. Nå såvidt passert av Østlandets Blads nettutgave oblad.no, som dermed har overtatt som størst på nett i Follo-regionen.

LM-rekorder slås i jubileumsåret

(Publisert 04.07.12) Lokalmagasinet.no vil allerede i løpet av juli passere 100.000 besøk i år. Første gang 100.000-merket ble passert var i 2009, og det var blitt årets siste måned. Besøkstallet i første halvår av jubileumsåret 2012 – 90.500 – er nøyaktig 10 prosent høyere enn første halvår i fjor.

♦ En beregning basert på månedstatistikk fra den løpende internasjonale Alexa-målingen indikerer at LM nå har ca 500 såkalt unike besøkende i snitt per dag. Som et unikt besøk regnes bare første besøk for dagen.

♦ Serverloggen registrerte gjennom forrige måned 13.000 såkalt vellykkede forespørsler til domenet. Disse fordeler seg på nær 3700 ulike IP-adresser (datamaskiner). På besøkene ble det gjennomført 100.700 sidevisninger, som tilsvarer 7,7 sider i gjennomsnitt per besøk.

Så mange som 4800 ulike LM-sider ble vist på besøkene i juni, inkludert tekniske sider som brukes av redaksjonen.

♦ Det ble gjennom måneden generert besøk til LM-sider fra i alt ca 900 eksterne nettsteder. Mesteparten av denne trafikken kom som vanlig fra brukernes søk på søkemotorer, med Google som den suverent største «leverandør».

Lokalmagasinet.no lå i går på plass nr. 767 blant alle typer norske nettsteder. Såvidt passert av Østlandets Blads nettutgave som dermed har overtatt som størst på nett i Follo.

Views: 59

– Olje og dritt bare tøt opp

Fra anleggsstarten på Son Havn Nord i 2005. Personer med fotoutstyr ble voktet nøye på. Kroppsspråket til bistre anleggsledere fortalte at nærmere enn dette skulle du helst ikke komme med kamera. (LM Arkivfoto/Sturla Strand)

LM illustrasjonsfoto nedenfor,  fra februar 2008: Nye Son Havn Nord.

(Fra LM 01.03.08.) (Reporter Svein-H. Strand) – Olje og dritt bare tøt opp enkelte steder da grunnarbeidene startet på Son Havn Nord, forteller en kilde til Lokalmagasinet.no.

Grunnforholdene på den gamle båthavna fra slutten av 1940-tallet var godt kjent i det lokale havnemiljøet, da Coop kjøpte «indrefileten» for 20 millioner kroner.

Coop Øst, ved Son Brygge AS, krever nå å få refundert inntil tre mill. kr av utgiftene.

Hva som er en rettferdig fordeling av kostnadene, er spørsmålet som ligger i bunnen av det som etter hvert i praksis framstår som et rent erstatningskrav.

Partene har for øvrig vært i hemmelig kontakt gjennom lengre tid, viser det seg.

Kommunen synes den har strukket seg langt nok, og formannskapet avviste tirsdag kravet slik det foreligger fra Son Brygge AS. Coops krav kan dermed ende i retten.

I møtet dissenterte ett av de ni medlemmene, men det er ikke opplyst hva vedkommende stemte for.

Kommunens hemmelighold av saken for offentligheten betraktes som lovbrudd og kan få et etterspill.

RÅDMANNEN VALGTE BORT TILLEGGSLISTA

Ordfører John A. Ødbehr (H) sier til Østandets Blad at saken sto på sakskartet – på en tilleggsliste. Denne listen ble ikke publisert.

Men det fikk ordføreren kjennskap til først «i ettertid», hevder han til ØB, og beklager hendelsen. Den er et klart brudd på kommuneloven og offentlighetsloven.

– Av praktiske årsaker valgte (red. uthevn.) vi å gjøre det slik. Det hender vi sender ut en tilleggsliste, sier rådmann Knut Haugestad (bildet; foto fra Vestby.kommune.no) til ØB/Østlandets Blad.

Dermed står rådmannen som «den utøvende» for lovbruddet, selv om ordføreren, som kommunens øverste ansvarlige leder, har det formelle ansvaret. Til ØB forklarer han glippen med «praktiske forhold».

Prosjektgjennomfører Trond Gran i eiendomsselskapet Profier AS bekrefter til ØB at Son Brygge AS har en dialog med Vestby kommune «i forbindelse med salget i 2005».

Views: 171

#lm 20 Eldste «snapshot» av jubilanten

(Publisert 15.11.22) Ved markeringen av 20 års-jubileet for et av landets aller første rene nettaviser på lokalt nivå: Det er beklagelig at det ikke ser ut til å finnes tilgjengelige kopier av de aller første utgavene. Verken hos utgiverselskapet eller i Nasjonalarkivet.

Men på den internasjonale skatt av et nettsted, Wayback Machine, er det litt hjelp å få gjennom de såkalte snapshots – skjermbilder som tas mer eller mindre tilfeldig gjennom årets måneder. Her er noen måneder «helt blanke», mens andre er spekket av snapshots på angitte daoer.

DEN ELDSTE snapshot vi kan finne av LM er fra mars 2003, da vi hadde holdt det gående i rundt tre måneder. Her er lenke til den – der redaktørens hjemby er ofret godt med plass, og omtalen av planlagte satsingsområder er frisk og optimistisk:

https://web.archive.org/web/20030217045540/http://www.lokalmagasinet.no/

St.

Views: 53

#lm20 2012: LM-rekorder slås

En beregning basert på månedstatistikk fra den løpende internasjonale Alexa-målingen indikerer at LM nå har ca 500 såkalt unike besøkende i snitt per dag. Som et unikt besøk regnes bare første besøk for dagen.


Serverloggen registrerte gjennom forrige måned 13.000 såkalt vellykkede forespørsler til domenet. Disse fordeler seg på nær 3700 ulike IP-adresser (datamaskiner).

På besøkene ble det gjennomført 100.700 sidevisninger, som tilsvarer 7,7 sider i gjennomsnitt per besøk.

Så mange som 4800 ulike LM-sider ble vist på besøkene i juni, inkludert tekniske sider som brukes av redaksjonen.

Det ble gjennom måneden generert besøk til LM-sider fra i alt ca 900 eksterne nettsteder. Mesteparten av denne trafikken kom som vanlig fra brukernes søk på søkemotorer, med Google som den suverent største «leverandør».

Lokalmagasinet.no lå i går på plass nr. 767 blant alle typer norske nettsteder, nå såvidt passert av Østlandets Blads nettutgave som dermed har overtatt som størst på nett i Follo.

Views: 45

På rekord-seilas med kurs for Son!

Det skummer rundt baugen på den gamle barkriggede seilskuta «Kalos» da hun legger ut fra London med kurs for Son. Det er en onsdag morgen en sen høstdag i 1898. Den gamle vasstrukne «Kalos» av Kristiania er et lykkens skip; alltid har hun tjent penger selv i tider der andre skuter har bragt eierne tap var Kalos en vinner. I 40 år har hun seilt på de sju hav uten uhell av noe slag.

Av Reidar Johansen, Son

(Fra LM 12.11.11) (Republisert 11.11.22) 

EN TUR over Nordsjøen med de steamdrevne rutebåtene på den tiden var en reise på fire døgn. Skipene gikk vanligvis fra London torsdag middag og ankom Kristiania mandag middag.

Det var nok en skikkelig høststorm som regjerte i Nordsjøen ved denne anledningen. Havet var opprørt, det skummet og frådet av de enorme bølgetoppene!

Det var ingen mulighet for å kvittere ut den engelske losen som var kommet om bord for å geleide «Kalos» ut Themsen til trygt farvann. Han måtte bli med over Nordsjøen.

Å LEGGE UT i et slikt vær med gamle «Kalos» vil nok av mange ansees som det glade vanvidd, men kaptein H. Olsen så det annerledes. Var det hjemlengselen til gamlelandet, mon tro – eller var det en skummende kald pils på Son Hotell som var drivkraften?

De gned seg nok i øynene, de i Son som så «Kalos» runde Bevøya med kurs for Sonskilen fredag middag. To og et halvt døgn på reisen London-Son! Virkelig en fjær i hatten for kaptein H. Olsen og hans mannskap. En utrolig rekord! Gjelder den fortsatt, mon tro?

PÅ BILDET sliter den like legendariske seilskuta fullriggeren «Mossehøvding» av Moss med store bølgetopper og uvær. «Mossehøvding», eiet av M. Peterson & Søn i Moss, seilte på legendariske tider over Atlanterhavet.

For et fantastisk skue det må ha vært for dem som opplevde henne for fulle seil runde Bevøya med kurs opp Mossesundet!

Views: 76

Ordfører fikk ikke dokument-innsyn

(Fra LM 27.01.12) (Republisert 11.11. 22) (Reporter Svein-H. Strand) – Som ordfører så jeg faresignalene for Vestby Næringsselskap AS og datterselskapet allerede i 2010. Men jeg fikk ikke innsyn som kunne gi et konkret grunnlag for å gripe inn fra eiersiden, sier John A. Ødbehr (H) til Lokalmagasinet.no. – I dag er jeg både skuffet og sjokkert, tilføyer han.

♦ Ødbehr ser en rekke feil han mener er årsaken til den dramatiske økonomiske situasjon de to kommunale selskapene er kommet i. Han nevner på strak hånd:

– Ingen informasjon om den økonomiske ubalansen som hadde bygget seg opp.

– Ingen signaler til eier om den løpende utvikling.

– Ingen helhetlig strategi for morselskapet og datterselskapet.

– Ingen risikoanalyse.

– Ikke levering av forventede tomtesalg.

– Ikke utarbeidelse av likviditetsbudsjett.

– Ikke utarbeidelse av investeringsbudsjett.

– For lite samarbeid med kommunens administrative og politiske ledelse.

BRUDD PÅ AKSJELOVEN?
Kommunale selskaper er underlagt samme lovgivning som den som gjelder for andre aksjeselskaper, med et stort ansvar for styreledere og daglige ledere. Med så mange unnlatelsespunkter som du nevner, ligger det noe inni dette som kan være brudd på aksjeloven?

♦ – Det er det for tidlig å si noe om.

– I dokumentene til formannskapets møte mandag står det at administrasjonen fikk vite om den alvorlige situasjonen «underhånden» 5. desember. Er det slik å forstå at det var et rykte eller tips som nådde rådhuset?Nei, det var et notat fra ledelsen i morselskapet.

♦ – Og når ble du orientert?

♦ – Det skjedde samme dag, og da reagerte den administrative og politiske ledelse svært raskt, som dokumentene viser. 

LUDVIGSEN HELT UTE
– Der går det også fram at engasjementet som prosjektleder i datterselskapet Vestby Fjernvarme AS skulle inndras fra 1. januar. Prosjektlederen, Tom Anders Ludvigsen, gikk jo av som styreleder i morselskapet, i protest mot deg, i november i fjor. Kan du bekrefte at han ikke lenger har noen tilknytning til de to selskapene?

♦ – Ja, når prosjektlederstillingen nå er borte, så har han ingen oppgaver i eller for selskapene.

– Betyr det at din forgjenger i ordførervervet står uten fast arbeid?

♦ – Det vet jeg ikke.

Views: 75

Hvem kan lage norsk brenneslegarn?

Vi skal i gang med et spennende prosjekt med Norsk håndverksinstitutt på Maihaugen. I tråd med UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven, arbeider de med å dokumentere, bevare og fremme tradisjonelt håndverk samt øke samfunnets kjennskap til håndverkstradisjoner. Sammen skal vi finne den norske metoden for å lage garn av brennesle.

I den sammenheng leter jeg etter en tradisjonsbærer – en som har lært å lage brenneslegarn fra hånd til hånd bakover i tid.

Jeg har løftet hver stein og busk i Norge (og Sverige!) for å finne denne nøkkelpersonen, men så langt uten hell. Kan jeg være for sent ute? 

Håpet er at det fortsatt finnes mennesker som har lært håndverket fra en bestemor eller gammel nabo. En som kanskje ikke lager garnet selv i dag, men som likevel sitter på denne kulturarven.

Interessen for å lage garn av brennesle har, bokstavelig talt, blusset opp i de senere år. Selv lærte jeg det fra sosiale medier, gamle kilder og ved prøving og feiling. Men å lære det med utgangspunkt i norsk klima, vil nok være noe annet enn framgangsmåten fra varmere strøk i Europa eller Nepal.

Brenneslen må være Norges flotteste plante, et kinderegg med superkrefter! Hele planten kan brukes slik at ikke noe går til spille!

Den er utrolig næringsrik – legende, har et enormt potensial med tanke på produktmuligheter og gir i tillegg super plantegjødsel. I de senere år har tekstilindustrien begynt å bruke brennesle. 

Hvem vet – kanskje ligger noen av klimaløsningene i fortidens kunnskap?

Fride Kramer Riseng   | 951 93 603

Stipendiat

fride.kramer.riseng@gmail.com

Kjetil Storeheier Norheim   | 907 47 122

Rådgiver Norsk Håndverksinstitutt

kjetil.storeheier.norheim@handverksinstituttet.no

www.handverksinstituttet.no

Views: 196

Son sentrum innlemmet i NB!-registeret

(Fra LM 12.06.13) (Republisert 09.11.22) Son er nå innlemmet i Riksantikvarens register over historiske byområder av nasjonal interesse. I dag er 75 byer og tettsteder med i NB!-registeret, som dekker 1000 års norsk byhistorie. Drøbak og Lillestrøm er allerede med på lista fra Akershus fylke. Fra og med i dag er også Son sentrum med i registeret. Det melder Riksantikvaren på sine hjemmesider.

Strandgata (bildet) og Fjellstadbakken er den sørlige avgrensning av området som er kommet med i registeret. (LM arkivfoto: Sturla Strand)

♦ – Dette er en god nyhet for Son, og noe vi som bor her kan være stolte av. Jeg er glad for at sentrum i Son nå regnes blant Norges viktigste historiske byområder, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, som selv bor på stedet.

♦ – Son har nasjonal interesse på grunn av stedets betydning i norsk byhistorie. Denne kystperlen har vært handelssted fra middelalderen, og har betydd mye i norsk handels- og sjøfartshistorie, sier riksantikvar Jørn Holme.

SONS HISTORISKE BETYDNING

Son var fra 1500- og 1600-tallet ladested under Oslo, senere Christiania, og et av de viktigste utskipingsstedene for trelast i Oslofjorden. Son har i forbindelse med trelasthandelen hatt betydning også ut over landets grenser.

♦ Torget, Storgata og Kolåsveien utgjør de sentrale delene av Son. Her ligger de tre fredete bygningene Thornegården, Spinnerigården og Stoltenberggården. Thornegården og Spinnerigården ligger ved torget og havna, og danner til sammen et unikt miljø.

♦ Spesielt utformingen av torget og de fredete gårdene styrker stedets verdi i nasjonal sammenheng. I dag er Son et populært sommersted med bademuligheter og båtliv, og er et attraktivt besøksmål med kafeer og butikker.

AVGRENSNINGEN

Delområdet avgrenses av Sonkilen i nordøst, Son småbåthavn og båtbyggerveien i nord. Delområdet omfatter bebyggelsen langs sjøen og Storgata, og avgrenses mot sørvest av bebyggelsen langs Fjellstadbakken og Strandgata.

♦ NB!-registeret er Riksantikvarens register over historiske byområder av nasjonal interesse. At en by eller et delområde er registrert her, medfører ikke formelt vern, men at områdene bør forvaltes og utvikles med hensyn til de historiske verdiene. NB!-registeret skal i første rekke være et verktøy for kulturminne- og planforvaltningen.

Registeret vil også kunne være nyttig for aktører innen eiendomsnæringen som trenger informasjon om kulturminneverdier i bydeler der de planlegger aktivitet.

Kilde: Riksantikvaren.no

Views: 86

Lar deg SNAKKE LENGE – men skriver lite

(Fra LM 30.09.10) (Republisert 08.11.22) Når lokalavisene ringer – ikke for å samle opplysninger til en komplett reportasje, men for å oppfylle tilsvarsretten – da vet du straks at de har strukket kjølen til en negativ sak om deg. Og de lar deg gjerne snakke lenge, men skriver lite. Deretter legges du som åte til gribbene i kommentarspaltene på nett – uten at noen ringer deg om «tilsvarsretten».

(Ill.foto: LM Arkivstock.exchng)

INNSENDT til Moss Avis:

Jeg ber om at dere snarest publiserer dette tilsvaret til Rolf Larsens innlegg hos dere den 15.09.10, som jeg først i dag (natt) kom over på moss-avis.no. Jeg ber om at innlegget tas inn både i nettutgaven og i papirutgaven, og legger da til grunn at jeg antar Larsens innlegg har stått begge steder.

Mvh
Svein-H. Strand
Lokalmagasinet.no
Tlf. 64 95 73 48


På ytringenes «mentale skylapper»

Jeg ser først i dag 24.09. at Rolf Larsen, Son, i et innlegg i Moss Avis 15.09. har tildelt meg «mentale skylapper» med mer. Dette for at jeg som LM-redaktør angivelig ukritisk tar inn hva som helst av kritikk mot kommunale tjenestemenn.

For å gjøre gjengivelsen av klagesangen kort, så nedgraderer han meg også faglig, og gjør meg alt i alt til en syndebukk for elendet med at havnesjefens båt ble senket.

Dette er vel å merke et leserbrev. Altså ikke lagt inn via nettutgavens selvbetjening, men berørt av redaksjonell menneskehånd.

JEG HAR VÆRT så lenge i pressen at jeg tør si dette er en lokal urimelighetshøydare i sin sjanger. Så overdrevet at det bare er til å bli opphisset av en liten stund.

I den grad jeg fortsatt er fortørnet, er det over at Rolf Larsen uvennligst ytrer seg såpass om meg et annet sted enn i LM. Og bare der.

En praksis som i tidligere tider, ikke minst tider da jeg selv var ansatt i avishuset, var et tabu. Velkommen med kritikken din til oss også, Larsen, og så får du følge med på fortsettelsen.

Med det samme: Når det gjelder avishusets ansvarlige redaktør Pål Enghaug, Son, viser jeg til mitt åpne brev, med faglig interessante og relevante spørsmål, som er publisert i Lokalmagasinet.no. BM. Svar imøteses.

OG LYKKE TIL med årets utgave av graveprosjektet Kommunalreportasje Vestby. En internt spennende og prestisjefylte konkurranse innenfor Østfold Journalistlag.

Et prosjekt som for Moss Avis sin del i noen grad også har bestått i å slå inn åpne dører i Vestby rådhus, ifølge min pålitelige informant. Som jeg selvsagt beskytter.

Hva med å la det drysse litt også fra hverdagsgraving i kommunalreportasjen fra Vestby kommune generelt – og Son spesielt? Og gjerne med litt sunn – og for begge parter sikkert også litt lærerik – turnus blant reporterne.

Svein-H. Strand
LM-redaktør

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Views: 69

Dørnberger-utstillingen ved 150 års-jubileet

Fra jubileumsutstillingen i Galleri Soon sommeren 2014, ved 150 års-jubileet for kunstmaleren Carl Dørnbergers fødsel. 

(FOTO: Svein-H. Strand)

(Tidligere publisert i Herison.no) Uhyre verdifulle fotografier fra atelieret i Dørnberger-huset: Maleren i flott positur med sin karakteristiske hatt i høyrehanda. T.v. på fotografiet litt av den svære ovnen som nok var svært god å ha når kulda beit som verst i Strandgata nede ved fjorden.

Det andre fotografiet er ikke til å ta feil av: En aktmodell i naken positur.

Under fotografiene: To av de originale brev som kunstneren fikk fra kjente personer og som naturlig nok ikke var til salgs. Her var bl.a. et av de rørende kjærlighetsbrevene fra foratterinnen Ragnhild Jølsen, tidligere gjengitt i Bjørn Linnestads bok om maleren.

Her er brevet fra vennen Edvard Munch.

De utstilte arbeidene, til sammen 43 objekter, var svært dominert av tusj- og blyanttegninger.

Et tidligere ukjent maleri, som i katalogen hadde navnet «Soon 1903», gjort ferdig i 1921, ble solgt til en pris av 42.000 kroner. Et anslag av Munch i motivvalg og dysterhet her. 

Heisan, den var snedig! Sjekk reima. Kombinert malestol og staffeli? Eller? Det kom kanskje fram på åpningen, som vi ikke fikk med oss. Hjelp oss gjerne med å korrigere eller føye til noe til bildetekstene om denne utstillingen. Vi tipper at det ikke har vært mange, om noen, utstillinger av dette slaget i Norge tidligere. Bruk e-postadressen tipslokalmagasinet@gmail.com.

Noen av «Dørner»s malersaker. Blant annet en holder med pensler, tynnervæske i flasker og en veske for skisser og annet som trengtes når han arbeidet utendørs. Mye sol eller regn skulle ikke ødelegge for arbeidsvilkårene i den lyse årstid. For en makeløs paraply mannen holdt seg med! Alt fint oppstilt i galleriet, på en hylle ved trappa opp til utstillingens hovedareal i 2. etasje.

(FOTO: Svein-H. Strand) (Tidligere publisert i Herison.no) 

Views: 175

Johnnie Martin – Sons glemte båtbygger-partner

Foto av Johnnie Martin: Privat

Engelskmannen fra det høyere sosiale lag møtte en pike fra Son. Han ble visekonsul i Trondheim. Og han ble Jack M. Iversens båtbygger i Son! Johnnie Martin (1884-1974) kan trygt sies å være den kjente båtbygger Jack M. Iversens glemte partner før konkursen rammet verftet i Son i 1926.
Sent på høsten i 2013 ble Johnnie så å si fløyet inn i Sons stolte båtbyggerhistorie – med en besøkende fra byen Durham i Nord-England. Det var Johnnie Martins barnebarn, Clare McComb (bildet nedenfor)!

Clare Mc Comb. (Foto: Svein-H. Strand)
Hennes bestefar møtte Jack M. Iversens søster Kate i Son. Det ble ekteskap og et livslangt kjærlighetsforhold.
Også Sons Jack M. Iversen-kjenner Anstein Spone var helt ukjent med det Clare McComb hadde med seg i bagasjen til Son. Det sier ikke så lite.
Research som Clare senere har foretatt, bl.a. hos Iversens slekt i Sverige, har brakt enda mer nytt til denne svært spesielle historien.
Johnnie and Kate – a love story
(Av Clare McComb) Johnnie Martin and Kate Iversen. I think we are looking at a love story here. Between a quiet english man who went to Eton and Oxford, but does not want an establishment career. Rather preferring to work building boats.
Johnnies parents have come to Norway for the salmon fishing many times. And he goes to Soon – possibly to build his brother Georg’s boat with the Jac M. Iversen – and becomes Jac’s business partner. I think he is also British Vice Consul even in 1908.
THEN HE MEETS Jac’s sister. They get married in England. Kate has to live within English upper class society where even the clothes are restricting, never mind all the rules. In Soon she was free (I imagine) to swim and fish and live on a boat. Things in England are very different.
THE WAR COMES. Johnnie is British vice consul in Trondheim now, and children are born. Then Kate goes back to England, and they write many letters to each other which have survived until today…
At the same time Jac Iversen and George Martin, brother in law and brother, are becoming famous – so their stories are woven the love story…
This is how I see it.
IF WE CAN blow away the dust, we will see their story which is a beautiful one. And it will tell something quite deep about the relationship between Norway and England at that time.
Tidligere publisert i Herison.no

Views: 71

Vestby fikk «G» i atomøvelse

(Fra LM 06.12.06. Ill.foto: Sturla Strand) (Republisert 05.11.22) Når det gjelder atomberedskap har Vestby forbedringspunkter som kommunen bør prioritere for å styrke sin egen krise-håndteringsevne generelt. 

Slik konkluderer Fylkesmannen etter en øvelse som ble holdt i Vestby tidligere i år. 

Kriseledelsen får honnør for stor interesse og et engasjert forhold til kriseløsninger under øvelsen.

– Vi i er av den oppfatning at øvelsen ble gjennomført med godt resultat fra kommunens side, heter det.

Lokalmagasinet.no gjengir nedenfor Fylkesmannens evalueringsrapport i sin helhet. Her er det mer interessant lesning enn det som står i konklusjonen:

Blant annet kan Fylkesmannen ikke se at det ble tatt noen reell kontakt med Mattilsynet, Lensmannen, Heimeverket, Sivilforsvaret eller andre representanter i kommunens beredskapsråd.

Her er så rapporten in extenso:

1. BAKGRUNN

Fylkesmannen avholdt i perioden 27.03.06 til 06.04.06 beredskapsøvelse i Vestby kommune med hovedfokus på atomberedskap. Øvelsesscenario var en kollisjon mellom en satellitt og ”romskrot” hvor radioaktive fragmenter fra reaktordelen kom inn i jordatmosfæren og falt ned over Oslo og Akershus. En tilsvarende hendelse fant sted i Canada i 1978, hvor et 12000 km² stort område ble forurenset med radioaktive fragmenter.

Øvelsen startet 27.03.06 og det ble oversendt atomberedskaps-informasjonsmeldinger og pressemeldinger på faks og e-post til kommunen fram til øvelsesdagen den 06.04.06. 

Kommunen fikk en gradvis opptrapping av krisen, slik den tilnærmet ville ha vært i et reelt tilfelle.

Øvelsens målsetting var å prøve kommunens krisehåndteringsevne i forhold til atomberedskap og integrering av ”Plangrunnlag for kommunal atomberedskap” (utarbeidet av Statens Strålevern) i eget planverk. Kommunens hovedoppgave var å respondere lokalt på iverksatte sentrale tiltak fra Kriseutvalget for atomulykker, formidlet gjennom fylkesmannens atomberedskapsutvalg.

Fylkesmannen har i forrige runde med kommuneøvelser lagt stor vekt på den kommunale kriseledelsens hjelpeapparat (krisestaben) som tekniske hjelpemidler, meldings- og loggføringsrutiner og sentralbordkapasitet. Dette vil fortsatt være av avgjørende betydning for krisehåndteringsevnen, men gis ikke samme fokus som tidligere da øvelsene var mer tilrettelagt som grunnopplæring i krisehåndtering.

Denne sluttrapporten er basert på evalueringer fra Fylkesmannens kontrollstab og tilbakemelding fra kommunens egen evaluering.

2.  KRISEHÅNDTERING 

Opptrappingsfasen

Vestby kommune hadde gjort mange forberedelser til denne øvelsen og har i ettertid lagt frem en logg som beskriver kommunens aktivitet i opptrappingsfasen. Kommunen hadde planlagt informasjonstiltak ut til kommunens ansatte, befolkningen, bønder, bedrifter og vannverk. 

Det var også gjort henvendelser mot landbrukskontoret og Statens Strålevern. Vi kan ikke se at det ble tatt noen reell kontakt med mattilsynet, lensmannen, Sivilforsvaret, HV eller andre representanter i kommunens beredskapsråd. Dette hadde vært ønskelig, da en samhandling med disse aktørene gir god læringseffekt i forbindelse med de ulike problemstillingene i opptrappingsfasen.

Rådmannsgruppen hadde 2 møter før øvelsesdagen. Meldingene ble behandlet, og enkelte fagsjefer ble gitt oppdrag. Men vi kan ikke se at oppdragene ble behandlet i samlet kriseledelse selv om ansvarsfordelingen var avtalt på forhånd. Kriseledelsen arbeidet i henhold til Plangrunnlag for den kommunale atomberedskapen, kriseplan for Vestby kommune, plan for informasjonstjenesten, og beredskapsplan for helsetjenesten. Alle planene var oppdatert til øvelsen. Plangrunnlaget var ikke integrert i kommunens egne planer, eller overført til lokale forhold, men vil bli gjort etter øvelsen. Fylkesmannen ber om å få tilsendt disse oppdaterte planene.

Øvelsesdagen

Kommunens kriseledelse viste meget fort stor vilje til å håndtere de ulike utfordringene som ble presentert utover dagen. Rutiner falt fort på plass, og kriserommet fungerte fint.

Logg ble ført fortløpende elektronisk. Denne kunne med fordel blitt projisert på storskjerm for kriseledelsen, slik at man raskt kunne sjekke ut iverksatte tiltak og opprettholde fokus på hovedutfordringene. Kriseledelsen kunne benyttet hjelpemidler som fokusplott, hvor overordnede utfordringer ble ført. Dette ville underlettet arbeidet med å opprettholde fokus og ta raske og riktige beslutninger. Fint at kriserommet var tilrettelagt for digitalt kartverk. Jevnlige statusmøter sikret oppdatering av alle kriseledelsens medlemmer, også de som til tider hadde oppdrag utenfor lokalet.

Samarbeidet med Lokal redningssentral var meget bra.

Rollefordelingen mellom ordfører og rådmann var klar. Ordføreren ledet informasjonsarbeidet og rådmannen ledet kriseledelsen frem til fornuftige og riktige beslutninger. Under en slik krise vil ordføreren naturlig måtte konsentrere seg om informasjonsarbeidet og kontakten med media. 

En del oppdrag kunne vært delegert til faggrupper og underliggende ledd, som gjerne kunne vært organisert i grupper utenfor operasjonsrommet. Kriseledelsen besto av sentrale og viktige representanter i forhold til scenariet, og informasjon ble fortløpende lagt ut på nett eller i massemedia.

Scenariet er komplisert og det ble en del henvendelser av faglig art. Dette er helt naturlig og Fylkesmannens atomberedskapsutvalg (kontrollstaben i denne øvelsen) er kommunens kontaktpunkt i forhold til spørsmål om stråling og radioaktivitet. Statens strålevern ville i en slik situasjon ikke hatt kapasitet til å behandle direkte henvendelser fra kommunene. Ekstern kompetanse ble i stor grad benyttet under øvelsen.

3. INFORMASJON

Et slikt scenario vil utløse et massivt informasjonsbehov, og det vil være helt avgjørende med sentralt koordinert informasjon. Generelle pressemeldinger fra Statens Strålevern ville vært presentert for riksmedia og distriktssendinger. Kommunene er ansvarlig for å utarbeide lokal informasjon eksternt og internt. Det vil derfor være stort behov for at kommunene har et velfungerende informasjonsapparat da radioaktivitet og stråling er forbundet med stor uvitenhet og usikkerhet for folk flest, og mange vil derfor kontakte lokal myndighet for informasjon om hvordan de skal forholde seg.

Pressekonferansen som ble ”arrangert” gikk meget bra, ledet av ordføreren. Kanskje en annen burde ledet pressekonferansen? Ordførerens intervju i lokal-TV var  informativt og troverdig.

Informasjonsarbeidet under øvelsesdagen fungerte fint, men kunne kanskje vært noe mer offensivt, spesielt ut til kommunens innbyggere.

Pressen ville vært mye mer pågående, spesielt i forhold til pårørende til personer som ble evakuert.

Det er avgjørende å ha en proaktiv informasjonsstrategi. I en slik situasjon er et langsiktig perspektiv viktig, både i forhold til krisehåndteringen, og ikke minst i forhold til den informasjon som må ut til publikum om hvordan de skal forholde seg når den akutte fasen er over. Det vil i dette tilfellet være radioaktiv forurensning i kommunene som det må tas hensyn til i lengre tid fremover.

4. KONKLUSJON

Vestby kommune har øvet på krisehåndtering med atomberedskap som tema og iverksettelse av lokale tiltak i henhold til meldinger fra Kriseutvalget for atomulykker formidlet gjennom Fylkesmannens atomberedskapsutvalg. Kommunen må innarbeide ”Plangrunnlag for kommunal atomberedskap” i eget planverk.

Det er ovenfor og i kommunens egen samlede evalueringsrapport av 25.04.06 skissert enkelte forbedringspunkter som Vestby kommune bør prioritere for å styrke sin egen krisehåndteringsevne generelt.

Fylkesmannen vil ellers gi kriseledelsen honnør for stor interesse og et engasjert forhold til kriseløsninger under øvelsen, og vi er av den oppfatning at øvelsen ble gjennomført med godt resultat fra kommunens side.

Margrethe E. Surlien

Views: 94