Daglig leder Kristin Woje Ellingsen i Syd-Øst Eiendom påpekte til Vestby Avis foran møtet at prosjektet, sant nok, ville kunne dekke et behov som bare øker i takt med at befolkningen blir eldre.

De folkevalgtes avstemming burde være et sterkt signal:

Konkrete prosjekter som dette, fra private eiendomsaktører, bør ikke komme seilende inn til politisk behandling uten å ha dekning i det løpende planverket.

Samtidig må det sies – spesielt i et valgår som nå: Det er på tide at kommunens politiske ledelse og administrasjon tar opp hansken og sørger for nettopp dette!

Eksteriør fra landets første demenslandsby Carpe Diem (Grip Dagen) i Bærum. (Foto fra kommunens hjemmeside.)

STATISTIKK VISER nemlig at 8 prosent av nordmenn fra 60 år og oppover har en demens-diagnose. Og det kan bli dobbelt så mange før 2050, tror Folkehelseinstituttet.

– I demenslandsbyen er det viktig at brukerne kan leve så normalt som det er mulig for dem. Det bør derfor være frisør, verksted, restaurant og en liten dagligvarebutikk der. Slike tilbud bidrar til at livssituasjonen oppleves som normal, sa Ellingsen i eiendomselskapet blant annet.

I selve landsbyen skulle det være leiligheter på cirka 50 kvadratmeter med stue, bad, T-kjøkken og et soverom.

– Brukerne skal ikke ha følelsen av at de bor på en institusjon. Derfor er det viktig å ha sosiale aktiviteter og tilbud som normaliserer hverdagen. Poenget er at det skjer ting og at brukerne får følelsen av at de lever, sa Ellingsen videre.

TANKEN VAR LIKEVEL at bygningskroppen skulle omkranse demenslandsbyen «for å hindre at brukerne går seg bort».

Husveggene skulle fungere som en ytre mur eller et gjerde.

Det skulle videre være avstengte innganger, og enkelte vinduer skulle det ikke være mulig å åpne. Demente kunne ellers, sitat: «gå forvirret ut om natta og ikke skjønne hvor de er, og hva de gjør».

Ja, her ser vi vel til overmål hva det dreier seg om:

Ialt 25 ordinære boliger pluss et ukjent antall omsorgsboliger – utenfor selve «landsbyen» – tegner klart nok bildet av et kommersielt «dobbeltprosjekt». Og hvor riktig det var å avvise dette.

– Fordi kapasiteten på sykehjem er liten og det stadig blir flere pleietrengende eldre som må bo hjemme, så er det ekstra viktig å finne de gode fremtidsrettede løsningene allerede nå. Det mener Kari Midtbø Kristiansen, daglig leder i Nasjonalt senter for aldring og helse.

FLERE NORSKE KOMMUNER har brukt demenslandsbyen i Hogeweyk i Nederland som inspirasjon for framtidens eldreomsorg. Kristiansen tror mange blir fascinert av intensjonen om å lage gode og normaliserte omgivelser for personer med demens.

– Dragningen mange norske kommuner har mot demenslandsby-modellen kan nok forklares med at bedre utforming og organisering av boliger for pasientgruppen også kan føre til at kommunen utnytter driftsressursene sine bedre, utdyper hun.

De Hogeweyk er en inngjerdet demenslandsby i byen Weesp i Nederland. Landsbyen består av 23 hus med 152 personer som er avhengig av helse- og omsorgstjenester. Landsbyen tilbyr beboerne så stor grad av privatliv og autonomi som mulig, og en normal hverdag står i fokus.

Kristiansen er er skeptisk til deler av konseptet og hvordan det er forstått i norske kommuner. Det faller lett å si seg enig når hun sier:

– Demenslandsbyer i Norge må ikke gå på bekostning av et åpent og inkluderende samfunn.

– Når nå norske kommuner velger å etablere demenslandsbyer – og dette gjelder også for nye sykehjem – så bør de ligge i nærmiljøet og være integrert i lokalsamfunnet.

TILBUD OM BUTIKK, pub og andre aktiviteter i demenslandsbyer er fint. Men viktigst for de eldre: At de fortsatt kan være en del av lokalmiljøet, så sant evnen fortsatt er til stede.

Aktivitetene kunne også være en del av dagaktivitetstilbudet for demente som er hjemmeboende og for andre i nærmiljøet blir det, interessant nok, også påpekt.

For dem som har mulighet, anbefales det at de får bli med en tur i nærbutikken eller på pub`en på hjørnet. Det er viktig for helse og livskvalitet at man fortsatt deltar i det normale samfunnet så lenge som mulig.