Views: 60
(Fra LM 23.12.2011 (Republisert 31.12.22) (Reporter Svein-H. Strand, foto Sturla Strand) Bryggeanlegget fra 1600-tallet som er avdekket under utgravningene i Son dekker nesten hele parkeringsplassen foran Kiwi-bygget med tykke furubord. Det fastslår lederen av feltenheten i Akershus fylkeskommune, Kjartan Fønstelien, til Lokalmagasinet.no etter stikkprøvene som er gjennomført i området.
♦ – Et så stort og gammelt bryggeanlegg har aldri tidligere vært funnet i Akershus. Det bekrefter i høyeste grad bildet man har av Son som et viktig utskipningssted for tømmer i hollendertiden, sier en begeistret arkeolog.
♦ Feltenheten har dannet seg et bilde av et stort anlegg for både oppsamling og lasting av tømmer til skip. Det er snakk om en stor platting bak en kaifront.
♦ – For fronten der båtene lå, så vil det bli mulig å danne seg et fullstendig bilde først når Kiwi-bygget er revet. Men vi kan allerede nå fastslå at anlegget strekker seg nesten helt ned til dagens brygge, sier Fønstelien.
Når det gjelder alderen på stokkene i anlegget er det bare to midlertidig prøver og som er datert etter den såkalte C14-metoden, understreker Fønstelien. Den eldste dateringen av disse går tilbake til første halvdel av 1600 tallet!
♦ – Inntil vi får resultatene av en mer detaljert datering med en mer avansert metode, er det vanskelig å si noe om hvor gammelt anlegget kan være. Det er ellers snakk om veldig mange stokker – og prosesser som har foregått i området her over tid, slik at deler av materialet i anlegget kan ha ulik alder. C14-metoden er for øvrig slik at dateringen er mer usikker desto yngre materialet er.
♦ De utgravde feltene vil nå bli liggende tildekket til våren neste år.
Views: 69
(Fra LM desember 2003) (Republisert 30.12.22) Tilfeldig var det ikke at det var i Son det ble arbeidet for å få et nasjonalt smuglermuseum. Det daværende ladestedet var en stor ”importhavn” under brennevinsforbudet.
Av Svein-H. Strand
Vi kan forstå denne virksomheten eller ei, utfra datidens sosiale forhold. Men noen ære er det ikke akkurat tale om å drysse over Son ved å oppette et slikt museum.
Store deler av den voksne befolkning i Son deltok nemlig direkte eller indirekte i ulovlighetene. Indirekte ved blant annet å gjemme spritkanner i husene sine.
HETVINSFORBUD var det også – fra 1921 til 1923. Men tørsten etter den hete vin var minst like stor da som nå, selv om halve den voksne befolkningen i landet i begynnelsen var for forbudet.
Grunnlaget for den omfattende smuglervirksomheten var svært god, enda faren for å bli tatt – både på sjøen og på land – var relativt stor.
Men stor var også fortjenesten for dem som fikk sakene velberget inn til det store markedet i Oslo via landeveien.
Det sies at smuglere i ro og fred losset kanne på kanne med smuglerbrennevin på brygga i Son.
Et ukjent antall liter ble også håndtert over brygga i Kjøvangen nord for Son, og i bukter og viker andre steder langs Vestby-kysten.
FORFATTEREN Arthur Omre (1887-1967), som bodde i Son en tid, var med på denne trafikken.
Mange omkom på sjøen etter forlis da de prøvde å komme unna tollerbåtene.
Omre var stadig på flukt fra politiet, men ble omsider tatt, dømt og fengslet. Det er dette miljøet han skildrer i sin gjennombruddsroman ”Smuglere”. Romanen vakte oppsikt da den ble utgitt i 1935.
En folkeavstemming i 1919 viste at hele 62 prosent var for fortsatt forbud.
Forbud mot både brennevin og hetvin ble derfor stadfestet i lov av 16. september 1921.
Men hetvinsforbudet ble opphevet allerede i 1923.
Og en ny folkeavstemming, i oktober 1926, viste at flertallet, 56 prosent, nå var mot brennevinsforbudet.
Ved lov av 15. april 1927 ble derfor også dette forbudet opphevet.
Views: 48
(Publisert 30.12.22) Galleri Soon legger i vei med årets første utstilling allerede lørdag 14. januar. Og kl. 14 slås det på stortromma, for utstillingen byr på et tyvetalls grafiske verker av en av Norges aller største billedkunstnere – Håkon Bleken
I en alder av 93 – han fyller 94 den 9. januar – er Bleken aktuell med sin siste grafiske produksjon, nemlig mappen «Meditasjoner over Dantes inferno». En hyllest til den italienske forfatteren og poeten, Dante Alighieri.
Mange har hørt om den italienske dikteren. Men få kjenner handlingen i det som regnes som litteraturens mektigste visjonsdikt: «Den gudommelige komedie av Dante Alighieri».
Utstillingen vil bestå av noen verk fra den nyeste produksjonen hans hjemme i Trondheim, men også eldre grafiske arbeider.
Kunsteren har gjennom høsten vært aktuell med fire store utstillinger med dette temaet. Her har han reflektert sine egne følelser rundt det kjente diktet «Inferno» fra «Den guddommelige komedie». Om døden, fortvilelsen og forfengeligheten.
Journalist og forfatter Kristin Flood holder om ettermiddagen et foredrag i galleriet om Dantes Inferno.
Forfatteren er aktuell med boken «Dantes Inferno – for de late, grådige og syndige», Den markedsføres som en lettlest gjenfortelling på norsk av Dantes store epos.
Views: 155
(Publisert 27.12.22. Oppdatert 19:30) Snøsørpe og bilspor – som frøs og ble nesten eller helt til is. I gater og på veier og stier. Dette var situasjonen utomhus de siste dagene fram mot jul.
Nå er det romjul og verre enn verst. Det snakkes om at det kan være rundt 50 år siden sist det var som nå. Engang på 1970-tallet.
Og hvor var strøsanden – eller hva det var – som vi kjøpte for noen år siden? For å avhjelpe den verste glatta utenfor eget hus? I kjelleren skulle den lille sekken være parkert, men der er den ikke å se.
Så hva gjør man? Jo, finner fram broddene, montert på en gummidings som festes under vinterfottøy. En grei førstehjelp. Bare du går rett fram.
Prøver du å tråkke deg sidelengs bortover, da duger den ikke. Tvert imot så kan du, i hellende terreng, oppleve at du sklir. Sklir og ramler. Eller detter, som det jo også heter.
(Fortsetter etter bildet.)
Nok om det. Se heller på noen av bildene jeg tok med mobilen i Son sentrum lillejulaften like før polet stengte. Blir de lagt ut i svart-hvitt, så er det fordi mobilen min ikke lenger viser opptakene i farger.
Inntil jeg har funnet ut hvorfor, får det bare stå sin prøve. Det er jo ellers ikke de verste motivene jeg kunne finne til bilder i svart-hvitt, eller hva?
Ha en fin romjul! Og er du disse dagene i et juleselskap der det drikkes rom, altså rom-brennevin – og det utpå kvelden utvikler seg til småkrangel om opphavet til romjul-begrepet – så vit dette: Det har ingen ting med rom å gjøre – eller omvendt.
Ordet romhelg kommer fra det norrøne rúmheilagr som betyr «som ikke trenger å holdes strengt hellig». Bare si til de andre – de som hevder noe annet – at det står i Wikipedia!
St.
Views: 81
Skoleskipet «Hausten» av Son runder Laksatangen med kurs for hjemmehavn.
FOTO: Badi Batchelor, Son
(Fra LM 04.06.18) (Republisert 25.12.22) (Av Svein-H. Strand) Første måned med over 2000 besøk i snitt per dag! Over 4.100 besøk på én enkelt dag, den 20.! Med en historisk dobbeltrekord for mai 2018 i boks, hva kunne da passe bedre enn å bli intervjuet fra Høgskolen i Volda?
Der arbeides det med et prosjekt om landets ca 70 lokale nettaviser. LM-redaktøren var blinket ut for et halvtimes telefonintervju. I denne gruppen lokalaviser er Lokalmagasinet.no nemlig en av de eldste som er i daglig drift.
Utspørrer var prosjektlederen, Lars Halvorsen. Sammen med en gruppe studenter skal han ha prosjektrapporten klar om noen måneder.
Å forklare, uten forberedelser, blant annet drøye 15 år i sammenhengende «opplagsvekst» (les: trafikktall fra egen server)? Ja, det er unektelig litt som å bli bedt om å forklare en hverdag med meningsfylt arbeid og selvpålagte plikter:
De daglige rutiner. De overraskende hendelser som snur opp-ned på planer for en dag eller flere.
Å legge stein på stein til de tusener i det todelte stoffarkivet. Mest fra og om et sted som produserer flere nyheter per kvadratmeter enn kanskje noe annet sted i landet.
Ting du nesten tar som en selvfølge. Bortsett fra den overraskende dobling av besøket fra 2016 til 2017 og klatringen derfra, det må sies!
OVERLEVER PÅ GRATISARBEID
Et fellestrekk så langt for mange av de lokalt baserte og frittstående aktørene på nett: Overlevelsen er jevnt over – og tildels i stor grad – basert på gratisarbeid. Mens løpende driftsutgifter dekkes – i beste fall – fullt ut av reklame og ulike modeller for leserbetaling. For tilgang til alt eller noe av stoffet.
Views: 4048
Views: 75
Othar Holmboes tegning av skikkelsen Sidsel Sidserk i Hans Aanruds mest kjente og solgte fortellingsbok «Sidsel Sidsærk og andre kjerringemner» (1903). I engelsk oversettelse: Lisbeth Longfrock, slik det står i tegningen vi fant på nettet.
Views: 79
|
Fra korttidsbanen med seks hull og utsikt mot Sonskilen, slik det så ut før åpningen i 2009. (LM Arkivfoto) (Fra LM 03.03.12.) Gjeldstyngete Soon Golfbane AS melder pass for en 18-hulls bane uten inntekter fra et leilighetsanlegg. Et slikt anlegg planlegges nå på deler av banearealet som leies av seks grunneiere. Dette går fram av et brev til Vestby kommune der Soon Golfklubb ber om et «oppstartmøte» for å presentere planen med tegninger. ♦ – Dette virker ut fra regnskapene å være et selskap som seiler mot konkurs dersom ikke noe radikalt blir gjort, sier en kilde innen regnskapsanalyse. ♦ Driftsselskapet for anlegget, som ble åpnet i 2009 med ni ordinære hull og en sekshullskorttidsbane, har en gjeld som er vokst til over 16,5 millioner kroner. ♦ Siden starten er det akkumulert et driftsunderskudd på til sammen 1,86 mill. kr. Dette før 2011-regnskapet er offentliggjort. Egenkapitalen har krympet fra toppnivået, drøye to millioner i 2007, til bare 238.000 i 2010. Regnskapet for 2011 kan komme til å vise negativ egenkapital. ♦ Selskapet leier arealene på begge sider av Stavnessletta like nord for Son for 40 pluss 40 år. Selve klubben som opererer på banen og som nå fronter planene for et leilighetsanlegg, Soon Golfklubb med Thor Einar Ombustvedt som leder og Tor Gundersen som nestleder og kontaktpertson for tiltaket, er tilknyttet Norges Golfforbund (NGF) og Norges Idrettsforbund. En avtale godkjent av NGF regulerer forholdet mellom klubben og eierselskapet. XXX
Hilsen Golfamatør med 16,9 i handicap Takk for at du påpekte en slurvefeil, som nå er rettet. LM Nyhetsdesk Helgevakt |
Views: 66
Foto: no.wikipedia/Hans Weingartz
(Fra LM 24.05.17. Reporter Svein-H. Strand) (Republisert 18.12.22)
Siden da er Norge kommet med i et omfattende internasjonalt prosjekt med Snublesteiner (Stolperstene). Det ble startet av den tyske kunstneren Gunter Demnig (bildet) i 1993 for å minnes ofrene for nazismen under andre verdenskrig.
Mandag vedtok kommunestyret, etter en henvendelse fra Soon og Omegns Vel, at Arthur Rosenberg skal få en Snublestein med innskripsjon utenfor huset i Feierbakken.
► Torsdag 24. august kommer Gunter Demnig selv for å nedlegge steinen og delta i den offisielle markeringen.
Det er lagt ned 55.000 slike minnesmerker i 20 land i Europa. 425 er nedlagt i Norge siden den første i 2010.
– Snublesteiner er både minnesmerker og kunst i det offentlige rom. De skal gi grunnlag for undring, og de som oppdager steinene skal bli oppmerksom på at Holocaust befant seg akkurat der de er, ble det understreket i saksframlegget.
► Det var i mars 1942 Arthur Rosenberg ble arrestert og, via Grini, deportert sammen med andre jøder til Sachsenhausen og videre til nazistenes utryddelsesleir Majdanek. Der døde han i oktober samme år.
Gretchen Sara Rosenberg unngikk sin manns skjebne fordi hun ble innlagt på sykehus i 1942 og senere klarte å rømme til Sverige.
Da kommuneadministrasjonen kontaktet Jødisk Museum i Oslo, ble det bl.a. klarlagt at museet står for alle utgifter rundt tiltaket. Vanligvis utgjør de lokale kommunale utgiftene ca 1500 kr for en stein. Men i dette tilfelle kan museet besørge denne kostnaden, framgår det.
Administrasjonen signaliserte i forkant at det er viktig og riktig å si ja. – Dette markerer at kommunen tar sin nære historie på alvor og bidrar til refleksjon og oppmerksomhet om at Holocaust også var til stede i Vestby kommune.
Views: 59
(Publisert 17.12.22 12:15) God førjulslørdag! Etter litt PC-krøll siden i går kveld, er vi i produksjonsmodus igjen.
Men endel artikkelutkast og publiseringsplaner for de nærmeste dagene skal gjennomgås – ikke minst det som har jul som tema, selvfølgelig.
Takk for hyggelige besøkstall fra dag til dag! Allerede kl. 11:46 i dag: 223 besøk. Onsdag denne uken endte på 505. De siste syv dagene: 2960 besøk.Ha en fortsatt fin dag – på jobb eller med juleforberedelser.
St.
(Illustrasjonsfoto: LM Arkiv/Sturla Strand)
Views: 50
Litt endret versjon av kåseri publisert i Lokalmagasinet.no i 2005.
Ikke på nett siden 2007. Så republisert i Herison.no 14.05.14.
(Republisert og litt endret 16.12.22) En gang i blant kan det være grunn til å minne om at – ja, at det faktisk er en verden utenfor Son og Vestby. Blant annet rett vest over fjorden. Sant nok, så er det mye vann imellom – men der borte ligger vår nærmeste ordentlige by! Utenom Moss, selvfølgelig.
Holmestrand, altså! Diffust beliggende der borte i solrenningen, som et slags Soria Moria som lokker oss til å bestige seg, men uten å strekke ut en kjærlig hånd.
Jeg tenker mye på denne lille byen, særlig i vinterhalvåret tenker jeg mye på Holmestrand, overjordisk lysskimrende som den da ligger og lokker i synsranden, sett fra mitt lille loftsvindu.
Egen avis har de også, der borte! Og se på dét byvåpenet!
Med den store båtparken vi etter hvert har fått i Son, så kan det jo tenkes å bli en jevn strøm av oppdagelsesreisende til byen der i øst, etter at vi nå kan fortelle at det denne sommeren arrangeres intet mindre enn guidede turer dit. For sånne som oss.
Men folk hiver seg nok ikke avgårde til Holmestrand før etter at Sonsdagene med blant annet hundrekroners roturer opp og ned Hølenselva – av sørgelig mange feilaktig kalt Såna – er ferdig den 4. juli.
Eller er det sånn at vi også etter den tid har nok med å oppdage stadig nye sider ved vårt mikrokosmos? Denne vår verden som – til nød, til nød! – strekker seg fra Bredsand i Rygge i sør og helt til Kjennstjernet litt nord i vår egen Vestby kommune. Slik verden faktisk, rent praktisk, er å anse hver eneste dag for en viss sonspatriot som her ikke skal nevnes ved navn.
Snart kommer forresten sommerbåten «Prinsessen» tilbake. En slags vår tids pappabåt som økonomisk støtter seg til Son når halvparten av Oslo-pendlerne på Nesodden har tatt ferie og ikke innbringer mer i rederikassa.
Men tror du hun seiler til Holmestrand? Neida! «Prinsessen» skal selvfølgelig seile «norder i Viken» – som Petter Olsen ville sagt – til Oslo, der hun kom ifra.
Holmestrand skal visst være… Ja, litt utilgjengelig.
Og hvem vet – kanskje er vår nærmeste by etter Moss i virkeligheten ikke noe særlig å stå etter? Hva har de egentlig der borte?
Kanskje er det bare glitter og stæsj, alt sammen?
Svein Skriver
Views: 97
(Fra LM april 2003) (Republisert 15.11.22) Som første medium kan Lokalmaga-sinet.no vise en skisse av seilskipet «Windjammer» som er planlagt bygget for funksjonshemmede og ha base i Son.
På et seminar som Foreningen Windjammer holdt på Cato-Senteret ble tegningene fra Rolls-Royce presentert av skipsingeniør Tormod Hegvik.
Det var et lydhørt publikum, da storparten kom fra maritime miljøer og hadde god greie på skuteskrog og –rigg, dimensjoner, ballast, seilferdigheter osv. De kom også med spørsmål og forslag til endringer i tegningen, og dette var Hegvik glad for.
Ved siden av å være skipsingeniør og tegne stor supplybåter, har han seiling som hobby og har stor interesse for bl a gamle skuter. Hegvik vil følge opp prosjektet, og han fikk mange tips gjennom de bildene han så fra de engelske skutene, som foreningens medlem Steinar Johnsen har seilt med flere ganger.
Det konkretiserte prosjektet gjør at det er bedre å se hva skipstegningen – og til slutt skipet – egentlig skal brukes til. Dessuten hadde Johnsen konkrete opplysninger om hvorfor engelskmennene hadde valgt akkurat denne løsningen.
Det ble diskutert hvordan prosjektet nå skulle gå videre, og foreningens representant Anton Gjelsvik mente at spesifikasjon og arrangement nå er viktigst og vil være en basis for å stipulere prisen.
Representanter for Moss og Oslo Sjømannsforeninge var deltakere, og disse hadde gode forslag både til endringer i tegningen og til framtidige forbindelser som en kan dra nytte av. Hegvik noterte ned samtlige forslag forsamlingen kom med, for å kunne arbeide videre med disse.
Seminaret diskuterte også den videre vei når det gjelder å bli mer kjent, få flere med på prosjektet og å skaffe penger.
En stand på ”Sjøen for alle” er en god begynnelse, med profileringsmateriell som store plakater, brosjyrer, reklameartikler osv. Det haster å komme i gang. Messen foregår 12 – 22 mars.
Referent
Views: 78
| På Trofors sør for Mosjøen i Nordland klarte bedriften Norgesvinduet Svenningdal AS å redusere sykefraværet med 33 prosent i løpet av tre år. Forebyggende tiltak og åpenhet ga økt trivsel. (Fra LM 12.12.2002) (Republisert 13.12.22) MEDINNFLYTELSE i avdelingsvise ”bikuber” er en viktig del av oppskriften. I kuben blir alle på avdelingen tatt med på råd når nye ting er på gang. Og det hagler med innspill. På den første kube-samlingen, i 2000, kom det 163 forslag. Om lag 80 prosent av dem ble gjennomført i løpet av to år. I 2001 kom det inn 128 forslag, og disse blir nå fulgt opp. Her er noen av suksessfaktorene: Det understrekes at det er lov å være borte fra jobben når du er syk. Faktisk er det snakk om en ny kultur som har festet seg. Oppmerksomheten ligger nå ikke først og fremst på fraværet, men på nærværet. KONTAKTEN med arbeidsplassen holdes vedlike også når noen er langtidssykemeldt. Folk stikker innom og deltar i kaffepauser og på produksjonsmøter. Flere sier at de brenner etter å komme på jobben igjen. FØRST I LANDET Klokken 8 om morgenen på startdagen var de ,den første private bedrift i landet som undertegnet avtale med trygdeetaten om å være såkalt IA-bedrift (Bedrift for inkluderende arbeidsliv). Et aktivt virkemiddel for å få ned sykefraværet i IA-bedriftene, er å bruke den nye varianten Aktiv sykemelding. Norgesvinduet Svenningdal og bedriftshelsetjenesten deres er nøye med å bruke dette tilbudet når det faller naturlig. Rosinen i pølsa: Bedriften sparer penger på at sykefraværet er lavt, og noe av dette får de ansatte i lønningsposen som en del av bedriftens bonusavtale. |
Views: 125
Selvlært «trouble-shooter» på nett, fotograf Sturla Strand. En nøkkelmedarbeider da LM var i utprøvingsmodus på hemmelig nettadresse. Det ble mange sene kvelder for far og sønn i perioden mai-november/desember 2002. Og datateknikken var ikke kommet lenger enn at det var et lite prosjekt å få overført et bilde til server i USA. (LM-foto: Svein-H. Strand)
(Republisert 11.12.22) Fra en undersøkelse av superlokale nettaviser i Norge, uten tilknytning til en papiravis, der Lokalmagasinets redaktør ble utspurt i en lengre telefonsamtale i 2018. Undersøkelsen – av Lars Julius Halvorsen og Paul Bjerke ved Høgskolen i Volda – ble publisert som vitenskapelig artikkel i Nordicom Review i 2019. Den inngår i et større internasjonalt prosjekt.
LokalMagasinet was established in 2002 by the first and only editor of the online operation. At that time there was no other online or printed newspaper in Vestby, but Moss Avis had a relatively high household coverage in Vestby.
The editor was an experienced journalist with a background as a journalist in Moss Avis and editor in Vestby Avis, a weekly newspaper that closed down some decades ago. He wanted to offer a free, online newspaper with a focus on events in the local communities of Vestby, with a combination of magazine and breaking news content.
Just a few years after the start-up, the printed Vestby Avis (part of the Amedia group) was relaunched, increasing the competition for the Vestby newsreaders. According to the editor of LokalMagasinet, this was not a fair fight.
Backed by the Amedia group, Vestby Avis could publish with big financial losses during the first few years3 in order to reach the number of subscribers required to qualify for press support. As a result, the main coverage area of LokalMagasinet became limited to the inhabitants in and around the village of Son.
LokalMagasinet publishes one or two articles each day but has never had any significant income. The solution has been to keep the costs low. The editor works from home and lives on a retiree pension. In addition, he receives valuable unpaid help from friends and family members.
Neverheless, LokalMagasinet has lasted for nearly 16 years, running on the editor’s personal motivation and the pleasure he gets from his work. Under the current conditions, LokalMagasinet can be around for many years to come, but the activity of the newspaper is totally dependent on the editor.
Views: 60
(Publisert 11.12.22) (Av Svein-H. Strand) World wide web – forkortet www som «fornavn» – ble tatt i bruk for alvor i 1995. Norske nettsteder – eller sites, som de proffe gjerne sa og skrev – med lokalt innhold, de hadde .no i adressenavnet.
Men noen hadde bestemt at bynavn ikke skulle ha følge av landets generelle «etternavn».
For eksempel Mosjøen. Og hvorfor mosjoen.com med o i stedet for ø? Jo, det var fordi denne – globalt sett – ukjente bokstaven ikke kunne brukes, i henhold til den såkalte Protokollen som hele world wide web var forankret i.
Der det satt folk og tok imot innsendte adresser for registrering, ja der ble du blankt avvist hvis du ville ha en adresse som avvek fra det som sto i Protokollen.
MEN DET VAR nytt og spennende, dette med nettet, kortversjonen som stadig flere sa. Sånn at du nesten ble svimmel ved tanken på de mulighetene som åpnet seg! Bare du fulgte Protokollen.
Og var det ikke egentlig en historisk milepæl i menneskehetens historie som utspant seg? Da teknologien som gjorde internett (med stor I de første årene) mulig.
Jo, og kanskje er det bare framtidens historikere som til fulle evner å sette de rette ord på dette veiskillet for toveis kommunikasjon på planeten.
FOR Å SI DET SÅNN: Internett som verdens felles digitale hovedvei kan ennå være i sin barndom! Først og fremst med tanke på bruk/nytteverdi.
Vil se verdensveven framstå i en ny og forbedret versjon? Der du og dine kan ha deres egen, private bit av veven. For å eie eller å leie. Se ikke bort fra at vi allerede «i vår tid» – før våre barn er blitt pensjonister – vil kunne oppleve dette.
JEG SVARER slik tradisjonen er på mitt «hjemsted» som voksen:
– Følg med. – Hold ut!
SVEIN-HARALD STRAND, LM-redaktør og utgiver i 20 år
Views: 82
(Publisert 11.12.22) Med utgangspunkt i den nye Follotunnellen og endringer på strekningen Ski – Oslo S: Det er i dag første dag for historisk store endringer i kollektivtrafikken i Follo-regionen.
Her er viktige endringer i det nære:
Bussen mellom Moss og Son vil ikke lenger kjøre via Sonsveien stasjon. For å reise lokalt i Son og mellom Store Brevik, Son og Sonsveien må man benytte linje 545A eller 545B.
Linje 540 forlenges i nord og erstatter linje 545 mellom Son, Hølen og Vestby stasjon. Bussen vil kjøre hver time alle dager, hver halvtime på strekningen Hølen – Vestby stasjon i rushtidene.
Reisende på strekningen Son – Hølen – Moss får et tilbud litt senere på kvelden enn før, og på søndager. Linjen korresponderer med tog R21 ved Vestby stasjon.
Views: 84
