Aktuelt

Mosjøens store komponist

(Publisert 30.10.25) Det går mot slutten på markeringen av Mosjøens 150 års byjubileum. Da kan det passe med litt om min hjembys store komponist, David Monrad Johansen (1888-1974). Dette selv om det blir en påminnelse om hans nasjonalsosialistiske fortid.

I 2008 ble det utgitt en plate med to av hans klaverkonserter. Plata ble anmmeldt av Nina Krohn i Aftenposten, avisa der komponisten selv var musikkanmelder i mange år av sitt liv.

Vi bringer her noen utdrag fra Nina Krohns anmeldelse.

«Begge klaverkonsertene er flotte verk, og solisten Håvard Gimse er i toppform. Men tekstheftet fortier vesentlige historiske fakta om David Monrad Johansen og nasjonalsosialismen. Det svekker utgivelsen» skrev anmelderen blant annet.

Klaverkonserter av David Monrad Johansen – og sønnen Johan Kvandal – ble utgitt for første gang på plate i oktober 2008.

På den siste plata får vi høre Monrad Johansens mest kjente orkesterverk, PAN, skrevet i 1935 til Knut Hamsuns 80 års-dag.

Plata åpner med Klaverkonsert i Ess-dur, opus 29: Først noen skarpe, marsjaktig takter, så en solokadens i klaver, i lett modernistisk stil.

Nina Krohn skriver videre at pianisten, Håvard Gimse, «imponerer med teknisk briljans og stor innlevelse. Oslo filharmoniske orkester med dirigent Christian Eggen er med på notene, ja mer enn det – her er det stort trøkk og overskudd i alle ledd.»

INTERNASJONALT FORMAT

Anmelderen konkluderer:

«Vi hører at dette er en fullblods klaverkonsert av internasjonalt format. Den er skrevet midt i det tjuende århundret, men er lite kjent og aldri før spilt inn på plate.»

Og videre:

«Hvorfor det? Platens teksthefte forklarer ikke – tvert i mot, det tåkelegger. Det står at Monrad Johansen, som døde så sent som i 1974, 86 år gammel, er en av våre fremste komponister, men bortforklarer hvem han var.»

«MUSIKKENS SVAR PÅ KNUT HAMSUN»

Videre skriver Krohn at han er «ganske enkelt musikkens svar på Knut Hamsun. Politisk og estetisk. Han sto sterkt i offentligheten allerede fra 1920-tallet, og var antagelig den fremste blant komponistene som dyrket en såkalt nasjonal stil innover på 1930-tallet. Her finner vi mange kjente navn, som Geirr Tveitt, Klaus Egge og Harald Sæverud.

David Monrad Johansen trakk imidlertid den sørgelige konsekvens av sin nasjonalsosialistiske fortid. Han ble NS-medlem, støttet tyskerne under krigen og sonet landssvikdom etterpå.

ISOLERT OG OVERSETT

Monrad Johansen ble «svært isolert og oversett i årene etter krigen. Den innspilte klaverkonserten fikk sin urpremiere i 1955. Men hvem har hørt den siden?», skriver anmelderen, og fortsetter:

– Når verkene til Knut Hamsun – dikterens like beklagelige politiske «merittliste» til tross – aldri ble glemt, skyldes det først og fremst litteraturens gjennomslagskraft og Hamsuns nobelpris.

– Den symfoniske musikken i moderne tid, står langt svakere. Dermed var det mye lettere for samfunnet å ignorere Monrad Johansens musikk etter krigen, påpeker Krohn.

Anmelderen tilføyer at siden dette ikke blir forklart i platens teksthefte, så kan den uinnvidde platekjøper komme til å tro at musikken i seg selv ikke er så betydningsfull.

Hun synes også at «når plateselskapet kaller utgivelsen sensasjonell og historisk viktig, må de gi oss den riktige dokumentasjonen om verket og opphavspersonene. Selv om det er ubehagelig og smertefullt.»

– Det kompliserte far-sønn-forholdet David Monrad Johansen – Johan Kvandal omtales i dulgte vendinger. Det interessante er at klaverkonsertene viser stort slektskap rent estetisk.

KVANDALS KLAVERKONSERT ble fullført i 1998 og var det siste han skrev før han døde i 1999. Solisten Håvard Gimse var en av pådriverne for at Kvandal skulle fullføre verket.

Anmelderen understrekte at hun ikke var «ute etter å TA» Monrad Johansen i ettertid. Men at det er «uprofft med en førstegangsinnspilling som ikke dokumenterer verkhistorien skikkelig.»

PLATA FIKK ROS for både lydproduksjon og det musikalske: Solist Håvard Gimse, Oslo Filharmoniske Orkester og dirigentene Christian Eggen og Ole Kristian Ruud.

Views: 83

Aktuelt

Vi har passert 20.000 innbyggere

(Publisert 27.10.25) Vestby passerte i andre kvartal i år 20.000 innbyggere, såvidt det var. For Statistisk Sentralbyrå (SSB) hadde da registrert 20.017 innbyggere i kommunen.

Tallet ble generert ved at 169 ble født i fjor, mens 126 døde og 315 flyttet inn.

NETTOVEKSTEN i andre kvartal ble da bare 13.

Tendensen er den samme om vi ser på fjoråret, da SSB registrerte «nullvekst» i 2. kvartal.

Fordi: 115 ble født, 136 døde og 28 flyttet ut av kommunen.

OG FOLKETALLET I 2030 forventes av SSB å bli 21.046. Ti år senere: 24.377.

Mer interessant statistikk om Vestby kommune kommer i nytt innlegg.

Views: 46

Aktuelt

Kommer: Bok om Gardemusikken

BILDET: I Store Studio på Marienlyst, juni 1965. Innspilling til Janitsjarhalvtimen i NRK Radio. (Foto: Alf Nicolaisen)

(Publisert 17.10.25) En hyggelig nyhet på Facebook i går – ikke minst for oss som hadde militærtjenesten i H.M. Kongens Garde: Det arbeides for å utgi en bok om Gardemusikkens historie, og med drillens historie som tema. Gardistforeningen i Oslo og Akershus, som skal gi ut boka, samler nå inn historier fra kullene på 1960-tallet.

Men forstår jeg det rett, så vil det også bli innslag tilbake til 1950-tallet – i den grad opplysninger er å finne i dag.

Selv klør jeg i fingrene etter å gi mitt bidrag. Det er jo i år «bare» 60 år siden jeg var med i musikktroppen, som den gang var en tropp i 5. kompani, Stabskompaniet.

Men i dag utgjør musikk- og drill et kompani for seg selv. Drill har jo vokst til å bli et enestående og underholdende innslag, ikke minst i Karl Johans gate på 17. mai.

50 ÅRS-JUBILEET i 2015 ble markert ved at de som var på samme rom i Gardeleiren på Huseby møttes for å minnes den fine tiden vi hadde der. Og for å se en Gardeleir som var radikalt forandret.

Besøket var behørig varslet. En militærbuss ankom ved inngangen. Ut av den kom faktisk han som var vår troppssjef i 1965!

Så ble vi vist rundt omkring i den nye leiren, der et stort areal er lagt under bakken. Dette for blant annet å kunne trene på typiske gardist-øvelser i full mundur, uansett vær og føre.

Apropos føre: På idrettsplassen begynte vi – i ordinære infanteriklær – å øve på drillen i overgangen fra vinter til vår. Det var nesten så søla skvatt.

«Den store greia» for oss var at vi om sommeren skulle framføre drillen i en Nato-Tatoo i Nederland. Men så skjedde det at Forsvarsdepartementet fant ut at de ikke hadde råd til å la oss reise.

Meldingen om dette kom bare to uker før planlagt avreise. Men pytt, pytt – drillen satt nå som et skudd. Og så reiste vi til Drammen for å debutere med drillen. Det gjorde vi i Byparken, etter å ha fått noe å slukke tørsten med på Aas Bryggeri.

Mens det i 1965 ikke var kvinner i Garde-bataljonen, så var det en god del kvinner der i 2015. Tidene skifter.

Et velment forsøk fra min side på å markere 60 års-jubileet på et eller annet vis, ser ikke ut til å bli noe av. Min benskjørhet og kronisk vonde rygg tillater i alle fall ikke noen tur til Oslo som for ti år siden.

SHS

Views: 46

Aktuelt

Matjord forsvinner i Norge og i hele Europa

(Publisert 07.10.25) (Illustrasjonsfoto: LM Arkiv) Norsk Institutt for Naturforskning (NIVA) mener nedbyggingen av natur i Europa er bekymringsfullt, både i forhold til matsikkerhet og for vern av biologisk mangfold og truede arter. I kartleggingen går det fram at Norge er det landet i Europa som bygger ned naturen mest.

Seniorforsker Zander Venter i NIVA ble litt overrasket over at Norge også er det landet i Europa som bygger ned naturen mest i forhold til folketallet.

– Ut fra arbeidet med den første artikkelen, hadde jeg en anelse om at Norge kom til å ligge høyt på «verstinglisten». Men at Norge var helt på topp, var likevel overraskende å se, sier Venter.

Han mener nedbyggingen av natur i Europa er bekymringsfullt, både i forhold til matsikkerhet og for vern av biologisk mangfold og truete arter.

– Kanskje burde Norge gjøre som Sveits, skille mer på formålene med det som bygges, og regulere utbyggingen av for eksempel sekundærboliger eller områder for turisme strengere, sier Venter.

Nå har han et nytt prosjekt på gang, og det skal se på nedbyggingen av natur over hele verden. Han har derfor utviklet en app der folk kan se satellittbilder – og verifisere nedbygging – i sitt lokale miljø.

IKEA-SAKEN I VESTBY

– Bøndene taper kampen mot leiligheter og kjøpesentre. Kortsiktig og uklokt. Vi trenger all den jorda vi har.

Det sa daværende landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum om nedbyggingen av norsk matjord, i en reportasje fra Vestby i 2012.

Debatten om bygging av et IKEA-varehus på et stort jorde med dyrkbar mark i Vestby sentrum hadde da pågått lenge – og med utveksling av dokumenter der det sto skarpe uttalelser fra partene.

Her er litt mer fra denne reportasjen:

I Vestby i Akershus ligger de flotte jordene tett i tett. Jordbrukskommunen ligger i et av områdene som produserer mest matkorn i Norge, men også her er bøndene under press fra andre næringsinteresser.

– Dette er litt klassisk. Her er et stort, fint og flatt jorde som ligger midt i et trafikknutepunkt. Dermed blir det interessant å starte med andre ting her, for eksempel handel, sier Svein Stubberud og ser ut på kornåkeren han leier.

IKEA har bestemt seg for å bygge nytt varehus i Vestby, og nå står kornbonden i fare for å miste et av sine beste jorder til møbelgiganten. Beskjeden fra grunneier var at så fort årets korn var i hus, skulle byggearbeidet begynne.

Men fornuften vant til slutt – etter en årrekke med dokumentveksling mellom partene.

TRISTE FERSKE FAKTA

Så et veldig langt sprang til vår tid. Her er noen fakta fra en NRK-reportasje 1. oktober:

-På sørkysten av Portugal ligger Galé-sanddynene. Et av Europas vakreste naturområder, med internasjonalt vern. Rett inntil stranda står heisekraner. Her bygges det en privat golfklubb og en luksus-resort.

Her ferierer filmstjerner og kongelige, ifølge sladrepressen. Komplekset, med villaer til 75 millioner kroner, tar opp like mye natur som en norsk motorveiutbygging.

ET MILJØFORBILDE?

Alene gresset på golfbanen sluker 800.000 liter vann om dagen, ifølge redaksjonens beregninger. Lokalbefolkningen er stengt ute av gjerder og vakter. Eierne hevder at klubben er «et miljøforbilde» – og at alt er bygd i tråd med EUs standarder.

Den eksklusive golfklubben er del av et urovekkende europeisk bilde. Hvert år bygger europeiske land ned 1,5 milliarder kvadratmeter med natur og matjord. Dette tilsvarer nesten 600 fotballbaner om dagen – langt mer enn tidligere antatt.

TI MEDIEHUS SAMARBEIDET

Dette er blant resultatene fra en omfattende kartlegging som er laget av NRK i samarbeid med ti europeiske mediehus, seniorforsker Zander Venter i NINA og organisasjonen Arena for Journalism in Europe.

Views: 71

Aktuelt

MOVAR først i landet med ny renseteknologi

(Publisert 02.10.25) (Aktuelt) (Illustrasjonsfoto: (LM Arkiv/Sturla Strand) Fuglevik renseanlegg i Mosseregionen blir det første i Norge med en unik kombinasjon av ny renseteknologi. Det betyr et viktig steg mot en renere Oslofjord – og er et av de mest framtidsrettede renseanlegg i landet.

Den avanserte vannrenseteknologien for avløpsvannet skal leveres av Krüger Kaldnes AS, som nylig signerte kontrakt med MOVAR IKS. Avtalen er verdt rundt 300 millioner kroner, og anlegget skal stå ferdig i 2029.

Det oppgraderte renseanlegget fjerner hele 99 % av mikroplast og andre partikler. I første omgang vil det nye anlegget rense minst 70 % av nitrogen og 93% av fosfor. Men det er også tilrettelagt for framtidige rensekrav på over 85 % nitrogen.

Dette er stoffer som i dag forurenser Oslofjorden og fører til algevekst, gjengroing og dårlige levevilkår for livet i fjorden vår. Det nye anlegget er også tilrettelagt for framtidige EU-krav og nytt avløpsdirektiv i Norge.

– Dette er en enorm forbedring fra dagens renseanlegg med utdatert renseteknologi. Selv ikke et hårstrå vil slippe gjennom renseprosessene på Fuglevik. Dette vil virkelig gjøre en forskjell for livet i Oslofjorden i framtiden, forteller prosjektleder Hans Rikard Wold i MOVAR.

GJENVINNER AVFALLET – TIL NYE RESSURSER

Anlegget skal ikke bare rense, men også skape nye verdier av alle kjente ressurser i avløpsvannet. Biogass som dannes underveis blir brukt for å dekke deler av anleggets behov for oppvarming og strøm. Anlegget vil også hente ut fosfor i form av struvitt, som vil bli benyttet til økologisk gjødsel i landbruket.

Slammet fra renseprosessen blir behandlet og ender opp som et jordforbedringsmiddel og gjødsel i landbruket. Renset avløpsvann vil erstatte bruk av nytt springvann i renseprosessen og i anleggets egne toaletter.

UTVIKLET I STORT INTERNASJONALT SAMARBEID

MOVARs prosjektleder, Hans-Rikard Wold, er stolt av å få bidra til en renere Oslofjord med et av landets mest framtidsrettede renseanlegg.

– I prosjekteringsfasen har vi samarbeidet med internasjonalt anerkjente fageksperter i USA, Frankrike, Danmark og flere andre land. Sammen har vi kommet fram til en god utnyttelse og et gjenbruk av eksisterende bygningsmasse, sier Wold.

– Dette kommer i tillegg til bærekraftige og effektive renseprosesser som krever minst mulig areal. Vi bygger et framtidsrettet anlegg som vil bidra til en renere og friskere Oslofjord for mange generasjoner framover, understreker prosjektlederen.

(Redigert versjon av artikkel på MOVARs nettside.)

Views: 80

Aktuelt

Når det blir for mye «eskalering»

(Publisert 25.09.25) (Kommentar) Du hører og leser det dagstøtt i nyhetene: Om hendelser eller situasjoner som eskalerer. Såpass ofte at det i en kommentar som denne må være lov å mene at redaksjoner og redigerere må skjerpe seg.

Eller for å si det sånn: Rent norsk-språklig sett er det en eskalering i seg selv. Og har vi ikke et erstatningsord på bokmål? Jo, det har vi da. Vi har også et nettsted, Synonymordbok@no. Og se hva vi fant:

I stedet for eskalere kan man skrive synonymet forsterke. Å bruke synonymer, sitat:»hjelper til med å berike teksten og øker kvaliteten.»

KONKLUSJONEN ER – sitat: «Synonymer gjør teksten mer variert og lettere Å LESE.»

Min egen konklusjon får da bli: SKRIVER de bedre i redaksjonene, så blir det også bedre Å HØRE.

Men for all del – dere andre må skrive eskalere eller forsterke der dere synes at det passer. Språkrøkt er ikke bare viktig generelt sett. Det kan faktisk være interessant, også i private brev.

St.

Views: 82

Aktuelt

Det blir bare varmere og varmere i Vestby

(Publisert 24.09.25) Vestby er blitt 2,1 grader varmere siden 1960-tallet.

Det kan vi lese i VGs spalte Slik endres landet. Temperaturen var da 4,6 varmere i gjennomsnitt enn nå.

Temperaturen i Vestby har også økt mer enn gjennomsnittet for landet. Tallene er hentet fra de mest folkerike deler av kommunen.

NOE HELT ANNET: Har du en Windows 11 PC, som vi har HER hos oss? Da skal du vite at siste månedlige oppdatering vil skje om kort tid. Nærmere bestemt 14.oktober.

Det anbefales å oppdatere programmet til den nyeste versjonen av Windows 11.

Views: 81

Aktuelt

Fortjent minnespris til reporter i NRK

(Publisert 21.09.25) (Kommentar) Norge er et land som verdsetter – og framhever – den frie presse, og ikke minst redaktørstyrte medier, ved passende anledninger.

Det er derfor med glede vi registrerer at en utenriksreporter i NRK blir tildelt en minnespris for sitt arbeid.

Minnesprisen etter Erik Bye er nemlig tildelt Jama Malaslaw.

Prisen får han for sitt «fremragende, balanserte, informative og modige virke som utenriksmedarbeider i konfliktområder».

Han var NRKs første utenrikskorrespondent uten etnisk norsk opprinnelse. Wolasmal kom til Norge som overføringsflyktning fra Afghanistan med foreldrene og ti søsken da han var fire år gammel.

Prisen ble utdelt på Protestfestivalen som ble arrangert tidligere i september. Hva mer bør være sagt? Det må jo bli:

Hold fram som du stevner, Jama! Og ta vare på deg selv.

Red.

Views: 98

Aktuelt

Feil på Tyrihans-innlegg

(Publisert 16.09.25) (Aktuelt)) Det har oppstått en teknisk feil på vårt seneste innlegg. Om bladet Tyrihans. Innlegget lar seg dessverre ikke åpne med et klikk fra mobilappen eller på annen måte.

Alle andre innlegg som er publisert og opplistet i riktig rekkefølge kan åpnes med et klikk eller to på tittelen. Hva denne feilen skyldes, bruker vi nå mye tid på å finne ut av. Det er et lite mysterium og noe som aldri har skjedd før for LM på denne publisereren.

Og nå krysser vi fingrene for dette innlegget.

Views: 91

Litterært

Tyrihans – glemt skjemteblad

Aktuelt

118 stemte BLANKT i Vestby

(Publisert 12.09.25)

(Kommentar) I stortingsvalget hadde 13.923 personer i Vestby kommune stemmerett. 81,2 prosent av dem stemte. I den offisielle oversikten fra Valgdirektoratet står det også at 118 stemte blankt.

Hva er hensikten med å stemme blankt i et stortingsvalg? Det er egentlig ikke til å begripe. En protest? Mot hva? Og hvorfor og hvordan havner disse «stemmene» i valgurna?

Noe å sjekke for redaktøren – en annen dag, for her er resultatene fra Vestby, og de viser at Ap som vanlig fikk flest stemmer, 28,4 prosent. 1,2 prosent fram fra stortingsvalget i 2021.

Frp: 24,8 prosent, fram hele 14 prosent.

H: 16,6, tilbake 7,9 prosent.

MDG, overraskende på fjerdeplass, men nå er vi nede på femtallet: 5,7 prosent, fram 0,5 prosent.

Rødt: 5,2 prosent, fram 0,6 prosent.

SV: 4,7 prosent, tilbake 2,5 prosent.

V: 4,2 prosent, tilbake 1,5 prosent.

Sp: 3,3 prosent, 6,4 tilbake prosent.

KrF: 2,5 prosent, fram 0,7 prosent.

FRAMMØTEPROSENTEN må sies å være bra, men det er ikke opplyst hva den var i 2021. Enda noe sjekke for oss.

Views: 85

Aktuelt

Forutsigbart – og annerledes – stortingsvalg

(Publisert 11.09.25) (Sist oppdatert 19:14) (Kommentar) Tittelen på dette innlegget oppsummerer nok – for de aller fleste – hva som er helhetsinntrykket av årets stortingsvalg. Men det var jo også noen overraskelser når vi ser på enkeltpartienes resultater. Ikke minst for Høyre, som har gjort sitt dårligste stortingsvalg noen gang, med 14,6 prosent. Og For Miljøpartiet De Grønne, som nå kom over sperregrensen og vil få åtte representanter, mot tre i dag.

Høyre (14,7 prosent) måtte se seg forbigått av Fremskrittspartiet. Og som partileder Erna Solberg sa på NRKs sending:

– Vi har ikke gjort et godt nok valg – og er kommet i skvis mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Vi hadde fortjent et annet resultat, og det er lov å være skuffet.

I NRKs studio på valgnatta satt Torbjørn Røed Isaksen, tidligere aktiv i Høyre og nå kommentator i nettavisen E24. Han trodde dette var «begynnelsen på slutten» for Solberg som partileder.

På TV ble det sagt at Henrik Asheim framstår som den mest aktuelle til å overta etter Solberg.

Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug skinte som en sol.

– Utrolig bra for oss. Selv om det ikke ble det skiftet vi håpet på, som hun sa.

Men for Senterpartiet, regjeringspartner med Arbeiderpartiet fram til januar i år, så ble det virkelig «knall og fall». Slik flere meningsmålinger hadde vist. Overraskelsen var nok at de mister så mange som 19 mandater!

På borgerlig side ble Kristelig Folkeparti (4,2 prosent, pluss 0,3 prosent) større enn Venstre, landets eldste parti. De fikk 3,7 prosent av stemmene. Venstre kom dermed under sperregrensen på 4 prosent. Partiet manglet 10.800 stemmer og mistet 5 av 8 representanter.

Partiet Rødt gjorde et godt valg, 5,4 prosent. Partiet er noe overraskende blitt en konkurrent til Sosialistisk Venstreparti (5,6 prosent) på venstresiden i norsk politikk. Og det ble lagt merke til at Rødt fikk et mandat fra «det konservative Rogaland», som det ble sagt fra valgstudio. Det historiske mandatet gikk til Mimir Kristiansson.

Glemte jeg Arbeiderpartiet? Javel, de fikk 28,2 prosent (1,8 prosent fram). De får da 48 representanter, fem flere enn nå. Partiet har satt av en uke til å forhandle med hvert av partiene i den rødgrønne blokka, inkludert Senterpartiet.

En samarbeidsavtale må foreligge før det nye Stortinget konstitueres om en måned. Arbeider-partiet har faktisk ikke hatt rent flertall på Stortinget siden valget i 1961.

LM kommer kommer tilbake med tallene fra valget her i Vestby kommune. Det kan være interessant nok. Om to år er det jo kommunestyrevalg.

P.S. I målinger har du i oversikten sikkert sett, helt til slutt: ANDRE. Når du trykker der, får du se resultater fra de mer og mindre kjente «mikropartiene». Til sist i ettermiddag fikk vi på TV lest opp resultater fra disse.

DET ENE PARTIET, nevnt helt til slutt, hadde så få stemmer at det ble null komma null prosent. De fikk bare 79 stemmer, og partiet heter Norges Kommunistiske Part (NKP). Partiet har deltatt i hvert stortingsvalg etter krigen. Oftest i Innlandet.

Den siste representanten de hadde på Stortinget, fra 1973 til 1977, var valgt fra Hedmark og het Reidar T. Larsen.

Foran valget i 1973, etter seieren i EF-avstemmingen i 1972, gikk han inn i Sosialistisk Valgforbund og var parlamentarisk leder der.

Dette var en allianse foran det som ble dagens Sosialistisk Venstreparti. Men han meldte seg ut der i protest mot at partiet støttet Natos militære engasjement i Jugoslavia og bombingen av Serbia.

Views: 100

Kulturhistorie

Gavmilde foged Nærup

(Publisert 04.09.25) I årene rundt 1930 var det flere hus i Son som var til salgs. Men det var ikke alltid lett å finne kjøpere – selv for et hus i Strandgata som hadde strandrett. Men omsider kom det da en og banket på, en eldre mann. Det er her Nærup kommer inn i bildet, foged Nærup, Han bodde i det lille huset som ennå står der, nord i Strandgata, og som naturlig nok blir benevnt Næruphuset av soningene.

EN FOGD VAR en offentlig tjenestemann som hadde omtrent de samme oppgavene som en fylkesmann i moderne tid. Nærup i Son var den siste gjenlevende av fogdene og avsluttet sin tjeneste for det offentlige i 1928.

Etter en tid viste det seg at han både var bra formuende og gavmild. En ny folkeskole for ladestedet var under planlegging, som byggeprosjekt med ferdiggjøring i 1932. Og burde det ha et folkebad i kjelleren – selv om økonomien i kommunen mildt sagt var svak?

Så skjedde det at Nærup tok på seg å betale alle kostnader for badet. Senere opprettet han et legat på 15.000 kroner «til fordel for enker etter fiskere og sjøfolk og deres barn under 14 år.»

Nærup fikk to sønner, og de styrket farens legat slik at det ble på 25.000 kroner, etter at de hadde innbetalt 5.000 kroner hver.

GODTWALD, RADIO OG LUFTSKIPET NORGE

I disse dager blir det markert at det er 100 år siden vi fikk radio i Norge. Og en av Nærup-brødrene, som tok navnet Gotwaldt etter sin mor, var i 1925 både med i planleggingen av dette og utga boka Radioamatøren. Den ble faktisk oversatt til alle europeiske språk, puss på kinesisk og japansk.

Gotwald var også med i luftskipet «Norge», som radiooperatør, sammen med Roald Amundsen da det fløy over Nordpolen. Gotwaldt tok også over huset etter sin far, mens den andre sønnen overtok det som ble hetende Nærup-huset. Nærup ble boende i huset i Strandgata de siste årene av sitt liv.

Mange nålevende i Son vil nok huske Nærups sønn – som ble boende der helt til han kom på gamlehjemmet. Som innflytter i Son i 1967, husker jeg som det var i går den originale skikkelsen med stokk som gikk sin daglige tur gjennom gatene i Son.

MER KOMMER om foged Nærup. For sannelig er hans navn også å finne blant de som sørget for at Son fikk seg et lite musikkorps, som debuterte 17. mai 1927.

Det står å lese i Øyvind Ottersens bok «Son-prating», som også dette innlegget er basert på.

Svein-Harald Strand

TILFØYELSE – HENTET FRA INTERNETT

Alfred Hagbarth Nærup (født 14. juli 1850 på Kongsberg, død 21. juni 1938 i Son) var jurist og embetsmann. Nærup var sønn av sølvverksforvalter Hans Jørgen Nærup (1809-92) og Hanna Ernestine f. Gottwaldt (1810-92). Han ble student i 1868 og tok juristeksamen i 1873.

Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i Numedal (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i Finansdepartementet, først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren. Denne stillinga hadde han til 1895, da totningen Kristian Adolf Fauchald tok over.

17. MAI 1897 ble Nærup konstituert som fogd i Totens fogderi, da Hans Sverre Sommerfeldt gikk av med pensjon etter å ha vært fogd i 37 år. Fogdekontoret lå på Gjøvik, og fogden var samtidig politimester og magistrat i byen.

I Nærups tid var Gjøvik i sterk vekst fordi Gjøvikbanen ble bygd, og magistraten skreiv entusiastisk om byens framgang, som han mente mangla sidestykke ellers i landet.

Etter at han slutta som fogd i 1903, var Alfred Nærup bosatt utenlands for å studere revisjonsvesen. I 1910 bodde han imidlertid på Nøtterøy i Vestfold.

Nærup var medlem av flere direksjoner, og var dessuten med på å grunnlegge bedrifter, blant annet mjølkefabrikken på Kapp i Østre Toten. Som Gjøvik-fogd bodde Nærup i bygården til Ulrik Graff, som var en annen av initiativtakerne til fabrikken. Alfred Nærup skreiv også mye i avisene, blant annet om skogsaken, revisjonsvesen og utbygginga av Norefallene i Numedal.

Han var gift med Petra Alvhilde f. Lund (1849-1921), også hun fra Kongsberg. Kona var datter av kjøpmann Morten Lund. Ekteparet Nærup hadde tre barn, blant annet sønnene Morten (1883-?) og Birger (1880-1968). Sistnevnte, som kalte seg B L Gottwaldt, var en kjent marineoffiser og en nær medarbeider av Roald Amundsen.

Views: 111

Aktuelt

Om en onkel og en tante

(Publisert 29.08.25) (Kåseri) (Minneord) Noen dager er bare triste og leie. Som når du på din mobil får en melding fra en kusine om at en tante er gått bort. En familiemessig ekte tante var hun ikke. Karin var gift med broren til min mor. Karle, eller Kalle, som vi sa. Han gikk bort i 1997. De hadde ingen barn, livsarvinger som det står i et brev vedlagt meldingen. Og nå skal boet gjøres opp.

Det blir et privat booppgjør, og vi er mange som skal ta del i dette.Ja, vi er såpass mange – og flere er yngre enn oss søskenbarn – at jeg har tatt på meg oppgaven med å lage «et lite skriv». Dette for å fortelle litt om hva Karin og Kalle var for oss. Som ektepar.

Intern rådslaging om hvordan jeg best kunne gjøre dette, endte med at at jeg her, mange ganger endret – legger ut det som ble et kåseri.

For meg selv var Karin og Kalle først og fremst et viktig holdepunkt da jeg to ganger bodde sammen med dem i en blokkleilighet i Oslo. Første gang var jeg kommet til Oslo for å få meg en jobb – helst i en avis. Husker at Karin ringte til et par mindre aviser for å høre om de kunne trenge en som meg.

Det ble mange trivelige – og ofte sene – kvelder, der vi pratet om mangt og mye.

Og det var ikke minst trivelig når de kom på besøk hos oss hjemme i Mosjøen. For Karins del var det kanskje bare èn gang, da de kom kjørende nordover med en Morris Minor. Da var vi også noen dager på hytta ved Fiplingvatnet, der jeg tror hun likte seg svørt godt.

Kalle var i en periode relativt ofte hjemme hos oss i Mosjøen. Han hadde da jobboppdrag med å inspisere vassdragsutbygging lengre nord. Han var ingeniør i Vassdragsvesenet, som det het den gang, utdannet ved ingeniørhøgskolen i Gøteborg. Da fikk han også anledning til å besøke sin mor på Lindset, kort vei som det var fra Mosjøen.

Da Eirin og jeg giftet oss i Son i 1967, så var Karin og Kalle blant de mange gjestene. Noen år senere var vi på besøk hos dem i Oslo, og det ble nok sent da også, for vi overnattet der og hadde mye å prate om på toget hjem etter samværet med tante og onkel.

Eirin og Karin hadde mange felles interesser innenfor blant annet tekstiler, design og klær. Karin var leder på Norsk Kunstindustriskole før hun gikk av med pensjon.

Siste gang vi var sammen, Karin og jeg, var i sammenkomsten etter Kalles begravelse. De hadde da i ganske mange år bodd i en stor og flott gammel trevilla på en tomt mellom Mosseveien og jernbanen – med raus utsikt til fjorden.

Karin hadde lagt opp til et minnesamvær av første klasse. Ikke minst med tanke på mat og drikke. Kalle var vinelsker og hadde en vinsamling opparbeidet gjennom mange år. Jeg er en vinelsker selv. Men noen samling er jeg nok ikke i stand til å ha, for å si det sånn. Det blir på det meste to-tre flasker av god årgang, til spesielle anledninger.

Da er jeg kommet til veis ende i mitt «lille skriv». Bare dette til slutt:

TUSEN TAKK FOR MANGE FINE MINNER – OG HVIL I FRED.

Svein-Harald Strand

Views: 131

Aktuelt, Musikk, Næringsliv

Mye mer om Martin Fröst

(Publisert 20.08.25) (Redigert fra Wikipedia) Martin Fröst er en svensk klarinettist, født i Sundsvall i nord-Sverige i 1970. Han begynte å spille klarinett da han var 9 år. Og da han var 15, flyttet han til Stockholm for å studerte musikk. Senere studerte han også i Hannover.

I DAG ER HAN en av verdens ledende klarinettsolister. Frösts repertoar består ifølge ham selv av 80 prosent klassisk musikk, og resten samtidsmusikk og nye prosjekter.

Hvert år uroppfører han ett nyskrevet verk. Et av hans mest kjente prosjekter i Sverige, er «No Strings Attached».

Han har også satt sammen musikkkdramaet «B A C H» – Beyond All Clarinet History – som ble spilt i 2008 og 2009, og er en fusjon mellom Bach og nyskrevet musikk.

Martin Fröst har spilt inn flere CD-er siden debuten i 1994 med «French Beauties and Swedish Beasts» sammen med pianisten Roland Pöntinen. På disse finnes blant annet Mozart, Nielsen, Aho og Webers klarinettkonserter. I tillegg kommer en rekke verk for klarinett og piano.

NEDENFOR ER EN LENKE til YouTube, der han spiller fra Mozarts klarinettkonsert:

https://www.youtube.com/watch?v=DVXFONkLPan spiller Aaeonok

OG HER ER en lenke til, der han spiller Aaron Coplands Konsert med Det norske kammerorkester:

https://www.youtube.com/watch?v=9GnJBLwOjFo

Views: 119

Musikk

Mitt instrument: KLARINETTEN

Klarinetter hører selvsagt med når våre lokale korps bidrar til å gjøre barnetoget på 17. mai til en fin opplevelse her i det nære.

(Publisert 19.08.25) (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand) For alle som har spilt i korps og orkester – og dere andre også – tenker vi å skrive litt om de vanligste blåseinstrumentene som blir brukt der. Vi starter med klarinetten. Om det blir en serie av det her i LM, vil tiden vise.

MEN VI SKAL OGSÅ presentere noen utøvere som har gjort det stort som profesjonelle. En av dem er forlengst gått inn i historien, også som kompononist, mens den andre i høyeste grad er blant de aktives rekker.

Bernhard Henrik Crusell (1775–1838) var en finsk klarinettist og komponist. Hans musikerkarriere startet tidlig. Bare ti-tolv tolv år gammel (noen mener han var bare ni år) spilte han klarinett i Sveaborgs militærkapell.

I 1793 ble han hoffmusiker i Stockholm, og en periode fikk han undervisning av Franz Tausch i Berlin.

Fra 1803 studerte han klarinett og komposisjon ved Conservatoire de Paris, blant andre hos Georg Joseph Vogler og François-Joseph Gossec.

Etter at Crusell hadde returnert til hoffkapellet i Stockholm, ble han i 1818 musikkdirektør for første og andre livgrenadjär-regementet i Linköping.

I tillegg til å være en utmerket klarinettsolist, skrev han mange svært virtuose komposisjoner, fulle av originale tematiske innfall.

CRUSELLS MUSIKK – det meste skrevet for klarinett – blir fortsatt holdt høyt. Framfor alt gjelder det de tre klarinettkonsertene, men også klarinettkvartettene.

Klanglig ligger musikken hans nær det tidligromantiske idealet; stilistisk er det likheter med Carl Maria von Webers stil.

Crusell skrev både klarinettkonserter, en sinfonia concertante for klarinett, horn, fagott og orkester.

Og han skrev kvartetter for klarinett med strykeinstrumenter, klarinettduoer, en kvintett for obo, en strykekvartett, teatermusikk og sanger.

Hans komposisjon Lilla Slafvinnan, basert på Tusen og en natt, ble i årene 1824 til 1838 spilt 34 ganger på Kungliga Teatern, men forsvant deretter fra repertoaret.

ER HAN VERDENS BESTE?

DEN NÅLEVENDE store klarinettisten som skal profileres her i dag er en svenske som kan atskillig mer enn å spille klarinett. Her er hva vi fant på internett:

Det er vanskelig å si hvem som er «verdens beste» klarinettist, da det er subjektivt og avhenger av personlig smak og preferanser. Imidlertid er Martin Fröst ofte anerkjent som en av de ledende og mest nyskapende klarinettistene i verden.

Han er kjent for sin tekniske dyktighet, musikalske tolkning og evne til å bringe nyhet til klassisk musikk. Her er noen grunner til at Martin Fröst er anerkjent som en av de beste:

Teknisk dyktighet:

Fröst er kjent for sin eksepsjonelle tekniske ferdigheter på klarinett.

Musikalsk tolkning:

Han er en anerkjent fortolker av både standardrepertoaret og nyere verker.

Nyskapende:

Fröst har samarbeidet med dansere og komponister for å utvikle nye måter å formidle klassisk musikk på.

Internasjonalt anerkjent:

Han er solist med ledende orkestre og ensembler over hele verden og har spilt i de største konserthusene.

Kunstnerisk leder:

Han har vært kunstnerisk leder for Stavanger Internasjonale Kammermusikkfestival.

Blant andre framtredende klarinettister i dag er Sharon Kam, Sabine Meyer og Kari Krippner.

Valg av «beste» klarinettist er en personlig preferanse, men Martin Fröst er uten tvil en av de mest anerkjente og respekterte utøverne i dag, ifølge nettstedet Wikipedia.

Blant andre framtredende klarinettister i dag er Sharon Kam, Sabine Meyer og Kari Krippner.

Det var det for denne gang, men vi håper å få oppdatert innlegget med lenke til et eller flere musikkstykker med Fröst som solist.

Views: 120

Aktuelt

Son-dager kom for å bli

(Publisert 19.08.25) (Ill.foto/LM Arkiv): Konserten til gitarbandet Stingrays ble for mange godt voksne et høydepunkt i 2024.

Det startet for bare noen år siden, Kulturdøgn Son, og var et nytt og velkomment tre dagers innslag i den siste sommermåneden i Son. Som naturlig er, så ble det noen startproblemer å notere i arrangørens loggbok – og til å ta lærdom av til opplegget for neste år.

ÅRETS ARRANGEMENT ble muligens det beste som har vært – og med god hjelp av værgudene. Desto mer beklagelig er det at avisa i det nære ikke fikk dekket begivenhetene med reportasjebilder på grunn av sykdom.

Som mange vet er jeg blant de heldige som har kort vei – regnet i luftlinje – til de aktuelle arenaer for konsertframføringer. Og de har det vært mange av. Fra rockeband til visesang. Til tider har det vært svært høy lyd – så høy at vi hos oss etterhvert stengte verandadøra.

Lørdag nærmet det seg midnatt, da helligdagsregelen om støy gjelder. Ville de rekke fristen?Jada, men såvidt det var – for klokka på min mobil viste da 23:59. Og takk skal dere ha…

oopserver

Views: 106

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.