 Nils Kjær (født i Holmestrand 1870, død i Son 1924) regnes som en av de fineste kåsørene og essayistene i den norske presse. Men for mange vil han være mest kjent som forfatteren av skuespillet “Det lykkelige valg”.Carl Just, grunnleggeren av norsk journalistutdanning, har i boka ”Avisen og journalisten” (Ernst G. Mortensens Forlag, 1968) en kort, men svært dekkende omtale av Kjærs skrivekunst. Ja – Just er ikke snauere enn at han setter Kjær i en klasse for seg, sammen med Gunnar Heiberg, innen denne sjangeren i norsk litteratur. Begge arbeidet tidvis som journalist. Det gjorde også Sven Elvestad, som både var en mesterintervjuer og en fremragende essayist og kåsør. Carl Just skriver ”Kjærs kåserier, som han kaller epistler, har som Heibergs essayer en kjølig-klar form, men er mer underfundige, mer slentrende; de kaller sterkere på smilet og latteren. Han står bøyd over en maurtue og polemiserer filosofisk mot Salomos lære om at man skal gå til mauren for å bli vis. Han stirrer på en hummer gjennom en vannkikkert, skildrer dens forunderlige anatomi og meddeler oss sine iakttagelser av dens ”gemyttsliv”. På et ensomt sted røker han sin siste sigarett, og mens han betrakter den lette, blå, hvirvlende røken, spinner han ut av øyeblikkets situasjon de mest barokke betraktninger om livskunst og aktuell norsk politikk.” LES OGSÅ: Nils Kjærs Julibrev fra Son |
Visits: 41