Månadsarki: januar 2025

Aktuelt

WordPress heilt omsett til nynorsk

(Publisert 31.01.25) Sjølve WordPress er no heilt omsett til nynorsk, blir det meldt. Ymse tilknytte prosjekt på wordpress.org går òg framover, men det står att mange tekstar.

Dersom du har litt fritid, er det berre å hiva seg med på dei ulike prosjekta.

Enklaste måten å koma til på, er å gå til statistikk-sida for WordPress, gå ned til nn_NO, og så velja seg ut det prosjektet du likar.

Som de ser, er nynorsk slett ikkje langt nede på lista. Me ligg godt framfor mange større språk.

Få oss gjerne opp til 100%!

ILLUSTRASJONSFOTO: Karsten Alnæs (i midten) var ein dyktig og populær lektor på tidlegare Norsk Journalistskole. Gjennom studieåret frå hausten 1970 til 1971 bygget han opp faget Språk og stil – i samhandling med studentane. Alnæs blei seinare ein godt likt forfattar. LM-redaktøren, som då hadde permisjon frå Moss Dagblad, sitter bakerst.

Views: 13

Aktuelt

– Opprettelsen av Viken hadde ingen faglig begrunnelse, sier rådmannen i Vestby

(Publisert 31.01.22) (Republisert 31.01.25) I sin vurdering sier rådmann Sjur Authen (bildet) at han ikke har gått tungt inn i en vurdering av om Viken bør oppdeles. – Det var i sin tid ikke en faglig begrunnelse for å opprette Viken fylkeskommune. Derfor vil det være en ren politisk avgjørelse om Viken bør oppløses, understreker rådmannen i sitt saksframlegg til formannskapet.

 

(Foto: Vestby kommune)

Uavhengig av det, ønsker rådmannen likevel å peke på noen problemstillinger
som primærkommunene har hatt med den nye fylkeskommunen.

– FOR STOR FOR Å HA DIALOG MED ENKELTKOMMUNER

Viken fylkeskommune er så stor at de har en uttalt målsetting om å ikke ha dialog med enkeltkommuner. Viken ønsker å forholde seg til regioner av kommuner, påpeker Authen.

Det medfører at når Vestby kommune har forhold man ønsker gjennomslag for i fylkeskommunen, må det først gjennom et regionråd før Viken «tar» i saken.

– Jeg mener dette er uheldig. Dersom Viken som organisasjon er «for stor» til å kunne samarbeide med primærkommunene, så bør sammenslåingen reverseres, sier rådmannen.

EN «MELLOMLØSNING»: ØSTVIKEN OG VESTVIKEN?

Under alternativer har han likevel antydet en mellomting, nemlig tilbakeføring til to fylkeskommuner istedenfor tre: Østviken og Vestviken.

Dette er et alternativ som ikke er utredet av Viken, så de faglige konsekvensene av dette må eventuelt utredes nærmere av fylkeskommunen før det tas en endelig beslutning.

Uavhengig av en oppløsning eller ikke, ønsker rådmannen å minne om at da Viken ble opprettet, ble det fra Buskerud og Østfold overført store midler fra disse fylkeskommunene til primærkommunene i de samme fylkene. Dette i form av aksjer fra energiselskap.

Tilsvarende ble ikke gjort i Akershus fylkeskommune. Dette forholdet
bør rettes opp uavhengig av hva som blir utfallet av prosessen.

Rådmannen har formulert forslag til tre alternative høringssvar:

1. Vestby kommune er positiv til fylkesrådets innstilling om å oppheve Viken
fylkeskommune med tilbakeføring til de tre fylkeskommunene Akershus, Østfold og Buskerud.

2. Vestby kommune er i hovedsak positiv til fylkesrådets innstilling om å oppheve Viken fylkeskommune, men ønsker at det utredes en fordeling av Viken på to nye fylkeskommuner: 1. Østviken bestående av Østfold og Akershus unntatt Asker og Bærum og 2. Vestviken bestående av Buskerud, Asker og Bærum.

3. Vestby kommune ønsker at Viken fylkeskommune skal bestå som i dag.

KONKLUSJON: Viken Fylkeskommune bør oppløses, og de tre fylkeskommunene Buskerud, Østfold og Akershus gjenoppretteS.

Views: 501

Aktuelt

Lite hos Frp om lokaldemokrati og ytringsfrihet

(Publisert 30.01.25) Fremskrittspartiet er – og har en stund vært – landets største, og kan bli historisk dersom partileder Sylvi Listhaug også blir statsminister.

I vår serie med utdrag fra partienes valgprogram skal vi i dag se på hva Fremskrittspartiets program sier om lokalpolitikk og ytringsfrihet, som er temaene vi har valgt for denne serien.

Men det er ikke lett, ut fra programforslaget som foreligger nå. Vi gjengir nedenfor, med kursiv skrift, det vi fant som var mest relevant i forhold til dette. 

For å bidra til valgfrihet og for å ivareta eldre og andre som ikke bruker nye teknologiske løsninger, er det viktig at muligheten til å bruke kontanter opprettholdes.

Fremskrittspartiet vil sikre enkeltmennesket valgfrihet i offentlig tjenester likestille offentlige og private leverandører, gjøre det enklere for private og ideelle å være leverandør til offentlig sektor og sikre mulighet til å kunne betale med kontanter i Norge.

Modernisering av offentlig sektor

Det er behov for en modernisering av norsk offentlig forvaltning for å forenkle og deregulere samfunnet, og redusere omfanget av offentlig administrasjon.

Det må gjennomføres en reduksjon i antall forvaltningsnivåer og antall direktorater og underliggende etater. En modernisering må avgrense det offentliges virksomhet og skille mellom forvaltningsrollen og tjenesteutøvelsen. Vi vil gjennomgå forvaltningen for å forenkle og forbedre ressursbruken i offentlig sektor og stille tydelige effektiviseringskrav til offentlige virksomheter.

Dagens ordning med statsforvaltere fører til ulik forvaltning og ulikt bruk av skjønn rundt om i
landet.

I tillegg bidrar statsforvalterens innsigelsesrett til å undergrave det lokale selvstyret, spesielt i arealsaker, men også gjennom regionalt planarbeid i regi av fylkeskommunene.

Vi ønsker derfor å avvikle dagens ordning med statsforvaltere. Samtidig må det etableres gode tilsynsordninger, ankeinstanser og ordninger for legalitetskontroll som er likeverdige i hele landet for å ivareta innbyggernes rettigheter.

 

 

Views: 17

Aktuelt

Om «Bank i butikk» hos Kiwi

(Publisert 29.01.25) 1. januar forsvant minibanken i Storgata i Son. Og trenger du kontanter nå, så må du bort til Kiwi-butikken i Havnegata.

Ikke lange veien fra der minibanken var, i det tidligere bankbygget. Men mange spør om hvor sikkert dette er. Ikke minst for dem som ikke bare kan sette seg inn i en bil – med opptil 10.000 kroner i kontanter, som er den øvre grensen for uttak.

Her er en lenke til en fyldig orientering om det som offisielt heter Kontanttjenester i butikk: https://bankaxept.no/tjenester/kontanttjenester-i-butikk

Der kan du også lese om mulighetene for å sette inn penger på bankkontoen din – et nytt tilbud som jo kvalifiserer til vår selvlagde betegnelse «Bank i butikk».

Post i butikk mistet jo Kiwi i Son til Rema 1000 på Søndre Brevik, da kontrakttiden var ute. Det ble da en anbudsrunde i henhold til reglene for dette hos Posten Norge.

Views: 47

Aktuelt

Farvel januar – litt tåkete du var

Bilete

(Publisert 29.01.25) Da er vi snart ferdig med årets første måned, lokalt atskillig preget av tåke og gråvær – og noen fine unntak: Dager med en sol som sakte klatrer høyere på himmelen.

Vi markerer månedsskiftet med noen vinterbilder. Helt øverst/Oppslagsbildet: Med utsikt til Sauholmen (Foto: Sturla Strand)

Sakte skrider lyset fram. Fra redaktørens veranda på Nøtteløkka i Son, 28. januar 2023 kl. 17:02.

Til slutt: Vinterkledde brygger langs Strandgata, og fotograf var Sturla Strand.

Vinterbrygger utenfor Strandgata. (LM Arkivfoto/Sturla Strand)

Views: 32

Historisk

LA NED SNUBLESTEIN NUMMER 780 I NORGE SIDEN 2010

Eier av Snublestein-projektet, den tyske kunstneren Gunter Demnig, sammen med sin kone Katja Demnig etter nedleggelsen. Over 61.000 snublesteiner har han nedlagt siden starten for 23 år siden! (LM-foto: Svein-H. Strand)

(Fra LM august 2019) (Republisert 28.01.25) Det ble en tankevekkende stund med nedleggelse av minnestein for den tysk-jødiske flyktningen Arthur Rosenberg utenfor Feierbakken 6 i Son. 

5. mars var det 75 år siden Rosenberg ble arrestert av det tyske statspolitiet i sin bolig her. For å bli sendt til utryddelsesleir i Tyskland.

Vertskap og arrangør var Vestby kommune, og ikke så rent få soninger var kommet for å overvære seremonien på det lille arealet i krysset Feierbakken/Skoleveien.

Korte taler ble holdt av ordfører Tom Anders Ludvigsen og en representant for Rosenbergs slekt.

Views: 381

Aktuelt

Den norske brigaden i Skotland

(Publisert 28.01.25) (Redigert fra wikipedia.no) «Den norske brigaden i Skottland» utgjorde hoveddelen av den norske hæren under andre verdenskrig. Den var på størrelse med en ordinær brigade og var for det meste forlagt til Dumfries i Skottland.

1940: Norwegian Army Camp Dumfries

I begynnelsen av juni 1940 ble det etablert en norsk mottaks- og samleleir, «Norwegian Reception Camp», i den skotske byen Dumfries. De fleste i leiren var norske hvalfangere og utenlandsk-norske som hadde meldt seg frivillig til krigstjeneste i Norge under kampene våren 1940.

Den første kontingenten på 200 mann ble forlagt i et nedlagt ullspinneri, «The Torqueer Mills». I august 1940 overtok Hærens overkommando kommandoen over «Norwegian Army Camp», i Dumfries, Skottland.

Norske soldater om bord på en transportbåt ved Greenock, Skottland.

 

Da Hærens Overkommando overtok, var det 70 befal og omkring 760 menige i leiren. Utover sommeren økte antallet til omkring 1500 etter hvert som flere nordmenn, strandet i utlandet, kom til.

Noen stor tilvekst ble det likevel ikke, siden mange søkte seg over eller ble overført til norsk og britisk marine, handelsmarine, flyvåpen eller SOE.

Mannskapet i Dumfries var uniformert og hadde noe tyngre utstyr som var brakt over fra Norge, blant annet mitraljøser og artilleri.

Bevæpning av den norske hæravdelingen hadde imidlertid på dette tidspunktet liten prioritet hos britene.

Men utover høsten ble avdelingen tilført noe utstyr av vekslende kvalitet – for en stor del overskuddsmateriell fra første verdenskrig.

(Fortsettes.)

Views: 15

Aktuelt

Mobil ute av drift

(Publisert 28.01.25) Alle som trenger å få redaksjonen «i tale» må for tiden klare seg med epost. Vår mobil nr. 97938621 er ikke oppe og går.

Etter avfotografering av gamle bilder, er bildelageret så fullt at det har innvirket på en rekke andre apper i mobilen.

Samhandling mellom apper er jo det som en «intelligent» mobil bygger på. Den er da i praksis ubrukelig helt til vi har klart – eller fått hjelp med – å tømme lageret.

Som om ikke dette var nok, så har vi også fått litt teknisk «skurr» med fasttelefonen. Kortversjonen er at vi ikke får ringt ut. Og for inngående samtaler? Det er faktisk og bokstavelig talt litt uklart. Så langt vet vi at inngående fra en mobil i huset som regel kommer greit gjennom.

Vi setter av nødvendig tid i dag til å finne ut av disse tele-tingene. For meldinger til redaksjonen er epost nå som alltid en sikker kontaktkanal. Og adressen er: post.lokalmagasinet@gmail.com

P.S. 30.01.25: Fasttelefonen vår ser ut til å være i orden nå.

Red.

Views: 15

Aktuelt

Ikke mye bråk om språk

(Publisert 28.01.25) (Kåseri) Mye bråk har det jo ikke vært. Men gjennom årene har vi skrevet en god del om språk, godt og dårlig språk – ikke minst om feil bruk av adjektivet «kun», i stedet for «bare».

Nynorsk har vi sannelig også vært innom. Men i dag bare litt om det norske språket på TV, blant annet på reklameinnslag.

Heter det for eksempel «Du liker kaffe på morgenen«, eller skal det være «om morgenen»?

Jeg tør å si at «om» er det rette her. Men vet du hva? I innslaget hører vi faktisk først «på» og til slutt «om»-varianten.

Du snakker om helgardering!

Og så var det en tiltakende tendens: At det i stedet for «og så» står OGSÅ – og det i starten på en setning! Som her: «OGSÅ er det jo selvfølgelig de som liker begge deler.» (Tjenestetorget.no, januar 2025)

I nyhetsspråket: Legg ellers merke til ordet «at» – som stadig oftere mangler i setninger. «At» er forresten et ord i klassen subjunksjon.

TIL SLUTT bare et par «kun»-saker – ja, det er stadig nok av dem, også i muntlig språk:

«Norge har satt opp charterfly for flyktninger. Men kun 38 vil være med.» (Aftenposten 11.05.22)

«Det tar kun noen minutter å bytte». (Sport på NRK.)

Og det var alt for denne gang. Send oss gjerne tips om feil bruk av det norske språk.

St.

Views: 19

Aktuelt, Arkivsaker

Alf Monrad Knudsen: – HVOR FEIL VI TOK!

Sons landskjente tidsvitne Alf Monrad Knudsen døde i desember 2016, 93 år gammel.

(Republisert 27.01.25) Under et 17. mai-arrangement på Son torg i 2016 ble han tildelt den sjeldne utmerkelsen Regjeringens Minnemedalje for sitt årelange engasjement med å bringe grupper av skoleelever og andre ned til tyskernes fangeleire. Red.

Alf Knudsen hjemme i stua med Sooningprisen for 2003 som han ble tildelt av Soon og Omegns Vel. Foto: Edmund Schilvold

Artikkelen er hentet fra arkivet i Lokalmagasinet.no og ble første gang publisert i 2010.

(Republisert 11.01.23) (Av Edmund Schilvold) Takket være sønnen Arvid, og forfatteren Øystein Franck-Nielsen fra Son, er den 86 år gamle soningen Alf Knudsen om kort tid bokaktuell. Knudsen har opplevd og overlevd mer enn de fleste. Under andre verdenskrig var han fange i flere av de verste konsentrasjonsleirene, og siden 1995 har han gjennomført hele 91 turer tilbake til leirene.

♦ De fleste turene har han reist som tidsvitne for Hvite Busser, men det har også vært 12 turer med Aktive Fredsreiser.

♦ – Vi som klarte oss har en plikt overfor dem som ikke kom hjem igjen til å fortelle hva som skjedde, mener Knudsen.

♦ Om kort tid kommer fortellingene også i bokform – på Gyldendal Forlag, som meldt i Lokalmagasinet.no nylig.

HELT FRA OPPVEKSTEN I SON

Det blir en omfattende biografi som begynner med Alf Knudsens oppvekst i Son, og som forteller så godt som alt han kan huske om konsentrasjonsleirene. Hele den ekstraordinære livshistorien til Knudsen vil komme fram, men hovedvekten vil ligge på det han opplevde under krigen.

♦ Forfatter er soningen Øystein Franck-Nielsen, som Knudsen omtaler i svært rosende ordelag.

– Øystein er en veldig flink kar, og han har gjort et voldsomt grundig arbeid. Han har vært og besøkt meg utallige ganger, og har også vært med ned til leirene, forteller Knudsen.

♦ Men det var den yngste sønnen til Knudsen, Arvid, som satte det hele i gang. Han insisterte på at det ville være verdifullt for ettertiden å ha historien til faren i skriftlig form. Faren lot seg overtale.

♦ Knudsen er, alderen tatt i betraktning, en spreking. Han er krystallklar i hukommelsen, og går til Son sentrum hver dag – ofte for å være med i «Verdikommisjonen» på Son Kro.

Snart skal han ned til leirene igjen også, og det er turer som involverer en god del gange. Men Knudsen har ingen planer om å ”pensjonere” seg. Han akter å holde på så lenge han orker.

♦ Jødehatet og Holocaust-fornektelsen i en del muslimske miljøer, i Norge så vel som i utlandet, har ikke gjort ham noe mindre motivert.

MUSLIMSKE ELEVER TIL AUSCHWITZ

Knudsen har et håp om at også ungdommer fra slike miljøer vil skifte mening hvis de blir tatt med ned til leirene. Som eksempel nevner han at det nylig gikk en tur til Auschwitz med elever fra en skole i Oslo der de fleste av elevene er muslimer.

♦ Men forestillingen om at det en gang vil bli helt slutt på krig og grusomhet i denne verden, har han for lengst forkastet.

– Da vi satt som fanger i leirene, tenkte vi at når denne krigen er over, da vil vi få en ny og fredelig verden. Hvor feil vi tok, sukker han.

♦ For siden 1945 har mangt skjedd og kommet fram. Som at både Stalins Sovjet og Maos Kina tok livet av enda flere mennesker enn Hitler-Tyskland.

Men det går ingen Hvite Busser til Russland eller Kina.

Views: 135

Aktuelt, Bokomtale, Krigshistorie

80 år siden frigjøringen av Auschwitz

(Publisert 25.01.25) (Av Svein-H. Strand) 21. januar var det 80 år siden frigjøringen av Auschwitz, den største av de tyske konsentrasjonsleirene.

– Der ble det bygget en leir for massakrer og massemord som verden ikke kjenner maken til.

Det skriver Kirsten Brunvoll i sin bok Veien til Auschwitz, utgitt i billigbokutgave i 1964.

I en opprydding på mitt kontor fant jeg denne 1964-utgaven – og med en håndskrevet «med hilsen og takk» fra forfatteren, datert Jar den 9/11-73.

Hva takken var for, kan jeg ikke huske nå – bare at jeg jobbet i Moss Dagblad og åpenbart hadde skrevet noe som var av verdi for henne.

Kirsten Brunvoll, hennes mann og to sønner deltok i motstandsbevegelsen under krigen, men ble angitt og arrestert. Den ene sønnen klarte å flykte, mens de andre endte i fangeleirer i Tyskland.

For å sitere fra baksiden av omslaget:

– Med enkle, hverdagslige ord skildrer Brunvoll sine opplevelser fra arrestasjonen høsten 1941 til frigjøringen våren 1945.

– Disse satanismens beryktede verksteder, der selv de de frykteligste forestillinger en kan gjøre seg, blekner mot virkeligheten i all dens gru.

Og så følger til slutt «en gripende skildring av evakueringen av Auschwitz, med glimt av dens uutsigelige tragedier og lidelser.»

Kirsten Brunvoll var «vitne til til de redslene som ikke et menneske før krigen kunne ha tenkt seg muligheten av – og som de nye generasjonene etter krigen heller ikke har så lett for å danne seg begrep om.»

Ja, kunne det være en tanke å gi ut denne boka på nytt nå i 2025?

Views: 32

Aktuelt

Fine besøkstall – utlendinger følger med

(Publisert 23.01.25) Etter en litt laber start de første dagene i de nye året, har besøks-tallene for LM tatt seg opp. For en nettavis i det nære er det naturlig nok her hjemme vi har de aller fleste leserne. Men publisereren har et telleverk som også registrerer hvilke land besøkene kommer fra. Og om vi ser på tallene per 22. januar fra adresser i utlandet, så er det i Tyskland de fleste hører til.

På en sterk andreplass står USA, og med Hong Kong på tredje. Videre følger Thailand, Sverige, Nederland, Irland og Island, mens Estonia ligger nederst på en liste over «ti på topp».

Det må jo sies at det er relativt små besøkstall vi snakker om – i alle fall for landene utenfor «pallen», som det heter i sportsspråket. Så mye mer er det ikke å tilføye for en måned som ennå har mange ubrukte dager å by på før vi går løs på en ny.

Høyt prioritert i redaksjonen er nå å få Menyen på toppen av designet opp å stå igjen. Teknisk vertskap skal gi en orientering om hvordan dette skjedde.

Høyt prioritert i det nærmeste arbeids-programmet er ellers å få ut fakturaer til våre faste reklamekunder. Driftskontoen har i dag knapt dekning for annet enn utgifter knyttet til teknisk drift. Da vet dere det, alle sammen.

St.

 

Views: 19

Aktuelt

Claudia Scott-konsert i Kulturkirken

(Publisert 21.01.25) Claudia Scott er et navn som ringer godt i ørene til musikkelskere i Norge. Med en artist-karriere som strekker seg over flere tiår, har hun markert seg som en av våre mest folkekjære og dyktige innenfor sjangrene country, folk og americana. Nå kan du få høre henne live i Son Kulturkirke 1. februar.

Hun er en artist som har gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Hun ble født i Newcastle, England, men vokste opp i Bergen. Faren var en kjent musiker, og Claudia ble tidlig introdusert for musikkens verden.

Hun debuterte allerede som tenåring i 1970-årene og har siden vært en pioner for countrymusikk i Norge. Hennes evne til å kombinere country-tradisjoner med moderne elementer har gitt henne en spesiell plass på den norske musikkscenen.

Claudia Scott har utgitt flere kritikerroste album og har samarbeidet med en rekke musikere både i Norge og internasjonalt. Hun var en del av den legendariske countrygruppen Claudia/Big Hand/Casino på 1980-tallet. Sammen med Ottar “Big Hand” Johansen og Casino Steel turnerte hun Norge rundt.

På 1990-tallet startet Claudia sin solokarriere, og i 1992 ga hun ut sitt første soloalbum, Dette markerte starten på en karriere som har inkludert flere album og singler. Hun har vunnet Spellemannprisen flere ganger og har også mottatt andre prestisjetunge utmerkelser.

Det som gjør Claudia Scott til en enestående artist, er hennes evne til å fortelle historier gjennom musikken. Hennes tekster tar ofte for seg temaer som kjærlighet, lengsel, tap og håp, og de blir formidlet med en stemme som både er sårbar og kraftfull på samme tid.

Gjennom årene har hun høstet flotte kritikker for sine utgivelser og konserter. Både norske og internasjonale medier har rost henne for  å fornye countrymusikken.

(Redigert fra pressemelding.)

Views: 11

Aktuelt

«Trump er en dypt uvitende mann»

(Publisert 20.01.25) (Kommentar) At USA har fått ny president i dag er på sett og vis en historisk dag også for mange andre land. Og – for å si det mildt – det er langt mellom hurraropene. Ja, en kronikk i Forsvarets Forum er spekket med negative kommentarer. Om mannen Donald Trump personlig – og om selve hendelsen, som allerede i overskriften karakteriseres som «en amerikansk katastrofe».

HER ER NOEN UTDRAG fra kronikken til Jan T. Gross, oversatt til norsk for Forsvarets Forum. Gross er professor emeritus i krig og samfunn og professor emeritus i historie ved Princeton University.

Illustrasjonsfoto fra en pressekonferanse tidligere i januar. Foto: Evan Vucci, AP, NTB

 

– Trump er en dypt uvitende mann. Hans kunnskap om verden ser ut til å begrense seg til det han har tilegnet seg ved å se på TV. 

– I løpet av hans første presidentperiode ble verdens ledere, særlig mange av de europeiske politikerne han møtte, lamslått av hans mentale helse (tabula rasa).

– Som om uvitenhet ikke var ille nok, har USAs kommende president blitt tiltalt for seksuelle overgrep og er en dømt forbryter.

– Han er en venn av innvandrings-fiendtlige nasjonalister og rasister, en kuppmaker og oppvigler og en serieløgner som fremhever fiktive kannibalers dyder.

– Han er en klassisk svindler – og mer enn halvparten av USAs velgere ser ikke ut til å få nok av ham.

– Lenge før presidentvalget i 2024 visste den politiske eliten i USA alt som var å vite om Trump – at han var uskikket til å lede landet.

– Trump ble stilt for riksrett to ganger i løpet av sin første presidentperiode, og to ganger ble han erklært skikket av senatorer fra sitt eget parti til å være leder for Vestens største demokrati.

– Ved å stemme for å frikjenne Trump to ganger, nektet de republikanske senatorene å diskvalifisere Trump som amerikansk president, og gjorde det dermed – med overlegg – mulig for ham å vende tilbake til Det hvite hus.

– Ringvirkningene av denne katastrofen går langt utover det å gjøre skam på den amerikanske drømmen. Dette undergraver grunnlaget for den politiske ordenen verden over.

– Hvordan kan vi med rak rygg rette en pekefinger mot ledere som Aleksandr Lukasjenko og Nicolás Maduro når de fornekter resultatene av valg de har tapt? Og hvordan kan vi bevare vår troverdighet, og hva kan vi forvente når vi kritiserer Vladimir Putin for løgnene om hans morderiske krig i Ukraina, når USA har en president som spinner alternative fakta?

– Men til tross for sin gode forståelse av menneskelig dårskap og personlig overmot, klarte de ikke å reise institusjonelle voller for å beskytte USAs grunnlov mot den tidligere programlederen for et reality-show og eieren av Miss Universe-kåringen.

– En mann som etter sigende spaserte uanmeldt inn i en garderobe full av halvnakne tenåringsdeltakere i en missekonkurranse, er i ferd med å kjøre grunnlovsfedrenes intrikate og inspirerende opplysningsprosjekt i grøfta.

– Å bygge og opprettholde en liberal institusjonell orden krever mange år, om ikke generasjoner, med hardt arbeid så vel som visjonære embetsmenn og et og annet mirakel.

– Hvor lang tid vil det ta å gjenoppbygge det Trump vil ødelegge?

 

LES HELE KRONIKKEN HER: https://www.forsvaretsforum.no/demokrati-donald-trump-meninger/en-amerikansk-katastrofe/418212

Views: 32

Historisk, Litterært, Presse

Ble han uskyldig dømt for Sletta-mordet?

Med sin livslange interesse for dokumenterbar norsk kulturhistorie – ikke minst som samler av gamle norske musikk- og andre lydopptak – står Vidar Vanberg, født og oppvokst i Son, i en særstilling. Den tidligere mangeårige forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning «måtte» jo bare gi sitt bidrag til hva som finnes og menes om et av de største mysterer i norsk kriminalhistorie. Mordet av 61 år gamle Maren Sophie Johannessen på Sletta gård like nord for Son sentrum.

Vi gjengir nedenfor Vanbergs forord til det fyldige heftet i A4-format som han ga ut i mai 1998, med kopier av samtlige artikler som Jacob Breda Bull publiserte i sin avis Folkebladet i 1907. Og som de vet, de relativt få som har heftet, så er artiklene satt i frakturskrift, datidens standard-typografi. Ikke bare å kaste seg over, men lesbart nok for den som ofrer litt tid på det. Halvfete avsnitt i forordet er påført av LM-redaksjonen da denne siden ble satt sammen.

FORORD

En av dem som engasjerte seg i oppfølgingen av Slettemordet var forfatteren Jacob Breda Bull. Han er kjent som en av våre fremste folkelivsskildrere, og var født på Rendalen prestegård 28 mai 1853. Han studerte teologi, og tok eksamen i 1876.

Det ble imidlertid journalistikken som tok tak i han, og i 1878 grunnla han dagbladet Dagen. Han redigerte vittighetsbladet Krydseren (1879-1885), og senere Folkebladet, der hans mest kjente bondefortellinger ble trykket.

Her finner vi i 1907 også en gjennomgang av Slettamordet, der han gir tilkjenne en grundighet i behandlingen av denne saken som får en utenforstående til å undres.

Dette heftet inneholder alt han skrev om drapet i Folkebladet i 1907, og artiklene gikk over flere numre. Indisiekjeden som felte Thorvald Sletten bryter han systematisk ned, og bygger opp sin egen beviskjede som gir den konklusjon at Thorvald Sletten er uskyldig.

Etter å ha lest Breda Bulls overbevisende argumentasjon og Bjørnstjerne Bjørnsons forsvar for Thorvald Sletten – bygd opp omkring psykologiske teorier – kan en neppe være i tvil om at Thorvald Sletten ble uskyldig dømt.

Skal en innvende noe mot den framstilling Breda Bull kommer med, er det at det meste av hans argumentasjon bygger på fakta, hendelser og teorier som støtter Thorvald Sletten. I liten eller ingen grad trekker han inn i diskusjonen persontrekk ved Sletten som kan tale til hans disfavør.

Både en av legene som kom tilstede etter mordet, Gundersen fra Hølen, og forfatteren Ludvig Bærøe peker i sine publikasjoner på en del forhold som gir et mer komplekst bilde av Thorvald Sletten – og som gjør skyldspørsmålet mer vanskelig enn det en kanskje kan få inntrykk av etter å ha lest artikkelserien til Jacob Breda Bull.

Saken om Slettamordet, som høyst sannsynlig er en av våre uoppklarte kriminalgåter, viser oss gjennom den omfattende dokumentasjonen som foreligger – og hvor tilfeldig rettssikkerheten kunne bli ivaretatt for 100 år siden.

Feil på feil av de sakkyndige ble gjort morddagen og senere. Tilfeldigheter rådde hos politi, leger og andre innvolverte sakkyndige, konkluderer Vanberg i forordet.

Views: 196

Aktuelt

MDG: Et sterkt lokaldemokrati

(Publisert 18.01.25) I våre presentasjoner av utdrag fra partienes program – foran stortingsvalget 2025 – er vi kommet til Miljøpartiet De Grønne (MDG). Vi har i denne omgang, naturlig nok, valgt programmets kapittel om lokaldemokrati. Det må understrekes at dette er et endelig og vedtatt program. For de fleste andre partier er det i dag forslag som gjelder.

ET STERKT LOKALDEMOKRATI

I et grønt samfunn skal beslutninger tas nært menneskene som berøres og ressursene som forvaltes. Nærhet betyr ofte unik innsikt. Medbestemmelse og lokal forankring gir legitimitet og inspirerer til engasjement.

Samtidig må vi ta hensyn til de som kan påvirkes andre steder og til andre tider,
og til verdier av nasjonal og internasjonal betydning. Det må være en balanse
mellom lokaldemokrati og statlige rammer. Det gjelder særlig i saker som berører menneskerettigheter eller naturverdier, og når fellesskapets allmenninger er utsatt for press.

BRED DELTAKELSE OG MEDBESTEMMELSE
Demokrati og medborgerskap utøves på mange nivåer og steder. Sivilsamfunnet, lokale møteplasser, offentlige etater, utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser er alle viktige påvirkningskanaler i den enkeltes hverdag.

Vi må sikre medbestemmelsesrett for dem det angår. Et grønt samfunn dyrker et mangfold av måter å delta og påvirke på.

Det representative og formelle demokratiet – Stortinget, regjeringen, fylkesting og kommunestyrer – kan oppleves fremmed for mange. En oppsplittet offentlighet og en opplevelse av stadig sterkere motpoler, kan true fellesskapet og også stå i veien for god informasjon og fruktbar debatt.

Vi må aktivt inkludere ungdom, eldre, mennesker med funksjonsnedsettelser og andre som i dag er underrepresentert eller tilsidesatt. Vi må også hegne om møteplasser der ulike grupper kan samhandle.

De Grønne vil videreutvikle demokratiet, slik at det fungerer bedre for dere. Vi er derfor også åpne for å ta i bruk nye verktøy som kan myndiggjøre befolkningen og oppmuntre til deltakelse.

Views: 27