(Publisert 30.05.15) (Republisert 30.04.25) Til og med Vestby kommune var representert, ved kjedekledt ordfører John A. Ødbehr, på gårsdagens svært annerledes lokalhistoriske markering utenfor Hallanderiet.
Da ble Sons spreke 90-åring Solveig Homme hedret for sine 40 år bak disken i «Homme-kiosken».
Views: 10
(Publisert 28.04.25) Hallo – en aldri så liten milepæl, eller milepåle som det heter på nynorsk: LM har nå publisert litt over tusen innlegg siden vi debuterte på WordPress-plattformen høsten 2022. Det skulle bli sånn omtrent ett innlegg hver dag i gjennomsnitt.
Og milepålen nevnt fordi vi jo også har publisert litt på nynorsk. Blant annet i forbindelse med omtale av nye bøker – et tema som vi dessverre har forsømt en stund.
Andre ting som kan være verdt å nevne? Det er jo så mye, men kanskje aller viktigst: Å få hjelp til å restaurere hele designet slik det opprinnelig var på WordPress-temaet GeneratePress. Med den fine menyen øverst på siden.
Minst like viktig: Å kontakte eierne av reklamebannerne for å få en dialog rundt sider ved kundeforholdet som har vært og hvordan det kan fortsette.
Og for noen måneder siden luftet vi et opplegg med delvis betalingsløsning for nettstedet. Delvis i betydningen at det skulle være to måter å logge inn på: En med betaling for å få tilgang til de 15 sist publiserte innlegg. Mens innlogging til eldre innlegg skulle være gratis.
En slik ordning krever selvsagt betydelig bistand fra vårt tekniske vertskap Nordic Hosting AS. Dette vil vi ta opp med dem i løpet av den nærmeste tiden, før sommeren banker på. Ikke minst fordi saken også har en økonomisk side.
Red.
Views: 8
(Publisert 27.04.25 Endret 10:37) Pavens sykdom, død og begravelse har vært en toppsak i nyhetene, og preger mange av oss uansett trosretning. Ikke minst i Moss, med mange katolsk troende. Fra 1. januar 1989 ble St. Mikael kirke i Moss en selvstendig menighet, for katolikker i Østfold (Moss, Rygge, Råde, Våler og Hobøl) og Akershus (Vestby: Son og Hølen).
St. Mikael er en katolsk soknekirke. Den ble innviet 29. september 1998 i et tidligere banklokale i en bygning i Rådhuskvartalet. Kirken erstattet kapellet som St. Mikael menighet hadde brukt siden opprettelsen i 1989.
Altertavlen er et kunstverk skapt av Marek Sobocinski og framstiller korsfestelsen, med Jomfru Maria og Johannes under korset. Han har også designet kirkebenkene, alteret, sokkelen for tabernakelet, døpefonten og kirkens korstoler.
I skipets to sider finner vi en mesanin som rommer et orgel og et kor. Langs veggen er det fem veggmalerier malt av Ewa Maria Sobocinska. Motivene på maleriene er fem norske helgener: St. Hallvard, St. Eystein, St. Olav, St. Sunniva og St. Torfinn.
Disse helgenene er enkle å identifisere på grunn av attributtene og scenene fra deres liv som er framstilt.
I 1983 tok prester ansvar for menighetene i Østfold. Pater Famula Omi begynte i 1980 i Halden, og i 1983 Fredrikstad sammen med Moss.
Kapellet måtte ombygges til større kirkerom, noen av leilighetene til menighetslokaler. Konfirmasjon og 1. kommunion har foregått i Fredrikstad.
Fra 1986 begynte man i St. Mikael kapell, men etter hvert måtte man leie andre steder, hvis det var altfor trangt. Etter pater Famula OMI kom pater Kowal OMI og han var den første katolske soknepresten i Moss.
30. oktober 1989 ble pater Eugeniusz Machnica OMI utnevnt som sokneprest.
I begynnelsen av 90-årene ble Jeløy kirke leid til konfirmasjoner og 1. kommunion.
Etter hvert ble kapellet i Ryggeveien 24 for trangt, og man måtte begynne å lete etter litt større plass.
I 1974 ble pater Johan J. van Vugt sokneprest i Fredrikstad med ansvar også for Moss. Sammen med St. Josephs-søstrene forsøkte de å få større aktiviteter utenom katekese.
I 1977 fikk pater Jacob Boekemam, som prest til Fredrikstad, også ansvar for Moss. I menigheten var det flere nasjonaliteter, og det ble feiret messe både på ungarsk, kroatisk og vietnamesisk.
I DISSE ÅRENE kommer mange vietnamesere til Moss og tar på alvor ansvaret for kirken. Kapellet blir mer og mer selvstendig med eget menighetsråd, regnskap og etter hvert ansvar for driften.
I 1980 kom de to Carl Borromeus Søstrene st. Avita, som var menighetensassistent, og st. Gudulina. De tok ansvar for menigheten, søkte flere medlemmer som ennå ikke var registrert, og besøkte familier. Da st. Gudulina reiste hjem til Nederland kom st. Christin. Men da hun fylte 75 år, reiste også hun tilbake til hjemlandet.
Deretter kom søster Ansgaria, som flyttet til Hamar, og til Moss kom st. Maragretho, som har gjort mye, særlig på den musikalske side. Men hun ble syk og måtte tilbake til Nederland.
I mellomtiden kom st. Puline, som fortsatt jobber i menigheten, og i 1995 st. Agnes, deretter st. Stefani. Og sist, men ikke minst, st. Adriani. De to siste har ikke vanlig jobb i menigheten, men hjelper med religionsundervisning.
I dag har Carl Borromeus-søstrene det eneste klosteret på Jeløy i Moss.
MENIGHETENS LIV
Menigheten, der liturgi, diakoni, og katekese utgjør hjørnesteiner, er som et sammensveiset fellesskap. Katolske kristenliv, rotfestet i kirkelig praksis og spesielt i feiringen av søndager, gir liv og mening til deres samlinger.
Mangfoldet blant menighetens medlemmer, med forskjellige bakgrunner og kulturer, gir kirken sin rike variasjon. Man ser det som deres oppgave å verne om og fremme hver enkelts kultur, slik at det beriker og gagner fellesskapet som helhet.
Som et mindretall i samfunnet, har de funnet styrke i den tette tilknytning til hverandre. Den nære samhørigheten i menigheten gjør det enklere å bli kjent med hverandre, og det styrker fellesskapet.
MENIGHETENS DRIFT og forvaltning er basert utelukkende på de enkelte medlemmene. De opprettholder alle kirkelige aktiviteter gjennom frivillige bidrag. Både i form av økonomisk støtte gjennom kirkebidrag og gaver ved spesielle anledninger, samt praktisk deltakelse gjennom dugnader. Denne selvforvaltningen gir en unik følelse av eierskap til fellesskap – og skaper en bærekraftig modell for menighetslivet.
(Redigert fra omtale i no.wikipedia)
Views: 9
(Publisert 22.04.25) (Oppdatert og endret 23.04.25) Dronning Sonja ble 21. april innlagt på Rikshospitalet med pusteproblemer, noe hun har hatt også tidligere. Hun ble fløyet med luftambulanse fra familiens hytte i Sikkilsdalen. Hun er nå utskrevet.
Dronning Sonja, som blir 88 år i sommer, skal stille ut egne arbeider i keramikk og grafikk i Galleri Soon fra 28. juni til 10. august.
Avtalen ble gjort via hennes agent. Og kanskje kommer dronningen selv til vernisasjen 28. juni.
Hun er jo en dyktig kunstner med flere utstillinger bak seg. Debuterte gjorde hun i en fellesutstilling i Helsingborg i 2011, og hennes første separatutstilling fant sted i Kragerø i 2016.
Dronning Sonja har besøkt Galleri Soon før, men aldri stilt ut noe der. Da barnebarnet Maud Angelica Behn hadde sin første separatutstilling der, var hun en stolt besøkende.
– H.M. Dronning Sonjas grafiske arbeider har ofte hennes egne fotografier fra naturen som utgangspunkt. I skogen, på fjellet eller i en isgrotte, skriver galleriet på sin internettside.
Views: 15
(Publisert (21.04.25) Påsken var opprinnelig en vårfest i Lilleasia. I Israel utviklet det seg til en fest med måltid av lammekjøtt og usyret brød. På hebraisk ble festen kalt pesach, på latin gjengitt som «pascha».
Etter hvert endret påsken seg fra å være en fest for våren og et grøderikt år til å bli en religiøs høytid til minne om jødenes utgang fra Egypt. Slik var det på Jesu tid.
Fordi Jesus hadde sitt siste måltid med disiplene i påska, ble feiringen overtatt av de kristne til minne om Kristi lidelse, død og oppstandelse.
KIRKEMØTET I NIKEA i 325 ønsket å tidfeste påsken. De valgte ikke en fast dato for påskedag, men første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.
Grunnen skal være at de ønsket å feire Jesu oppstandelse på en søndag, men valgte å etterligne den semittiske kalenderen, som ikke var regelmessig fra år til år.
Siden har ingen kunnet gjøre noe med at første påskedag faller mellom 22. mars og 25. april i de vestlige kirkene, med faste lagt til 7 uker før og pinse til 7 uker etter påske.
DEN GRESK-ORTODOKSE kirken feirer påske opptil fem uker senere.
I Nord-Europa fortrengte påsken en gammelgermansk vårjevndøgnsfest som visstnok var til ære for fruktbarhetsgudinnen Estre. Dette navnet førte til at påske ble Easter på engelsk og Ostern på tysk.
Fra den gammelgermanske festen har vi arvet en rekke fruktbarhetssymboler som påskeegg, påskekyllinger og påskehare.
Etter reformasjonen mistet påsken mye av sitt religiøse preg hos oss. For mange er det viktigste blitt påsketurer på fjellet eller båtpuss ved fjorden.
(Kilde: Dags dato/Dagen i dag)
Views: 8
(Publisert 20.04.25) Vi har tidligere skrevet om kinodrift i Norge under krigen 1940-1945. Her kommer mer – og nå fra det relativt nære: Horten og Moss.
Først om Moss, der vi så langt har funnet bare dette: Rapport om kinodriften i Moss 1940–44, og en avsluttende del etter at det var blitt fred, datert 26.09.1945.
I rapporten, som er skrevet av bestyreren som overtok stillingen allerede 11.05.1945, hevdes det at bestyreren under krigen ble NS-medlem i oktober 1940.
MEN SÅ VAR DET Horten, der vi er så heldige å ha et fyldig hefte som ble utgitt til 50 års-jubileet i 1968 for Horten kino som kommunal virksomhet. Det hadde seg nemlig sånn at jeg fra sommeren 1968 hadde et årsvikariat i avisa Gjengangeren, samtidig som jeg bodde i Son og da måtte pendle over fjorden med Bastøy-ferja.
Horten kan imidlertid vise til en kinohistorie som er enda lenger. Øverst på forsiden av heftet – skrevet av Gjengangerens redaktør Hans Christian Oset – står det nemlig at heftet tar for seg KINO I HORTEN GJENNOM 60 ÅR.
32 sider med tekst, bilder og tegninger. Dette tør jeg si er et flott og viktig lokalhistorisk dokument. At to av tegningene er laget, på bestilling, av min kone Eirin Birkeland Strand, gir selvsagt heftet en ekstra personlig verdi.
INNHOLDSMESSIG ER DET en passe blanding av statistikk, spilleinntekter gjennom 50 år (!) løpende historisk tekst, om filmer i jubileumssesongen, fotografier – og ikke minst: Et langt intervju med daværende kinosjef Karin Seland.
Alt i alt er det så mye allment interessant her, at jeg kommer med et et innlegg til, med tid og stunder. Og jeg avslutter her med å nevne at Gjengangeren var morgenavis som ble trykket om natta, og med deadline ved midnatt.
JEG VAR «VAKTSJEF», det vil si alene i redaksjonen, hver tredje uke på kveldstid, da oppgaven var å redigere og fylle hele siste side med NTB-stoff som tikket inn på fjernskriveren i et innsmett bak ryggen min. Pluss å sjekke nytt fra det lokale politi og lensmannen i Borre.
En uke da jeg ikke hadde kveldsvakt, fikk jeg anmelde en småerotisk, amerikansk filmkomedie som faktisk hadde norgespremiere på Horten kino.
Småerotisk var sannelig også den norske tittelen: «La meg kysse din sommerfugl», med handlingen hentet fra motkulturelle kretser på 1960-tallet.
Filmen hadde også et fint og passende gjennomgående musikkfølge, komponert av Elmer Bernstein.
I hovedrollen spilte Peter Sellers; regissør var Hy Averback, og selve tittelmelodien var laget av Harpers Bizarre.
Alt i alt – en film jeg gjerne ser igjen, ja kanskje noen av dere lesere også.
SHS
Views: 9
(Publisert 19.04.25) Vi er på jakt etter en ekstern samarbeidspartner med god næringsnese som skal ha annonseansvaret for Lokalmagasinet.no på hyggelig provisjons- og næringsbasis. Eventuelt sammen med underleverandør.
I arbeidet vil det også stå en dør åpen for samkjøring med andre aktører. Alt i alt et spennende konsept i det nære!
Men hva hjelper dét dersom vi ikke får tak i deg eller dere som går «reklame-svanger» og ser fram til forløsning?
Vi legger opp til en ekstra hyggelig provisjonsordning i en innkjøringsfase – som vi kan fastsette og definere sammen.
Nærmere opplysninger om det økonomiske og tekniske rammeverket for en samarbeidsavtale gis etter avtale.
Bare skriftlige henvendelser, til ansvarlig redaktør og utgiver Svein-Harald Strand.
BREVPOST:
Strand Prinfo
Postboks 160
1556 SON
EPOST:
strand.prinfo@gmail.com
Views: 7
(Publisert 19.04.25) Det er kanskje for lite interessant for leserne. Men jeg gjør det likevel. Ja, i min ryggvonde påske bruker jeg ganske mye tid hver av dagene til å gjennomgå mer og mindre velfylte små notatblokker. Ikke større enn at det kan få plass i en bukselomme, hvis det da ikke er mye annet der.
Det er snakk om fire-fem blokker med ting og tang, hummer og kanari, som regel skrevet ned i full fart gjennom flere år. Noen ganger nedskrevet så hastig at jeg må bruke tid på å finne ut av hva det faktisk står.
Andre ganger har jeg åpenbart ikke hatt spesielt mye på agendaen. (Eller dagsorden, som det hette i mine yngre dager – før kolleger fant ut at det var et gammeldags og ukult ord.) Da står det så klart og ryddig at det må ha vært gjort en sommerlig feriedag på verandaen.
MEN ALTSÅ, jeg gjennomgår notatene og ser hva som med fordel kan slettes. Kanskje kan også hele sider rives ut og kastes. Og se, det kan det faktisk! Med tiden også hele notatblokka.
Den tid, den glede. For jeg har faktisk begynt å overføre, skråstrek skrive, i et nytt og atskillig større notathjem. Dette både regnet i format og i antall sider. .Faktisk så er det EN BOK.
Og hør: Produsenten har utstyrt den med en bred strikk som er laget sånn at jeg kan legge den inn som et slags horisontalt bokmerke. Det gjør jeg da – og finner raskt fram til hvor jeg var. Ettersom jeg snart vil ha brukt halvparten av sidene i boka, alle med linjemarkering forresten, så er det rett og slett en umåtelig nyttig greie.
Mer er det vel ikke å si om den saken. Ha en fortsatt GOD PÅSKE!
St.
Views: 7
(Fra LM mai 2012) (Republisert 17.04.25) Dette postkortet er blant de sjeldne av virkelig gode Son-prospekter fra første halvdel av 1900-tallet.
♦ Hovedattraksjonen for oss i dag er nok å se ladestedets «skyline» fra Laksa-landet, med den dominerende bygningen til Soon Hermetikfabrikk AS (opprinnelig AS Kristianiafjord Canning Co. 1916-1923) på plass.
♦ Som tilfellet er for altfor mange gamle postkort, så savnes årstallet. Inntil noen hjelper med en nærmere datering, tipper vi at bildet er tatt på 1930-tallet. Den gode tekniske kvaliteten og båtene i forgrunnen – som selvølgelig også gjør bildet interessant og verdifullt – fører oss dit.
Samtidig har fabrikkbygningen et friskt ytre, noe som gjør at vi våger oss til første del av 1930-tallet, enda bygningen selvsagt kan være nymalt…
♦ Lesere som har noe å bidra med til Lokalmagasinets publisering av saker om lokalhistorien kan bare ta kontakt på adresse post@lokalmagasinet.gmail.com
Views: 125
(Publisert 17.04.25) Da står en sen påske for døra, og i redaksjonen trapper vi ned og går i vaktmodus. Som alle år før betyr det at vi ikke stenger, og er tilgjengelige per epost og fasttelefon for viktige meldinger. Men kortere arbeidsdag blir det.
Mye uteliv annet enn på verandaen og deromkring blir det ikke. Redaktøren sliter fortsatt med vond rygg. Årsaken har nå fått en sikker diagnose: Alvorlig grad av benskjørhet. Når det gjelder behandling, så går det i kalsiumtabletter. Seks dager i uka med tanke på vedlikehold av kalsium. Den sjuende ukedagen er avsatt til en tablett som tilfører kroppen mer kalsium enn den har.
I DET LANGE PERSPEKTIV er et svært viktig valg tatt – ett av tre anbefalte: Sprøyte som du/jeg setter selv. I to år. Men før jeg blir «sprøytist», så må jeg lære hvordan jeg gjør det. Snarest mulig etter påske. Og sprøytene kan jeg få utlevert på Apoteket i Son. På spesialresept, selvfølgelig.
Dette er noe jeg virkelig ser fram til, i mitt åttiende år. Kanskje sprøyta også har en interessant sideeffekt: At jeg ikke kommer til å skrive så mye sprøyt som i dag!
RIKTIG GOD PÅSKE til dere alle fra redaktøren.
Views: 8
(Publisert 16.04.25) (Oppdatert senest 12:30 17.04.25) Fra tid til annen får LM-redaktøren spørsmål om journalistutdanningen i Norge. Hvor kan man studere og praktisere, og hvor lenge? Det korte svaret er: Mange steder, og med litt ulike opplegg på lærestedene som tilbyr utdanning i dette viktige faget.
Det var mildt sagt enklere da redaktøren fikk sin fagutdanning på det som het Norsk Journalistskole (NJ), opprettet 01.01.1965.
Jeg hadde en god del praksis. Først som praktikant åtte måneder i lokalavisa hjemme i Mosjøen, og var i 1970 ansatt i Moss Dagblad. Måtte da ha permisjon fra høsten 1970 til sommeren 1971. Ja, dette var det siste kullet før overgang til toårig utdanning.
Familie hadde jeg også fått. Studielån var nødvendig. Og det var nå eller aldri.
LITT TILBAKE I TID: Det var mulig å få undervisning i journalistikk også før NJ. NJ avløste nemlig det som hette Journalistakademiet, opprettet i 1951 etter initiativ av Norsk Presseforbund.
Akademiets styre besto av to representanter for Norsk Presseforbund, en for Norske Avisers Landsforbund og en representant fra hvert av universitetene i Oslo og Bergen.
Akademiet arrangerte ettårig utdannelse for journalister fram til 1964. Da ble akademiet avløst Norsk Journalistskole (NJ), som var statlig.
Fra starten av ble NJ ledet av et styre sammensatt av bl.a. representanter fra fagforeningen Norsk Journalistlag, Norske Avisers Landsforbund, Norsk Redaktør-forening og Norsk Presseforbund.
Fram til 1976 hørte NJ inn under Kirke- og undervisningsdepartementet, yrkesskoleavdelingen.
INN I HØGSKOLESYSTEMET
Fra 1976 ble NJ å betrakte som utdanningsinstitusjon innenfor det regionale høgskolesystemet. (I departementet ble skolen overført til avdeling for høgre utdanning og forskning).
Fra 1979 ble skolen underlagt Det regionale høgskolestyret for Oslo og Akershus. Ny styringsorden ble iverksatt i 1981 med høgskolerådet som nytt internt styringsorgan. I tillegg har skolen hatt lærerråd, undervisningsutvalg og samarbeidsutvalg.
Fra 1981 ble navnet Norsk journalisthøgskole.
LITT AV ET KJØR PÅ NJ
Fra starten i 1965 og til kullet 1970/1971 var Norsk Journalistskole (NJ) ettårig med avsluttende eksamen i alle fagemner. Det var litt av et kjør fra september – og med første eksamen allerede i oktober!
1970/1971-kullet på NJ hadde disse hjelpefag:
-Typografi.
-Språk og stil (nytt fag som ble utarbeidet av elever og lærer i samhandling).
-Semantikk, med rektor som foreleser – læren om ordenes betydning (første gang det ble undervist i dette i Norge).
Videre – med eksterne forelesere:
-Statskunnskap.
-Sosialpsykologi.
-Rettskunnskap.
Kullet hadde ellers «eksamen» i PRESSEKONFERANSE – i en reell setting der emnet var den første tildeling av norske oljefelt i Nordsjøen. Og de to klassene hadde PRAKSISUKER i ulike avisredaksjoner. Pluss en uke i redaksjonen hos NRK Dagsrevyen.
Fra årskullet 1971/1973 ble undervisningen altså utvidet til to år, samtidig med at skolen ble eksamensfri, det vil si at det ikke var skriftlig eksamen.
GODKJENT SOM GRUNNFAG
Samtidig ble det innført hovedoppgave som ble innlevert i siste semester på andre året. Fra juni 1976 ble den 2-årige utdanningen ved Norsk journalisthøgskole godkjent som grunnfag ved universitetene (grunnfagsekvivalent).
SKRIFTLIG EKSAMEN ble gjeninnført i 1988 – i form av emneeksamener med karaktersystem bestått/ikke bestått.
Fra 1991 ble det innført tallkarakterer for fagene journalistikk I og II. Og fra 1992 ble det gitt tallkarakterer i alle fagemner.
BETEGNELSEN AV UTDANNINGEN fram til 1987 var «yrkesforberedende utdanning i journalistikkk». Ved innføring av tellende eksamener, ble dette endret til «fageksamen i journalistikk».
(Kilde: Arkivportalen.no)
7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler.
STØRSTE REFORMEN NOENSINNE
Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne. Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994.
De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.
Den 1. august 1994 ble så 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene.
De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.
FOR Å AVSLUTTE denne «langhalmen», som det heter i det interne journalistspråket:
Men har vi fått bedre journalister i landets redaksjoner? Kanskje, kanskje ikke. Det kryr i alle fall av jobber for nye i faget. I medietyper som er sterkt knyttet til internett. Riksdekkende-, regionale og lokale. Og ikke minst: Vi har radio og tv. Selv fagbladet Journalisten utgis på nett, og bare der.
Kvinnene er blant vinnerne. Sakte, men sikkert ble de like mange som menn – om ikke flere. En fin gevinst for faget, spør du meg.
Svein-H. Strand
Views: 36
(Publisert 10.04.25) I juni 2022 vedtok Vestby kommune å få utarbeidet en såkalt Mulighetsstudie. Om «å framskaffe en overordnet plan og skissere tiltak for framtidig utforming av Son torg og Glenneparken», som det heter i saksprotokollen.
Siden da har da har dette skjedd:
Et utvalg som skulle se på bruk og utforming av Son torg og Glenneparken ble lagt ned allerede før en plan var lagt fram på grunn av kommunens anstrengte økonomi. Planen skulle vise flere alternative løsninger for å få mer folkeliv året rundt.
Men verken administrasjonen eller utvalget satt med kompetanse til å komme med en helhetlig plan selv. Og å leie ekstern hjelp ville kostet rundt en halv million kroner.
Som ikke det var nok: Arbeidet ville blitt vanskelig fordi det ligger et sterkt vern for deler av Son torg. Da torget ble gravd opp for noen år siden ble det nemlig oppdaget en del kulturminner på plassen.
Utvalgslederen mente, i intervju med Vestby Avis, også at «det er mye bedre i trange økonomiske tider å gjøre noe med andre saker som allerede er satt i gang».
Men så noen formaliteter: Saksbehandler i administrasjonen var Honar Ahmed Said. Saksnr.: 21/03061. Og utvalget, som var nedsatt spesielt for dette, behandlet saken den 9. juni.
ENSTEMMIG VEDTATT
I møtet ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt: «Utvalget gir administrasjonen mandat til å utarbeide en mulighetstudie.»
Altså en oppgave som folkevalgte ber administrasjonen, ledet av rådmann Sjur Authen, om å utføre.
Planen skulle vise flere alternative løsninger for å få mer folkeliv året rundt.
– Vi har til og med tatt fram noen gamle ideer for områdene som arkitektkontoret Snøhetta sto bak, sa Ragnhild Lervik Johansen (Ap), som var utvalgets leder, til Vestby Avis.
Hovedårsaken til at utvalget ble lagt ned var den anstrengte kommuneøkonomien og innsparinger som rådmannen mente måtte gjøres. Verken administrasjonen eller utvalget satt med kompetanse til å komme med en helhetlig plan selv. Å leie inn ekstra hjelp ville kostet rundt en halv million kroner, mente utvalgslederen.
Som om ikke dette var nok: Arbeidet med å få til en helhetlig plan ble i tillegg vanskeliggjort fordi det ligger et sterkt vern for deler av Son torg etter at det ble oppdaget gamle kulturminner.
Utvalgslederen fortalte videre at «det er mye bedre i trange økonomiske tider å gjøre noe med andre saker som allerede er igangsatt».
Hvile saker dette er, gjenstår å se.
oopserver
Views: 6
(Fra LM 09.04.16) (Republisert 09.04.25) Det er ennå ikke blitt 9. april da krigen starter i Norge. En halv time før midnatt har tyske skip passert Færder, og mellom fyret og Torbjørnskjær blir det åpnet ild mot det norske vaktskipet «Pol III». Kapteinen blir den første norske falne. Kl. 04:21 blir det åpnet kanonild mot «Blücher» i Drøbaksundet. Slagskipet synker ved 07-tiden.
FOTO: Sturla Strand, 1996
► Omtrent på rutetid kl. 06:50 legger «Oscarsborg» fra Dampskipsbrygga i Son, som om ingen ting har skjedd. Båten kommer ikke lenger enn bak Vardåsen før den blir beskutt to ganger.
♦ Slik blir «Borgen», som den ble kalt på folkemunne, tvunget til å snu og ta med seg tyske soldater inn til Son.
♦ Flere kilder forteller at det var «Lützow», et såkalt lommeslagskip, som skjøt mot og kapret passasjerferja «Oscarsborg».
♦ Men i sin bok «Sonsprating» skriver Knut Ottersen (bildet) at det var «Emden», en lettkrysser i følge med «Lützow», som skjøt to skudd mot den. Det første gikk langt foran. Etter det andre skuddet, som ble nesten treff, valgte skipperen på «Oscarsborg» å stanse.
♦ – Fra «Emden» ble det satt en hurtiggående motorbåt på vannet. Herfra ble «Oscarsborg» beordret til å gå bort til krigsskipet. Det ble så forlangt at «Oscarsborg» skulle ta med seg soldater inn til brygga i Son. Skipperen måtte da lystre, skriver Ottersen.
Soldater opprettet raskt poster på strategiske steder i Son. Og det kom flystøtte. Flere fly kretset tidlig over Son, erindrer han i boka.
JERNRING RUNDT SON
– Soldatene plasserte seg på åsrygger, slik at de kunne ha utsyn over de åpne jordene i ytterkanten av Son, i tilfelle norske soldater skulle prøve å løpe over. På den måten slo de en jernring rundt Son helt fram til Hølenselva.
– Ellers tok tyskerne seg til rette på forskjellige måter. De blokkerte telefonen ved å ta seg inn i telefonsentralen og stoppe samtalene. Så tok de i bruk Son skole, litt over kl. 07.
STENGTE BUTIKKER
– Butikkene holdt stengt denne dagen, men man kunne gå bakveien for å få kjøpt varer. Folk holdt seg stort sett innendørs, og det ble innført portforbud etter kl. 20, skriver Ottersen.
Han skriver videre at to tyske skip i mellomklassen ankret opp midt ute i Sonskilen og begynte å sette i land soldater i livbåter.
♦ – En del av disse, ca 40 stykker, marsjerte gjennom Son oppover Kleiva, og gjorde en foreløpig stopp ved begynnelsen av Kapellbakken, skriver han.
Flere utdrag fra det Ottersen skriver om 9. april 1940 i boka har gjennom flere år vært publisert stykkevis her i LM. Redaksjonen arbeider med å samordne nytt og tidligere publisert lokalstoff om krigen generelt, og 9. april 1940 spesielt.
Views: 106
(Publisert 06.04.25) Undersøkelser om det antatte svindelforsøket (vårt innlegg 26.mars) viser så langt at nummeret mannen ringte fra og som vi kunne se på fasttelefonen, 95833538, tilhører Knut Erik Johnsen, Lønnsvegen 20 A, 2312 Ottestad. Mens navnet han oppga i samtalen med meg altså var Kenneth Didriksen.
NÅR JEG SJEKKER dette nummeret, så er adressen Skøyen Terrasse 25, 0276 Oslo. Og som jeg skrev i en melding i nettbanken min:
– Håper dere kan få noe ut av dette. Og selv har jeg nettopp laget et nytt personlig passord på min Bank-ID.
Som sagt i mitt opprinnelige innlegg – med tilføyelse: Slike folk burde ikke kunne holde på med fanterier som dette uten at det får følger for vedkommende. Her er det noe å ta tak i for både politi og telefonoperatører.
Svein-H Strand, LM-redaktør
Views: 4
(Publisert 06.04.25) Ikke mange lokalsamfunn i Norge har sitt eget leksikon, slik som Son er så heldig å ha.
Det svært fyldige verket, med Ivar Gudmundsen som redaktør, ble gitt ut i slutten av 2002. Den er senere blitt digitalisert og dermed tilgjengelig for alle.
Her er lenken som bringer deg dit: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048011
Bare vi får de to sidestolpene på plass igjen – slik de skal være – vil lenke også bli lagt ut i en av sidestolpene. Så blir nettutgaven raskt tilgjengelig for alle LM-leserne.
Views: 11
(Publisert 03.04.25) Litt variasjon i stofftemaene skader ikke – heller ikke i en nettavis i det nære. Her kommer da litt om syltet sild – et must ved svenske høytider, ikke minst ved påsketider som vi nå nærmer oss.
Dessuten, som mange lesere vil vite: Sild i ulike varianter og andre godsaker fra havet er jo urokkelig heftet ved Sons nyere historie. Nemlig produkter fra Soon Hermetikfabrikk, til Viking Canning Co. Ltd, med Odd Birkeland som leder av Salat og sildeavdelingen.
Birkelands kryddersild etter egen resept var berømt og etterspurt, også i sildelandet Sverige. Betydelige mengder ble i en periode eksportert dit.
SYLTET SILD – et must ved svenske høytider
Den syltede silden er en ordentlig svensk klassiker. Den har aner fra tiden da konservering var alfa og omega for å kunne ta vare på råvarene og å strekke forsyningen utover vinterhalvåret.
Svenskene ikke har jo ikke behøvd å hamstre for vinteren på et par hundre år. Men dette er en tradisjon som har blitt en selvsagt del av den svenske mattradisjonen.
Syltet sild serveres under ikke mindre enn TRE ulike høytider: Julaften, påske og – selvfølgelig – svensk midsommarafton.
Til svenskenes forsvar må det sies at de med årene har begynt å variere litt mer og funnet på nye anretninger, med både spennende og høyst usmakelige smakskombinasjoner. Hvorfor ikke spice up tingene med litt ingefær og chili, eller sette skrekken i tradisjonalistene med eple, selleri og Fireball?
Foruten fisken er laken ofte lagd av eddik, vann, salt, sukker og valgfritt krydder. Smaker som sursild, sennepssild og matjessild er omtrent obligatoriske under høytidene. Til den syltede silden serveres kokt potet, rømme og finhakket gressløk.
(Kilde for siste del: Svensk matbok: Ny vardagsmat/Maria Zihammou)
Views: 3
(Publisert 02.04.25) Hjemme hos redaktøren har det vært fasttelefon siden lenge før den første mobiltelefonen kom. Noen problemer har vi hatt siden vi fikk bredbåndbasert fasttelefoni med ruter, som det kalles på IT-språket. Det hadde vi senest for et års tid siden, da vi trengte å skifte ruter fordi den gamle ikke virket så godt lenger.
Mobilene er kommet for å bli også hos oss, men visste du at fasttelefonen (også kalt hjemmetelefon) kan viderekoples?
Hvis du er opptatt eller ikke kan svare, kan du viderekoble telefonen din til en annen fasttelefon eller mobiltelefon.
Slik skrur du på Direkte viderekobling: Løft av røret, vent på summetone. Tast * 21 * og nummeret du skal viderekoble til. Avslutt med #. For eksempel * 21 * 12345678#. Fasttelefonen din er nå viderekoblet.
Og slik skrur du av: Løft av røret, vent på summetone. Tast #21#. Viderekoblingen er nå skrudd av.
Ved Direkte viderekobling blir ALLE inngående samtaler viderekoblet.
Viderekobling ved ikke svar: Fasttelefonen viderekobles til ønsket nummer hvis du ikke har svart innen 20 sekunder. NB: Det er ikke mulig å endre tiden for viderekobling ved ikke svar.
SKRU PÅ viderekobling: Løft av røret, vent på summetone. Tast * 61 * og så nummeret du vil viderekoble til. Avslutt med #.
SKRU AV viderekobling: Løft av røret, vent på summetone. Tast #61#, og viderekoblingen vil være skrudd av.
VED OPPTATT: Fasttelefonen blir viderekoblet i stedet for opptattsignal.
SKRU PÅ viderekobling: Løft av røret og vent på summetone. Tast * 67 * og så nummeret du vil viderekoble til. Avslutt med #. Nummeret vil nå bli viderekoblet ved opptattsignal.
SKRU AV: Løft av røret, vent på summetone. Tast #67#, og viderekoblingen vil være skrudd av.
Verre er det ikke , eller…?
(Kilde: Telenor.)
Views: 5