Med sin livslange interesse for dokumenterbar norsk kulturhistorie – ikke minst som samler av gamle norske musikk- og andre lydopptak – står Vidar Vanberg, født og oppvokst i Son, i en særstilling. Den tidligere mangeårige forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning «måtte» jo bare gi sitt bidrag til hva som finnes og menes om et av de største mysterer i norsk kriminalhistorie. Mordet av 61 år gamle Maren Sophie Johannessen på Sletta gård like nord for Son sentrum.

Vi gjengir nedenfor Vanbergs forord til det fyldige heftet i A4-format som han ga ut i mai 1998, med kopier av samtlige artikler som Jacob Breda Bull publiserte i sin avis Folkebladet i 1907. Og som de vet, de relativt få som har heftet, så er artiklene satt i frakturskrift, datidens standard-typografi. Ikke bare å kaste seg over, men lesbart nok for den som ofrer litt tid på det. Halvfete avsnitt i forordet er påført av LM-redaksjonen da denne siden ble satt sammen.

FORORD

En av dem som engasjerte seg i oppfølgingen av Slettemordet var forfatteren Jacob Breda Bull. Han er kjent som en av våre fremste folkelivsskildrere, og var født på Rendalen prestegård 28 mai 1853. Han studerte teologi, og tok eksamen i 1876.

Det ble imidlertid journalistikken som tok tak i han, og i 1878 grunnla han dagbladet Dagen. Han redigerte vittighetsbladet Krydseren (1879-1885), og senere Folkebladet, der hans mest kjente bondefortellinger ble trykket.

Her finner vi i 1907 også en gjennomgang av Slettamordet, der han gir tilkjenne en grundighet i behandlingen av denne saken som får en utenforstående til å undres.

Dette heftet inneholder alt han skrev om drapet i Folkebladet i 1907, og artiklene gikk over flere numre. Indisiekjeden som felte Thorvald Sletten bryter han systematisk ned, og bygger opp sin egen beviskjede som gir den konklusjon at Thorvald Sletten er uskyldig.

Etter å ha lest Breda Bulls overbevisende argumentasjon og Bjørnstjerne Bjørnsons forsvar for Thorvald Sletten – bygd opp omkring psykologiske teorier – kan en neppe være i tvil om at Thorvald Sletten ble uskyldig dømt.

Skal en innvende noe mot den framstilling Breda Bull kommer med, er det at det meste av hans argumentasjon bygger på fakta, hendelser og teorier som støtter Thorvald Sletten. I liten eller ingen grad trekker han inn i diskusjonen persontrekk ved Sletten som kan tale til hans disfavør.

Både en av legene som kom tilstede etter mordet, Gundersen fra Hølen, og forfatteren Ludvig Bærøe peker i sine publikasjoner på en del forhold som gir et mer komplekst bilde av Thorvald Sletten – og som gjør skyldspørsmålet mer vanskelig enn det en kanskje kan få inntrykk av etter å ha lest artikkelserien til Jacob Breda Bull.

Saken om Slettamordet, som høyst sannsynlig er en av våre uoppklarte kriminalgåter, viser oss gjennom den omfattende dokumentasjonen som foreligger – og hvor tilfeldig rettssikkerheten kunne bli ivaretatt for 100 år siden.

Feil på feil av de sakkyndige ble gjort morddagen og senere. Tilfeldigheter rådde hos politi, leger og andre innvolverte sakkyndige, konkluderer Vanberg i forordet.