Månadsarki: august 2025

Aktuelt

Om en onkel og en tante

(Publisert 29.08.25) (Kåseri) (Minneord) Noen dager er bare triste og leie. Som når du på din mobil får en melding fra en kusine om at en tante er gått bort. En familiemessig ekte tante var hun ikke. Karin var gift med broren til min mor. Karle, eller Kalle, som vi sa. Han gikk bort i 1997. De hadde ingen barn, livsarvinger som det står i et brev vedlagt meldingen. Og nå skal boet gjøres opp.

Det blir et privat booppgjør, og vi er mange som skal ta del i dette.Ja, vi er såpass mange – og flere er yngre enn oss søskenbarn – at jeg har tatt på meg oppgaven med å lage «et lite skriv». Dette for å fortelle litt om hva Karin og Kalle var for oss. Som ektepar.

Intern rådslaging om hvordan jeg best kunne gjøre dette, endte med at at jeg her, mange ganger endret – legger ut det som ble et kåseri.

For meg selv var Karin og Kalle først og fremst et viktig holdepunkt da jeg to ganger bodde sammen med dem i en blokkleilighet i Oslo. Første gang var jeg kommet til Oslo for å få meg en jobb – helst i en avis. Husker at Karin ringte til et par mindre aviser for å høre om de kunne trenge en som meg.

Det ble mange trivelige – og ofte sene – kvelder, der vi pratet om mangt og mye.

Og det var ikke minst trivelig når de kom på besøk hos oss hjemme i Mosjøen. For Karins del var det kanskje bare èn gang, da de kom kjørende nordover med en Morris Minor. Da var vi også noen dager på hytta ved Fiplingvatnet, der jeg tror hun likte seg svørt godt.

Kalle var i en periode relativt ofte hjemme hos oss i Mosjøen. Han hadde da jobboppdrag med å inspisere vassdragsutbygging lengre nord. Han var ingeniør i Vassdragsvesenet, som det het den gang, utdannet ved ingeniørhøgskolen i Gøteborg. Da fikk han også anledning til å besøke sin mor på Lindset, kort vei som det var fra Mosjøen.

Da Eirin og jeg giftet oss i Son i 1967, så var Karin og Kalle blant de mange gjestene. Noen år senere var vi på besøk hos dem i Oslo, og det ble nok sent da også, for vi overnattet der og hadde mye å prate om på toget hjem etter samværet med tante og onkel.

Eirin og Karin hadde mange felles interesser innenfor blant annet tekstiler, design og klær. Karin var leder på Norsk Kunstindustriskole før hun gikk av med pensjon.

Siste gang vi var sammen, Karin og jeg, var i sammenkomsten etter Kalles begravelse. De hadde da i ganske mange år bodd i en stor og flott gammel trevilla på en tomt mellom Mosseveien og jernbanen – med raus utsikt til fjorden.

Karin hadde lagt opp til et minnesamvær av første klasse. Ikke minst med tanke på mat og drikke. Kalle var vinelsker og hadde en vinsamling opparbeidet gjennom mange år. Jeg er en vinelsker selv. Men noen samling er jeg nok ikke i stand til å ha, for å si det sånn. Det blir på det meste to-tre flasker av god årgang, til spesielle anledninger.

Da er jeg kommet til veis ende i mitt «lille skriv». Bare dette til slutt:

TUSEN TAKK FOR MANGE FINE MINNER – OG HVIL I FRED.

Svein-Harald Strand

Views: 55

Aktuelt, Musikk, Næringsliv

Mye mer om Martin Fröst

(Publisert 20.08.25) (Redigert fra Wikipedia) Martin Fröst er en svensk klarinettist, født i Sundsvall i nord-Sverige i 1970. Han begynte å spille klarinett da han var 9 år. Og da han var 15, flyttet han til Stockholm for å studerte musikk. Senere studerte han også i Hannover.

I DAG ER HAN en av verdens ledende klarinettsolister. Frösts repertoar består ifølge ham selv av 80 prosent klassisk musikk, og resten samtidsmusikk og nye prosjekter.

Hvert år uroppfører han ett nyskrevet verk. Et av hans mest kjente prosjekter i Sverige, er «No Strings Attached».

Han har også satt sammen musikkkdramaet «B A C H» – Beyond All Clarinet History – som ble spilt i 2008 og 2009, og er en fusjon mellom Bach og nyskrevet musikk.

Martin Fröst har spilt inn flere CD-er siden debuten i 1994 med «French Beauties and Swedish Beasts» sammen med pianisten Roland Pöntinen. På disse finnes blant annet Mozart, Nielsen, Aho og Webers klarinettkonserter. I tillegg kommer en rekke verk for klarinett og piano.

NEDENFOR ER EN LENKE til YouTube, der han spiller fra Mozarts klarinettkonsert:

https://www.youtube.com/watch?v=DVXFONkLPan spiller Aaeonok

OG HER ER en lenke til, der han spiller Aaron Coplands Konsert med Det norske kammerorkester:

https://www.youtube.com/watch?v=9GnJBLwOjFo

Views: 52

Musikk

Mitt instrument: KLARINETTEN

Klarinetter hører selvsagt med når våre lokale korps bidrar til å gjøre barnetoget på 17. mai til en fin opplevelse her i det nære.

(Publisert 19.08.25) (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand) For alle som har spilt i korps og orkester – og dere andre også – tenker vi å skrive litt om de vanligste blåseinstrumentene som blir brukt der. Vi starter med klarinetten. Om det blir en serie av det her i LM, vil tiden vise.

MEN VI SKAL OGSÅ presentere noen utøvere som har gjort det stort som profesjonelle. En av dem er forlengst gått inn i historien, også som kompononist, mens den andre i høyeste grad er blant de aktives rekker.

Bernhard Henrik Crusell (1775–1838) var en finsk klarinettist og komponist. Hans musikerkarriere startet tidlig. Bare ti-tolv tolv år gammel (noen mener han var bare ni år) spilte han klarinett i Sveaborgs militærkapell.

I 1793 ble han hoffmusiker i Stockholm, og en periode fikk han undervisning av Franz Tausch i Berlin.

Fra 1803 studerte han klarinett og komposisjon ved Conservatoire de Paris, blant andre hos Georg Joseph Vogler og François-Joseph Gossec.

Etter at Crusell hadde returnert til hoffkapellet i Stockholm, ble han i 1818 musikkdirektør for første og andre livgrenadjär-regementet i Linköping.

I tillegg til å være en utmerket klarinettsolist, skrev han mange svært virtuose komposisjoner, fulle av originale tematiske innfall.

CRUSELLS MUSIKK – det meste skrevet for klarinett – blir fortsatt holdt høyt. Framfor alt gjelder det de tre klarinettkonsertene, men også klarinettkvartettene.

Klanglig ligger musikken hans nær det tidligromantiske idealet; stilistisk er det likheter med Carl Maria von Webers stil.

Crusell skrev både klarinettkonserter, en sinfonia concertante for klarinett, horn, fagott og orkester.

Og han skrev kvartetter for klarinett med strykeinstrumenter, klarinettduoer, en kvintett for obo, en strykekvartett, teatermusikk og sanger.

Hans komposisjon Lilla Slafvinnan, basert på Tusen og en natt, ble i årene 1824 til 1838 spilt 34 ganger på Kungliga Teatern, men forsvant deretter fra repertoaret.

ER HAN VERDENS BESTE?

DEN NÅLEVENDE store klarinettisten som skal profileres her i dag er en svenske som kan atskillig mer enn å spille klarinett. Her er hva vi fant på internett:

Det er vanskelig å si hvem som er «verdens beste» klarinettist, da det er subjektivt og avhenger av personlig smak og preferanser. Imidlertid er Martin Fröst ofte anerkjent som en av de ledende og mest nyskapende klarinettistene i verden.

Han er kjent for sin tekniske dyktighet, musikalske tolkning og evne til å bringe nyhet til klassisk musikk. Her er noen grunner til at Martin Fröst er anerkjent som en av de beste:

Teknisk dyktighet:

Fröst er kjent for sin eksepsjonelle tekniske ferdigheter på klarinett.

Musikalsk tolkning:

Han er en anerkjent fortolker av både standardrepertoaret og nyere verker.

Nyskapende:

Fröst har samarbeidet med dansere og komponister for å utvikle nye måter å formidle klassisk musikk på.

Internasjonalt anerkjent:

Han er solist med ledende orkestre og ensembler over hele verden og har spilt i de største konserthusene.

Kunstnerisk leder:

Han har vært kunstnerisk leder for Stavanger Internasjonale Kammermusikkfestival.

Blant andre framtredende klarinettister i dag er Sharon Kam, Sabine Meyer og Kari Krippner.

Valg av «beste» klarinettist er en personlig preferanse, men Martin Fröst er uten tvil en av de mest anerkjente og respekterte utøverne i dag, ifølge nettstedet Wikipedia.

Blant andre framtredende klarinettister i dag er Sharon Kam, Sabine Meyer og Kari Krippner.

Det var det for denne gang, men vi håper å få oppdatert innlegget med lenke til et eller flere musikkstykker med Fröst som solist.

Views: 56

Aktuelt

Son-dager kom for å bli

(Publisert 19.08.25) (Ill.foto/LM Arkiv): Konserten til gitarbandet Stingrays ble for mange godt voksne et høydepunkt i 2024.

Det startet for bare noen år siden, Kulturdøgn Son, og var et nytt og velkomment tre dagers innslag i den siste sommermåneden i Son. Som naturlig er, så ble det noen startproblemer å notere i arrangørens loggbok – og til å ta lærdom av til opplegget for neste år.

ÅRETS ARRANGEMENT ble muligens det beste som har vært – og med god hjelp av værgudene. Desto mer beklagelig er det at avisa i det nære ikke fikk dekket begivenhetene med reportasjebilder på grunn av sykdom.

Som mange vet er jeg blant de heldige som har kort vei – regnet i luftlinje – til de aktuelle arenaer for konsertframføringer. Og de har det vært mange av. Fra rockeband til visesang. Til tider har det vært svært høy lyd – så høy at vi hos oss etterhvert stengte verandadøra.

Lørdag nærmet det seg midnatt, da helligdagsregelen om støy gjelder. Ville de rekke fristen?Jada, men såvidt det var – for klokka på min mobil viste da 23:59. Og takk skal dere ha…

oopserver

Views: 42

Aktuelt

BOUVETØYA – NORSK BILAND

(Publisert 08.08.25) I disse tider med utenrikspolitisk fokus på bl.a. Grønland og Svalbard med russisk bosetning – i tillegg til den norske, som Svalbard-traktaten tillater: Norge har jo OGSÅ ET BILAND.

Et veldig lite biland, så langt du kan komme fra oss her i det nære, ja på den andre siden av kloden. Men likevel:

Her er mange interessante fakta som du sikkert ikke visste – i alle fall ikke jeg- om BOUVETØYA.

Flott skrevet og illustrert er det også. Klikk på lenka, så skal du se!

Bouvetøya

Fra denne lenka får du tilgang tl flere lenker – organisert etter tema som samlet gir deg omfattende og interessant kunnskap om dette norske bilandet. Anbefales – ikke minst for undervisning på både videregående- og høgskolenivå.

St.

Views: 67

Aktuelt

Vi kan nå forhåndsstemme

(Publisert 11.08.25) (Oppdatert 16.08.25) 11. august startet forhåndsstemmingen til stortings- og sametingsvalget mandag 8. september. Her i Vestby blir det igjen todagersvalg, altså også søndag 7. september, har de folkevalgte bestemt – i en kommune som har mange jobbpendlere.

SAVNER DU valgkortet? Forklaringen er at dette dokumentet som alle stemmeberettigede fikk tilsendt i posten, er gått inn i historien.

Men du må jo som vanlig dokumentere at du er den du er – med et ID-kort for dem som har det, eller ditt norske pass.

Tidligstemming er det noe som heter, og denne ble gjennomført 1. juli-8. august.

FORHÅNDSSTEMMINGEN i Vestby skjer i Kulturkvartalet, møterom 3. etasje mandag, onsdag og fredag kl. 09-15 fra 11. august.

I Son: På Solhøy Omsorgsbolig, Husjordveien 11, tirsdager og torsdager kl. 09-15 – men kl. 12-19 torsdag 28. august og 12-20 torsdag 4. september.

ÅPNINGSTIDENE på de ordinære valgdagene er kl. 16-20 søndag 7. september. Og kl.09-21 mandag 8. september.

Når det gjelder hvor du kan stemme, så er det opprettet et eget nettsted der du kan finne et passende valglokale i din egen eller andre kommuner. Her er en lenke dit:

https://www.valg.no/valglokaler/valglokaler2/

VALGKRETSER i vår kommune er Bjørlien skole, Vestby kulturkvartal, Son/Solhøy – der du stemmer i Grevlingen flerbrukshall. Og Brevik, der du stemmer i Brevik skole og grendesenter.

Meningsmålingeen som foreligger fram til i dag kan tyde på at det blir et svært spennende valg. Og at minst to av partiene (MDG, KrF?) som er representert i Stortinget i dag, kan komme til å avgjøre regjeringsspørsmålet.

Det store spørsmålet i så måte er om de kommer over den såkalte sperregrensen, 4 prosent (ikke 3 prosent som vi skrev i en tidligere versjon). Dette gir flere representanter enn om de ender under grensen.

RØDGRØNT FLERTALL?

Senterpartiet (Sp) har i en stor del av inneværende periode vært i regjering sammen med Arbeiderpartiet (Ap). Meningsmålinger viser at Sp senere har hatt et stort fall i oppslutningen og kan bli en joker når valgnatta skal oppsummeres.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) regnes som et parti som ikke tilhører den borgerlige blokk med Høyre (H), Fremskrittspartiet (Frp), Kristelig Folkeparti (Kr.F) og Venstre (V).

Men er MDG – og alle som blir innvalgt derfra – grønne nok til å være med i en rødgrønn posisjon – om enn ikke i regjering?

SPØR DU MEG, så vet jeg ikke – bare at dette tegner til å bli et av de mest spennende stortingsvalg på flere tiår. Ikke minst når vi ser på framgangen til Frp med en smilende og hardtarbeidende partileder Sylvi Listhaug som kan være en statsministerkandidat på like linje med Høyres Erna Solberg.

SHS

Views: 60

Lokalforvaltning, Statistikk

Tett i tett med tettsteder

(Publisert 07.08.25) Visste du at et tettsted er et område som kan omfatte både byer og «mindre tettbygde områder» – uavhengig av kommunegrenser? Slik blir tettsteder i Norge definert av Statistisk Sentralbyrå (SSB).

MEN DET ER MER: Stedet skal ha minst 200 innbyggere. Og avstand mellom husene skal «normalt» ikke overstige 50 meter, som det presiseres i bestemmelsene.

LM har tatt et dykk ned i statistikken for å se hvor mange tettsteder vi har på større steder med velkjente navn i vårt nære distrikt – pluss noen atskillig mindre nære.

FØR Å STARTE med de største: I Østfold har vi to relativt store byer, Fredrikstad og Sarpsborg. Avstanden mellom dem er kort – så kort at SSB har gitt dem tettstedsnavnet Fredrikstad/Sarpsborg. Tettstedet har 120.332 innbyggere.

Så kommer vi til tettstedet Moss med 49.428 innbyggere, og ganske mange av dem bor faktisk i Vestby kommune. Dette fordi kommunegrensen går ved Søndre Brevik ca. 4 km fra Son.

Så følger en lang rekke på nesten like store tettsteder, alle på 8000-tallet. Mosjøen – i Vefsn kommune – har 8902 innbyggere og er nummer 59 i blant de 100 største tettstedene

VESTBY ER BÅDE et kommunenavn og et tettsted med 8334 innbyggere. Av de 100 største er Vestby nummer 69, og nummer 70 Namsos med sine 8280 innbyggere.

Hakk i hæl: 71 Lillesand, 8266 innbyggere; 72 Holmestrand med sine 8258.

Vi avslutter med to i det nære: Mysen 7026, nr. 83. Spydeberg 6562, nr. 90.

For ikke å glemme: Nr. 96 Sandnessjøen med sine 5949 innbyggere i tettstedet på Helgeland.

Views: 62

Aktuelt

– Bringsværd var en gigant!

(Publisert 05.08.25) (Foto: Johanna Siring) Så er enda enda en av landets store forfattere gått bort. Denne gang er det en her i det nære: Tor Åge Bringsværd, bosatt i Hølen siden 1990. Han døde 4. august, 85 år gammel, etter lengre tids sykdom.

HJEMBYEN HANS var Skien. Men han vil for alltid bli husket som en – på mange måter – produktiv og kreativ innbygger i Sons «nabolandsby» sammen med sin kone, forfatteren Else Færden. Der klarte han også i noen år å skape et superlokalt sommer-arrangement, som vi får komme tilbake til ved en annen anledning.

Bringsværd er kanskje mest kjent for å ha skrevet bøkene om Karsten og Petra. De er blant Norges største barneboksuksesser og er også filmatisert.

Noe av det spesielle ved hans tidligste bokutgivelser var innretningen mot spennende, fantasifulle historier for – og om – barn. Mange av oss godt voksne vil huske bøker som Karsten og Petra.

RIKT OG MANGFOLDIG

Forlegger og forfatter Ander Heger i Cappelen Damm forlag sier til NRK at Bringsværds forfatterskap er så rikt (over 350 bøker, red. anm.) og mangfoldig at det er vanskelig å oppsummere.

– Først og fremst har familien og hans venner mistet kanskje det varmeste mennesket jeg noen gang har truffet. Det litterære Norge har mistet en gigant. Så stort må det faktisk sies, framholder Heger og legger til:

– Hans produksjon lar seg nærmest ikke fatte, den er på mange hundre bøker – og i alle sjangre.

– Først og fremst har familien og hans venner mistet kanskje det varmeste mennesket jeg noen gang har truffet. Det litterære Norge har mistet en gigant. Så stort må det faktisk sies.

I 2008 mottok han Alf Prøysens Ærespris. Og to år senere: Kulturrådets Ærespris.

Bokserien om Ruffen var blant de første bøkene som Kultur- og likestillings-minister Lubna Jaffery (Ap) leste.

– Hans mangfoldige, spennende og fantasirike forfatterskap har vært med meg og veldig mange andre nordmenn gjennom hele livet, sier hun til NRK.

NRKs kulturkommentator Inger Merete Hobberstad tror mange kjente et stikk i hjerte ved nyheten om Bringsværds død.

LEKEN OG FABULERENDE

– Han var den store eventyrfortelleren, en leken og fabulerende mann som gjennom hele sitt forfatterliv fikk lesere til å se for seg helt andre verdener enn den de hadde foran seg, sier Hobberstad.

– Bringsværd slukte internasjonal science fiction-litteratur og åpnet den for nordmenn, tilføyer hun.

Bringsværd ble i 2024 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sitt fremragende forfatterskap.

Han har vunnet en rekke priser, deriblant Brages hederspris i 2009. Og to år senere: Norsk kulturråds ærespris.

Forfatteren Jon Bing og Tor Åge Bringsværd skrev flere bøker sammen.

– Han var den store eventyrfortelleren; en leken og fabulerende mann som gjennom hele sitt forfatterliv fikk lesere til å se for seg helt andre verdener enn den de hadde foran seg, sier hun.

– Bringsværd slukte internasjonal science fiction-litteratur og åpnet den for nordmenn, fortsetter hun.

Bringsværd var det aller første medlemmet i Venn av Nøff-foreningen, som har som formål å inspirere hverandre til å tenke med hjertet. – Han har fulgt oss i 30 år og har betydd veldig mye for oss, sier foreningens leder Harald Lunde.

Forlagssjef i Cappelen Damm sier det er vanskelig å oppsummere Bringsværds forfatterskap.

Han har vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap, og ble i 2024 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sitt fremragende forfatterskap.

Andre priser han har fått er Brages hederspris i 2009 og Norsk kulturråds ærespris i 2010.

Han har også laget flere radiohørespill hos NRK. En av dem er «Den himmelske stresskoffert». Den ble tildelt Nordisk Hørespillpris 1989.

HAN DEBUTERTE i 1967 med boken Det står skrevet. Mange bøker har han skrevet sammen med Jon Bing, som gikk bort i 2014. Tospannet opererte innen sjangeren science fiction og har skrevet serien «Blindpassasjer» som ble populære på 1970- og 80-tallet.

HANS SISTE BOK – framtidsfabelen «Magnoliadamen» – ventes å ankomme fra trykkeriet denne uken.

Redigert av Svein-H. Strand

Views: 150

Aktuelt

Epler, frukttrær og nøtter på Nøtteløkka

(Publisert 01.08.25) Jeg er så heldig at jeg har bodd på Nøtteløkka i Son siden på 1980-tallet. Det var da bare huset vårt, registrert som verneverdig objekt i den nasjonale oversikten, som sto her. Pluss et relativt stort uthus der det i gamle dager hadde vært dyrehold i miniformat, og med et utedo. Noen år senere ble det satt opp to bolighus mellom oss og Skoleveien.

Nøtteløkka var opprinnelig ei relativt stor løkke rett nedenfor gamle Son skole – med adkomst da som nå fra Skoleveien. Men hvorfor fikk den dette navnet?

Jo – det ga seg jo nesten selv. For det første: Fra Skoleveien og ned til torget og Thornegården går det ei gangsti nedenfor løkka som heter Olla. Der vokste det en gang hasselnøtter. Og få meter fra nordsiden av huset vårt vokser det eikenøtter.

Det var nøttene. Men glemmes må ikke frukttrærne: To morelltrær og et plommetre vokser på den vestre siden av tomta.

PRIKKEN OVER I-EN er det flotte, gamle treet ved plenen der det vokser epler av sorten Filippa. Velsmakende epler som noen år bare blir bedre etter hvert som det lir utpå høsten. På slutten av oktober kan du da sette tenna i dem og få godt med saft i munnen.

Når det gjelder hvor mange epler som kan høstes, så kan det variere endel fra år til år. Og hvis vi leser om eplehøsten i Hardanger og deromkring, så er det sånn at den som regel er hos oss som den er der.

EN GAMMEL SORT med svært gode norske epler som jeg ikke husker navnet på i farten, de vokser på et ganske lite og gammelt tre ved grenselinja til naboen. Tomtegrensen tangerer stammen på vår side før den drar seg videre i retning trappa ned til Olla.

Epletreet står unektelig på naboens grunn. Men hva med eplene – som allerede har begynt å falle ned? Det gjør de i hovedsak på vår grunn, der naboen står og legger dem i kurven.

Fruktig millmeter-jus er ikke min greie, så jeg hjelper gjerne til hvis det blir aktuelt. Honoraret kan jo bli noen eksemplarer av de erkenorske epler.

P.S. Halvparten av det gamle epletreet så inntil for et år eller to siden ut til å ville trekke sin siste pust; at det ville falle av hovedstammen. I alle fall med litt menneskelig hjelp. At det i stedet kom styrket ut av krisen er ikke til å begripe.

Leve naturen!

oopserver

Views: 102