(Publisert 23.02.25) (Redigert fra offentlig nettside med svært mange lenker. Bare noen av disse er beholdt) Mange forbinder Nordlandsbanen med Hitlers ambisjoner om en rask utbygging av jernbanen helt til Kirkenes, og at mye av dagens bane ble bygget under andre verdenskrig. Men våren 1940 var skinnegangen allerede lagt på det meste av strekningen Grong-Mosjøen (186 km).
Etter invasjonen forlangte tyskerne en snarlig åpning av Mosjøen stasjon. Åpningen ble forsert og skjedde 5. juli 1940.
Videre nordover var arbeidet allerede i full gang før invasjonen. Også på denne delen av jernbanestrekningen ønsket tyskerne en rask åpning, og de forlangte toskiftsarbeid.
Banen ble åpnet fram til Elsfjord (i dagens Vefsn kommune, red. anm.) i mars 1941 – og til Mo i Rana i mars 1942. Fra Gullsmedvik ved Mo i Rana og 23,7 kilometer oppover Dunderlandsdalen til Storforshei fantes allerede den private industribanen Dunderlandsbanen. Denne ble etter ordre fra okkupantene driftsmessig innlemmet i Nordlandsbanen 22. mai 1942. Dette selv om den ikke holdt den tekniske standarden som var fastsatt for Nordlandsbanen. I april 1943 ble Nordlandsbanen forlenget 4,3 km til Grønnfjelldal.
1. mai 1945, like før frigjøringsdagen 8. mai, ble den 15.7 km lange strekningen mellom Grønfjelldal og Dunderland stasjon åpnet.
Banen er 729 kilometer lang og ikke elektrifisert, bortsett fra strekningen Trondheim–Hell som ble elektrifisert så sent som i januar i år.
Strekningen mellom Trondheim og Hell er en del av Trønderbanen, og er ganske sterkt trafikkert. Mellom Rognan og Bodø er det også en del lokaltogtrafikk.
Nordlandsanen er enkeltsporet i hele sin lengde med få og ofte korte krysningsspor. Fra Eiterstraum litt sør for Mosjøen og nordover er det heller ikke moderne signalanlegg.
Disse faktorene setter større begrensninger på antall tog som kan kjøres. Derfor er nesten hver stasjon betjent.
Persontrafikken på Nordlandsbanen kjøres med Type 76 (Trønderbanen) og Type 93, og med togsett trukket av lokomotivtype Di 4 med B5-vogner, samt to WLAB2 sovevogner på nattogene. Godstogene trekkes for det meste av lokomotiver av type CD 312 – unntaksvis av type Di 8.
Utbygginger og planer på 2000-tallet
Det ble bygget dobbeltspor på deler av strekningen Hell–Værnes i 2015–2017, men ikke helt til Værnes holdeplass i påvente av utbygging for ERTMS. Nye Hell jernbanebru over Stjørdalselva åpnet i 2016 og erstattet den gamle brua fra år 1902.
Sammen med Meråkerbanen ble det planlagt å elektrifisere Trondheim–Steinkjer med byggestart i 2017,[helt med kontaktledning eller delvis med batteri. Det ble også planlagt dobbeltspor Trondheim-Stjørdal og tunnel gjennom Forbordsfjellet.
Langs banens nordligste del jobbes det også med utbedringer i form av flere stasjoner og krysningsspor for å øke potensialet for lokaltrafikk på den såkalte Saltenpendelen.
Jernbaneverkets signalplan fra 2015 hadde Nordlandsbanen ført opp blant de første strekningene til å få nye signalsystemet ERTMS og med innføring i 2022/2023. I Bane NORs signalplan 2020 ble det planlagt innføring av ERTMS på strekningen Grong–Bodø i 2022 og på strekningen Trondheim–Grong i 2027.
Som følge av den globale forsyningskrisen ble utbygging av ERTMS forsinket, og i mai 2022 ble det bestemt å utsette innføringen uten at en ny dato ble satt. [
UTVIDELSE TIL TROMSØ?
Forkjempere har arbeidet for en utvidelse av Nordlandsbanen videre nordover, men planene for «Nord-Norgebanen» ble lagt på is av Stortinget 26. mai 1994 – delvis på grunn av den store kostnaden ved å bygge gjennom det vanskelige terrenget mellom Fauske og Narvik, inkludert kryssing av Tysfjorden.
Den 24. mars 2017 bestilte Erna Solbergs regjering en utredning om utvidelse av banen fra Fauske til Tromsø (Nord-Norgebanen).Strekningen ble lagt inn i 2018–2029. Transportplanen ble lagt fram 5. april 2017 og ble enstemmig vedtatt av Stortinget 20. juni 2017.
Fra 24. til 25. januar 2018 foretok samferdselsminister Ketil Solvik Olsen en rundreise på Nordlandsbanen. og 8. februar 2018 ble en framdriftsplan for utvidelsen av banen oversendt samferdselsdepartementet.
Historisk består Nordlandsbanen av disse delstrekningene:
| Strekning | Kilometrering | Åpnet | Navn | Anmerkning |
|---|---|---|---|---|
| Trondheim–Hell | 0 – 31,5 | 1881 | del av Meråkerbanen | |
| Hell–Sunnan | 31,5 – 133,66 | 1902–1905 | Hell–Sunnanbanen | Fra 1927 inngår den som en del av Nordlandsbanen. |
| Sunnan–Grong | 133,66 – 219,54 | 1926–1929 | del av Sunnan-Grong-Namsosbanen | Fra 1927 inngår den åpnede delen Sunnan-Snåsa som en del av Nordlandsbanen. |
| Grong–Gullsmedvik | 219,54 – 500,85 | 1940–1942 | Nordlandsbanen | |
| Gullsmedvik–Storforshei | (1904)1942 | Dunderlandsbanen | Privat industribane i drift fra 1904. Inngikk i Nordlandsbanen fra 15. mai 1942. | |
| Storforshei–Fauske | 1943–1958 | Nordlandsbanen | ||
| Fauske–Bodø | 7. juni 1962 | Nordlandsbanens sidelinje til Bodø |
Den egentlige Nordlandsbanen ble vedtatt gjennom tre omganger i Stortinget: 1. mars 1894 (Hell-Sunnan), 10. juli 1908 (Sunnan-Grong). Og 17. november 1923 Grong-Bodø (!).
Med «den egentlige» Nordlandsbanen menes at Trondheim – Hell (del av Meråkerbanen) ble vedtatt i 1873 som en mellomriksbane østover. Ikke som et ledd i en bane mot Nord-Norge.
Mange forbinder Nordlandsbanen med Hitlers ambisjoner om en rask utbygging av jernbanen helt til Kirkenes, og at mye av dagens Nordlandsbane ble bygget under andre verdenskrig.
Men våren 1940 var skinnegangen allerede lagt på det meste av strekningen Grong-Mosjøen (186 km). Etter invasjonen forlangte tyskerne åpning snarest. Åpningen til Mosjøen ble forsert og skjedde 5. juli 1940.
Videre nordover var anleggsarbeidet allerede i full gang før invasjonen. Også på denne delen av jernbanestrekningen ønsket okkupasjonsmakten å få til en rask åpning og de forlangte toskiftsdrift. Anleggsarbeidet ble drevet med fokus på rask fremdrift. Banen ble åpnet frem til Elsfjord i mars 1941 og til Mo i Rana i mars 1942.
Fra Gullsmedvik ved Mo i Rana og 23,7 km oppover Dunderlandsdalen til Storforshei fantes allerede den private industribanen Dunderlandsbanen.
Denne ble etter okkupantenes forlangende driftsmessig innlemmet i Nordlandsbanen 22. mai 1942, selv om den ikke holdt den tekniske standarden som var fastsatt. I april 1943 ble Nordlandsbanen forlenget 4,3 km til Grønnfjelldal.
1. mai 1945, like før frigjøringsdagen 8. mai, ble den 15.7 kilometer lange strekningen mellom Grønfjelldal og Dunderland stasjon åpnet.
SE OGSÅ: https://www.sj.no/strekning/nordlandsbanen/
Views: 8