(Publisert 16.04.25) (Oppdatert senest 12:30 17.04.25) Fra tid til annen får LM-redaktøren spørsmål om journalistutdanningen i Norge. Hvor kan man studere og praktisere, og hvor lenge? Det korte svaret er: Mange steder, og med litt ulike opplegg på lærestedene som tilbyr utdanning i dette viktige faget.
Det var mildt sagt enklere da redaktøren fikk sin fagutdanning på det som het Norsk Journalistskole (NJ), opprettet 01.01.1965.
Jeg hadde en god del praksis. Først som praktikant åtte måneder i lokalavisa hjemme i Mosjøen, og var i 1970 ansatt i Moss Dagblad. Måtte da ha permisjon fra høsten 1970 til sommeren 1971. Ja, dette var det siste kullet før overgang til toårig utdanning.
Familie hadde jeg også fått. Studielån var nødvendig. Og det var nå eller aldri.
LITT TILBAKE I TID: Det var mulig å få undervisning i journalistikk også før NJ. NJ avløste nemlig det som hette Journalistakademiet, opprettet i 1951 etter initiativ av Norsk Presseforbund.
Akademiets styre besto av to representanter for Norsk Presseforbund, en for Norske Avisers Landsforbund og en representant fra hvert av universitetene i Oslo og Bergen.
Akademiet arrangerte ettårig utdannelse for journalister fram til 1964. Da ble akademiet avløst Norsk Journalistskole (NJ), som var statlig.
Fra starten av ble NJ ledet av et styre sammensatt av bl.a. representanter fra fagforeningen Norsk Journalistlag, Norske Avisers Landsforbund, Norsk Redaktør-forening og Norsk Presseforbund.
Fram til 1976 hørte NJ inn under Kirke- og undervisningsdepartementet, yrkesskoleavdelingen.
INN I HØGSKOLESYSTEMET
Fra 1976 ble NJ å betrakte som utdanningsinstitusjon innenfor det regionale høgskolesystemet. (I departementet ble skolen overført til avdeling for høgre utdanning og forskning).
Fra 1979 ble skolen underlagt Det regionale høgskolestyret for Oslo og Akershus. Ny styringsorden ble iverksatt i 1981 med høgskolerådet som nytt internt styringsorgan. I tillegg har skolen hatt lærerråd, undervisningsutvalg og samarbeidsutvalg.
Fra 1981 ble navnet Norsk journalisthøgskole.
LITT AV ET KJØR PÅ NJ
Fra starten i 1965 og til kullet 1970/1971 var Norsk Journalistskole (NJ) ettårig med avsluttende eksamen i alle fagemner. Det var litt av et kjør fra september – og med første eksamen allerede i oktober!
1970/1971-kullet på NJ hadde disse hjelpefag:
-Typografi.
-Språk og stil (nytt fag som ble utarbeidet av elever og lærer i samhandling).
-Semantikk, med rektor som foreleser – læren om ordenes betydning (første gang det ble undervist i dette i Norge).
Videre – med eksterne forelesere:
-Statskunnskap.
-Sosialpsykologi.
-Rettskunnskap.
Kullet hadde ellers «eksamen» i PRESSEKONFERANSE – i en reell setting der emnet var den første tildeling av norske oljefelt i Nordsjøen. Og de to klassene hadde PRAKSISUKER i ulike avisredaksjoner. Pluss en uke i redaksjonen hos NRK Dagsrevyen.
Fra årskullet 1971/1973 ble undervisningen altså utvidet til to år, samtidig med at skolen ble eksamensfri, det vil si at det ikke var skriftlig eksamen.
GODKJENT SOM GRUNNFAG
Samtidig ble det innført hovedoppgave som ble innlevert i siste semester på andre året. Fra juni 1976 ble den 2-årige utdanningen ved Norsk journalisthøgskole godkjent som grunnfag ved universitetene (grunnfagsekvivalent).
SKRIFTLIG EKSAMEN ble gjeninnført i 1988 – i form av emneeksamener med karaktersystem bestått/ikke bestått.
Fra 1991 ble det innført tallkarakterer for fagene journalistikk I og II. Og fra 1992 ble det gitt tallkarakterer i alle fagemner.
BETEGNELSEN AV UTDANNINGEN fram til 1987 var «yrkesforberedende utdanning i journalistikkk». Ved innføring av tellende eksamener, ble dette endret til «fageksamen i journalistikk».
(Kilde: Arkivportalen.no)
7. mai 1993 ble det vedtatt i statsråd at de 98 regionale høgskolene skulle omorganiseres til 26 nye institusjoner i høgskolesektoren. Sammenslåingen omfatter de tidligere distriktshøgskolene, de pedagogiske høgskolene, de helsefaglige høgskolene, ingeniørhøgskolene, sosialhøgskolene og andre mer spesialiserte yrkesfaglige høgskoler.
STØRSTE REFORMEN NOENSINNE
Dette er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne. Den nye organiseringen skulle tre i kraft fra 1. august 1994.
De nye høgskolene skulle organiseres etter faglige kriterier, men også geografiske forhold skulle tillegges vekt. Avdelingsinndelingen skulle være rammen for drift av de enkelte utdanningstilbud.
Den 1. august 1994 ble så 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler, med fastsettelse av avdelingsinndelinger og administrasjonsordning ved hver av høgskolene.
De regionale høgskolestyrene ble formelt nedlagt, og nye institusjonsstyrer var på plass fra samme tidspunkt. Styringsordningene for de nye statlige høgskolene ble fastsatt midlertidig etter de prinsippene som nåværende lov om universiteter og høgskoler bygger på.
FOR Å AVSLUTTE denne «langhalmen», som det heter i det interne journalistspråket:
Men har vi fått bedre journalister i landets redaksjoner? Kanskje, kanskje ikke. Det kryr i alle fall av jobber for nye i faget. I medietyper som er sterkt knyttet til internett. Riksdekkende-, regionale og lokale. Og ikke minst: Vi har radio og tv. Selv fagbladet Journalisten utgis på nett, og bare der.
Kvinnene er blant vinnerne. Sakte, men sikkert ble de like mange som menn – om ikke flere. En fin gevinst for faget, spør du meg.
Svein-H. Strand
Views: 28