Frigjøringsdagen – dette skjedde i 1945

(Publisert 08.05.25) Det er i dag 80 år siden den tyske kapitulasjon, og det kan passe med noen sentrale fakta om hva som skjedde etter Hitlers selvmord 30. april. Først: Flåtesjef Karl Dönitz overtok den militære kommandoen og beordret overgivelse på alle fronter fra 2. mai. Allerede 4. mai kapitulerte de tyske styrkene i Danmark, Nederland og i de nord-vestlige delene av Tyskland.

Natt til 7. mai fulgte så den formelle undertegningen av kapitu­lasjonen i de alliertes hovedkvarter i Reims i Frankrike. Men ikke før dagen etter ble kapitula­sjonen bekreftet i alle land i Europa. Derfor er det 8. mai som regnes som frigjøringsdagen.

Allerede sent om kvelden 7. mai fikk general Franz Böhme ordre om å overgi seg med sine styrker i Norge. I NRKs dagsnyttsending kl. 22.00 samme kveld fikk folk over hele landet bekreftet at den tyske okkupasjonen var slutt.

Men den formelle overgivelsen gjensto, og om ettermiddagen 8. mai landet britiske og amerikanske militære med to sjøfly ved Fornebu. En alliert delegasjon mottok tyskernes overgivelse en halv time før midnatt. Det skjedde på Lillehammer, dit tyskerne hadde flyttet det militære hovedkvarteret sitt. Da hadde folk over hele landet feiret frigjøringen med flagg og plakater i gatene.

QUISLINGS SISTE TIMER i frihet tilbragte han først i førerboligen Gimle på Bygdøy, omgitt av noen av sine ministre. Stemningen var dyster. Han tenkte ikke på kamp eller flukt, men prøvde å kontakte Hjemmefronten for å gjøre en avtale om en slags ære­full tilbaketreden.

Hans manglende virkelighetssans ble da åpenbar. Han syslet også med tanken om å bli sokneprest i Fyresdal etter krigen, som sin far.

HJEMMEFRONTEN TENKTE at Quisling selv og hans ministre skulle melde seg for politiet som kriminelle. Quisling ble rasende, men hadde ikke noe valg. Litt før kl. 7 om morgenen 9. mai meldte han og de øvrige seg på hoved­politistasjonen i Oslo, Møllergata 19.

RETTSSAKEN mot Quisling begynte 20. august 1945 i Logens store sal i Oslo. Både Quisling og hans forsvarer la vekt på at han hadde handlet til beste for landet.

Lagmannsretten så det hele selv­sagt på en annen måte og dømte Quisling til døden for landsforræ­deri (landssvik). Dommen ble bekreftet av Høyesterett.

24. oktober 1945 ble Quisling henrettet ved skyting på Akers­hus festning.

FREDEN, NS OG «DE STRIPEDE»

For de 50.000 medlemmene av Nasjonal Samling (NS) og deres familier, og for «de stripede» som hadde pleid venn­skaplige forbindelser med de tyske okkupantene, var frigjørin­gen et stort nederlag. En del norske nazister tok sitt eget liv.

Folk begikk overgrep ved å snauklippe «tyskertøser» før arrestasjonene begynte 9. mai. Det er anslått at mellom 40.000 og 50.000 norske kvinner hadde et forhold til en tysk soldat eller offiser under krigen. Minst 9000 barn ble resultatet av forholdene. Mange av barna fikk en til dels traumatisk oppvekst som «tyskerbarn» i etterkrigstiden.

Quisling tilbakte første del av sine siste timer i frihet i førerboligen Gimle på Bygdøy, omgitt av noen av sine ministre. Stemningen var dyster. Han hadde da avslått et tilbud fra Reichskommisar Josef Ter­boven (som valgte å sprenge seg selv i bunkeren på Skaugum) om å flykte i et fly.

QUISLING TENKTE IKKE på kamp eller flukt, men på en slags ære­full tilbaketreden. Han prøvde å kontakte Hjemmefronten for å gjøre en avtale om dette.

Hans manglende virkelighetssans ble da åpenbar. Han syslet også med tanken om å bli sokneprest i Fyresdal, som sin far.

HJEMMEFRONTEN KREVDE at Quisling og hans ministre skulle melde seg for politiet som kriminelle. Quisling ble rasende, men hadde ikke noe valg. Om morgenen 9. mai meldte han og de øvrige seg på Møllergata 19, den gang hoved­politistasjon i Oslo.

Rettssaken mot Quisling begynte 20. august i Logens store sal i Oslo. Både Quisling og hans forsvarer la vekt på at han hadde handlet til beste for landet.

Lagmannsretten så selvsagt det hele på en annen måte og dømte Quisling til døden for landsforræ­deri (landssvik). Høyesterett bekreftet dommen, og 24. oktober ble Quisling henrettet ved skyting på Akers­hus festning.

For de rundt 50.000 medlemmene av Nasjonal Samling og deres familier, og for «de stripede» som hadde pleid venn­skaplige forbindelser med okkupantene, var frigjørin­gen et stort nederlag. En del norske nazister tok sitt eget liv.

FØR ARRESTASJONENE begynte 9. mai, begikk folk overgrep ved å snauklippe «tyskertøser». Det antas at mellom 40.000 og 50.000 norske kvinner hadde et forhold til en tysk soldat eller offiser. Minst 9000 barn ble resultatet av forholdene. Mange av «tyskerbarna» fikk en til dels traumatisk oppvekst i etterkrigstiden.

(Kilde: Dags dato.no)

Views: 0

0
0
0
0
0