(Publisert 13.05.25) 3. mai var det Den internasjonale Pressefrihetens dag. Og i Norge hadde vi all grunn til å markere dagen. Her rangeres land for land. Og vi er på førsteplass. Det er jo noe å glede seg over – i motsetning til mye annet vi kan lese om i mediene dag.
Saken er nemlig den at det er «en bekymringsverdig situasjon», som den ordrett blir beskrevet.
Og videre: «I nesten hele verden er det en nedgang».
POENGET MED DAGEN er ikke at man skal feire. Vi har en pressefrihetsdag for at den skal gi myndigheter, journalister og andre en mulighet til å diskutere utfordringer for pressefriheten, og hva som kan gjøres for å styrke den.
Pressefriheten er en sentral del av ytringsfriheten, og er beskyttet av Grunnloven § 100, Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 10 og FNs konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 19.
Pressen spiller viktige samfunnsroller som offentlig vaktbikkje, informasjonskanal og tilrettelegger for en åpen og opplyst offentlig samtale. Pressefriheten er da avgjørende for at vi andre kan bruke vår ytringsfrihet.
I ÅR ARRANGERER UNESCO og Uruguay en global konferanse om temaet «Journalistikk under digital beleiring». I rapporten «Threats that Silence» omtales 400 drap på journalister mellom 2016 og 2020.
Vi snakker om målrettede drap av reportere på jobb. Dette er så uhyggelig og trist å høre og se, at tårer renner hos en redaktør her i det nære.
Selv om dette faktisk er en liten nedgang i forhold til tidligere år, øker forskjellige former for vold, angrep og fengsling av journalister. Rapporten beskriver også hvordan digitale trusler mot pressefriheten øker.
Red.
Views: 0