Da Son fikk NYTT TORG – FOR NYE GENERASJONER

Son torg må forankres i historien. Det må likevel kunne tjene lokalsamfunnet i nåtiden og for de nye generasjoner – som et fellesareal til daglig bruk. LM-foto: Svein-H. Stran

(Oppr. publisert i LM 24.05.13) (Republisert på WordPress 08.01-22)

KOMMENTAR: Svein-H. Strand, tekst og foto – Vi åpner Son torg i dag, men det betyr ikke at det er ferdig, understreket ordfører John A. Ødbehr (H) i sin tale på den historiske markeringen 16. mai 2013. Bak dette lå det både gledelige og kompliserende faktum: Arkeologenes tunge middelalderfunn under dagens bakkenivå.

♦ En annen av talerne benyttet prisverdig den feststemte anledningen til å tegne en situasjon med potensial til å kunne bli en konfliktfaktor.

Ja, Trygve Nordby, eier av den fredede Spinnerigården, talte nok på vegne av både naboer og mange soninger generelt da han ba om en framtid der middelalderminnene blir ivaretatt som en bonus. Uten altfor store fradrag i regnskapet for daglig bruk og trivsel.

KORT SAGT: Son torg må forankres i den nyåpnede, utvidede Sonshistorien. Det må likevel kunne tjene lokalsamfunnet i nåtiden – og for de nye generasjoner – som et fellesareal.

Tilstrekkelig innrettet for daglig bruk. Til nytte og berikelse av et miljø som i utgangspunktet er det beste.

♦ Fra et slikt startsted burde det være rom også for frisk debatt om den nøyaktige grensesetting for faste installasjoner rundt de arkeologiske funn. Og ikke minst: Hvordan disse skal utformes. Dette er en viktig debatt som også kan bli spennende og spenstig.

♦ Prosjektet Son torg er blitt et svært kostbart offentlig spleiselag, og bunnlinjen i regnskapet kan ennå ikke skrives.

Debatt er imidlertid gratis, og den er hermed åpnet! Her bør også barns meninger være med, og det kan jo stå som en utfordring til de lokale lærere!

Representanter for den oppvoksende generasjon på åpningen av nye Son torg. Barnas meninger om hvordan middelalderfunn og torget som nytteareal skal balanseres, bør også høres og synes i den offentlige debatt.

ETTERORD I JANUAR 2022

Denne saken republiseres etter snart ni år – samtidig som det i Vestby kommune er satt i gang en prosess om hvordan torget egentlig skal brukes.

At en slik prosess – på politisk og administrativt nivå – skal være nødvendig så mange år etterpå, er nok vanskelig å forstå for folk flest. Har de ikke nok å gjøre, liksom…

Men det har de nok. Og debatten etter den kostbare ferdigstillelsen har ikke vært øredøvende.

Ulike meninger om detaljer vil det vel alltid være. For eksempel om en Son-drosje kan ha «standplass» der.

Men et torg er et torg, i store som i små byer, og finner sin bruk etter blant annet tradisjoner og skiftende behov.

Og skiftende årstider, må det vel være riktig å tilføye for Sons vedkommende – med tanke på markedsdager som dekker et behov både handelsmessig og sosialt.

Skal jeg ikke sette fingeren på noe?

Vel – da må det bli at de arkeologiske funnene, oppsiktsvekkende som de var og stadig er – ikke bare sett gjennom lokale og regionale briller – må og bør «synliggjøres».

At gjenstandene ligger begravet under et svakt oppmerket felt med brostein på torget er ikke godt nok. Og ikke slik det var tenkt før det trasige økonomiregnskapet ble saldert og sendte fylkeskommunens prosjektansvarlige ut av stillingen og inn i en annen:

«Et kikkhull» gjennom et plexiglass. Litt plass må jo da ofres. Men i bytte ble vi kanskje en turistattraksjon rikere.

Svein-H. Strand LM-redaktør