(01.04.22) (SISTE – 21:41) (Reporter Svein-H. Strand) På en dag hvor nyhetsredaksjonene i Norge og en rekke andre land kan “ta den helt ut” og gjøre sitt for å markere Jugerdagen 1. april, så forberedes det i Brussel et EU-direktiv som i praksis kan bety slutten på denne lange tradisjonen.
Illustrasjonsfoto: LM Arkiv
Det betyr ikke nødvendigvis at EU-byråkratiet har mistet all sans for humor og tradisjoner.
Saken er nemlig den at det er avdekket såkalt “major basical legal problems” i tilknytning til det omdiskuterte Datalagringsdirektivet.
Et direktiv som indirekte rammer aprilspøktradisjonen midt i mellomgulvet.
SÆRSKILT LAGRINGSFORSKRIFT
I utkastet til en særskilt lagringsforskrift som blir lagt fram 1. mai – rettet mot “allmennmediers nyhetsproduksjon”, som det heter – er det nemlig forutsatt at det skal gjøres unntak for “saker som er uten noe som helst hold i virkeligheten og kun skrevet og publisert for å fokusere på mediet selv og følgelig ikke har noen samfunnsmessig funksjon.”
Dette får Lokalmagasinet.no opplyst fra kilder på nettsamfunnet Twitter som står den norske motstanden mot datalagringsdirektivet nær.
I disse dager faller det også naturlig – påpekes det av skeptikerne på Twitter – å se til ny russisk lovgivning som åpner for fengselsstraff på inntil 15 år. Dette for å formidle “usanne opplysninger” om statens gjøremål og tilstand.
I Norge er det så langt bare en håndfull personer i det juridiske miljø som er informert om denne saken, og opplysningene er kommet via meningsallierte innenfor selve EU-systemet.
UTLUKINGSMEKANISME MULIG Å PROGRAMMERE?
Men hvordan man lovteknisk sett skal kunne lage et unntak for én dag hvert år – og samtidig være helt sikker på at det virkelig er en aprilspøk – ja, det er problemstillingen i et nøtteskall.
SKUDDÅRENE er blant de mange problemer man støter på når det gjelder mulighetene for å få programmert en effektiv utlukingsmekanisme for hele EU-området, blir det påpekt.
Men det kanskje viktigste problemet – og som kan ende med et totalforbud mot det som i de første utkastene også benevnes som “bevisst nyhetsløgn” – er lokalpressen.
Ledende eksperter innenfor både medier, IKT og jus som har vært konsultert (med de høyste timesatser som er sett i EU-systemet) for å sikre taushetsbehovet, har sett på problemet.
Denne såkalte “1. april-gruppen” er helt enig om at mulighetene for å identifisere og skille mellom bl.a. overdrivelser og bevisst fantasi er, sitat fra den foreløpige norske oversettelse: “overveiende grensende til det umulige, slik at bare et direkte forbud med et straffebud i bunnen kan løse problemet i forhold til å få gjort Datalagringsdirektivet til det effektive redskap det var ment å skulle være.”
Men det helt avgjørende, mener ekspertgruppen, er problemet med de framvoksende nye lokale nyhetsmedier på internett som ikke har noen forankring i papirutgave, og som kan endre innholdet i sine saker gjennom hele døgnet.
Nettavisene har ofte også ingen eller dårlige kildeangivelser for sine nyhetssaker, særlig de første versjonene i saker som utvikler seg gjennom døgnet.
LEKKET SOM “PRØVEBALLONG”
Saken er da også blitt lekket til bl.a. LM som “en prøveballong” for å bli offentliggjort på selve 1. april. Og med et øye til at LM er et eksempel på et moderne superlokalt nettmedium som ofte er tvunget til å benytte seg av anonyme kilder. Dette spesielt når viktige nyheter for lokalsamfunnet førstegang-publiseres.
Det er ventet at representanter for våre kilder i denne saken vil stå fram etter at det har vært holdt en uformell orientering for partilederne på Stortinget like etter påske.
Views: 42