Kategoriarkiv: Eldreomsorg

Aktuelt, Eldreomsorg, Helse, Kronikk

– Kjære helseminister, nå er det nok!

(Publisert 16.10.23) God helse skapes utenfor de ordinære helsetjenestene. God helse skapes i felleskapet. Det skapes i møtene mellom mennesker i lokalsamfunnet. Et aldersvennlig samfunn inkluderer også de mest sårbare og svakeste av oss. De som ikke lengre kan bo hjemme, de som ikke lengre klarer seg selv.

De mest sårbare og svakeste av oss er avhengig av oss andre. De er avhengig av felleskapet. Hvis vi skal sikre de mest sårbare av oss, må vi sørge for å bygge et aldersvennlig lokalsamfunn med velfungerende møteplasser, hvor det gis plass til oss alle.

De siste årene har vi sett at tjenestene rettet mot de mest sårbare av oss ikke kommer til å klare å sikre oss den hjelpen vi trenger, når behovet er der. Norske kommuner mangler flere tusen hender. I forrige uke var jeg og besøkte en kommune som måtte stenge ned et sykehjem på tross av at de så sårt trengte 15 langtids-plasser og ti korttidsplasser.

De hadde rett og slett ikke ansatte til å drifte sykehjemmet. De brukte flere titalls millioner på vikarer og på å møte elever og studenter for å rekruttere. De kom til kort.

Vi har aldri hatt så lave søkertall til sykepleieutdanningen, og klasser med helsefagarbeidere må legges ned. Samtidig viser det siste frivillighetsbarometeret en nedgang på seks prosent  i frivilligheten rettet mot sårbare eldre.

«Norge vil mangle hender lenge før vi mangler penger, var det en kommunaldirektør som uttalte».

Jammen meg hadde hun rett, og der er vi nå. Akkurat nå står vi midt oppi en varslet katastrofe. Ja, en katastrofe. Vi som samfunn må klare å snu mens vi ennå har muligheten.

Én ting er sikkert, samfunnet, kommunene og de ansatte i kommunale tjenesterklarer ikke å gi en god eldreomsorg alene. De er av avhengig av et godt fungerende lokalsamfunn med en velfungerende frivillighet, og en ideell sektor som har økonomiske muskler til å stille opp der kommunene kommer til kort.

Jeg som skriver dette er generalsekretær i en ideell stiftelse som endrer eldreomsorgen innenifra gjennom å samarbeide og hjelpe sykehjemmene, slik at de klarer å sette kvaliteten og enkeltmennesket i fokus.

Vi sliter med å rekruttere nye samarbeidspartnere fordi sykehjemmene er så kjørt på ressursmangel mangel og tid, at de ikke klarer den daglige driften. De løper bare etter og slukker branner.

Dermed klarer de heller ikke tenke nytt med hensyn til drift. Derfor er vi så usigelig glad for at vi gjennom våre livsgledebarnehager, livsgledeskoler og frivillige også kan hjelpe kommuner å bygge gode lokalsamfunn gjennom å endre eldreomsorgen utenifra.

Vi endrer eldreomsorgen gjennom frivillighet og generasjonsmøter. Vi skaper møteplasser og forebygger ensomhet hos store og små. Vi er med på å løfte de mest sårbare av oss. Vi er med på å sikre en bedre
psykososial helse hos flere generasjoner. Vi skaper aldersvennlige lokalsamfunn. Vi er med på å bygge fremtidens Norge. Vi leverer!

Våre Livsgledebarnehager, Livsgledeskoler og livsgledeforeninger leverer mellom 500.000 og 750.000 frivillighetstimer i år. Dersom man regner om disse tallene, tilsvarer dette én stilling i alle landets kommuner.

VI FIKK REDUSERT 30 prosent av inntektene på statsbudsjettet. Vi kan ikke akseptere dette!

Kjære Helseminister, hjelp oss. Snu kuttet! Vær med på det laget som sikrer gode lokalsamfunn for alle. Også de mest sårbare av oss.

Tone Bye
Generalsekretær i Stiftelsen Livsglede for Eldre

Views: 49

Aktuelt, Eldreomsorg

Livsglede for Eldre får kutt

(Publisert 11.10.23) (Pressemelding, endret 17:20) Organisasjonen Livsglede for Eldre er Norges fremste på generasjonsmøter: Vi har samarbeid med over 600 barnehager og 250 skoler, som hver uke møter eldre der de bor, på institusjon og hjemme. Vi samarbeider med over 250 kommuner, og jobber mot en langsiktig plan der livsglede-konseptet innlemmes for både hjemmeboende og eldre på institusjoner i norske kommuner.

Denne innsatsen har en betydelig positiv innvirkning på eldreomsorgen i hele Norge og ikke minst på fremtidig rekruttering til eldreomsorgen.

Derfor er sjokket stort når vi nå ser regjeringen gjennomføre alvorlige kutt i støtten til dette arbeidet.

IDEEN BAK Livsglede for Eldre og andre ideelle og frivillige organisasjoner har vært å fylle hullene der velferdssamfunnet kommer til kort.

Ved å redusere støtten til Livsglede for Eldre på en slik drastisk måte, risikerer man ikke bare å svekke det gode arbeidet som gjøres, men også å redusere mye av den positive kraften som sendes inn mot eldreomsorgen i form av frivillighet, der lokalforeninger, skoler og barnehager skaper gode øyeblikk.

I ytterste konsekvens kan dette også skape hindringer for rekruttering av unge som ønsker å utdanne seg innen eldreomsorgen. Dette kan føre til en negativ spiral der eldreomsorgen blir ytterligere marginalisert og utfordringene forverres.

Vi mener sterkt at satsing på Livsglede for Eldre er en investering isamfunnets fremtid. Å opprettholde og styrke støtten til denne typen initiativer er avgjørende for å sikre en verdig og givende alderdom for våre eldre.

VI OPPFORDRER regjeringen og Stortinget til å revurdere disse kuttene, og prioritere eldreomsorgen for å skape et samfunn der Livsglede for Eldre fortsetter samarbeidet med kommunene for å rigge eldreomsorgen for fremtiden.

Hanne Kveset
sertifisør og veileder
i Livsglede for Eldre

Views: 63

Aktuelt, Eldreomsorg

Demente-landsby kommersielt prosjekt

 

Daglig leder Kristin Woje Ellingsen i Syd-Øst Eiendom påpekte til Vestby Avis foran møtet at prosjektet, sant nok, ville kunne dekke et behov som bare øker i takt med at befolkningen blir eldre.

De folkevalgtes avstemming burde være et sterkt signal:

Konkrete prosjekter som dette, fra private eiendomsaktører, bør ikke komme seilende inn til politisk behandling uten å ha dekning i det løpende planverket.

Samtidig må det sies – spesielt i et valgår som nå: Det er på tide at kommunens politiske ledelse og administrasjon tar opp hansken og sørger for nettopp dette!

Eksteriør fra landets første demenslandsby Carpe Diem (Grip Dagen) i Bærum. (Foto fra kommunens hjemmeside.)

STATISTIKK VISER nemlig at 8 prosent av nordmenn fra 60 år og oppover har en demens-diagnose. Og det kan bli dobbelt så mange før 2050, tror Folkehelseinstituttet.

– I demenslandsbyen er det viktig at brukerne kan leve så normalt som det er mulig for dem. Det bør derfor være frisør, verksted, restaurant og en liten dagligvarebutikk der. Slike tilbud bidrar til at livssituasjonen oppleves som normal, sa Ellingsen i eiendomselskapet blant annet.

I selve landsbyen skulle det være leiligheter på cirka 50 kvadratmeter med stue, bad, T-kjøkken og et soverom.

– Brukerne skal ikke ha følelsen av at de bor på en institusjon. Derfor er det viktig å ha sosiale aktiviteter og tilbud som normaliserer hverdagen. Poenget er at det skjer ting og at brukerne får følelsen av at de lever, sa Ellingsen videre.

TANKEN VAR LIKEVEL at bygningskroppen skulle omkranse demenslandsbyen «for å hindre at brukerne går seg bort».

Husveggene skulle fungere som en ytre mur eller et gjerde.

Det skulle videre være avstengte innganger, og enkelte vinduer skulle det ikke være mulig å åpne. Demente kunne ellers, sitat: «gå forvirret ut om natta og ikke skjønne hvor de er, og hva de gjør».

Ja, her ser vi vel til overmål hva det dreier seg om:

Ialt 25 ordinære boliger pluss et ukjent antall omsorgsboliger – utenfor selve «landsbyen» – tegner klart nok bildet av et kommersielt «dobbeltprosjekt». Og hvor riktig det var å avvise dette.

– Fordi kapasiteten på sykehjem er liten og det stadig blir flere pleietrengende eldre som må bo hjemme, så er det ekstra viktig å finne de gode fremtidsrettede løsningene allerede nå. Det mener Kari Midtbø Kristiansen, daglig leder i Nasjonalt senter for aldring og helse.

FLERE NORSKE KOMMUNER har brukt demenslandsbyen i Hogeweyk i Nederland som inspirasjon for framtidens eldreomsorg. Kristiansen tror mange blir fascinert av intensjonen om å lage gode og normaliserte omgivelser for personer med demens.

– Dragningen mange norske kommuner har mot demenslandsby-modellen kan nok forklares med at bedre utforming og organisering av boliger for pasientgruppen også kan føre til at kommunen utnytter driftsressursene sine bedre, utdyper hun.

De Hogeweyk er en inngjerdet demenslandsby i byen Weesp i Nederland. Landsbyen består av 23 hus med 152 personer som er avhengig av helse- og omsorgstjenester. Landsbyen tilbyr beboerne så stor grad av privatliv og autonomi som mulig, og en normal hverdag står i fokus.

Kristiansen er er skeptisk til deler av konseptet og hvordan det er forstått i norske kommuner. Det faller lett å si seg enig når hun sier:

– Demenslandsbyer i Norge må ikke gå på bekostning av et åpent og inkluderende samfunn.

– Når nå norske kommuner velger å etablere demenslandsbyer – og dette gjelder også for nye sykehjem – så bør de ligge i nærmiljøet og være integrert i lokalsamfunnet.

TILBUD OM BUTIKK, pub og andre aktiviteter i demenslandsbyer er fint. Men viktigst for de eldre: At de fortsatt kan være en del av lokalmiljøet, så sant evnen fortsatt er til stede.

Aktivitetene kunne også være en del av dagaktivitetstilbudet for demente som er hjemmeboende og for andre i nærmiljøet blir det, interessant nok, også påpekt.

For dem som har mulighet, anbefales det at de får bli med en tur i nærbutikken eller på pub`en på hjørnet. Det er viktig for helse og livskvalitet at man fortsatt deltar i det normale samfunnet så lenge som mulig.

Views: 843