(Publisert 30.10.25) Det går mot slutten på markeringen av Mosjøens 150 års byjubileum. Da kan det passe med litt om min hjembys store komponist, David Monrad Johansen (1888-1974). Dette selv om det blir en påminnelse om hans nasjonalsosialistiske fortid.
I 2008 ble det utgitt en plate med to av hans klaverkonserter. Plata ble anmmeldt av Nina Krohn i Aftenposten, avisa der komponisten selv var musikkanmelder i mange år av sitt liv.
Vi bringer her noen utdrag fra Nina Krohns anmeldelse.
«Begge klaverkonsertene er flotte verk, og solisten Håvard Gimse er i toppform. Men tekstheftet fortier vesentlige historiske fakta om David Monrad Johansen og nasjonalsosialismen. Det svekker utgivelsen» skrev anmelderen blant annet.
Klaverkonserter av David Monrad Johansen – og sønnen Johan Kvandal – ble utgitt for første gang på plate i oktober 2008.
På den siste plata får vi høre Monrad Johansens mest kjente orkesterverk, PAN, skrevet i 1935 til Knut Hamsuns 80 års-dag.
Plata åpner med Klaverkonsert i Ess-dur, opus 29: Først noen skarpe, marsjaktig takter, så en solokadens i klaver, i lett modernistisk stil.
Nina Krohn skriver videre at pianisten, Håvard Gimse, «imponerer med teknisk briljans og stor innlevelse. Oslo filharmoniske orkester med dirigent Christian Eggen er med på notene, ja mer enn det – her er det stort trøkk og overskudd i alle ledd.»
INTERNASJONALT FORMAT
Anmelderen konkluderer:
«Vi hører at dette er en fullblods klaverkonsert av internasjonalt format. Den er skrevet midt i det tjuende århundret, men er lite kjent og aldri før spilt inn på plate.»
Og videre:
«Hvorfor det? Platens teksthefte forklarer ikke – tvert i mot, det tåkelegger. Det står at Monrad Johansen, som døde så sent som i 1974, 86 år gammel, er en av våre fremste komponister, men bortforklarer hvem han var.»
«MUSIKKENS SVAR PÅ KNUT HAMSUN»
Videre skriver Krohn at han er «ganske enkelt musikkens svar på Knut Hamsun. Politisk og estetisk. Han sto sterkt i offentligheten allerede fra 1920-tallet, og var antagelig den fremste blant komponistene som dyrket en såkalt nasjonal stil innover på 1930-tallet. Her finner vi mange kjente navn, som Geirr Tveitt, Klaus Egge og Harald Sæverud.
David Monrad Johansen trakk imidlertid den sørgelige konsekvens av sin nasjonalsosialistiske fortid. Han ble NS-medlem, støttet tyskerne under krigen og sonet landssvikdom etterpå.
ISOLERT OG OVERSETT
Monrad Johansen ble «svært isolert og oversett i årene etter krigen. Den innspilte klaverkonserten fikk sin urpremiere i 1955. Men hvem har hørt den siden?», skriver anmelderen, og fortsetter:
– Når verkene til Knut Hamsun – dikterens like beklagelige politiske «merittliste» til tross – aldri ble glemt, skyldes det først og fremst litteraturens gjennomslagskraft og Hamsuns nobelpris.
– Den symfoniske musikken i moderne tid, står langt svakere. Dermed var det mye lettere for samfunnet å ignorere Monrad Johansens musikk etter krigen, påpeker Krohn.
Anmelderen tilføyer at siden dette ikke blir forklart i platens teksthefte, så kan den uinnvidde platekjøper komme til å tro at musikken i seg selv ikke er så betydningsfull.
Hun synes også at «når plateselskapet kaller utgivelsen sensasjonell og historisk viktig, må de gi oss den riktige dokumentasjonen om verket og opphavspersonene. Selv om det er ubehagelig og smertefullt.»
– Det kompliserte far-sønn-forholdet David Monrad Johansen – Johan Kvandal omtales i dulgte vendinger. Det interessante er at klaverkonsertene viser stort slektskap rent estetisk.
KVANDALS KLAVERKONSERT ble fullført i 1998 og var det siste han skrev før han døde i 1999. Solisten Håvard Gimse var en av pådriverne for at Kvandal skulle fullføre verket.
Anmelderen understrekte at hun ikke var «ute etter å TA» Monrad Johansen i ettertid. Men at det er «uprofft med en førstegangsinnspilling som ikke dokumenterer verkhistorien skikkelig.»
PLATA FIKK ROS for både lydproduksjon og det musikalske: Solist Håvard Gimse, Oslo Filharmoniske Orkester og dirigentene Christian Eggen og Ole Kristian Ruud.
Views: 160
(Publisert 07.10.25) (Illustrasjonsfoto: LM Arkiv) Norsk Institutt for Naturforskning (NIVA) mener nedbyggingen av natur i Europa er bekymringsfullt, både i forhold til matsikkerhet og for vern av biologisk mangfold og truede arter. I kartleggingen går det fram at Norge er det landet i Europa som bygger ned naturen mest. 
(Publisert 02.10.25) (Aktuelt) (Illustrasjonsfoto: (LM Arkiv/Sturla Strand) Fuglevik renseanlegg i Mosseregionen blir det første i Norge med en unik kombinasjon av ny renseteknologi. Det betyr et viktig steg mot en renere Oslofjord – og er et av de mest framtidsrettede renseanlegg i landet.