Om å skrive en god 17. mai-tale

(Fra LM 12.05.15) (Republisert 10.05.22) Nest etter Soningprisen er vervet som 17. mai-taler en ære som tildeles særskilt fortjente. Men så var det dette med talen da. Talen med stor T på selveste nasjonaldagen. Ikke familiesammenkomsten. Som kan være utfordrende nok, men nå foran “hele Son”, med mikrofon og talerstol. Oppgaven kaller på familiens teamwork. Så hva skal med på kort tid?

ILL.FOTO: LM Fotoservice/Svein-H. Strand ©

Barn i alle aldre som primær tilhørere peker mot familien som tema. Særlig fordi familie for halvparten av barna er noe annet enn biologisk mor og far. Det kan være skilte mine og dine og våre barn, barn med mor/mor eller far/far, med en forsørger, fosterbarn som er til “låns” eller adoptivbarn.

De ti bud er en grei innledning for å vise at familien til alle tider har vært utsatt for press og har trengt beskyttelse med ikke mindre enn tre bud: Hedre mor og far, ikke bryte ekteskapet og ikke begjære din nestes ektefelle.

Ikledd en moderne språkdrakt bør budskapet formidles, typisk vær mot andre slik du ønsker andre oppfører seg mot deg. Mobbing er dessverre et like aktuelt tema som naturlig flettes inn her.

Enslige uten familie er en gruppe som får oppmerksomhet i julen, men ikke 17. mai. Særlig fordi vi har en stor gruppe foreldreløse barn som har fått asylopphold. En ytterst sårbar gruppe barn som har opplevd mye vondt før de kom til Norge ofte etter en farefull og strabasiøs ferd. Her plasseres de i forskjellige typer mottak/institusjoner som har til felles at de ikke er familier. Og sammen med barn fra kulturer de ikke har mye til felles med og heller ikke forstår.

Kort sagt slik vi ikke ville ønsket for våre egne barn.

Problemet med en festtale er at den fort glir over i platthet fordi den ikke må bli kontroversiell. Her ligger balansegangen. Talen må ha en dybde som gir mening til alle, bli husket og mane til ettertanke.

Taleren har kort tid på seg og bør konsentrere seg om få temaer med en spennende åpning som vekker tilhørerne og minst et humoristisk poeng som løsner på latteren.

Talen MÅ framføres ledig uten manus. Dersom taleren må bruke manus for å huske alle poengene, betyr det at for mange emner er dekket hvoretter tilhørerne faller av lasset og kjeder seg.

Lykke til og god 17. mai tale!

HANS CHR AAKRE

Visits: 77