(Publisert 11.05.24) (Oppdatert 12.05.24) (Av Svein-H. Strand) Hva en tremenning er? Jo, det betegner et slektskapsforhold mellom to personer i tredje ledd. Etterkommere i tredje generasjon. Det er kort sagt barn av søskenbarnet til din mor eller far.
Tremenninger har minst én oldeforelder felles. Og så brukes firmenning, femmenning og så videre om ledd videre i slekta.
I slektsdatabaser på engelsk finner du benevnelsen second cousin for tremenning.
Og du finner second cousin once removed. Dette er din tremenning én generasjon unna. Altså en av foreldrenes tremenning.
På norsk skal denne personen benevnes som fars- eller mors tremenning.
SØSKENBARN
Så var det disse søskenbarna, som jo er hva det høres ut som: Barn av dine foreldres søsken – en fetter eller ei kusine.
Engelsk har ikke eget ord for mannlig og kvinnelig søskenbarn. Cousin er her felles for begge kjønn.
TENDENSEN er at det blir flere såkalt klassifikatoriske termer. Mens deskriptive termer får en utvidet betydning – ikke bare i forhold til en unik posisjon.
En årsak til dette er at familiestrukturer endres.
Ja, det er jo i dag ikke uvanlig å ha mer enn to sett besteforeldre på grunn av skilsmisse og gjengifte, og begrepene onkel og tante utvides med hel-, halv- og stesøsken.
GENI.COM er en flott slektsdatabase: https://www.geni.com
Databasen deres ble for noen år siden integrert med den tilsvarende basen Myheritage.com. De er tilsammen en formidabel kilde til historiske og nålevende personer verden rundt!
Selv er jeg betalende bruker (engangsbetaling) av Geni.com. Dette gir tilgang til flere muligheter for å bygge og oppdatere din egen slektstavle på nett – inkludert opplysninger om barns foreldre.
Et universelt teamwork, der du (eller andre) blir oppført som administrator! Det ene bygger det andre – på deg og andres bidrag.
Og for ikke å glemme: Du kan også legge inn et bilde eller to.
Noe som kan være irriterende er varslene som kommer til din oppgitte epost-adresse når noe har skjedd – lite eller stort – blant dem du følger eller administrerer. Men du venner deg til det.
Som regel er det bare å pløye raskt gjennom den punktvise meldingen – for å få bekreftet at det neppe er noen grunn til å logge seg inn der.
SJEKK HELLER disse meldingene et par ganger i måneden. Eller når du har tid og lyst til å gå inn der. For eksempel for å sjekke om du kan være tre- eller firemenning med personer i nyhetsbildet.
På Island, der mange er i slekt, er det jo sånn at det er vanlig blant ungdom i Reykjavik å ta en rask sjekk før de skal ut og «daite» en ny bekjent. Ikke alle er fra hovedstaden. I en reportasje for noen år siden sto det at «nei-grensen» går ved søskenbarn.
Eller var det tremenning…
(Primærkilde: no.wikipedia)
Views: 82