Det er snart mai – bare noen dager til, faktisk. Ikke KUN, som det heter både her og der. Også så langt gjennom 2024 har det haglet med feil bruk av adverbet. Som ikke finnes i nynorsk, bare i norsk bokmål. En overlevning fra dansketiden i Norge, da man skrev ikkun – en sammentrekning av ikke kun.
Adverbet gjør kanskje greit nok tjeneste i reklameplakater og sånt. Og tildels i juridisk terminologi – som understrekning av at det bare er den og den bestemmelsen som gjelder. Men fortsatt altså bare på bokmål.
Jeg siterer fra Språkrådets nettside – det essensielle:
«Kun har et mindre virkeområde enn bare. Mens bare er et svært vanlig ord, med en rekke bruksmåter, brukes kun mest foran priser (…) og andre talluttrykk og ellers når en vil uttrykke ‘bare’ ekstra sterkt…»
På en annen offentlig språkside har en utlending spurt seg for, om denne norske særegenheten – som nå også gjør seg gjeldende i muntlig språk.
Svaret var som jeg skulle sagt det selv. Noe omskrevet: «Bare» dekker alle dine behov!
Noen eksempler fra den siste tiden:
En sykebil kan kun være ett sted av gangen. (NRK.no 09.04.24)
Iran valgte den mildeste formen for straff mot Israel, og gikk kun til angrep mot militære mål, (NRK.no 15.04.24)
OG SÅ DISSE – tilbake til 2021 – som viser litt av spennvidden i temaet:
Kun for å bli sendt tilbake. (Om flyktninger; NRK Dagsrevyen, 17.10.21.)
Pølsene skal ikke koke – kun trekke! (På pakke med wienerpølser fra Gilde.)
Best for alle at han kun er far og bestefar. (VG 17.03.21)
EN VERSTING i mine øyne er så gammel at jeg bare har den i hodet, og jeg avslutter med denne:
I en trist nyhetsmelding på nett (mens de andre lunsj?) hadde en kollega skrevet:
«Hun ble kun 15 år.»
Ha en fortsatt god vår!
St.
(Fra LM 14.12.22) (Republisert og litt endret 23.04.24)
Views: 126