Det er snart jul – bare noen dager til, faktisk. Ikke KUN, som det heter både her og der. Og ikke bare i julemåneden. Også gjennom hele dette året har det haglet med feil bruk av adverbet. Som ikke finnes i nynorsk, bare i norsk bokmål.
En overlevning fra dansketiden i Norge, da man skrev ikkun – en sammentrekning av ikke kun. Adverbet gjør kanskje greit nok tjeneste i reklameplakater og sånt. Og tildels i juridisk terminologi – som understrekning av at det bare er den og den bestemmelsen som gjelder. Men fortsatt altså bare på bokmål.
Jeg siterer fra Språkrådets nettside – det essensielle:
“Kun har et mindre virkeområde enn bare. Mens bare er et svært vanlig ord, med en rekke bruksmåter, brukes kun mest foran priser (…) og andre talluttrykk og ellers når en vil uttrykke ‘bare’ ekstra sterkt…”
På en annen offentlig språkside har en utlending spurt seg for om denne norske særegenheten – som nå også er å finne i muntlig språk.
Svaret var som jeg skulle sagt det selv. Noe omskrevet: “Bare” dekker alle dine behov!
Noen skrekkens eksempler: Først fra – av alle steder – nettavisa til Norsk Journalistlag, journalisten.no:
Det har tross alt kun gått ti år. (Om å publisere Utøya-bilder.)
OG SÅ DISSE – som viser litt av spennvidden i temaet:
Kun for å bli sendt tilbake. (Om flyktninger; NRK Dagsrevyen, 17.10.21.)
Pølsene skal ikke koke – kun trekke! (På pakke med wienerpølser fra Gilde.)
Best for alle at han kun er far og bestefar. (VG 17.03.21)
EN VERSTING i mine øyne er så gammel at jeg bare har den i hodet, og jeg avslutter med denne:
I en trist nyhetsmelding på nett hadde en kollega skrevet (mens desken hadde lunsj?):
“Hun ble kun 15 år.”
Ha en fortsatt god førjulstid!
St.
(Fra LM 14.12.22) (Republisert 10.12.23)
Visits: 90