Kategoriarkiv: Språk

Aktuelt, Språk

«Kun» – ikke fullt så smittsomt lenger?

(Illustrasjon: LM Arkivfoto/stock.exchng)

(Publisert 16.06.24) Feil eller overdreven bruk av adjektivet «kun» kan kanskje leses og høres litt mindre nå enn for ikke lenge siden.

Da kunne det periodevis se ut som at det var smittsomt. Noe det kanskje, i overført betydning, også var for enkelte medier og journalister som ikke hadde «vaksinert» seg.

For  eksempel ved å lese LMs verste eksempler. Som – i en ulykkesmelding på internett – at «hun ble kun 15 år».

Uansett – det greie adverbet «bare» står fortsatt i bokmålsordlista, dere! Mens «kun» kan brukes som en ekstra sterk understrekning. For eksempel når det bare er den spesielle tingen, bestemmelsen eller prisen som gjelder.

Sistnevnte bruksområde er jo nærmest blitt fast innhold på plakater av mange slag i vår hverdag – i butikken og i reklame generelt. Greit nok.

Og så har vi vårt juridiske bokmålsspråk, der behovet så å si ligger i kortene.

NOEN EKSEMPLER FRA I ÅR

Men her er da noen eksempler fra i år; setninger der «bare» både kunne og burde vært brukt. I stedet for det som opprinnelig fant veien inn i det norske språk via danske «ikkun». (Om nynorsk, se nedenfor.)

| Det er kun da vi gråter, vi menn. (Tidligere alpinist, i tilbakeblikk på OL i Lillehammer, NRK 02.03.24)

| Kun fire minutter igjen! (NRK TV-sporten, direktesending 11.02.24)

| En sykebil kan kun være ett sted av gangen. (NRK.no 09.04.24)

| Iran valgte den mildeste formen for straff mot Israel og gikk kun til angrep mot militære mål, (NRK.no 15.04.24)                                                                                                                                           P.S. På nynorsk finnes ikke adverbet; likevel er «kun» å høre i nynorsk talemål en sjelden gang. I ordlista deres står det i alle fall «berre» – og BARE det…

oopserver

Views: 34

Aktuelt, Kronikk, Språk

Mer om slekt: Kjønn, alder og annet

Mor viser datter hva en Pc kan brukes til – for store og små. (Illustrasjonsfoto/stock.exchng)

(Publisert 20.05.24) (Redigert fra wikipedia, del 2) Mange språk, inkludert norsk, har både kjønnsspesifikke ord og kjønnsnøytrale ord, der det spesifikke kan være deskriptivt. Et eksempel er «bror» og «søster». Begge refererer til en unik posisjon. Det vil si at det kan være flere brødre og søstre; men posisjonen i slektstreet er gitt og angir kjønn.

SAMTIDIG har vi ordet «søsken» som også plasserer personen på rett sted, men som ikke tar hensyn til kjønn. Det samme gjelder «fetter» og «kusine» innenfor  betegnelsen «søskenbarn». På norsk strekker muligheten for kjønnsangivelse seg utover til søskenbarn.

I oppadstigende rekke er det ingen begrensning, fordi man kan legge til det nødvendige antall «tipp-« foreldre «oldefedre» eller «oldemødre».

I nedadstigende rekke finnes det bare spesifikke termer i to generasjoner («sønnesønn», «dattersønn», «sønnedatter», «datterdatter»).

Det er vanlig med termer som markerer relativ alder, spesielt mellom søsken, som «storebror», «lillebror», «minstebror» og «eldstebror».

I noen språk er det nokså strenge systemer for dette, og som til og med kan variere – avhengig av om det er mor eller far som snakker om sine barn. På norsk er dette uformelle termer, men de inngår likevel i den deskriptive terminologien.

Mange termer brukes både nominativt og vokativt (både i omtale og ved tiltale), mens andre termer brukes bare nominativt.

På norsk vil det være uvanlig å tiltale noen som «nevø» eller «niese», men helt vanlig både å omtale og å tiltale en person som «farfar» eller «mormor».

(Slutt del 2, med Wikipedia som hovedkilde)

 

Views: 42

Aktuelt, Kunstig intelligens, Språk

Kunstig Intelligens og oss

Illustrasjonsbilde. (LM Arkivfoto/stock.exchng)

(Publisert 16.05.24) For noen dager siden kontaktet jeg vårt tekniske vertskap og spurte: – Hva tenker dere om Kunstig Intelligens i avisproduksjon? Og:

– Har dere noe på gang, på egne eller kunders vegne? Jeg har selv hatt et avslappet forhold til dette, tiden for å tenkehøyt kommer imidlertid stadig nærmere.

Her har du lenke til en stor artikkel i fagbladet Journalisten.no: https://www.journalisten.no/de-store-konsernene-er-ikke-lenger-best-pa-teknologi-1/597223

Svaret jeg fikk var:

– KI fungerer sånn at all tekst først blir oversatt til engelsk, deretter til norsk igjen. Det fører innimellom til at genererte tekster ikke er av like høy kvalitet som når en profesjonell skribent ville skrevet noe.

Men det regner man med å løse etter hvert; det er jo ikke verre enn å se over teksten i etterkant.

Det fungerer helt greit, men av det jeg har sett så blir det lite personlig preg på tekstene – og rimelig generisk skrevet.

Ja, det var det – og se på vi se…

St.

 

 

Views: 29

Aktuelt, Språk

KUN kort tid til mai – eller?

Det er snart mai – bare noen dager til, faktisk. Ikke KUN, som det heter både her og der. Også så langt gjennom 2024 har det haglet med feil bruk av adverbet. Som ikke finnes i nynorsk, bare i norsk bokmål. En overlevning fra dansketiden i Norge, da man skrev ikkun – en sammentrekning av ikke kun.

Adverbet gjør kanskje greit nok tjeneste i reklameplakater og sånt. Og tildels i juridisk terminologi – som understrekning av at det bare er den og den bestemmelsen som gjelder. Men fortsatt altså bare på bokmål.

Jeg siterer fra Språkrådets nettside – det essensielle:

«Kun har et mindre virkeområde enn bare. Mens bare er et svært vanlig ord, med en rekke bruksmåter, brukes kun mest foran priser (…) og andre talluttrykk og ellers når en vil uttrykke ‘bare’ ekstra sterkt…»

På en annen offentlig språkside har en utlending spurt seg for, om denne norske særegenheten – som nå også gjør seg gjeldende i muntlig språk.

Svaret var som jeg skulle sagt det selv. Noe omskrevet: «Bare» dekker alle dine behov!

Noen eksempler fra den siste tiden:

En sykebil kan kun være ett sted av gangen. (NRK.no 09.04.24)

Iran valgte den mildeste formen for straff mot Israel, og gikk kun til angrep mot militære mål, (NRK.no 15.04.24)

OG SÅ DISSE – tilbake til 2021 – som viser litt av spennvidden i temaet:

Kun for å bli sendt tilbake. (Om flyktninger; NRK Dagsrevyen, 17.10.21.)

Pølsene skal ikke koke – kun trekke! (På pakke med wienerpølser fra Gilde.)

Best for alle at han kun er far og bestefar. (VG 17.03.21)

EN VERSTING i mine øyne er så gammel at jeg bare har den i hodet, og jeg avslutter med denne:

I en trist nyhetsmelding på nett (mens de andre lunsj?)  hadde en kollega skrevet:

«Hun ble kun 15 år.»

Ha en fortsatt god vår!

St.

(Fra LM 14.12.22) (Republisert og litt endret 23.04.24)

Views: 127

Aktuelt, Litterært, Språk

Dobbelt historisk Nobelpris-tildeling

Portrettfoto av Jon Fosse. (Foto: Samlagets fotograf)

(Publisert 11.12.23) (Kommentar: Svein-H. Strand)

Gårsdagens lange TV-overføring av Nobelpris-tildelinga i litteratur til Jon Fosse var også ei gledeleg historisk hending for nynorsksaka.

Dagen derpå kan det passe med eit oversyn over statusen til målforma i dag.

Statistikken syner at bruken av målforma i skulekretsar og enkeltskular har gått sakte nedover i fleire år. Også litt i tradisjonelle nynorskdistrikt, diverre.

At denne utviklinga skal snu brått er nok for mykje å venta – sjøl med flotte Fosse på laget.

Men nynorsk blir faktisk brukt av omtrent ti prosent av dei som skriv norsk i Noreg. Og ei økt interesse som følgje av tildelinga, både på kort- og på lengre sikt, bør det vere grunn til å håpe på.

Ved denne historiske hendinga må vi sjølvsagt ein tur innom «nynorskens far», Ivar Aasen. Her er essensen i ein artikkel om han på nettsida Nynorsk.no:

Då Ivar Aasen (1813–1896) vaks opp i Ørsta og Volda på Sunnmøre tidleg på 1800-talet, hadde ikkje Noreg eit eige skriftspråk. Dansk dominerte, og slik hadde det vore i fleire hundre år. Frå han var 29 år i 1842, arbeidde Ivar Aasen på heiltid for at også nordmenn skulle få sitt eige skriftspråk.

Dei fleste skriftspråk i verda tek anten utgangspunkt i éin dialekt i eitt område, eller prøver å finne fellestrekk mellom fleire dialektar. Ivar Aasen meinte det siste var mest demokratisk. Han tok utgangspunkt i at folk flest skulle kunne skrive nærmast mogleg førstespråket sitt, slik at ein slapp å gå omvegen om dansk.

Norsk kultur har vore styrt frå fleire stader i Noreg, ikkje frå eitt kultursentrum. Både kunsten, ideane og pengane har kome frå fleire delar av landet. Aasen arbeidde vidare i denne tradisjonen. Han studerte talespråket til folk i Noreg, og kom fram til det skriftspråket vi i dag kallar nynorsk.

Arbeidet til Ivar Aasen var vitskapleg. Språkprofessor Tove Bull kallar Aasen den største norske språkforskaren og grunnleggjaren av den moderne dialektvitskapen i Noreg. Aasen granska dei norske bygdedialektane frå heile landet nøye og leitte etter orden, system, samanheng og ulikskapar. Men det var ikkje berre talemåla Aasen såg på; han samla inn eventyr og segner, merkte seg klesdrakter og veremåtar og dokumenterte norske ordtak og norsk namneskikk.

Målet om eit norsk skriftspråk førte Ivar Aasen ut på reiser gjennom landet frå Lindesnes i sør til Tromsø i nord.

Til saman reiste han like langt som ein biltur frå Ørsta til Cape Town og tilbake. Det gjorde han til ein av dei personane som kjende Noreg best på 1800-talet.

(Lenke til heile artikkelen ligg no i menyen her på LM.)

LES OGSÅ: Nynorsking på heiltid https://lokalmagasinet.no/?p=9162

 

 

 

Views: 78

Aktuelt, Historisk, Språk

BEST PÅ NYNORSK: «Ytrings-fridom skal det vere»

ILLUSTRASJONSFOTO. Karen Platou og medlemmer av Stortingets lønnsnemnd,1919-1921. (Foto fra lokalhistoriewiki.no)

(Publisert 27.11.23) (Utdrag frå artikkel om Grunnlova)  I 2012 oppretta presidentskapet på Stortinget eit utval for å utarbeide nye språkversjonar på moderne bokmål og nynorsk utan å endre på innhaldet i Grunnlova. Same år leverte Grunnlovsspråkutvalet ein rapport med forslag til nye grunnlovstekstar, som formelt vart sett fram av ei tverrpolitisk gruppe stortingsrepresentantar.

Då grunnlovsforslaget vart behandla av Stortinget våren 2014, var det brei semje om behovet for å modernisere språket i Grunnlova.

Fleirtalet i kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte at språkrevisjonen var eit demokratiseringsprosjekt som skulle føre Grunnlova tilbake til folket.

Sjølv om det var semje om at grunnlovsspråket måtte moderniserast, var det politisk usemje om kva språknorm bokmålsversjonen skulle følgje.

Grunnlovsspråkutvalet hadde føreslått ein grunnlovstekst på moderne administrativt-juridisk bokmål. Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg folkeparti ville derimot ha ein meir konservativ språkvariant på bokmål.

Sidan grunnlovsendringar krev 2/3 fleirtal, var det ikkje tilstrekkeleg fleirtal for bokmålsversjonen til Grunnlovsspråkutvalet.

Resultatet vart at Stortinget 6. mai 2014 vedtok Grunnlovsspråkutvalets nynorskversjon og ein meir konservativ boksmålsversjon som hadde blitt føreslått separat.

Grunnlovsspråkutvalet hadde utarbeidd bokmåls- og nynorskversjonar med felles struktur og med modernisert terminologi. Bokmålsversjonen Stortinget vedtok, var derimot modernisert i mindre grad.

Konsekvensen er at det no er visse skilnader i struktur og terminologi mellom nynorsk- og bokmålsversjonen. Til dømes sa Grunnlova § 26 fram til 2014 at kongen kunne «indgaa og ophæve Forbund».

Bokmålsversjonen nyttar framleis «forbund», medan nynorskversjonen nyttar «folkerettslege avtaler», som er det vanlege omgrepet i dag.

Eit anna døme er § 100, som inntil 2014 sa at «Ytringdfrihed bør finde sted». I 1800-talets juridiske språk vart «bør» forstått som eit påbod.

Bokmålsversjonen nyttar framleis «bør», som i dagens juridiske språk er misvisande. Her er nynorskversjonen meir juridisk presis når den seier at «Ytringsfridom skal det vere».

Frå Store Norske Leksikon snl.no

Views: 49

Aktuelt, Språk

Forskjell på tilstede og til stede

Illustrasjon: VA Arkivfoto / stock.exchng

(Publisert 25.10.23) Skrivefeilene florerer på ulike internettsider. Og til dere sekretærer (og andre) som lurer på om dere skal skrive tilstede eller til stede – for eksempel i et referat fra siste møte i foreningen deres:

 

Se her hva det står i Språkrådet.no:

Det heter å være til stede akkurat som å være på plass. Sammensetninger med til stede skal derimot skrives i ett: tilstedeværende, tilstedeværelse.

OG: Å tilstede er noe helt annet enn til stede. Tilstede er et verb (å tilstede) som har trykk på til og betyr ‘å tillate’. Det brukes lite i dag.

Det er altså ikke noe som heter å være *tilstede.

Vi kan skrive for eksempel:

Da A kom til stedet (f.eks. ulykkesstedet), var B allerede til stede.

Historien bak stede

(Illustrasjon: LM Arkivfoto / stock.exchng)

Stede i uttrykket til stede er en redusert gammel genitivsform av sted. På norrønt tok preposisjonen til genitiv. Det norrøne ordet for sted var staðr, som i genitiv entall het staðar. Det het altså til staðar på norrønt. Til stede har utviklet seg fra en tilsvarende eldre dansk genitiv.

I mange lignende uttrykk finner en i stedet s, som i til sengs (merk: ikke *tilsengs). Slike s-er finnes også der det ikke var s i norrønt, siden s alltid har vært så vanlig i genitiv.

På nynorsk heter det til stades (tradisjonelt uttalt med stum d hvis målføregrunnlaget ikke er sunnmørsk).

UTTALEN

Merk at stede i uttrykket til stede uttales annerledes enn stedet de fleste steder i landet. Stede har samme tonelag som bønner (tonem 2) mens stedet har samme tonelag som bønder (tonem 1).

Views: 796