(Publisert 11.12.22) (Av Svein-H. Strand) World wide web – forkortet www som “fornavn” – ble tatt i bruk for alvor i 1995. Norske nettsteder – eller sites, som de proffe gjerne sa og skrev – med lokalt innhold, de hadde .no i adressenavnet.
Men noen hadde bestemt at bynavn ikke skulle ha følge av landets generelle “etternavn”.
For eksempel Mosjøen. Og hvorfor mosjoen.com med o i stedet for ø? Jo, det var fordi denne – globalt sett – ukjente bokstaven ikke kunne brukes, i henhold til den såkalte Protokollen som hele world wide web var forankret i.
Der det satt folk og tok imot innsendte adresser for registrering, ja der ble du blankt avvist hvis du ville ha en adresse som avvek fra det som sto i Protokollen.
MEN DET VAR nytt og spennende, dette med nettet, kortversjonen som stadig flere sa. Sånn at du nesten ble svimmel ved tanken på de mulighetene som åpnet seg! Bare du fulgte Protokollen.
Og var det ikke egentlig en historisk milepæl i menneskehetens historie som utspant seg? Da teknologien som gjorde internett (med stor I de første årene) mulig.
Jo, og kanskje er det bare framtidens historikere som til fulle evner å sette de rette ord på dette veiskillet for toveis kommunikasjon på planeten.
FOR Å SI DET SÅNN: Internett som verdens felles digitale hovedvei kan ennå være i sin barndom! Først og fremst med tanke på bruk/nytteverdi.
Vil se verdensveven framstå i en ny og forbedret versjon? Der du og dine kan ha deres egen, private bit av veven. For å eie eller å leie. Se ikke bort fra at vi allerede “i vår tid” – før våre barn er blitt pensjonister – vil kunne oppleve dette.
JEG SVARER slik tradisjonen er på mitt “hjemsted” som voksen:
– Følg med. – Hold ut!
SVEIN-HARALD STRAND, LM-redaktør og utgiver i 20 år
Visits: 60