Randi Fredriksen – pionér i en politiker-familie

Randi Fredriksen (bildet) ble født Andreassen den 8. august 1919 i Garder i Vestby kommune. Hun døde 8. desember 2000 på Vestby sykehjem. Randi  var datter av gardbruker og sagbruksarbeider Ludvig Anton Andreassen, født 27. juli 1874 i Rygge sogn, og hustru Valborg Sofie Hansdatter, født 14. desember 1884 i Moss kommune. De ble gift 14. desember 1902. I november 1941 ble Randi gift med Norbom Fredriksen fra Pjåken i Son i Vestby.

(Republisert 25.02.24) (Av Gunnar Egil Kristiansen) I folketellinga fra Garder i Vestby kommune per 1. desember 1920 finner vi at Randi er oppført som det 9. barn av 10. Men ifølge opplysninger fra familien, skal hun ha vært ett av 12 barn; de to siste født i henholdsvis 1923 og 1926.

Selv har hun fortalt fra oppveksten at elever i barneskolen møtte annenhver dag, noe som var en god løsning for bruken av tilgjengelig fottøy. Søsknene delte på vinterfottøy, som jo også vanskeliggjorde at alle fikk gå ut i snø og frost til samme tid. «Men, sånt venner man seg til».

Sparsommelighet var også noe man vennet seg til i skolen: Når ei skrivebok var utskrevet, måtte den nennsomt gjennomgås med viskelær, slik at den kunne brukes om igjen.

Far Ludvig er av familien oppgitt å ha vært sagbruksarbeider ved Grøstad Sag og Høvleri i Vestby, samt at han skal ha arbeidet med trelast.

I lokale aviser finner vi i tillegg at han er oppført som bryggearbeider i Moss i 1903. Her ble han også tillitsvalgt i fagforeninga blant bryggearbeiderne. Dette yrket viste seg å være for usikkert rent inntektsmessig når han etter hvert fikk en større familie å forsørge.

Det kan, av forskjellige kilder, antas at han da dro til Vestby hvor han fikk engasjement på Grøstad Sag og Høvleri, og sannsynligvis må ha pendlet i noen år.

FLYTTET TIL GARDER

Men i 1911 flyttet den daværende fembarnsfamilien til Garder i Vestby kommune, Her finner vi ham i folketellinga fra desember 1920, der han er oppført som gårdbruker.

Eldste-sønnen Ludvig Valmar, født 1903, er oppført å være i snekkerlære, mens Harald Axel, født 1905, arbeidet som høvleriarbeider. Ragnhild Elise, født 1907, var sysselsatt med husarbeid i heimen, mens Torstein Hans Andreas, født 1908, var i «arbeid heime».

De øvrige barna, Grethe Marie (1910), Astrid Bergliot (1912), Karl Julius (1914), Anders (1917), Randi (1919) og Gunnar (1920), er også oppførte som hjemmeværende barn. Seinere kom også Margit, født 1923 og Bjarne, født 1926.

Mor Valborg Sofie er i folketellingen oppført som husmor.

FAR LUDVIG – FAGFORENINGS- OG PARTIMENNESKE

Det finnes et dokument som forteller at far Ludvig Andreassen skal ha vært en av stifterne av Vestby Arbeiderlag i 1905/06.

Det at Ludvig allerede i 1905 var en av medstifterne av forløperen til Vestby Arbeiderparti, kan vi se på som et resultat av et engasjert fagforenings- og partimenneske. Også før han fikk hele familien til Vestby i 1911.

I en «gjenskapt» protokoll fra Vestby Arbeiderparti, datert 1918, står Ludvig Andreassen oppført som varamann til styret i Vestby Arbeiderlag 1905/06. Arbeiderlaget fikk imidlertid dårlig oppslutning, og ble oppløst etter noen tid.

Men også i 1918 kom han på banen; nå blant dem som stifta Vestby Arbeiderparti, som blant annet fikk stor tilslutning fra fagorganiserte ved Grøstad Sag og Høvleri, som meldte alle sine medlemmer inn i partilaget.

VALGLISTE UTEN KVINNENAVN

Ved kommunevalget i 1928 var Ludvig blant forslagsstillerne til Vestby Arbeiderpartis 15 manns lange valgliste (kjemisk fri for kvinnenavn).

I 1931 var han igjen blant forslagsstillerne til partiets liste, som også nå var uten kvinner.

Men også fru Valborg Sofie egnet seg til arbeiderbevegelsen, og ble blant annet formann i partiets kvinnegruppe i 1938-1939.

Skatteligningen i Vestby for 1920-1921 forteller at småbruker Ludvig Andreassen ble ilignet 184 kroner i kommuneskatt og 18 kroner i statsskatt for en antatt inntekt av kr. 3.100,- og en formue på 13.000 kroner i skatteklasse 7 (!).

Vi vet ikke helt sikkert når Randi Fredriksen (ikke Valborg Sofie, som vi dessverre kom i skade for å skrive under redigering)  kom til Son, men det kan ha vært sånn midt på 1930-tallet. Kanskje var det et års tid etter at hun ble konfirmert.

I Son fikk Randi arbeid som ekspeditrise hos Aimar Hansen & Søn i Thornegården. Den gang en velassortert kolonialforretning med eget slakteri, pølsemakeri, bakeri og skipsproviant.

Men hennes første arbeidsplass var hos Jakobsens kolonial i Vestby etter fullført folkeskole.

TO MÅNEDSLØNNINGER FOR EN VINTERKÅPE

Lønns- og arbeidsvilkår kan ikke sies å ha vært særlig gode, men tida var slik. Hun har fortalt at da hun skulle kjøpe seg vinterkåpe, gikk det med to månedslønninger.

Men hadde man arbeid i butikk og kom fra landet, ble det gjerne også sørget for kost og losji. Mens hun arbeidet ble det også tid og anledning til å lære seg språk.

Den jødiske flyktningen Arthur Israel Rosenberg, som var kommet fra Tyskland til Son i 1938, ble Randis lærer i tysk. Men etter at tyske styrker invaderte Norge 9. april 1940, avsluttet hun opplæringa – med begrunnelsen at hun ikke ville lære seg okkupasjonsmaktas språk. Rosenberg ble for øvrig arrestert 5. april 1942 og sendt til Tyskland – allerede i mai samme året – hvor han ble drept høsten 1942.

DA TYSKERNE GIKK I LAND

Randi var 21 år da tyskerne gikk i land på torvet i Son 9. april 1940, etter at “Blücher” var senket i Drøbaksundet.

Hun fortalte at mange av soldatene som kom inn i butikken i Thornegården var for unggutter å regne, og svært sultne.

(Foto: LM Arkiv/NTB)

De kjøpte kokesjokolade og margarin; skar så margarinen i skiver som de la på sjokoladen når de spiste.

De betalte også, med tyske Reichsmark. I 1940 utgjorde 100 RM Kr 177,72. Riksmarken ble innført som tvungen betalingsmiddel i Norge fra 9. april til 5. juni 1940 da den ble inndratt fordi den utgjorde en likviditetsfare for Norge.

Høsten 1940 ser vi at Randi har funnet han som skulle bli hennes livsledsager. Forlovelsen mellom Randi Ludvigsen og fisker Norbom Fredriksen fra Pjåken i Son ble kunngjort i Østlandets Blad 2. oktober 1940. I november samme år ble det lyst til ekteskap som ble fullbyrdet 29. november 1941.

Sonsfisker Norbom Fredriksen leverer dagens fangst på fiskebrygga, med pipa i munnen og fiskeforkleet på plass. (Foto: Jørn Fredriksen)

Fire barn sto etter hvert fram: Turid 8. april 1942, Wenche 26. januar 1944, Jørn Andreas 17.april 1947 og Trine 1. april 1957.

Etter krigen fikk hun arbeid i kommunens forsyningsnemnd, hvor man holdt oversikt og kontroll med varetilgjengelighet innen kommunen. Slik at det kunne utarbeides og utdeles riktige rasjoneringskort til den enkelte husstand.

Neste post ble som ekspeditrise i skredder Rolf Jørgensens manufaktur-forretning i Son. Etter at det tredje barnet kom, tok hun igjen arbeid hos Aimar Hansen & Søn – og en del kortere engasjement i forskjellige butikker.

Innimellom de forskjellige arbeidsplassene hun var engasjert med, bisto hun også Norbom med enklere regnskapstjenester, som blant annet gikk ut på å ta oppgjør og regnskap for «Pjåkerane».

Det kan da passe å avslutte første artikkel her. I den neste blir det både om “Pjåkerane” og Randis vei inn i politikken, der det må kunne sies at hun ble en kvinnepolitisk pionér i Vestby.

 

 

 

Views: 1234