Kategoriarkiv: Lokalpolitikk

To kvinner står fram i Ludvigsen-saken

(Publisert 09.09.2024) To kvinner står nå fram i varslingssaken mot Vestby-ordfører Tom Anders Ludvigsen. Og rapporten fra advokatfirmaet Hjort fastslår, ifølge Vestby Avis, i flere punkter at ordføreren har brutt kommunens etiske regler.

Som fortalt i LM lørdag, startet det i våres med at Høyres gruppeleder Åshild Fagerjord sendte et varsel mot ordføreren. Fordi han kysset henne på panna ute i gangen etter kommunestyrets mars-møte.

Nylig ble det sendt et nytt varsel – nå fra fire Vestby-politikere med ulik partitilknytning. To av dem sto i går fram i Vestby Avis som varslere i denne siste saken.

De to er innvalgt i kommunestyret fra partier som har en samarbeidsavtale med Arbeiderpartiet. De sitter altså i posisjon med Ludvigsen etter fjorårets kommunestyrevalg.

Tone Skretting (Sp) varslet om tidligere hendelser, Karen Moe Møllerop (MDG) om en episode hun har vært vitne til.

– Jeg velger å stå fram som en av varslerne. Men det handler ikke om meg som person, understreker Tone Skretting til VA.

– Dette er ingen hyggelig sak å være involvert i. Jeg har hatt mye å tenke på. Men situasjonen er viktigere enn meg som person. Det stemmer at Ludvigsens oppførsel har vært et problem flere ganger tidligere. Mange har har sagt ifra på ulike måter – uten at det har skjedd en varig endring. Da jeg fikk høre hva de har opplevd, så tenkte jeg at det er på tide at jeg selv sier ifra, sier Skretting til avisa.

Og Karen Moe Møllerop sier:

– Vi er fire mennesker som synes at det nå måtte varsles – og på en formell, riktig måte. Vi mangler rutiner og retningslinjer for å varsle om hendelser mellom folkevalgte i kommunen. Så det har også vært viktig å få dette belyst gjennom en slik prosess.

ORDFØREREN VAR TILHØRER I KONTROLLUTVALGET

Kontrollutvalget hadde møte sist torsdag – med ordføreren som tilhører – der man gikk gjennom advokatrapporten. Utvalget skulle ikke ta stilling til selve innholdet, men sette seg inn i det og oversende rapporten til kommunestyret.

ETTER MØTET sa Ludvigsen til Vestby Avis at varslingssakene var «politisk motivert», og at det har vært belastende for ham og hans familie.

Han stilte også spørsmål ved pengebruken da kontrollutvalget satte et eksternt advokatfirma på saken.

Tone Skretting synes det er patetisk av ordføreren å flytte oppmerksomheten bort fra det saken egentlig handler om – og å bagatellisere hvor alvorlig det hele er.

– Det har sikkert vært en belastning for ham, men også for folk som har vært utsatt for hans oppførsel. Og han har selv satt seg i denne situasjonen, tilføyer Skretting til Vestby Avis.

Ludvigsen og advokat Erling Høyte har fått se og lese kritikken i saken, men har ikke svart på henvendelser fra Vestby Avis. I tidligere saker om varslene har Høyte forklart at Ludvigsen har «lagt seg på en linje der han ikke kommenterer noe foreløpig.»

Men Skretting og Møllerop har merket seg Ludvigsens uttalelse om at det hele er politisk motivert.

– SYSTEMATISK KRITIKKVERDIG ADFERD

– Dette handler om en systematisk kritikkverdig adferd overfor kvinnelige folkevalgte. Det er hårreisende at Ludvigsen prøver å gjøre dette til en partipolitisk sak. Jeg og Tone er representanter for partier som samarbeider med ordføreren og hans parti i kommunestyret. Varslingene mot ham har ingenting med partipolitikk å gjøre, dette går på en oppførsel som ikke hører noen sted hjemme, understreker Karen Moe Møllerop.

Tone Skretting rister også på hodet når begrepet «politisk motivert» svirrer i lufta:

– Vi som har varslet kommer fra ulike partier på tvers av politiske allianser. Jeg er for eksempel uenig med Åshild Fagerjord og Høyre i mange saker. Men dette handler om mennesker og det å skape et godt arbeidsklima i kommunestyret som også gir trygghet for kvinnelige politikere.

Møllerop og Skretting er fornøyde med at kontrollutvalget bestilte oppdraget hos et eksternt advokatfirma. Dette selv om både Ludvigsen og andre har sagt at kommunens faste advokater kunne fått oppdraget.

– De som jobber i ulike funksjoner for kommunen er en del av et helhetlig samspill. Det kan bli tette bånd og mulighet for påvirkning. Det er fornuftig å få en ekstern part til å se på slike saker. Det gir en trygghet – både for den som varsler og den som det varsles mot, poengterer Tone Skretting.

Hun får støtte av Karen Moe Møllerop:

– Vi er lettet over at kontrollutvalget har tatt dette på alvor. Jeg forstår at utvalget har brukt eksterne granskere fordi kommunen selv ikke har tilgang til den juridiske kompetansen som trengs for å greie ut disse spørsmålene.

«Alle varslerne har sagt helt klart at dette ikke handler om ulovligheter som for eksempel seksuell trakassering, det dreier seg om hersketeknikker», sa Ludvigsen til Vestby Avis etter møtet i kontrollutvalget der han altså selv var tilhører.

– Dette er helt feil, sier Karen Moe Møllerop til VA og tilføyer:

– Det ordføreren sier er en feilsitering av det som står i rapporten! Vi har beskrevet hendelsesforløpet i de ulike episodene, men har ikke sagt at vi mener det ikke er trakassering. Advokaten skriver at de ikke har hatt grunnlag for å vurdere om dette kan betegnes som trakassering eller seksuell trakassering. Det betyr jo ikke at det ikke kan være snakk om trakassering!

Moe Møllerop avslutter:

– En ordfører er kommunens øverste ombudsperson, med ansvar for at det er respekt og tillit som preger folkevalgte organer. Det er trist at dette tar tid og oppmerksomhet bort fra de politiske sakene. Samtidig er det en alvorlig sak som må behandles skikkelig. Dette handler om tilliten til lokaldemokratiet vårt.

Views: 62

Hva driver ordføreren med?

Her er ordfører Tom Anders Ludvigsen 1. mai-taler i Glenneparken i Son. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)

(Publisert 07.09.2024. Oppdatert 18:59 og 22:15) En ordfører driver selvsagt med politikk. Og det vet alle. Men ikke alle vet at Tom Anders Ludvigsen (Ap) i Vestby – i egenskap av ordfører – også driver litt med andre ting. Rettet mot politikere fra det annet kjønn.

På en side i avisa VG 4. september kunngjøres det med krigstyper: Nytt varsel mot Vestby-ordføreren. På grunn av «uønsket oppførsel». Et advokatfirma arbeider med saken, som også er varslet til den sentrale ledelse i begge partiene.

I VG får vi først gjentatt historien fra 18. mars i år. Ute i gangen, etter et kommunestyremøte, tillot han seg å være litt for intim med Høyres gruppeleder Åshild Fagerjord. Slik:

Han drar henne inntil seg, «holder henne godt fast og gir henne et skikkelig smellkyss på hodet.»

Dette har MDGs Karen Moe Møllerop fortalt til VG. Hun så det som i avisa kalles «opptrinnet».

I FORVEIEN hadde det denne dagen vært en debatt mellom de to i kommunestyresalen, da en av sakene for dagen ble behandlet.

Til ledelsen i sitt parti opplyste Fagerli at ordføreren hadde bedt om unnskyldning «for å ha tråkket over mine grenser». Det skulle ikke skje igjen, klargjorde Ludvigsen.

Så skrev Vestby Avis om saken, den 8. mai. Noe som førte til at et varsel – på vegne av fire kvinner – ble sendt til både Vestby-rådmann Sjur Authen og lederen i kommunens kontrollutvalg.

ENDA ET VARSEL

VG har nå – etter først å ha blitt nektet – fått innsyn i et dokument som er sladdet. Der står det også om et nytt varsel.

Det er ordførerens og kommunens advokat Erling Høyte fra advokatselskapet Falkanger i Drøbak som opplyser om dette.

En kvinne har nemlig varslet om at ordføreren så sent som 8. mai – uten at hun ville det – sitat: «kysset henne på kinnet i kommunestyresalen, med ansatte og politikere til stede».

I dette dokumentet skriver advokaten også – om samme kvinne – at ordføreren ved en anledning skal ha «strøket henne på låret og fått beskjed om å slutte».

På toppen av det hele, blir det i advokatbrevet tatt opp at en av de aktuelle kvinnene «har opplevd utskjellinger fra ordfører med forsøk på å fordreie fakta i saker.»

Ingen i kontrollutvalget (fire av fem spurte) ønsker å si noe til VG. Utvalget behandlet saken i sitt møte torsdag. Dette kommer vi tibake til. «Ludvigsen-historien» er nå dekket med store oppslag også i Aftenposten, Moss Avis/Vestby Avis og Østlandets Blad.

Ifølge et av medlemmene i kontrollutvalget, har de undertegnet en taushetserklæring – et tiltak som er sjeldent brukt i offentlig forvaltning.

EN POLITISK VETERAN

Ludvigsen er litt av en politisk veteran både i Vestby-politikken og generelt. Han ble ordfører for første gang i 1999, og ble gjenvalgt for periodene 2003-2007, 2015-2019, 2019-2023 og 2023-2027.

LM følger opp denne saken – ikke minst for å få ordføreren i tale, noe ingen aviser har klart så langt, verken per epost eller telefon/SMS. Han har jo også tilsvarsrett i henhold til pressens Vær Varsom-plakat. Og han må hos oss gjerne ytre seg i form av et eget innlegg.

 

 

 

 

 

Views: 725

2014: Aasen (KrF) ikke sikker på om IKEA kommer

(Fra LM 01.02.14) (Republisert 09.03.24) Personlig er jeg ikke sikker på om IKEA vil etablere seg på Delijordet, sier Else Marie Aasen, gruppeleder for KrF i Vestby kommunestyre. De er redd for omdømmet og sin grønne profil, skriver hun i lokalpartiets årsmelding som LM fikk i dag.

Dette har vært et hett tema både lokalt og nasjonalt. Om det blir IKEA, er jeg fornøyd med at småpartiene i Vestby har satt søkelyset på bevaring av dyrka mark og blitt hørt langt utover kommunegrensene, tilføyer hun.

Vestby KrF ønsker nå å sette brems på boligveksten, bevare dyrka mark og friluftsområder.

Vestby er en presskommune med stor befolkningsvekst med sin nærhet til Oslo, E6 og jernbanen. Det er derfor en stor utfordring for kommunen å gi gode tilbud til både nye og eksisterende innbyggere, heter det i årsmeldingen.

Kommunens økende låneforpliktelser bekymrer lokalpartiet. Aasen tar også opp at salg av næringstomter fortsatt går svært tregt.

– Det er ikke sikkert vi når budsjett i 2014 som er på 28 millioner kroner, mener Aasen.  (Foto: Vestby KrF)

Views: 41

Randi Fredriksen – pionér i en politiker-familie

Randi Fredriksen (bildet) ble født Andreassen den 8. august 1919 i Garder i Vestby kommune. Hun døde 8. desember 2000 på Vestby sykehjem. Randi  var datter av gardbruker og sagbruksarbeider Ludvig Anton Andreassen, født 27. juli 1874 i Rygge sogn, og hustru Valborg Sofie Hansdatter, født 14. desember 1884 i Moss kommune. De ble gift 14. desember 1902. I november 1941 ble Randi gift med Norbom Fredriksen fra Pjåken i Son i Vestby.

(Republisert 25.02.24) (Av Gunnar Egil Kristiansen) I folketellinga fra Garder i Vestby kommune per 1. desember 1920 finner vi at Randi er oppført som det 9. barn av 10. Men ifølge opplysninger fra familien, skal hun ha vært ett av 12 barn; de to siste født i henholdsvis 1923 og 1926.

Selv har hun fortalt fra oppveksten at elever i barneskolen møtte annenhver dag, noe som var en god løsning for bruken av tilgjengelig fottøy. Søsknene delte på vinterfottøy, som jo også vanskeliggjorde at alle fikk gå ut i snø og frost til samme tid. «Men, sånt venner man seg til».

Sparsommelighet var også noe man vennet seg til i skolen: Når ei skrivebok var utskrevet, måtte den nennsomt gjennomgås med viskelær, slik at den kunne brukes om igjen.

Far Ludvig er av familien oppgitt å ha vært sagbruksarbeider ved Grøstad Sag og Høvleri i Vestby, samt at han skal ha arbeidet med trelast.

I lokale aviser finner vi i tillegg at han er oppført som bryggearbeider i Moss i 1903. Her ble han også tillitsvalgt i fagforeninga blant bryggearbeiderne. Dette yrket viste seg å være for usikkert rent inntektsmessig når han etter hvert fikk en større familie å forsørge.

Det kan, av forskjellige kilder, antas at han da dro til Vestby hvor han fikk engasjement på Grøstad Sag og Høvleri, og sannsynligvis må ha pendlet i noen år.

FLYTTET TIL GARDER

Men i 1911 flyttet den daværende fembarnsfamilien til Garder i Vestby kommune, Her finner vi ham i folketellinga fra desember 1920, der han er oppført som gårdbruker.

Eldste-sønnen Ludvig Valmar, født 1903, er oppført å være i snekkerlære, mens Harald Axel, født 1905, arbeidet som høvleriarbeider. Ragnhild Elise, født 1907, var sysselsatt med husarbeid i heimen, mens Torstein Hans Andreas, født 1908, var i «arbeid heime».

De øvrige barna, Grethe Marie (1910), Astrid Bergliot (1912), Karl Julius (1914), Anders (1917), Randi (1919) og Gunnar (1920), er også oppførte som hjemmeværende barn. Seinere kom også Margit, født 1923 og Bjarne, født 1926.

Mor Valborg Sofie er i folketellingen oppført som husmor.

FAR LUDVIG – FAGFORENINGS- OG PARTIMENNESKE

Det finnes et dokument som forteller at far Ludvig Andreassen skal ha vært en av stifterne av Vestby Arbeiderlag i 1905/06.

Det at Ludvig allerede i 1905 var en av medstifterne av forløperen til Vestby Arbeiderparti, kan vi se på som et resultat av et engasjert fagforenings- og partimenneske. Også før han fikk hele familien til Vestby i 1911.

I en «gjenskapt» protokoll fra Vestby Arbeiderparti, datert 1918, står Ludvig Andreassen oppført som varamann til styret i Vestby Arbeiderlag 1905/06. Arbeiderlaget fikk imidlertid dårlig oppslutning, og ble oppløst etter noen tid.

Men også i 1918 kom han på banen; nå blant dem som stifta Vestby Arbeiderparti, som blant annet fikk stor tilslutning fra fagorganiserte ved Grøstad Sag og Høvleri, som meldte alle sine medlemmer inn i partilaget.

VALGLISTE UTEN KVINNENAVN

Ved kommunevalget i 1928 var Ludvig blant forslagsstillerne til Vestby Arbeiderpartis 15 manns lange valgliste (kjemisk fri for kvinnenavn).

I 1931 var han igjen blant forslagsstillerne til partiets liste, som også nå var uten kvinner.

Men også fru Valborg Sofie egnet seg til arbeiderbevegelsen, og ble blant annet formann i partiets kvinnegruppe i 1938-1939.

Skatteligningen i Vestby for 1920-1921 forteller at småbruker Ludvig Andreassen ble ilignet 184 kroner i kommuneskatt og 18 kroner i statsskatt for en antatt inntekt av kr. 3.100,- og en formue på 13.000 kroner i skatteklasse 7 (!).

Vi vet ikke helt sikkert når Randi Fredriksen (ikke Valborg Sofie, som vi dessverre kom i skade for å skrive under redigering)  kom til Son, men det kan ha vært sånn midt på 1930-tallet. Kanskje var det et års tid etter at hun ble konfirmert.

I Son fikk Randi arbeid som ekspeditrise hos Aimar Hansen & Søn i Thornegården. Den gang en velassortert kolonialforretning med eget slakteri, pølsemakeri, bakeri og skipsproviant.

Men hennes første arbeidsplass var hos Jakobsens kolonial i Vestby etter fullført folkeskole.

TO MÅNEDSLØNNINGER FOR EN VINTERKÅPE

Lønns- og arbeidsvilkår kan ikke sies å ha vært særlig gode, men tida var slik. Hun har fortalt at da hun skulle kjøpe seg vinterkåpe, gikk det med to månedslønninger.

Men hadde man arbeid i butikk og kom fra landet, ble det gjerne også sørget for kost og losji. Mens hun arbeidet ble det også tid og anledning til å lære seg språk.

Den jødiske flyktningen Arthur Israel Rosenberg, som var kommet fra Tyskland til Son i 1938, ble Randis lærer i tysk. Men etter at tyske styrker invaderte Norge 9. april 1940, avsluttet hun opplæringa – med begrunnelsen at hun ikke ville lære seg okkupasjonsmaktas språk. Rosenberg ble for øvrig arrestert 5. april 1942 og sendt til Tyskland – allerede i mai samme året – hvor han ble drept høsten 1942.

DA TYSKERNE GIKK I LAND

Randi var 21 år da tyskerne gikk i land på torvet i Son 9. april 1940, etter at «Blücher» var senket i Drøbaksundet.

Hun fortalte at mange av soldatene som kom inn i butikken i Thornegården var for unggutter å regne, og svært sultne.

(Foto: LM Arkiv/NTB)

De kjøpte kokesjokolade og margarin; skar så margarinen i skiver som de la på sjokoladen når de spiste.

De betalte også, med tyske Reichsmark. I 1940 utgjorde 100 RM Kr 177,72. Riksmarken ble innført som tvungen betalingsmiddel i Norge fra 9. april til 5. juni 1940 da den ble inndratt fordi den utgjorde en likviditetsfare for Norge.

Høsten 1940 ser vi at Randi har funnet han som skulle bli hennes livsledsager. Forlovelsen mellom Randi Ludvigsen og fisker Norbom Fredriksen fra Pjåken i Son ble kunngjort i Østlandets Blad 2. oktober 1940. I november samme år ble det lyst til ekteskap som ble fullbyrdet 29. november 1941.

Sonsfisker Norbom Fredriksen leverer dagens fangst på fiskebrygga, med pipa i munnen og fiskeforkleet på plass. (Foto: Jørn Fredriksen)

Fire barn sto etter hvert fram: Turid 8. april 1942, Wenche 26. januar 1944, Jørn Andreas 17.april 1947 og Trine 1. april 1957.

Etter krigen fikk hun arbeid i kommunens forsyningsnemnd, hvor man holdt oversikt og kontroll med varetilgjengelighet innen kommunen. Slik at det kunne utarbeides og utdeles riktige rasjoneringskort til den enkelte husstand.

Neste post ble som ekspeditrise i skredder Rolf Jørgensens manufaktur-forretning i Son. Etter at det tredje barnet kom, tok hun igjen arbeid hos Aimar Hansen & Søn – og en del kortere engasjement i forskjellige butikker.

Innimellom de forskjellige arbeidsplassene hun var engasjert med, bisto hun også Norbom med enklere regnskapstjenester, som blant annet gikk ut på å ta oppgjør og regnskap for «Pjåkerane».

Det kan da passe å avslutte første artikkel her. I den neste blir det både om «Pjåkerane» og Randis vei inn i politikken, der det må kunne sies at hun ble en kvinnepolitisk pionér i Vestby.

 

 

 

Views: 1242

2012: Egen skjærgårdstjeneste – bedre og billigere?

Illustrasjonsfoto, fra Kjøvangen: Svein-H. Strand

(Fra LM 05.11.12) (Republisert 11.02.24) Kan Vestby forvalte sin skjærgård bedre enn den veldrevne interregionale Skjærgårdstjenesten som ligger under Oslofjordens Friluftsråd? Dette skulle politikerne ta stilling til i forbindelse med blant annet omorganisering av Skjærgårdstjenesten og med flere oppgaver.

Rådmannen var i tvil om dette var et godt alternativ for Vestby.

– Kanskje kan kommunen selv forvalte disse arealene rimeligere og mer effektivt, sier rådmannen i sitt saksframlegg.

Resultatområdet Kommunalteknikk har «en dialog» med Son havnekontor om assistanse med båt for å drifte friluftsområder.

– Dette ser ut til å kunne være en mer fleksibel ordning, heter det i saksframlegget fra plansjef Lars Grimsgaard.

I Plan- og miljøutvalget ble saken enstemmig oversendt kommunestyret uten realitetsvotering, etter et fellesforslag fra Pål Engeseth (H).

Views: 79

Bykommune: Tull med tall, alle må med!

Bitteliten bil – i bitteliten by? (Ill.bilder: LM Arkiv/Svein-H. Strand)

(Fra LM 21.09.12) (Republisert 09.02.24) Bydebatten har åpenbart tatt mange med buksa nede, kanskje også ordføreren selv littegrann. For ikke å glemme rådmannens saksbehandler som (heller) ikke skjønte poenget, og måtte ta stasjonsbyen Vestby med i vurderingene. Debatten har så langt bekreftet at det dessverre henger et slør av vanetenkning og fantasiløshet rundt mange av våre folkevalgte og flere med. En utredning og høring om bystatus kan ikke være noe tabu blant visjoner og virkemidler for å ta ut Hollenderstadens store potensiale!

Når det også går «blokkpolitikk» i saken – av godt gammelt Vestby-merke – så blir det bare trist. At opposisjons fremste representanter møter ordførerens utspill med latterliggjøring – i formannskapet – er et symptom som så langt mangler en skikkelig politisk diagnose.

Avisene har forutsigbart nok fulgt opp med «Son som landets minste kommune?» Her ligger da forslagets store svakhet, at «kjerneområdet gamle Son» med sine rundt 600 innbyggere skal være en avgrensning.

Selv rådmannens saksbehandler, spesialrådgiver Roald Haugberg, bemerker at Son sentrum «innenfor rundkjøringene og Kolåsbrua» har en befolkning på bare ca 1200.

Men hør: Det er i dag over 5000 mennesker som sokner til det som generelt og i nyhetene benevnes som Son-området! Eller 1555 Son, for dem som vi ha det «per post». Dette er flere enn minstekravet for en hel kommune som ønsker bystatus for kommunen eller et tettsted.


Det fabelaktige 17. mai-toget i Son er også en attraksjon som trekker besøkende. Alle kan se at det verken er 600 eller 1200 innbyggere som er grunnlaget for det stadig lengre barnetoget, som også stadig flere voksne går i. Her fra nasjonaldagen i 2009, en lokal «bymarkering» som det allerede da sto godt over 5000 innbyggere bak, for å si det sånn. (
LM-Arkivfoto/Svein-H. Strand)

Et tilfeldig valgt eksempel: Byen Mo i Rana, i Rana kommune, hadde ikke vært Nordlands tredje største by dersom bare sentrumsområdet skulle regnes med.

Skal Son få bystatus, så må alle med! Også byens «forsteder». Det må vel være lov å føye til eiendomsmeklerne og deres markedsføring av salgsobjekter – med nærhet til Son sentrum som referanse.

Son by som en liten enklave, etter mønster av den tidligere bykommunen, rettere ladestedet Son, er et konsept som var gått ut på dato allerede før fusjonen med daværende Vestby herredskommune. Her fantes bokstavelig talt ikke rom for utvikling.

Son Kystkultursenter er en ressurs med et potensial som lokale krefter har lagt et godt grunnlag for å ta videre videre.

Til tross for opposisjonens nei-stemmer og noe teatralske måte å kommentere innspillet på, i et åpent møte, vil nå også de rødgrønne bli nødt til å delta i en bred, fordomsfri høring.

Høringen kan i seg selv gi gevinster som vi ellers ikke ville fått i arbeidet med å utvikle Son til et «hovedsete» for turisme i Oslofjorden – helst ikke bare for sommerturisme! Debatten kan rett og slett utlede tanker og prosjektarbeid, fra både offentlig og privat side. Dette selv om det ikke – eller ennå ikke – skulle være argumenter nok for å gi Son bystatus.

Med sine små butikker, kafeer og restauranter er Son allerede i dag godt på vei «et minimalistisk prosjekt», med en tiltrekningskraft som ikke er til å kimse av. Symptomatisk nok nevnes Hollenderstaden også som en ressurs for rekreasjon og opplevelse i markedsføringen av Moss…

INGEN HELT NY TANKE
Bystatus for «Stor-Son» er i og for seg ingen helt ny tanke blant soninger.

Ja, det finnes friske tanker – både om Son som en del av en storkommune langs kysten til Drøbak – og å bli en selvstyrt del av Moss, med egen bydelsforvalting.

Det nye er at vi har fått en ordfører som har blikk for både Sons fortid og en framtid som kan bygge på denne.

Ordfører John A. Ødbehrs (H) innspill til administrasjonen har bare den irriterende haken at det ikke er «foredlet», forklart og formidlet til innbyggerne i forkant.

Da hadde vi kanskje også sluppet et pinlig saksframlegg til formannskapet der det mer enn antydes at en by i Vestby eventuelt bør være stasjonsbyen Vestby – alternativt begge!

INGEN KJØRESEDDEL FOR UTBYGGING
Og for all del: Forutsetningen for å gi det svært gamle strandstedet Son bystatus må være å plante, høste og sjøsette aktiviteter – kanskje også å stokke om på noen elementer i «Son-strukturen» – noe som genererer arbeid og inntekter. Mest mulig på helårsbasis.

Å bruke bystatus som argument for å videreføre de seneste årenes utbyggingspolitikk, slik noen ser ut til å frykte, kan selvfølgelig ikke bli annet enn elende!

For da sager vi av greina vi sitter på – den svært særegne greina, som nettopp gir mening til et innspill som dette.  

 

 

SVEIN-H. STRAND
LM-redaktør
     

 

 

Views: 942

Bra for turister – bra for ALLE

Son har et betydelig potensial for turisme hele året, påpekte artikkelforfatter Hans Chr. Aakre, som gikk bort i 2016. (LM Arkivfoto: Svein-H. Strand)

(Fra LM 17.09.12) (Republisert 09.02.24) I kraft av sin beliggenhet kan Son definitivt bli Oslofjordens hovedsete for sommerturisme, men da bør nok ordføreren jakte helt andre egenskaper enn bystatus. Da må ordføreren planlegge også for resten av året. Son som et tivoli – som åpner i mai og stenger i september – vil ikke generere turisme. Som i Drøbak, har Son galleri og spisesteder åpne hele året. Faktum er at ordføreren kommer langt om han feier foran den kommunale døren. Her er noen forslag:

♦ Bruk utgravningene på Labo og Son torg/Kiwi-parkeringen som konkrete utgangspunkt for historisk utstilling av utviklingen i Son, inkludert slippen i Glenneparken og båtbyggerperioden.

♦ Minneparken kan knyttes opp til tyskernes landgang på torget 9. april 1940, sprengningen av oljetankene på Laksa og krigens utvikling i distriktet.

♦ Siren Sundbys flotte OL gull er det heller ingen grunn til å forbigå  i stillhet.


HØLENBRUA OG HØLENSELVA

I tillegg til private initiativ innen kunst og sport (ridesenter) ligger jernbanesporet og Hølenbrua og ber om å bli bilfri sykkelvei. Fra Hølenbrua er det god utsikt til Hølenselva, med en orientering om elvas historiske rolle.

Havna vil være av avgjørende betydning dersom Son skal bli hovedsete for sommerturisme.

♦ En avgjørende forutsetning for havnas vedkommende er at ordføreren omplasserer ledelsen til kontorjobb i rådhuset, og at B-brygga flyttes til Laksalandet.

♦ Stikkord ellers: – Bru fra foran Son havn nord som knytter sentrum til småbåthavna (jfr. Nye Son havn). – Tilrettelegging for sportsfiske i samarbeid med Fylkesmannen (forbudt i elveoset). Båtutleie av kombinasjonsbåter seil/ro/motor.

PLASS FOR BOBÅTER

Plass for bobåter i gjestehavna utenfor sesongen. Bebodde båter skaper lys og liv i en ellers stille havn og sentrum. Med dagens mangel på boliger er bobåter et lite supplement som kommunene enkelt kan tilrettelegge for. Jeg har selv bodd i båt i flere år og det gir en flott nærhet til naturen, og så sover du såå godt om bord! Gjestehavna bør av samme grunn naturligvis være vinteråpen, som den alltid var før vi fikk ny havnesjef.


ØYENE EN UBRUKT RESSURS

I turistsammenheng er øyene utenfor Son en ubrukt ressurs som kan utnyttes med en badebåt som går kontinuerlig på fine dager. Tilrettelegging for fortøyning langs hele østsiden av Sauholmen vil trekke besøkende – og være enkelt å legge til rette for.

Sist – men ikke minst – bør gjesteavgiftene sees over. Dagens avgifter er relativt billigere jo større båten er. Dessuten bør det erindres at båteierne legger langt mer igjen i land enn det kommunen tar inn i gjesteavgift.

FJORDFISKET – ET PARADOKS

Den store (for stor?) jobben for utvikling av turisme hele året, og ikke bare i Son, er forbud mot yrkesfiske i Oslofjorden nord for Færder. Det er et paradoks at Kystvakten overvåker Barentshavet mot overfiske, mens Oslofjorden kontinuerlig fiskes på en minimumsbestand.

♦ Med en sterk sei- og torskestamme i fjorden åpner det seg et stort marked for turistfiske, som generer mye større inntekter for hele reiselivsnæringen enn dagens fiskesalg. Yrkesfiskerne vil få nye oppgaver som fiskeforvaltere, oppsynsmenn og veiledere for turistfiske. 

Omstilling er tidens mantra. Utfordringen er å ta omstillingen i gode tider.


♦ Ordføreren må ha lykke til med sitt turistprosjekt i Son. Det er viktig å huske på at det som er godt for turistene øker livskvaliteten for de fastboende. Dersom tidligere ordfører Tom Anders Ludvigsen hadde hatt samme målsetting, ville kommunen ikke byttet ut Snøhettas planer med kommunens spesialrådgiver Roald Haugbergs fantasiløshet.

HANS CHR. AAKRE

Views: 86

2010: Verken politikere eller lokalavisene gadd sjekke

(Fra LM 27.06.2010) (Republisert 28.10.23) Det viser seg nå at «siviløkonomen» Liv Løberg ofte var dårlig til å snakke økonomi – også i sitt politiske arbeid i Vestby kommune. Det var slik at flere politikere reagerte på det. Løberg ble på en måte et tilbakevendende samtaleemne i det politiske miljøet etter at hun høsten 2007 ble Fremskrittspartiets fremste representant i kommune-styret, samt leder av det viktige kontroll-utvalget med fem medlemmer.

Reporter Svein-H. Strand

♦ Ut fra det som sies i dag, ser det ut som om Løberg forlengst kunne vært avslørt lokalt.

Noen hadde da måttet manne seg opp til å stille spørsmål. Eller foreta en enkel sjekk av bare et ledd eller to i den omfattende utdanningen hun har løyet på seg siden begynnelsen av 1990-tallet.

Dette gjelder ikke minst hennes lokallag Vestby Fremskrittsparti. Men det spørres: Har noen i partiet likevel snakket med henne om utdanningen?

I så fall er det en intern hemmelighet som voktes skarpt inntil politiet måtte finne på å utvide etterforskningen til det politiske miljøet i Vestby og i Akershus fylkesting, der hun også var medlem.

Praten om den mistenkelige «siviløkonomen» nådde også den lokale fjerde statsmakt som følger det politiske miljøet tildels tett og med et opparbeidet kontaktnett bygget opp gjennom år.

Men som det ofte er i lokalpressen: Noen gravende journalistikk ble det aldri før VG kom på banen og relativt enkelt plukket bort skallet av løgn og forfalskninger som hun har brukt til å skaffe seg den ene godt betalte administrative stillingen etter den andre i Oslo.

Også i jobbsammenheng har Løberg framstått med en påfallende lav ballast av praktiske og teoretiske kunnskaper om økonomi og kalkulasjon, går det fram av bl.a. Dagbladet lørdag.

I ett tilfelle ble Løberg fortalt av arbeidsgiveren at arbeidsforholdet av slike grunner burde avsluttes, noe Løberg raskt tok konsekvensen av og leverte sin oppsigelse.

Views: 225

En litt annerledes start

Ill.: VA Arkivfoto / stock.exchng

(Publisert 09.10.23) (Kommentar) Vi kunne jo se det selv. På direkteoverført video fra kommunestyresalen kl 18: Konstituereningen foregikk ikke akkurat slik som det ble forutsagt her i LM i dag. Særlig valg av ordfører og varaordfører.

Skriftlig, hemmelig avstemming. Med muligheter for å stemme blankt. Hvor hadde vi det fra?

Ja, si det. Det var i alle fall ikke fri fantasi. Redaktøren var i en årrekke referent fra Vestby kommunestyret, for ulike aviser.

Men en ordfører som stemte på seg selv? Var dét den ene stemmen han trengte?

Stemmer kom fra en bred allianse – Ap, SV, MDG, Bygdelista, Sp, V og INP. Men ikke fra Rødt, akkurat som varslet i forveien.

Og Høyre og Frp satte fram forslag om Høyres Åshild Marie Fagerjord som ordfører. Dette ble det stemt over først, og forslaget falt naturligvis, mot 11 stemmer fra de to partiene.

VARAORDFØRER fikk Ap også, og det ble nummer to på lista, Bente Andersen – med stemmer fra avtalepartiene.

Resten var «plankekjøring» – med valg av formannskap, der det ble fem plasser til Ap og fire til resten. Med varaplasser til de øvrige, slik det er sedvane for.

Men klikk på lenka, så ser du alt selv:

https://opengov.360online.com/Meetings/Vestby/Meetings/Details/238724

St.

 

 

 

Views: 55

Ordfører velges i morgen

(Publisert 08.10.23) I morgen mandag er det konstituerende møte i det nye kommunestyret, med valg av ordfører, varaordfører og formannskap.

Fire av de ni i formannskapet skal være fra opposisjonen, og her stiller Høyre og Frp fellesliste med tre fra Høyre og én fra Frp. Det er Åshild Fagerjord, Jan-Henrik Palnes og Heidi Rudi fra H. Fra Frp: Kenneth Lien Steen.

Etter valget ble det opprettet en samarbeidsavtale for et nytt flertallsstyre, men så viste deg seg at verken Rødt eller SV hadde fått en formell godkjenning fra sine partier.

På dette grunnlaget kan det vise seg at ordførervalget ikke er så opplagt som tidligere  antatt.

Med hemmelig, skriftlig valg – og muligheten for å stemme blankt – kan det faktisk vise seg at sittende Ap-ordfører Tom Anders Ludvigsen får én stemme for lite til å bli gjenvalgt. Det kan da bli Høyres kandidat Åshild Fagerjord.

Heidi Bahr fra Rødt sier til Vestby Avis:

– Vi kan ikke gi vår støtte til Tom Anders, for vi vet hva som har foregått. Det har vært en prosess vi ikke kan stille oss bak.

Men SV ønsker en ny periode med Ludvigsen som ordfører.

Blant de fem partiene som fikk ett mandat hver i kommunestyrevalget, var Industri- og næringspartiet. Hvem som får deres stemme. ønsket de i går ikke å si noe om til avisa.

I den siste fireårsperioden med 35 plasser i kommunestyret – mot 27 som det blir nå – er det Arbeiderpartiet, Bygdelista, Senterpartiet og Venstre som har vært i posisjon.

 

 

 

 

 

Views: 84

Nav vil ikke svare LM

Illustrasjon: LM Arkivfoto / stock.exchng

(Publisert 03.10.23) (Kommentar) «Det er ikke aktuelt for NAV å kommentere på program til politiske partier.» Slik svarer kommunikasjonsrådgiver Ole Kristian Grønneng hos NAV Øst-Viken på en presse-henvendelse fra LM.

SAKEN GJELDER vårt innlegg basert på det som står om Nav i Industri- og næringspartiets brosjyre foran valget i Vestby. I henvendelsen som ble sendt som epost, er hele innholdet i innlegget kopiert for å unngå misforståelser.

Mye om Nav hos INP

Innlegget var det jeg som skrev, og jeg har sendt følgende svar til kommunikasjonsrådgiveren:

Dette er jo ikke et partiprogram i vanlig forstand. Mer en ytring som har fått plass i en brosjyre laget for INPs lokalparti, stiftet så sent som i desember 2022. Av de 13 partiene som stilte liste i Vestby, var det ingen andre som hadde noe om NAV. Valget er forlengst over, og jeg syntes tiden var kommet for å lage en nyhetssak på dette. INP fikk i valget ett mandat av de 27 i nye Vestby kommunestyre.
 
Det må da være mulig å få en overordnet i etaten til å si noe konkret om dette! Ikke minst det som står uthevet i siste avsnitt.
Jeg har selv jobbet som førstekonsulent og journalist i dav. Aetat Arbeidsdirektoratet, både som pressevakt og reporter og redaktør for internfagbladet A-etaten. I en periode redigerte jeg også etatens 20 sider på NRK Tekst-TV.
Før jeg ble pensjonist, fikk jeg også med meg overgangen til Nav, som ansatt i Nav Drift og utvikling. Nok om det. Men da skal jeg lese meg opp litt – og kommer så tilbake med en pressehenvendelse basert på eksempler der «overprøving» av diagnoser m.v. er omtalt.

Red.

Views: 151

Mye om Nav hos INP

Underkjenner diagnoser av spesialisthelsetjenesten? (LM Arkivfoto / Svein-H. Strand)

(Publisert 29.09.23) Industri- og næringspartiet (INP) i Vestby har i programmet en overraskende stor avdeling om Nav. I de seks punktene heter det blant annet: «Vi vil ha et sterkere, mer Nav, med utvidet etablererstøtte for grundere og små bedrifter, for de som ikke har mulighet til å arbeide på tradisjonelt vis og havnet utenfor arbeidslivet av en grunn.»

I et annet punkt:

«Vi vil ha et godt utrustet Nav som effektivt kan redusere det byråkratiet som ofte oppleves som et hinder for nyskaping, innovasjon og utvikling av nye arbeidsplasser eller næringer.»

PARTIET VIL OGSÅ: «Gi flere spesialtjenester med flere oppgaver, finansiert av Staten. Et sterkere Nav betyr kortere tjenestevei, med samlokalisering av tjenestene som skal være i nærheten av der folk bor».

Og de: «mener lokalt kjennskap til det lokale arbeidsmarked er helt avgjørende. Næringslivet i Vestby er Navs største «kunde og skal være etatens fremste samarbeidspartner.»

TIL SLUTT denne kraftpakken:

«Vi opplever dessverre at mange blir skadet i jobbsituasjon og får varige yrkesskader. På landsbasis opplever brukere av Nav, at Nav har egne spesialister som underkjenner diagnoser gitt av spesial-helsetjenesten. Denne form for eget overprøvingsorgan vil vi til livs.»

SE OGSÅ: https://lokalmagasinet.no/?p=18999

Views: 146

2003: – Høyre bare ute etter å knekke ryggen min

Ludvigsen taler. Igjen. Noen flere enn dette, men ikke veldig mange, var samlet i Glenneparken under 1. mai-markeringen i det dårlige været som det ble i 2023. (LM Arkivfoto/Svein-H. Strand)

(Fra LM oktober 2003) (Republisert 22.09.23) – Høyre er bare ute etter én ting, å knekke ryggen på Ludvigsen. Det sier Vestby-ordfører Tom Anders Ludvigsen (Ap) i et intervju med Moss Avis.

Han mener det ikke er Arbeiderpartiets avtale med Fremskrittspartiet som setter Vestby-politikken i vanry, men ”spillet som Vestby Høyre driver med”.

– Dette er politikken uverdig, mener Ludvigsen.


20 ÅR SENERE må det kunne tilføyes at det uvanlige samarbeidet i posisjon forløp rimelig bra, med Trygve Thorsen fra Frp som varaordfører.

Men lenka til intervjuet i Moss Avis hadde visst tatt kvelden for mange år siden. Det går nok an å få tak i det på annen måte. Men det ble det ikke tid til i dag.

Ludvigsen ble valgt til ordfører i 1999 med støtte fra Fremskrittspartiet og Venstre etter 12 år med Høyre-ordfører. Han ble gjenvalgt i 2003 med støtte fra Frp, som fikk varaordføreren.

– Ludvigsen har vært en omstridt ordfører som i flere saker har fått kommunestyret mot seg, kan vi lese i Wikipedia, som tilføyer.

– Ved valget i 2007 fikk han flest personlige stemmer, men forhandlingene etter valget førte til at John A. Ødbehr fra Høyre ble ordfører fra 2007. Dette skjedde i et valgteknisk samarbeid mellom Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

 

 

Views: 71

Hva vil politikerne med Son?

– Styrt utvikling er den beste strategi for kulturvern, mener Trygve G. Nordby – her fotografert som 17. mai-taler i Son.

Nordby har bl.a. arbeidet som rådmann i Oppegård kommune, men er mest kjent som tidligere UDI-direktør og som generalsekretær i Norges Røde Kors.

(LM-foto: Sturla Strand)

(Innlegg fra LM i 2004) (Republisert 18.03.23 og 10.09.23 med forfatterens samtykke)

Av Trygve G. Nordby, Son

I en artikkel i Lokalmagasinet.no gjør regionforsker Vidar Vanberg seg noen betraktninger om befolknings-utviklingen i Son frem mot 2010. Han viser at eksisterende utbyggingsplaner vil kunne gi en befolkningsvekst langt ut over det som regnes som sunn utvikling.

Det er tankevekkende lesning. Ikke at Son kommer til å vokse. Som en del av hovedstadens utvidede arbeids-, bolig- og fritidsområde vil mye komme til å skje i Son. Det tanke-vekkende, og bekymringsfulle, er at tempoet ser ut til å bli svært høyt samtidig som det er vanskelig å se hva Vestbys politikere egentlig vil med Son.

Det kan være nyttig å komme med en egenerklæring her for ikke å bli parkert som museumsvokter, slik Son Leksikon karakteriserer en «Bevare-meg-vel-soning» som en som sier: «nå-bygger-vi-ikke-et-hus-til-før-vi-får-en-hehetsplan». Derfor følgende egenerklæring:

Jeg tilhører dem som faktisk ønsker en utvikling i Son, nå og for fremtiden. Jeg mener at styrt utvikling er den beste strategi for kulturvern. Og jeg hilser både nye boliger, forretninger og overnattingsmuligheter velkommen.

Men jeg, og mange med meg, ønsker denne utviklingen på en måte som ivaretar miljøkvaliteter, kulturtradisjoner og estetikk, og som gjør noe med den elendige trafikk-situasjonen i Son. Dette klarer ikke politikerne i Vestby å overbevise meg om at de har kontroll på.

Jeg ser ikke forankringen. Jeg ser ikke helheten. Jeg ser ikke styringsviljen. Jeg ser ikke de konkrete tiltakene som signaliserer hvor man vil hen.

For mange ble «Prosjekt Son» i 2002-2003 et gjennombrudd som bar bud om vilje til godt forankret og styrt utvikling. På bakgrunn av innspill fra arkitektfirmaet Snøhetta samarbeidet kommunen med velforening, næringsforening og lokal-samfunnet for øvrig, og kom til enighet om visjoner og planer for Son sentrum.

Politikerne ble gitt et enestående tillitsvotum. Nå er det grunn til å stille spørsmålstegn ved hvordan denne tilliten er forvaltet.

Som medlem av prosjektgruppen, på vegne av Soon og Omegns Vel, ser jeg med stigende forbauselse at ledende politikere nå skyver enigheten om «Prosjekt Son» foran seg når det gjelder enkeltprosjekter, løsrevet fra helheten.

Det man fikk med seg Son-samfunnet på, var planer om fortau, trafikksikring, beplantning, opprustning av torget osv. Samt en skisse til planløsning som understreket miljø, kulturtradisjoner, småbypreg osv. Blant annet for Son havn nord.

Nå plukkes enkeltelementer ut av sammenhengen, forseres foran trafikksikrings- og miljøtiltak, og blåses opp ut over de dimensjonene det var felles forståelse for. Den forankringen og støtten man sikret seg i prosjektgruppen og i folkemøter hvor planene ble presentert og mottatt med til dels stor begeistring, er man i ferd med å skusle bort.

Dette er alvorlig. Men det behøver ikke være for sent å snu. Det er fortsatt svært viktig å få en skikkelig kvalitetssikring av det som skal skje videre, også i forhold til prosjekter som allerede har fått klarsignal.

For å sikre en videre utvikling av Son til gamle og nye innbyggeres beste, bør det legges til rette for og inviteres til en åpen prosess som, uavhengig av utbyggingsinteresser, kan utforme føringer og minimumsstandarder for så vel kommunen som private utbyggere.

Med alt som nå vil skje bør det utformes en godt offentlig forankret «planleggingsguide» som konkret beskriver hva som må gjøres fra og med 2005 for å få det Son vi ønsker i 2020.

I disse planforutsetningene bør det for eksempel defineres et tak for årlig vekst og rekkefølgebestemmelser. Alle faktiske forhold rundt samlede trafikk- og miljøkonsekvenser av ulike utbyggingsinitiativ må frem i lyset.

Nødvendig infrastruktur må være på plass senest på det tidspunkt nye prosjekter tas i bruk.

I praksis må det bety at hver gang taket for vekst i bolig-utbygging eller trafikk nås, må nye prosjekter vente inntil man på ny har sikret balanse mellom folketall, turisme, miljøtiltak og infrastruktur. Kommunens politikere må så følge opp dette i løpende planvedtak.

Videre bør det settes som et minimumskrav for videre detaljregulering og detaljutforming av sentrale utbyggingsprosjekter (også de som allerede er vedtatt) at utbyggerne viser sine planer i tredimensjonale modeller som plasserer planlagt bygningsmasse og veier i terrenget. Først da kan man være helt sikker på at estetikk, kultur og trivselskvaliteter kan ivaretas i de vedtak som skal fattes.

Mitt beste råd og sterke ønske til Vestby-politikerne er: Sørg for forankring i lokalmiljøet, gi oss sikkerhet for at dere har styringen på det som skjer, hold oss informert – og fortell oss hva dere vil med Son!

Trygve G. Nordby

Views: 154

Etter 52 år: Slutt på «Hollænder´n i Son

ILLUSTRASJONSFOTO: Barken «Njaal» for anker i engelsk havn på slutten av 1800-tallet. Kopi produsert av Reidar Johansen, Son. (LM Arkivfoto)

(Publisert 08.03.23) Som mange vil vite, så blir Sommer-Son dessverre en attraksjon fattigere. Etter hele 52 år skal landets nest største seilas ikke lenger være forankret i strandstedet ved Oslofjorden som vokste fram under den såkalte Hollendertiden. Da hollandske og norske skuter seilte fra Son fullastet med tømmer fra skogene heromkring.

I ET KOMMUNALT VEDTAK på slutten av fjoråret:

Med rådmannen i Vestby som formell hovedaktør, blir gamle bånd kuttet. Mellom Soon Seilforening og en kommersiell aktør som seilforeningen de siste årene bare har vært tilrettelegger for.

Seilforeningen og Vestby kommune hadde nemlig inngått en avtale om bruk av kommunal grunn og anlegg i forbindelse med seilasen. Avtalen skulle derfor evalueres før den eventuelt ble forlenget. Dette vedtok havneutvalget i februar 2022.

Og foran havneutvalgets møte 25. oktober 2022:

Rådmann Sjur Authen foreslår at avtalen ikke blir videreført. Og det ble den dessverre ikke. Fordi:

I FEBRUARMØTET deres tidligere på året fikk rådmannen i et vedtak fullmakt til å videreføre eksisterende avtale for 2022 – men bare med følgende tillegg:

“Avtalen kan ikke overføres fra Soon Seilforening til andre aktører uten at Vestby kommune har godkjent dette på forhånd.”

Hollænderseilasen – med og uten æ – eies av Norsk Havseiler- og Krysserklubb. Slik har det seg at basis for seilasen fra i år av ikke lenger er i Hollenderstaden. Den er i Holmestrand, vår nærmeste by rett over fjorden. 

EN SMILENDE og potent seilforening der borte benytter det historiske fokusskiftet til å lansere en ny og spennende langseilas – en  virkelig lang en! Dette kan du høre om i en video som det nå ligger lenke til i den svært innholdsrike og  stadig mer brukte menyen vår.

Her fra østsiden av Zoen op den Water, stedsnavnet som hollenderne brukte om Son på et kart, må vi bare konkludere med at vi og vår egen flotte seilforening kunne benytte anledningen til å skape noe nytt.

Hvorfor ikke invitere alle soninger til «idéinnkast» fram til høsten, da både den ene og den andre så smått begynner å legge planer for aktiviteter i et nytt år?

HER I LM bidrar vi gjerne med å tilrettelegge for dette – med både plass og synlighet – så lenge det ikke går på bekostning av den tiden vi har til disposisjon i en miniredaksjon som vår.

Svein-H. Strand

LM-redaktør og utgiver

 

 

 

 

Views: 315

Vestby får nytt parti?

Vestby Høyres frittalende politiker Stig Eyde. (LM Arkivfoto)

(Publisert 01.02.23) (Reporter Svein-H. Strand) Med Hilde Feragen, nyutmeldt fra Bygdelista, som initiativtaker blir det nå gjort forsøk på å starte et nytt lokalparti i Vestby. Feragen var blant utbryterne da Vestby Høyre sprakk for noen år siden og Bygdelista ble dannet.

– Vi skal ikke se bort fra at dette kan bli noe positivt, kommenterer Høyres frittalende Stig Eyde til LM. Han er selv vararepresentant for Høyre i kommunestyret inneværende periode.

Men som han sier: – Høyre er jo for tiden sin egen verste fiende i Vestby!

I forrige periode var Eyde innvalgt på fast plass for Høyre i kommunestyret, og han var en av partiets to medlemmer i det viktige plan- og miljøuvalget. For noen år tilbake var han også partileder i Vestby.

Siden da er både lokalpartiets medlemsmasse og oppslutning blitt halvert, påpeker Eyde.

– Bygdelista kan jo heller ikke påstå at de, slik meningen var, har drevet noen konstruktiv politikk siden oppstarten. Og når det gjelder Ap, så er det litt spenning knyttet til om – eventuelt hvor sterkt – lokalpartiet er blitt påvirket av statsminister Støres politikk og lave oppslutning på landsbasis, bemerker Stig Eyde til slutt.

Views: 90

Randi tok ansvar for not- og garn-tørka til «Pjåkerane»

Fint firkløver ute på trappa i Pjåken: Randi, bestemor Sofie, Trine og tante Ellen.
(Andre del om Son-fiskerne. Publisert 23.01.23) (Av Gunnar Egil Kristiansen) (Tilrettelagt av Svein-H. Strand) «Pjåkerane» drev notfiske på brisling, sild og sardiner både i Oslofjorden, på Sørlandet og dels Vestlandet. Randi Fredriksen tok også ansvaret for å fordele bruken av Pjåkeranes not- og garn-tørke: «gælje». Dette var krevende nok. Når vestlandsfiskerne søkte til Oslofjorden under sommerens brislingfiske og fikk behov for å tørke nøter og redskap, da falt det i Randis lodd å vise kløkt og rettferd. Anlegget måtte selvsagt være tilgjengelig for «Pjåkerane» sine egne bruk når de var på heimtur fra feltet! Randi var som voksen datter tydelig stolt av faren og hans tidlige arbeid for å bedre arbeidsfolks arbeids- og livsvilkår. I årene med høy ledighet og få rettigheter for arbeidstakere, hadde far Ludvig (og mor Valborg) 12 barn å sørge for. Randi mente faren sto fjellstøtt i arbeidet på «Grøstadsaga» (se første del), på tross av hans politiske virke – som lett kunne blitt et problem i forhold til arbeidsgiver. I likhet med far – og mor-  tok også Randi Fredriksen skrittet ut i lokalpolitikken. I 1951 ble hun nominert på 4. plass til Son Arbeiderparti, og med 192 stemmer bak seg ble hun innvalgt i bystyret. I januar finner vi at hun er blitt satt opp som første vara til skolestyret i Son. Og i 1955: Formannskapet har innstilt Randi som en av fire kvinnelige domsmenn – blant elleve menn. Året etter ble Randi innvalgt i husstellnemnda og som 1. vara til skolestyret. I 1959 ble hun igjen valgt til domsmann. I 1960 ble hun gjenvalgt som formann i husstellnemnda og fast medlem av skolestyret, I 1963 ble hun pånytt gjenvalgt som formann i husstellnemnda. I denne sammenhengen skal vi heller ikke unnlate å nevne at hennes mann, Norbom, også satt i bystyret og bekledte en rekke verv med betydning innen lokaldemokratiet i Son.
Kjernefamilien i 1957. Fra venstre Turid, Norbom, Randi med Trine på fanget, Jørn og Wenche.

MANGE Å «SLEKTE PÅ» I POLITIKKEN

Så må det også sies at Randi ikke hadde bare mor og far «å slekte på» innen politikken: Bror, Thorstein Ludvigsen, (AP) var ordfører i tre perioder i Vestby. Nevø, Tom Anders Ludvigsen, (AP) er per 2023 i sin tredje periode som ordfører i Vestby. Svigerinne, Sonja Ludvigsen, (AP) var stortingsrepresentant og sosialminister. Sønn, Jørn Andreas Fredriksen, var lokalpolitiker på 1970- og 1980-tallet, bl.a. formann i Vestby Arbeiderparti, gruppeleder i formannskapet og kommunestyret. Han satt i bygningsrådet og skolestyret, og han var leder i AOFs lokallag (Arbeiderbevegelsens opplysningsforbund).

FREDRIKSENS KOLONIAL

Ved inngangen til 1960-åra etablerte hun Fredriksen Kolonial, som hun drev sammen med datter Wenche. Randi hadde sett seg ut boligfeltene Strømbråten og Deør skog som da var under utbygging. Her så de et framtidig markedsgrunnlag. De fikk leid underetasjen i bolighuset til Karsten og Aagot Gulliksen i Sonsveien 11 i Son. Her mente de å kunne være i påvente av et utvidet markedsgrunnlag og «rett tid» for mer permanent virksomhet i nye lokaliteter. Men etter noen år viste det seg at det ikke var mulig å få byggetillatelse på det ønskede området. Da så Wenche giftet seg og flyttet til Såner, og heller ikke noen av de øvrige barn ønsket å overta driften framover, besluttet Randi å avvikle forretningen. Vi finner ikke annen omtale av denne butikken i lokalavisene enn de gangene Randi er omtalt når hun søkte om bevilling for å selge øl i skatteklasse 2 og juleøl klasse 2 . Sommeren 1972 ble både Randi og datter Trine engasjert i sommeråpent bakeriutsalg for det Mosse-baserte Brehmers bakeri i Son. Salget gikk som «varmt hvetebrød». Lønnen var 12,50 kr/time, noe som var i overkant i bransjen den gang. Spørsmål om en gjentakelse påfølgende sommer ble avslått. Randi ville nå være tilstedeværende mor og bestemor.

DRØMMEN OM NY BOLIG BLE REALISERT

I 1984 fikk Randi og Norbom realisert drømmen om ny bolig på den tilstøtende nabotomta som Randi hadde investert i så tidlig som i 1958. I 1985 flyttet de inn i nyhuset, og datter Turid med sin familie flyttet inn i huset som Norbom og Randi fikk bygd i 1947. Sammen med Norbom, som nå hadde avviklet ringnotfiskeriene, hadde Randi flere gode år som bestemor og pensjonist. Hun ble etter hvert langvarig syk og dement, og døde på Vestby Sykehjem 8. desember 2000. Randi er husket for sin omsorgsfulle omtanke for barn, mann og barnebarn, sitt store hjerterom, et til tider utrolig høyt aktivitetsnivå – og ikke minst sitt eiegode humør.    KILDER SOM ER BENYTTET: 1 Folketellinga for Garder i Vestby kommune 1920: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073674001974 2 Digitalarkivet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000005339005 3 «Ægteviede» i Moss Avis 5. januar 1903 og «Moss bryggearbeiderforening» i Moss Avis 20. juli 1903. 4 «70 år» i Moss Avis 26. juli 1944. 5 «14. april 1918 – en historisk dag. Vestby Arbeiderparti ble stiftet for 60 år siden. I protokollen fra stiftelsesmøtet, som ble holdt på Østby den 14. april 1918, heter det, ordrett gjengitt:» 6 Akershus Arbeiderblad 2. oktober 1928 s. 3. 7 Østlandets blad 23. september 1931 s. 3. 8 «60 år» i Akershus Amtstidende 14. desember 1944 og «Vestby Arbeiderparti» i Årbok 1996 Arbeiderbevegelsens Historielag i Akershus side 97. 9 Akershus Amtstidende 20. november 1920 s. 2. 10 https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arthur_Rosenberg 11 https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/24-28.html 12 https://www.samlerhuset.no/norsk/sedler/tyske-okkupasjonssedler-5sedler. 13 Akershus Amtstidende 7. september 1951. 14 Moss Avis 10. oktober 1951. 15 Moss Avis 13. oktober 1955. 16 Moss Avis 14. januar 1956 17 Moss Avis 29. september 1959. 18 Moss Avis 2. februar 1960. 19 Moss Dagblad 13. desember 1963. 20 https://no.wikipedia.org › wiki › Liste_over_ordførere_i_Vestby 21 https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Anders_Ludvigsen 22 https://no.wikipedia.org/wiki/Sonja_Ludvigsen 23 Moss Avis 6. november 1964. Moss Avis 5. mars 1966. Moss Dagblad 6. november 1967 og 26. februar 1968.    

Views: 270

Fra fortid og nåtid. Med ståsted i det nære. Siden 2002.

0
0
0
0
0