(Fra LM 2004) (Republisert 23.05.23) Det er ikke tilfeldig at det er i Son det arbeides for å få et nasjonalt smuglermuseum. Det daværende ladestedet var en stor ”importhavn” under brennevinsforbudet som hersket fra desember 1916 til april 1927.
(Av Svein-H. Strand)
Vi kan forstå denne virksomheten eller ei, utfra datidens sosiale forhold, men noen ære for stedet er det ikke akkurat tale om å drysse over Son ved å oppette et slikt museum.
Faktum er at store deler av den voksne befolkningen i Son deltok direkte eller indirekte i ulovlighetene. Indirekte ved blant annet å gjemme spritkanner i husene sine.
Hetvinsforbud var det også, fra 1921 til 1923, og tørsten etter de sterke saker var minst like stor da som nå, selv om halve befolkningen i begynnelsen var for forbudet.
Grunnlaget for den omfattende smuglervirksomheten var derfor svært god – selv om faren for å bli tatt både på sjøen og på land var relativt stor. Men det var også fortjenesten for dem som fikk sakene velberget inn til det store markedet i Oslo via landeveien.
Store sjanser ble tatt: Det sies at smuglere i ro og fred losset kanne på kanne med smuglerbrennevin på brygga i Son. Et ukjent antall liter ble også håndtert over brygga i Kjøvangen nord for Son, og i bukter og viker andre steder langs Vestby-kysten.
Forfatteren Arthur Omre (1887-1967), som bodde i Son en tid, var med på denne trafikken. Han var stadig på flukt fra politiet, og ble omsider tatt, dømt og fengslet. Det er dette miljøet han skildrer i sin gjennombruddsroman ”Smuglere” som ble utgitt i 1935 og vakte oppsikt.
Mange omkom på sjøen etter forlis i forsøk på å komme unna tollerbåtene.
En folkeavstemming i 1919 viste at hele 62 prosent var for fortsatt forbud. Forbud mot brennevin og hetvin ble derfor stadfestet i lov av 16. september 1921. Hetvinsforbudet ble opphevet allerede i 1923. En ny folkeavstemming i oktober 1926 viste at flertallet, 56 prosent, nå var mot forbudet. Brennevinsforbudet ble derfor opphevet ved lov 15. april 1927.
Views: 33