Alf (Gunnar) Løvberg (1899-1986) startet sin utdannelse i 1918 ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole, hvor han hadde August Eiebakke og Eivind Nielsen som lærere. Deretter kom han inn på Kunstakademiet (i 1922) og var der elev av Halfdan Strøm og Christian Krohg. I 1931 fikk han veiledning av Torstein Torsteinson, og noen år senere var han elev ved S. Onsager og A. Svarstads malerskole (1933).
Han reiste så, som mange andre kunstnere, til Paris. Læretiden hos Marcel Gromaire (1936) skulle bli betydningsfull for hans kunstneriske utvikling. Formspråket hans blir mer renskårent. Elevperioden hos den danske Aksel Jørgensen skal ha forsterket denne utviklingen.
I lange perioder oppholdt han seg i utlandet, han besøkte også Spania, Hellas, Itaila, Tyskland og Ungarn. Fra 1935 hadde han regelmessig separatutstillinger i Oslo, og han deltok på kollektivutstillinger, som for eksempel Høstutstillingen (jevnlig fra 1925 og til 1975).
Han er blant annet representert i Nasjonalgalleriet og i Bergen Billedgalleri. Øyvind Sørensen portretterte ham i 1959 (tegningen er gjengitt i Aftenposten fra 19.9.1959).
Løvberg utviklet etterhvert et forenklet formspråk hvor alle unødige detaljer er skåret bort. Først og fremst gjengav han landskap, bymiljøer og figurgrupper. Han uttalte selv at Goya, Munch og Egedius var hans største forbilder.
Sammen med sin danske kone Ragnhild, slo han seg ned i Son i 1944, i et skipperhus ved Minneparken (i Storgt. 45). I dette huset hadde han også atelier.
Bildene hans er ofte erindringsbilder – gjerne slik han husket landskaper og andre motiver fra reiser i utlandet. Sjelden kan vi gjenkjenne konkrete steder og områder i Son, Mot Holmestrand (1974) er ett av de få unntakene. Og Holmestrand ser man jo godt fra søndre Son, må det tilføyes. I Husmannsplass (1971) drar man kjensel på Vestby-landskapet, men det er vanskelig å peke ut et konkret sted.
Han omtales i mange oversiktsverk, som i L. Østbys Ung norsk malerkunst, fra 1949 (s. 32, 33). A. Moen har skrevet en artikkel om ham i Kunst og Kultur fra 1954 (s. 191-200), og ellers er han omtalt i mange avisartikler, for eksempel i Akershus Amtstidende fra 12.12.1980 (skrevet av T. Ekelund). I Norsk kunstnerleksikon finnes en relativt fyldig bibliografi.
Sist – men ikke minst: I Lokalmagasinet.no – portrettintervjuet Den siste bohem, av Einar Galaaen: https://lokalmagasinet.no/?p=21875
Views: 78