(Publisert 02.03.24 Oppdatert 17:56) Vi lever i en urolig og alvorlig tid. Russlands brutale krig mot Ukraina har vart i to år. Og så det skremmende og særdeles tragiske som skjer i Gaza/Palestina – nå med 30.000 døde, derav en stor andel sivile, kvinner og barn. I vårt eget land er mange, naturlig nok, engstelige for hva som kan skje hos oss. Med Russland som nabo i nord.
Hvor sterkt er egentlig vårt eget Forsvar? Hvor lenge og hvordan kan vi holde ut før vi får hjelp av NATO-styrker?
I redaksjonen har vi fått spørsmål om hvor det ble av Sjøheimevernet, som mange i Son husker fra besøk i våre nære farvann.
Et godt spørsmål – og etter noen Google-søk på internett har vi brukt mye tid på å redigere en sammenfatning:
SJØHEIMEVERNET (SHV) ble formelt opprettet i 1956 og var – særlig under Den kalde krigen – en viktig del av den militære beredskapen langs kysten.
Dette var en egen styrke innen Heimevernet. Men SHVs organisering endret seg over tid – også den kommandomessige plassering i Forsvarets operative struktur.
FRA STARTEN AV var SHV en integrert del av Heimevernet, underlagt Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV). Den operative kommandoen lå i Sjøforsvaret.
Styrken ble først organisert i fem kretser, som sammenfalt med marinekommandoene. Under disse kretsene lå sektorer, og innenfor disse igjen ble fartøyene inndelt i grupper.
Senere ble det etablert en områdestruktur, der et område skulle utruste og bemanne 400-500 fartøyer.
SHV BLE NEDLAGT i 2017, som følge av Stortingets flertallsvedtak i 1996 om en ny langtidsplan. Begrunnelsen var økonomisk. Men den var både faglig og politisk omstridt. Blant annet fordi oppgavene til SHV ikke ble løst på annet vis, som forutsetningen var.
PÅ 1960-TALLET besto oppdraget av observasjon og meldetjeneste; bevoktning av kystområder, leder og havner; bevoktning av egne og fiendtlige minefelt; kontrolltjeneste med dirigering av sjøgående trafikk; rekognoseringsoppdrag – samt ulike spesialoppdrag.
OPPDRAGET BLE I HOVEDSAK VIDEREFØRT på 1990-tallet, etter Den kalde krigens slutt, med unntak av vakthold og sikring knyttet til minefelt.
I 1994 førte tilleggsoppgaver til at kystposter og kystmeldestasjoner ble bemannet.
Det ble da også lagt større vekt på evnen til å kontrollere havne- og kaianlegg. Dette ikke minst for å sikre mottak av allierte styrker.
Og som det var for Heimevernet for øvrig, ble objektsikring og eskortering en prioritert oppgave, der SHV utførte sikring også fra sjøfronten.
I 2000 besto SHV av om lag 6000 personer. Ved avviklingen i 2017: Rundt 2000 soldater. De disponerte ca 200 større fartøy og 130 egne hurtigbåter.
FRA 2005 fikk SHV en ny organisasjonsstruktur, med en samlet ledelse på Haakonsvern ved Bergen.
Sjefen fikk det samlede ansvar for styrkeproduksjon gjennom fire underlagte kommandoer. Disse ledet hver sin innsatsstyrke, samt SHV-områdene innenfor de respektive ansvarsområder.
Fra 2008: Med organisering i Sjøheimeverngruppe Nord og Sjøheimeverngruppe Sør, skulle de lede såkalt fredsoperativ virksomhet og lavintensitets-oppgaver i sine ansvarsområder.
De fire kommandoer ble slått sammen til én sentral kommando på Haakonsvern: Sjøheimevernskommandoen, med to sjøheimevernsgrupper – for henholdsvis Sør-Norge og Nord-Norge.
Sjefen for SHV fikk samtidig operativ kommando, underlagt Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
I 2010–2011 ble to nye, spesialbygde fartøyer i Reine-klassen mottatt. Utover å bemanne rekvirerte skøyter, kunne SHV unntaksvis også stille med besetninger til kampfartøyene, inklusive torpedobåter og kanonbåter.
I 2013 BLE DEN SENTRALE KOMMANDOEN omgjort til et utdannings- og kompetansesenter (ved Haakonsvern), mens de operative sjøheimevernsavdelingene ble overført til HV-distriktene.
SHV disponerte spesialbygde flerbruksfartøyer, og ved øvelser og for mobilisering ble et større antall fiskefartøyer og lignende rekvirert og bemannet med SHV-besetning.
Som følge av omlegginger av Heimevernet tidlig på 2000-tallet, ble det etablert egne innsatsstyrker, med frivillig og særlig godt trent personell.
Fire av i alt 12 innsatsstyrker tilhørte SHV: Bundle (Horten); Salamander (Bergen); Waxwing (Værnes); Anklet (Bjerkvik).
SHV DISPONERTE spesialbygde flerbruksfartøyer. Ved øvelser – og trening på mobilisering – ble et større antall fiskefartøyer og lignende rekvirert og bemannet med SHV-besetning.
I 2010–2011 ble to nye, spesialbygde fartøyer mottatt. I tillegg til å bemanne rekvirerte skøyter, kunne SHV unntaksvis også stille besetninger til kampfartøy som torpedobåter og kanonbåter.
Under Den kalde krigen utgjorde SHV rundt ti prosent av HVs samlede bemanning. I 2000 besto SHV av om lag 6000 personer. Ved avviklingen i 2017 besto SHV av rundt 2000 soldater, og disponerte ca 200 større fartøy og 130 egne hurtigbåter.
SHV hadde følgende kapasiteter ved nedleggelsen i 2017:
Dykk hadde som ansvarsområde å søke og klarere områder under vann langs kysten av Norge, for eksempel havneområder. I tillegg bisto avdelingen Politiet og Tolletaten når det trengtes. Dette innebar blant annet søk etter savnede personer eller objekter.
Visits: 46