Tenk deg at du inviterer kjæresten med på kino, men ikke får sitte ved siden av hen fordi du sitter i rullestol og ikke kan bestille ordinær billett nær rullestolplassene. Eller at du er avhengig av å sitte på første rad for å ha mulighet til å se, og dermed alltid må kjøpe de dyreste billettene på teater, i operaen eller på konsert.
(Fra LM 06.12.19) (Republisert 24.03.24) Mange funksjonshemmede og kronisk syke har en aktiv fritid. Men mange møter også på hindringer som gjør det umulig for dem å delta. Åtte av ti funksjonshemmede ønsker å delta mer i sosiale aktiviteter, ifølge forskningen til Ramm og Otnes (2013).
3. desember var FNs internasjonale dag for funksjonshemmede. Årets tema: Demokratisk deltakelse og deltakelse på kultur- og fritid. Ifølge FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), har funksjonshemmede rett til «å ha et aktivt liv gjennom deltakelse i kultur, fritid og idrett» (artikkel 30). Likestillings- og diskriminerings-lovgivningen slår også fast at funksjonshemmede har rett til tilrettelegging for å kunne delta på lik linje med andre. Men det er forskjell på å ha rett og å få rett. Undersøkelsen «Det viktigste er å delta», i regi av Unge funksjonshemmede og FFO, viser at mange blir utestengt på grunn av funksjonshemming eller kronisk sykdom.
Små og store hindre står i veien for deltakelse: manglende transport- og parkeringsmuligheter, manglende tilgjengelighet og universell utforming, mangelfulle assistanseordninger, negative holdninger og fordommer og mangel på informasjon, for å nevne noen.
Ifølge Ramm og Otnes (2013) var det 22 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne som ikke hadde deltatt i kulturelle aktiviteter det siste året. For den øvrige befolkningen var prosentandelen 13. Ifølge vår undersøkelse er det aller største hinderet mangel på informasjon om tilgjengelighet: Finnes det HC-toalett, ledelinjer, teleslynge, heis, sittemuligheter? Hvordan er de akustiske forholdene i lokalet? Er det langt å gå fra nærmeste parkeringsplass? Denne informasjonen ville gjort det mye enklere å delta for veldig mange – også funksjonsfriske.
DEN GODE NYHETEN er at dette ikke koster noe! Det er informasjon som kan legges ut på nettsidene til butikker, spisesteder, arrangementer og kulturtilbydere, og kanskje på sikt også standardiseres. Kanskje kunne sertifiserings-ordningen «Tilgjengelighetsmerket», som norske konsertarrangører står bak, utvides til også å gjelde andre arenaer? Mange møter også på utilsiktede problemer, som for eksempel at det ikke er mulig å bestille plass for ledsager på nett, eller at det ikke er mulig å sitte flere rullestolbrukere sammen på kino og teater for eksempel. Hvorfor er det ikke mulig å få flyttbare seter som gjør det mulig for rullestolbrukere å oppleve en forestilling eller en film sammen med familien eller kjæresten sin?
FOR NOEN GRUPPER er støy, blinkende lys og store menneskemengder vanskelig. En respondent i undersøkelsen vår forteller om en skobutikk som egen åpningstid for de nevroatypiske (autisme, ADHD, tourettes etc.) Da er bakgrunnsmusikken slått av, det er få mennesker og lite støy i lokalet.
Dette burde være en idé for flere! Noen kinoer har enkelte kinofremvisninger med dempet lyd og litt lys i salen, tilrettelagt for eldre og andre grupper som ikke trives i totalt mørke med høy lyd. Bufdir antar at ca. 600 000 mennesker i Norge har en funksjonsnedsettelse. Hver niende nordmann har fylt 70 år. I 2060 vil hver femte person være 70 år eller eldre, ifølge SSBs framskrivninger.
Det å tilrettelegge for funksjonshemmede er å tilrettelegge for folk flest, og burde være «bra for business». Det viktigste er å delta!
MARIANN SAUGERUD
Styreleder i FFO Akershus
Views: 81